Hadde jeg ikke vært gravid skulle jeg definitivt kjøpt denne korte pelsjakka fra Forever21. Eller, dette er vel kanskje en type jakke jeg faktisk kan bruke på tross av stor mage. Den er antagelig så kort at den ikke dekker magen, men jeg har bestemt meg for å ikke bruke så mye penger på klær fremover. Da er det kanskje ikke så veldig lurt å bestille klær fra utlandet, for om jeg først bestiller noe blir det sjeldent bare ett klesplagg. Det blir som regel litt mer… Men, denne står høyt på ønskelista. Julegave, anyone? Høhø.

Fra det ene til det andre. Har bestilt ny ultralyd nå, og fikk time neste onsdag. Håper på å få vite kjønnet litt mer sikkert denne gangen. Jeg er så nysgjerrig! Det blir spennende, og det blir godt å se babyen sin igjen. Sist begynte jeg jo å gråte litt, og det sier vel ganske så mye om hvor godt det faktisk er. Det er ganske vanskelig å forklare, men å se babyen sin sparke inni magen… ja, det er bare fantastisk, helt enkelt. Gleder meg kjempemye!

>

Omstendighetene. Jeg hører alle snakke om disse omstendighetene. Det  finnes alltid en omstendighet. Alltid en eller annen form for omstendighet. Under disse omstendighetene, sier vi. Under visse omstendigheter. Under dine omstendigheter. Under mine omstendigheter. Til og med på engelsk snakkes det mye om omstendighetene, selv om jeg alltid klarer å blande ordene så jeg ender opp med å si omskjæring i stedet. Det er da ikke store forskjellen på «circumstance» og «circumcision». Uansett. Nå har jeg falt helt av fra der jeg begynte. Jeg husker ikke en gang hvor jeg ville hen. Omstendighetene gjorde til at jeg glemte hva jeg skulle poengtere. Nå tror jeg at jeg fikk det til alikevel. I'm back on track. Omstendighetene ville det. «Omstendighetene» er i grunn dårlige unnskyldninger for alt. Nesten alt, i alle fall. Omstendighetene har alltid noe med det å gjøre. Det var ikke meg. Det var ikke min feil. Det var omstendighetene. Var det ikke din feil heller, nei? Åja, var det omstendighetene? Så trist.

Sånn. Nå skal jeg slutte å skrive usammenhengede tekster som minner litt om Odd Børretzen-låter (bytt ut ordet «Måke» med «Omstendighet», og vips! vi har en helt ny sang.), og heller gjøre noe jeg burde ha gjort før jeg i det hele tatt begynte med dette tullet. Nå skal jeg legge meg. Jeg har vondt i magen grunnet større inntak av druer enn nødvendig, jeg har drukket litt for mye kakao og jeg har vært våken litt for lenge. Jeg har sett èn film for mye, og jeg har sett på magen min mer enn hva som bør være normalt for gravide. (Jeg kan ikke noe for det. Magen min har blitt toppunderholdning i det siste.) Med dette prøver jeg vel egentlig bare å si natta. Natta. (Det enkle er ofte det beste.)>

Månen.

Utrolig hvor raskt det blir mørkt nå etter at vi har stilt klokka. Det mørkner allerede i halvfem-tida. Jeg liker det. Det er godt at det er mørkt ute. Hadde det ikke vært for vinden skulle jeg gått en tur nå. Jeg elsker å gå tur i mørket. Musikk på ørene, regn rennende nedover ansiktet, Sala logrende ved siden av meg. Jeg føler meg nesten usynlig, og det kan være veldig godt av og til. Det er godt å ha litt tid for seg selv. Litt alenetid.

