Nei, jeg har ikke forsvunnet. Det har faktisk bare vært en dag uten blogging, og likevel tror noen at jeg har forsvunnet? Hihi, I'm flattered. Uansett. Siden sist, som var i forrigårs, har jeg fått grønne negler, jobbet, sovet på sofaen, spilt poker på nett og funnet ut hvilken kjendis kjæresten min ligner på. Grønne negler er ikke et motepåfunn jeg har kastet meg uti, men et resultat av maling sammen med første-og andreklassinger. Kjæresten min ligner forresten på Kristian Ødegård om han har sideskill. Jeg har så lyst til å vise dere det, men da må jeg ta bilder først, og det får vente til litt seinere. Sånn. Da har jeg kommet med en kort oppsummering av det siste døgnets høydepunkter.

Snart skal jeg spise frukt og se Top Model. Jippi!

Akkurat nå ligger jeg på sofaen. Jeg har nettopp våknet, og er fremdeles utrolig trøtt. Jeg vurderer å sjekke om jeg finner mammaklær på nettet snart også, forresten. Jeg trenger nye klær nå. Magen begynner virkelig å vises, og det skulle vel bare mangle. Jeg er snart tjueen uker på vei, og da er det jammen på tide med en liten kul. Gleder meg til å vise litt mote for gravide. Det kan bli spennende!

Vel, nå har jeg rett og slett ikke mer fornuftig å komme med for øyeblikket. Lover å komme tilbake med ordentlig blogging igjen i morgen. Spennende bilder og interessante tekster. Skal nok prioritere litt blogging mellom kåseriskrivingen og jobb, for jeg nekter å dabbe av selv om jeg har mer å gjøre for tiden. Det er ikke akseptabelt. Nå skal jeg likevel daffe videre på sofaen og bare vente på at Top Model skal begynne. I dag er det lov å daffe. Bare i dag.>

Humor er ikke min sterkeste side. Jeg prøver febrilsk å skrive et kåseri nå, og jeg skriver da ikke så altfor ille. Setningene er gode, og poengene er gode. Det er ikke det som er problemet. Det er humoren jeg sliter med. Teksten er totalt blottet for både humor, ironi og sarkasme, og som mange vet er akkurat disse tre tingene grunnleggende i et kåseri. Jeg ler ikke når jeg leser teksten jeg har skrevet. Jeg smiler ikke engang. Det er et dårlig tegn. Hvorfor i all verden skal veilederen min le av noe jeg ikke syns er morsomt selv engang? Æsj. Jeg får vel bare prøve så godt jeg kan, og hive inn litt ironi her og der. Forslag mottas med takk. Om du har et kåseri i baklomma; send det til meg. Neida. Kødda. Jeg jukser da ikke.

Nå har jeg faktisk skrevet noe som ligner på et kåseri også, men jeg tror jeg bruker ironi litt vel mye. Det er enten eller med meg. Jeg får aldri til en salig blanding av vanlig humor, ironi og sarkasme. Vel, jeg skal nok klare det. Senere. Nå er jeg ferdig med alt som heter skolearbeid og jobb for dagen, så nå blir det hjemmelaget pizza, Mozell og tv-kos her i stua. Og calzone. I kveld skal vi bare slappe av med Shrek 3 på tv, etterfulgt av God Kveld, Norge. Ja, jeg liker programmet. Eller, egentlig liker jeg ikke programmet. Jeg liker Dorthe. Dorthes stemme er så…god og koselig. Stemmen til Dorthe Skappel minner meg om lørdagskveldene for mange, mange år siden, og jeg elsker å mimre tilbake.

Vel, ha en super lørdagskveld! >

Til de som lurer på om jeg går sånn til vanlig; vel, går ikke slik hver dag, men det gjør meg ingenting å vise meg sånn i full offentlighet. I dag gikk jeg på butikken slik, og var på jentevors med tre søte jenter.

Da har jeg kommet meg hjem fra jentevorspiel hos Nora. Veldig koselig kveld med veldig koselige jenter, men jeg må innrømme at det er litt rart å sitte som «den gravide» i jentegjengen. Jeg føler for å rope ut at babyen sparker hver dag nå, og hvor fantastisk det er. Jeg vil også fortelle lenge om hvordan alt føles, og hvordan alt er for meg nå. Jeg forstår selvfølgelig hvor kjedelig det kan være å høre på i lengden, så jeg biter det i meg. Bare for å ikke bli som jeg aldri skulle bli. Jeg tror faktisk det er umulig å ikke bli som jeg ikke ville bli. Jeg kommer til å bli nok en av de mødrene som ikke får snakket nok om hvor nydelige ungene mine er, og hvor gøy det var da han/hun kastet bamsen sin på meg og lo. Eller hvor gøy det var å se at han/hun lekte med spaghettien. Det er rart. Jeg er ikke lenger jenta som fester helt til neste morgen og hun som drikker mest. Jeg er ikke lenger med. Det er rart å tenke på. Ting er forandret, og kommer bare til å forandre seg mer. Det er rart å være først.

