Høygravid og emosjonell

Jeg er litt sliten. Humøret har dalt litt, jeg har grått, jeg har hatt det første panikkanfallet på mange måneder, jeg er er trøtt og sliten og sover mye mer. Det er kanskje hverken rart eller unormalt, jeg er jo tross alt høygravid (35+1 i dag, så jeg er altså inne i uke 36!), men det er allikevel litt … skummelt? Jeg kjenner på gamle følelser igjen, de jeg ikke har savnet. Jeg tenker på store ting, bekymrer meg og kjenner på frykt. Å være forelder er det største og viktigste i livet mitt, og av og til føles den rollen og den oppgaven litt for stor for meg, om du skjønner hva jeg mener? Eller … ikke for meg spesifikt kanskje, men for oss alle? Det følger med så mye frykt, så mange bekymringer, så mange store følelser. Det er så svært, alt sammen! Jeg har jo alltid en ganske så stor frykt for å feile i det jeg gjør, uansett hva det gjelder. Nei, æsj, jeg vet ikke. Jeg tror jeg er veldig emosjonell nå om dagen, og føler veldig mye. Og det jeg føler, føler jeg ekstra sterkt nå om dagen.

Jeg ser frem til helg, da. Vilja kommer igjen, og jeg gleder meg sånn til å gi henne en stor, god klem! Hun er virkelig det viktigste i livet mitt, og jeg føler meg så takknemlig som er mammaen hennes! Hun er så fantastisk. På lørdag skal vi dessuten treffes for lunsj, hele familien. Mamma, bror, søss – alle sammen. Det blir også veldig godt, for jeg trenger egentlig en mamma-klem selv også. En mamma-klem gjør alltid godt, og spesielt om man er litt «på grinern» for tiden. Hugs!

Longer hair, shorter hair, blonder hair, darker hair?

Jeg tror det jeg maser mest om på bloggen her, er håret mitt. Jeg tror i grunn det er det jeg maser mest om – punktum. Generelt, liksom. «Vegaaaard, jeg hater håret mitt!» Og det gjør jeg virkelig. Jeg har alltid lyst på det jeg ikke har. Som i dag, etter at jeg stripa det litt lysere (er ikke helt i mål enda, neste striping skal bli lysere og mer stripete!), så ville jeg klippe det kort som over her. Jeg føler meg som ei grå mus these days. Hårfargen er kjedelig, frisyren er ikke-eksisterende (jeg sparer til lengre hår, eller noe sånt …) og jeg ser bare skikkelig tantete ut. Så da vil jeg klippe det kort da, for det ser jo så fint ut her! Men om jeg gjør det, angrer jeg. Det vet jeg. For jeg blir jo aldri fornøyd med håret uansett hva jeg gjør. Ah, what to doooo? Hår, ass. Hår er faen meg stress. Blir jeg noen gang fornøyd – ever?

Inspirert og motivert

Etter en periode uten særlig motivasjon eller inspirasjon til å gjøre … vel, noe som helst, har jeg endelig «våknet» litt. Akkurat i dag, faktisk. Først på styrketreninga, da jeg gjennomførte den beste og mest organiserte treningsøkta mi på evig lenge. Jeg trente godt, hardt og strukturert, og noterte ned både øvelser og resultat. Jeg har bestemt meg for å trene styrke annenhver dag nå, for å virkelig komme i gang igjen, uten å bli slått ned i sofaen av dørstokkmila gang på gang, slik at både motivasjon og fremgang uteblir.

Motivasjonen og inspirasjonen har dukket opp på andre felt og. I går fikk jeg Jo Nesbøs siste Harry Hole-roman i postkassa, og jeg har selvfølgelig allerede kommet godt i gang. For noen dager siden meldte jeg meg på et gratis skrivekurs på nett over fem kvelder, og nå – etter å ha lest Nesbø, har både ideer, lyst og motivasjon til å skrive dukket opp igjen. Det er ikke lett å skrive, og jeg er langt fra god nok til å skrive en god krimroman, men jeg vet at hardt arbeid til slutt vil gi resultater. Kanskje ikke om to år, kanskje ikke om fem, men om jeg virkelig vil det nok, og er innstilt på å jobbe hardt nok for å bli god nok, så vet jeg at jeg har en akkurat like stor sjans som alle andre til å faktisk klare det. Jeg er ikke flink nok enda, og jeg aner ingenting om å skrive krim, men jeg elsker å lese krim! Fremover skal jeg lese og skrive mye igjen, slik jeg gjorde før, og jeg skal skrive en roman med en start og en slutt – så er det ikke så nøye om den ikke blir særlig god i første omgang. Da blir den neste forhåpentligvis bedre. For har man gjort det én gang, så kan man selvfølgelig gjøre det en gang til!