Ting har gått litt i ett i dag. Først var jeg på sjekk hos jordmor, deretter jobbet jeg for fullt med innsendingsoppgaven. Jeg er omtrent ferdig nå, og mangler bare å ta et godt bilde til artikkelen (som kan bli vanskelig nok). Har vært på jobb også, og siden jeg kom hjem har jeg spist middag og gitt ormekur til dyrene. Det er med andre ord først nå at jeg slapper av, så nå skal jeg virkelig slappe av. Har vært litt småstressa på grunn av alt jeg bør og må gjøre i det siste, men nå er det bedre. Nå er jeg kommet inn på rett kurs igjen. Jeg føler jeg har ting under kontroll. Håper dere har det fint også! >

Av og til gjør noen noe som er så overveldende at jeg nesten føler meg litt misforstått. Det er vel kanskje ikke èn handling i entall, men flere over tid. Jeg føler meg heller ikke negativt misforstått, men positivt. Jeg føler meg positivt misforstått, og det er en smule skremmende. Gode ord, fine kommentarer og komplimenter forbedrer både motivasjon og innsats. Jeg koser meg virkelig med å blogge fortiden, men jeg blir likevel overveldet over hvor mye pent dere har å si om meg. Av og til lurer jeg virkelig på om det virkelig er meg det snakkes om, og om jeg gir rett inntrykk av meg selv gjennom bloggen. Jeg tror da det. Jeg føler virkelig at bloggen er meg. Selvfølgelig ikke hele meg, bare en liten brøkdel. Likevel er det meg, alt sammen. Prøver jeg alikevel å få meg til å se bedre ut enn jeg er av og til? Eller i alle fall så bra som mulig? Absolutt. Hvem gjør ikke det?

Nathalie & Kim Rune kåret meg, i samarbeid med blogg.no, til Månedens Blogger i september. Dette er en slik handling. En overveldende handling som skaper glede og motivasjon til å gjøre det bedre. Jeg fikk en fantastisk fin diplom i posten, og tenker med en gang på alle andre som også fortjener en slik diplom. Da føler jeg meg heldig, for det var jeg som fikk den. Av alle ble det meg. Slikt er overveldende. Og betyr så mye. Takk!

I dag skal jeg og Gina, søstera mi som har kommet på besøk helt fra Stord, ha photoshoot. Det skal bli gøy! Jeg skal ta mange bilder av Gina, og kommer antagelig til å vise noen av bildene her også. I dag er været helt greit. Det blåser ikke for mye, og det er oppholds. Enda. Med andre ord; perfekt høstvær til å ta bilder i. Vi får vel komme i gang før været skifter helt. Før det blir storm og regnvær.

Vel, ha det bra!>

I morgenkveld drar vi hjem igjen. Hjem til kalde høstdager, skjerf og votter. Hjem til kakao foran peisen, hund og katt. Hjem til en normal hverdag. Det blir absolutt ikke ille. Jeg gleder meg til å komme hjem nå. Det er flott her altså, ikke misforstå meg, men jeg kan ikke tenke meg å være her ei uke til. Jeg har fått nok av sol, turister og ikke minst av mat. Jeg er mett, og kommer antagelig til å være mett i hele neste uke også. Det skal bli godt med et normalt kosthold igjen. Det blir faktisk veldig godt å komme hjem til skikkelig høst med varme klær også, og jeg gleder meg til å ta litt mer høstlige outfitbilder. Jeg er lei av lette sommerklær. Jeg ser frem til store skjerf, varme gensere, varme sko og votter. Det har vært to veldig fine uker, men nå har jeg andre ting å se frem til. Jula nærmer seg raskt, og når jula er ferdig er det jammen ikke lenge til fødsel og hele pakka. Tenk det. Snart er det bare tre måneder igjen.

