Det har visst blitt lite blogging på meg i disse fem ukene etter at Tomine kom til verden! Det får vi se på som et godt tegn, egentlig. Jeg er for opptatt med å kose meg, for opptatt med å holde henne i armene og kose til at jeg tar meg tid til å blogge. For ja, jeg trives veldig godt! Alt går helt supert! Joda, hun gråter til tider uten at jeg skjønner hva hun vil, og joda, det blir kanskje litt lite søvn og mange oppvåkninger, men altså … dette er jo jobben min. Å være mamma til denne lille skapningen er hva jeg SKAL dedikere dagene (og nettene) mine til! Jeg syns det er så godt, så betydningsfullt! Hun begynte forresten å smile til oss da hun var fire uker gammel, og nå er det masse smil hver eneste dag. Det er så vakkert å se på!

Vi er på julefeiring hos mamma og stefar nå, og «mommo» har selvfølgelig blitt en favoritt. Hun trives i armene hennes, og smiler mer til henne enn noen annen. Herlig! Vel, jeg ville egentlig bare si god jul fra oss! Så blir det nok litt mer blogging og bilder fremover – for jeg tar jo masse bilder! Jeg har bare ikke postet så mange av dem her, haha! Om du vil se noen, så legges det jevnlig ut på Instagram! (@DreaKarlsen) Hugs!

Dette bildet er fra fredag, for da var jo lilletuppa ei uke gammel! Men jeg har ikke tatt meg tid til å poste bildet før nå. Det blir mindre tid med macen i fanget nå som Tomine endelig har kommet til verden! Vilja kom hit på torsdag og var til i går, og jeg må altså skryte litt av henne også. For ei flink storesøster! Hun løfter og bærer og koser og passer på. «Bare sov litt på sofaen du, mamma!», sa hun. Hun kunne plukke opp Tomine når hun våknet, null problem. Hun har virkelig babytekke!

Jeg koser meg med den nye hverdagen som småbarnsmamma – akkurat slik jeg gjorde med Vilja. Jeg har jo vært litt spent på hvordan det skulle bli denne gangen. Mye har jo skjedd i livet siden sist. Og svangerskap/fødsel/tiden etter fødsel er jo virkelig ikke bare-bare. Jeg har tenkt mye på alle mødre rundt omrking i det siste. Herregud, for noen superkvinner vi er! Først skal vi gjennom et langt svangerskap med diverse plager (bekkenløsning, au), så fødsel (det trenger jeg vel ikke påpeke at er dritvondt), så skal vi ha etterrier i fem-seks dager etterpå, såre brystvorter, vond ammestart og lite søvn! For å ikke snakke om at … vel, man er sår og vond «down there» også. Det hører med en god del vondt og … «slitsomme» greier (i mangel på bedre ord). Allikevel føler jeg meg overraskende lite sliten. Jeg føler meg lykkelig og heldig – og LITT superwoman! Jeg får ikke nok av Tomine, jeg kan se på henne i timesvis, og hver gang jeg legger henne fra meg i vugga, så savner jeg henne like etterpå. Da sitter jeg bare og håper hun snart skal våkne, så jeg kan plukke henne opp, holde henne og kysse henne på hodet. Apropos. Nå våkner hun endelig! Hurra! Blogges senere!