Og det er vel sånn man til slutt kommer i mål. Man jobber på, selv om det ikke ligger an til en bestselger. Man jobber på, man gir seg ikke, man fullfører, og så begynner man på nytt. Gjenta, til det blir bra nok. Og hvis jeg aldri kommer dit, så nei vel. Da har jeg brukt tid på noe jeg har likt å holde på med. Og da har jeg i det minste brukt tiden min godt.

Livet

Jeg har slutta å ta bilder av meg selv. Altså, om du bladde i bildene på mobilen min før, var det alltid masse selfies der. Nesten fra hver eneste dag. Nå? Nå er det ingen der. Seriøst. Ingen. Hva har skjedd? Haha, ikke rart jeg har slutta å blogge, jeg har jo ikke lenger bilder av meg selv å poste … og hva blogger man om da, egentlig?

Vel. En liten statusoppdatering er jo at jeg nå har fått innvilget ung ufør. En stor lettelse for meg, det må jeg si, men samtidig er det også litt vemodig. Hverdagen er litt tom, og jeg kan virkelig ikke få sagt nok hvor mye Bosse betyr i det store og hele når det kommer til akkurat det. Jeg og Bosse går veldig mange lange turer for tiden, og det er så utrolig godt! Både i sol og regn, begge deler har sin sjarm. Turene med Bosse er egentlig blitt dagens høydepunkt. Den oppgaven jeg har hver eneste dag, som jeg aldri kan droppe. Han er avhengig av meg, og det får jeg jo så utrolig mye tilbake for! Det er helt rart, Bosse er så utrolig oppmerksom på humøret mitt. Om jeg er trist og gråter, kommer han løpende i en kjempefart, med oppmerksomme øyne og ører, hopper opp i sofaen til meg og gir meg en god klem eller sleiker meg på hånda. Det er så tydelig at han merker at jeg er trist, og at han vil passe på meg! Finnes det noe søtere!? Det gjør i alle fall utrolig godt, og det er vel ikke så mye som er bedre enn en kjempegod, varm pelsklem om man er trist.

Jeg bruker ikke hverdagen til så mye annet fornuftig enn Bosse og trening, men konklusjonen til både meg, fastlege og NAV er jo at det er kanskje akkurat det som gjør livet mitt stabilt nok. En kjedelig, tom, stressfri hverdag. Uten dette kavet om å bli noe, har jeg klart å få livet mye mer stabilt, stabilt nok til å holde meg unna innleggelser og store svigninger. Og det er deilig. Da er det verdt det.

Det har jo skjedd litt mer i livet og, den siste tiden. Jeg er gravid, og har termin i november. Det vil si at jeg er ca. 15 og en halv uke på vei nå, og om litt under tre uker er det tid for ultralyd! Jeg er selvfølgelig veldig spent, både på ultralyd og veien videre som gravid, og ikke minst på hvordan det blir å bli småbarnsmamma igjen. Det er jo ti år siden sist, og det er jo en stund. Mesteparten av tiden er jeg positiv og gleder meg, andre ganger blir jeg redd og tenker på om alt dette kan være med å trigge sykdommen igjen. Så blir jeg redd for å ikke strekke til, for å bli syk, for å feile. Men det er kanskje helt normalt, og ikke så rart. Jeg er jo egentlig ganske sikker på at jeg skal klare dette, eller rettere sagt; at vi skal klare dette. Vi er jo to om det. Så ja. Dette var altså litt updates fra denne kanten, selv om jeg ikke har noen nye bilder av meg selv å poste sammen med innlegget. Haha! Jeg får vel prøve å fikse kameraet mitt, kanskje, så jeg får noen nye bilder å poste etterhvert … Hugs!

The duck whisperer..?

Foto: Frida Amundgård
Foto: Frida Amundgård

Her om dagen ble jeg intervjua av ei kjempehyggelig jente som skriver bacheloroppgave i journalistikk! Temaet hennes var bruken av mentale lidelser og sykdommer i film, noe som er et utrolig spennende tema. Tiden fløy og det ble en interessant og fin prat! Også tok hun disse morsomme bildene av meg med noen søte ender som antageligvis ble rimelig skuffa over å ikke få noe mat av meg, haha! De kunne fått kos da, men det ville de ikke ha… Anyways, jeg gleder meg til å se resultatet av oppgaven til Frida, jeg tror det blir en veldig bra og spennende sak! Takk for at du ville ha meg med på det, det var gøy!

Flytting og lån

Som jeg har nevnt tidligere, så flytter vi til helgen! Flytting er pes, men det skal bli skikkelig digg å komme på plass. Nå bor vi midt i Trondheim sentrum, men vi flytter til Stavset på Byåsen – litt utenfor byen. Derfor trenger vi jo også bil, slik at Vegard kan komme seg hjem fra jobb i ukedagene. Det går ikke nattbuss i uka, så bil er helt nødvendig! Og skal vi ha bil, trenger vi hundebur. Shit, plutselig trenger vi en hel masse ting. Da er det ikke så dumt med et lite lån. Sjekk ut Zmarta.no om du er interessert i et forbrukslån! Av og til er det jo rett og slett bare nødvendig og fornuftig! Zmarta.no krever bare én lånesøknad, men sjekker opptil 20 banker og långivere, slik at man kan sammenligne og velge litt hva som passer best for en.