Men, tilbake til i dag. Været har vært helt fantastisk de siste dagene, så vi har ikke gjort stort annet enn å sole oss, bade og spise god mat. Vi har med andre ord oppført oss som ordentlige turister. Nå sitter jeg på hotellrommet og venter på Kaj. Han er ute for å kjøpe donut. Donut med massevis av sjokolade på. Er man på ferie, så er man på ferie. Det må jeg selvfølgelig utnytte. På søndag er det slutt på alt som heter godteri, donut og godsaker for min del. Det skal bli godt å føle seg sunn igjen altså. I syden savner jeg selvdisiplin når det kommer til godterier. Vel, det er bare en dag igjen, så nå skal jeg bare slappe av på senga før vi skal ut å spise – igjen. Jeg skal nok klare en dag til med sol, varme og god mat. Og donut. (Som det dessverre var utsolgt for akkurat nå. Æsj. Jeg som har så lyst på!) Ha det bra!>

Gravidmagen min.

Sånn. Dette er det nærmeste vi kommer magebilde fra denne kanten. Du kan lett se en svær klump der nå, vel? Magen er jo lengre ut enn puppene, og det sier faktisk litt nå, for puppene mine har blitt enorme. Altså, enorme i forhold til utgangspunktet i hvertfall. Jeg har aldri hatt særlig stopre pupper før, så nå danser jeg rundt omkring på rommet toppløs; bare for å se (og kjenne) puppene hoppe. Haha, det kan se rimelig teit ut, men heldivis er det bare en stakkars tilskuer tilstede. Kaj. (Hvem ellers?)

Må forresten fortelle om de utrolig rare naboene vi er så heldige å ha her. (Litt rart at jeg begynner å tenke på de rare naboene etter å ha fortalt om de hoppende puppene mine. Hmm…) På den ene siden har vi en eller annen tulling som snorker som en svær bjørn. Vi kan høre snorkinga hans godt gjennom veggen, og vi har alltid air-condition på. Det sier litt. Jeg lurer på om han er alene på ferie. Hvis ikke; stakkars medmennesker. Hvordan overlever de? Vel, det får vel bli deres problem. På den andre siden har vi derimot en gjeng som har blitt vårt problem også. I dag våknet vi av en gjeng gale danske mennesker synge. De har nemlig ikke forstått hva privatliv er for noe, og lukker aldri dørene sine. Så synger de. Falskt, jævlig og høyt, og vekker stakkars sovende naboer. Jeg har egentlig aldri forstått meg på dansker. God natt!

>

De små bildene er klikkbare.

Dette er altså Jumbo. Fantastisk svær leketøys/babyklær-butikk. Butikken her har alt. Alt! Og det beste av alt; det er utrolig billig. Vi betalte usle 16 kroner for en body. Utrolig. Jeg hadde lyst til å gå amok og kjøpe alt jeg kom over, men butikken hadde minimalt med nøytrale farger og klær. Vi er ikke sikre på om det er en liten jente eller en liten gutt i magen min, så vi hadde bestemt oss for å holde oss til nøytrale farger som hvitt og brunt. Jeg må likevel innrømme at det ble litt rosa på oss også. Bare se på Hello Kitty-bodyen. Er det mulig å gå forbi den uten å plukke den med seg? Jeg tror ikke det. Jeg klarte det i alle fall ikke. Dessuten sa jo jordmor at hun trodde det var ei jente…

Det å shoppe babyklær var utrolig. Jeg smilte konstant, og sa «naaaaw» minst en million ganger. Jeg fant hele tiden plagg vi bare måtte ha. Jeg har alltid sett på babyklær som søtt og nusselig, men det å kjøpe det til sin egen baby er spesielt. Alt blir annerledes. Jeg kunne plutselig se for meg et lite smilende menneske inni bodyen. Et lite menneske som ligner på meg og Kaj. Tanken på at vår lille baby skal bruke disse enormt søte klærne er nesten overveldende. Hele butikken var overveldende. Hele babyklæropplevelsen var overveldene. Alt er overveldende og utrolig, og nå gleder jeg meg mer enn hva jeg trodde var mulig.

>

Noe av kamerautstyret mitt.

>

På grunn av at vi ikke fikk til nettet før nå, kommer gårsdagens innlegg nå. Det vil altså bety at jeg kommer tilbake senere i dag, med bilder og hele pakka!

Dette innlegget er skrevet i tretida i går, altså søndag.

>