>

Da ble det ny layout. Hva mener du om den? Litt greit å vite om den er så stygg at du ikke vil besøke bloggen min mer, på en måte. Da må jeg selvfølgelig gjøre noe med det. Selv ble jeg veldig fornøyd, og liker de varme høstfargene. Det er tross alt høst nå, og høsten er absolutt ikke trist og grå. Jeg elsker høsten. Finere farger finnes ikke i noen annen årstid. Kommer kanskje også til å bytte header av og til, og da kommer jeg til å bruke bildet med hatten og den blonde parykken. Så. Er layouten godkjent? Takk for at du sier meningen din!

Nå drar jeg på jobb. Hejdå!>

>

Husker du appelsinsjokoladen man måtte slå hardt i bordet for at den skulle dele seg opp i sjokoladebåter? Den deilige smaken av appelsinsjokolade? Ah, jeg elsket den sjokoladen. Den ble selvfølgelig bare spist i juletider, og var med på å skape julestemning hvert år. Nå har jeg ikke smakt den på mange, mange år, og jeg lurer; hvor i all verden ble den av? Hvorfor stoppe å selge noe så fantastisk? Ekle mennesker. Nå er den borte. Bare borte.

Husker du Fanta Shokata? En brus jeg var utrolig glad i. Fanta Shokata minner meg om snowboard på Oppdal sammen med Jannicke, ei venninne jeg har kjent i veldig mange år. Smaken av hylleblomst og…et eller annet var fantastisk. Jeg er ikke særlig glad i brus, i hvertfall ikke ofte, men denne.. Den var fantastisk, rett og slett.  Hvor ble den av? Den ble borte. Bare borte.

Husker du når Twix ikke het Twix, men Raider? Da var sjokoladen tusen ganger bedre. Raider. Der ser man hvor viktig navnet er. Raider er tusen ganger kulere enn Twix, så hvorfor bytte? Hvor ble Raider av? Den ble borte. Bare borte. Noe lignende skjedde med Lion også, men der ble ikke navnet endret. Nei, der ble selve smaken og innholdet endret. Hvorfor? Hvorfor endre noe som i utgangspunktet fungerer knall? Ekle mennesker.

Jeg hadde egentlig planer om å komme opp med fler slike godiser jeg savner, men jeg kommer ikke på fler. Likevel. Det er ille nok. Jeg kunne betalt ganske mange penger for å smakt appelsinsjokoladen på julaften igjen. Og Fanta Shokata i snowboardpausene på Oppdal. I stedet må jeg sitte her og tenke på dem. Savne dem. Fantasere om smaken. It sucks. Come back to me!

For å ikke drukne i godterisavn og fråtseri; nå skal jeg ut og gå tur med Sala. Senere i kveld skal jeg ta en tur på blades med staver. Det har jeg aldri prøvd før, så det blir gøy! Så skal jeg se første omgang av Manchester United – Liverpool. Andre omgang går jeg glipp av, for jeg må på jobb. Synd. Vel, hadebra!>

Jeg prøver ikke å fremstille livet mitt som perfekt på bloggen. (Sa hun ut av intet…)
Æsj, det går ikke an å skrive dette innlegget uten at det blir feil. Helt feil. Jeg mener… jeg vet ikke helt hva jeg skal si til kommentarer som inneholder ordene «liv» og «perfekt». Det er to ord som ikke går i samme setning etter min mening. Et perfekt liv finnes nok ikke. Ikke se på andre og tro at de lever det perfekte liv. Ikke se på andre og hele tiden tro at de setter opp en fasade så du skal tro det heller. Det er ikke alltid slik. Jeg lever ikke et perfekt liv, og jeg setter aldeles ikke opp en fasade for at du skal tro det.

Ikke misforstå meg. Jeg har et veldig godt liv, og jeg trives med hvem jeg er, hva jeg har og det meste rundt meg. Ikke nødvendigvis for at alt alltid er supert, men for at jeg går inn for å se positivt på ting. Jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg vet hvor viktig det er å føle seg vel med seg selv hver dag. Jeg ser ikke på andre og tror at de har det perfekt. Jeg leser ingens blogg, og tenker: «Wow. Så perfekt hun/han må ha det! Tenk å leve sånn. Hvorfor har ikke jeg det der?». Jeg fokuserer heller på å se positivt på mitt eget liv. Fokuserer på alt det gode jeg har. Jeg tror ikke automatisk at alt er mye bedre på den andre sida av gjerdet. Dermed klarer jeg å leve godt. Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt, og det skinner vel kanskje rett gjennom hele meg. Kanskje så mye at noen misforstår, og kommenterer livet mitt som «perfekt».

Dette ble meningsfylt sludder. Om du skjønner hva jeg mener. Men, som i enhver god britisk dramakomedie har jeg et poeng. Se på alt det du har og vær fornøyd med det. Ikke lev et helt liv hvor du står med hodet over hekken til naboen og snuser. Ikke studer naboens gress for å se om det er grønnere enn det på din side. Se heller på ditt eget gress, og se hvor fantastisk det faktisk er.

Eller du kan selvfølgelig la være. Det er ikke sikkert jeg aner hva jeg snakker om.>

Det er ikke lett å få sagt det jeg vil si. Jeg har ikke ord, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vel, jeg prøver likevel. Nå er vi nettopp kommet hjem fra Orkanger, hvor vi har vært på ultralyd. Den delen er ikke så vanskelig å forklare. Det er herfra det blir verre. Jeg prøver likevel. Noe mer fantastisk har jeg vel aldri vært med på. Å få se en liten aktiv krabat sparke og slå inni magen min…som sagt; jeg har ikke ord. Det var utrolig. Det går virkelig opp for meg at jeg har et lite menneske gjemt inne i magen min nå, som rører seg hver dag. Det går virkelig opp for meg hvor glad jeg allerede er i den lille skapningen. Jeg er overlykkelig. Nå må alt gå bra.

Hvilket kjønn er det, lurer du sikkert nå. Blir det gutt eller jente? Sannheten er at jeg ikke har et veldig godt svar på akkurat det. Jordmor var veldig, veldig usikker. Babyen lå veldig sammenkrøket, så det var ikke enkelt å se. Siden hun likevel måtte tippe, så trodde hun kanskje det var ei lita jente. Kanskje. Med andre ord; her er det ingen sikkerhet. Det blir nok ikke til at vi maler barnerommet rosa, for å si det slik, og babyklær blir vel kjøpt i ganske så nøytrale farger også. For meg betyr det forøvrig ingenting om det blir gutt eller jente. Så lenge den lille krabaten er frisk, er jeg fornøyd. Og det lover bra. Jeg kommer til å smile i hele dag.

Termin ble forresten bare flyttet med en dag. Fra 6.februar til 7.februar. Godt at jeg ikke var kommet to uker kortere enn jeg hadde regnet ut. Det hadde vært utrolig kjipt.
>

Nå har jeg vært ute i en kald solnedgang. Sola forsvant litt for raskt bak horisonten, men lyset er ikke borte av den grunn. Jeg elsker å se lyst på ting, og jeg ser på meg selv som et positivt menneske. Det er kanskje det jeg liker best med meg selv. Selvfølgelig har jeg dårlige dager hvor klesskapet er tomt, kroppen min er teit, bloggen er teit og alt annet også er teit, men heldigvis er disse dagene sjeldne. Uansett. Jeg vil egentlig bare sende en liten oppmuntringsklem til alle dere som har en dårlig dag i dag. Ting ordner seg alltid. Ting er som regel ikke så ille som vi tror! Fokuser på de gode tingene. Tenk på alle de gode menneskene. Se på solnedgangen. Smil. (Nå skal frøken Gladkristen holde kjeft.)

Jeg klarer ikke å smile på bilder jeg tar med selvutløser. Jeg hadde egentlig planlagt å smile på alle bildene, å se fantastisk ut i vinden med solnedgangen foran meg, men slikt skjer visst bare på film. Eller hos mennesker som smiler pent på kommando. Når jeg smiler på bilder jeg tar selv, ser jeg falsk ut. Om jeg ikke smiler, ser jeg sint og teit ut. Da velger jeg sint og teit. Men, nå skal ikke jeg være negativ. Nå skal jeg slappe av, drikke litt kakao (det har blitt endel kopper den siste uka), og bare vente på at morgendagen skal komme. Jeg gleder meg.

>

Det er utrolig hvor mye jeg plutselig har fått å gjøre etter en (utrolig) slapp sommer. Jeg har to småjobber, studerer, blogger, studerer mer og er gravid. Jeg stresser, og det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg blir lett stresset når jeg har mange ting jeg føler jeg må gjøre, og denne uka har vært ekstrem. Når jeg tenker meg om har den kanskje ikke vært så veldig ekstrem, det er selvfølgelig bare enda en overdrivelse fra min side, men overgangen fra slapp sommerferie til dette har vel vært litt brå for meg. Det er vel kanskje også ekstra stressende med tanke på at innsendingsoppgaven er ganske vanskelig og krevende. Vel, nå skal jeg jobbe mye med den, så jeg føler jeg er på rett vei. At jeg har god tid. Kommer tilbake og blogger om noe mer interessant senere i dag/kveld. Føler jeg har dabbet litt av i det siste, og det må det bli slutt på. Hvordan har DIN skolestart/jobbstart vært?

(Forresten. Ultralyd i morgen, og jeg grugleder meg. Det blir veldig skummelt, og veldig spennende.)>