Inneholder reklame

Hello

Ny skjorte fra B.Young Frøya. Den har fine perler på kragen og ermene! Kjempefin! Jeg er, som dere ser, nydusja (etter trening, skrytskryt), og nå sitter jeg i grunn egentlig bare og venter på Vegard, så vi kan spise middag. Jeg er sjukt sulten! Trening gjør vel det med en. Jeg har vært litt lat på trening den siste uka, men det går ikke en dag uten at jeg henger i door-gymmen her hjemme og øver på pullups. Målet er jo å klare en helt selv, uten hjelp av strikk, men jeg er ikke helt der enda altså. Jeg skjønner det ikke, jeg er ganske sterk og greit godt trent, og det har jeg jo også vært før, men jeg har aldri klart en pullup! Jeg er kanskje litt for tung i ræva eller noe da? Haha, jeg har jo ganske tung beinbygning og … ja, jeg er jo ikke hverken petite eller smal i kroppsfasongen, så det tar vel kanskje litt ekstra tid før jeg klarer min første pullup enn for andre? Oh well. Jeg gir ikke opp! Jeg skal klare det! En vakker dag! God tirsdag, alle.

Skjorte fra Kaffe, du får kjøpt den her på B.Young Frøya

Vi skal flytte!

Ja, vi har endelig fått ny leilighet, så nå blir det snart flytting! Om to uker flytter vi inn, og jeg tror altså det blir fint der! Gleder meg til å vise bilder. I forbindelse med flytting, har vi også kjøpt ny sofa. Den sofaen vi har nå er så stygg og fæl, så det er virkelig på tide at den byttes ut! Jeg har lett og lett og lett etter noe jeg liker, og da jeg fant denne på Bohus på salg, så sa jeg til Vegard at vi bare måtte slå til. And so we did! Se, så kul den er da! Jeg elsker fargen, og jeg gleder meg virkelig til å ha det gøy med interiør og greier når vi flytter inn. Jeg syns interiør er dritgøy, men har aldri egentlig hatt mulighet til å få det slik jeg syns er fint, og derfor har jeg ikke orket å prøve en gang. Men nå, nå skal det virkelig bli skikkelig fint hjemme hos oss! Flytting er stress, men det skal bli godt å få litt større plass enn vi har nå, altså. Vilja får eget rom og, noe jeg tror hun syns var heeeeelt greit.

Foto: Bohus

Apropos flytting; jeg vurderer å flytte bloggen over til blogg.no! Jeg har fått fiksa det, men så var det en god del jeg må rette opp utseendemessig og designmessig før jeg flytter ordentlig over, men … jeg tror det kanskje er litt enklere å få lesere om man er på en plattform og ikke kun blogger på eget domene. Så, vi får se! Om jeg får det til som jeg vil ha det, og om jeg syns det er verdt å flytte over for. Hva syns dere? Hugs!

Tuesday

God kveld! Jeg har nettopp kommet inn etter en tur ute med Bosse i iskald vind, og nå sitter jeg under pleddet og hører på Odd Børretzen, av alle ting. Jeg har alltid likt ham, stemmen hans er så … god. Jeg er litt trøtt for tiden, så i dag droppa jeg (dessverre) treninga, og nå har jeg skikkelig dårlig samvittighet. Haha! Men jeg har lovet meg selv å ta ei skikkelig bra beinøkt når jeg våkner i morra, og det hjelper litt på samvittigheten. Nå skal jeg spille litt poker, drikke kakao og finne et eller annet hjernedødt på tv. Det er rart hvor digg det er å se på latterlig dårlig tv, haha. I det siste har jeg sett det meste av Første date og Gift ved første blikk, og jeg har dessuten sett 13 hele sesonger av Greys Anatomy – om igjen! Om du har noen tips til hva jeg kan se next, give me a shout! Hugs.

Mirror, mirror, on the wall

Jeg føler meg ikke alltid vel. Av og til er det ikke så lett å vite hva som gjenspeiler virkeligheten best; det man føler eller det man ser i speilet. Noen ganger gir nok ingen av dem et godt bilde av hvordan man egentlig er. Jeg prøver å jobbe med hodet, bli flinkere til å føle meg vel uten å trekke inn magen foran speilet. Uten å måtte trene hver eneste dag. Uten å få dårlig samvittighet for å spise en sjokolade midt i uka. Det å være vel med seg selv gjør virkelig livet så mye bedre, og jeg håper jeg blir flinkere til det enn jeg er nå. Jeg har litt å gå på. Jeg har forbedringspotensiale. Jeg er jo fullt klar over at det antagelig ikke er så veldig mange andre enn jeg selv som tenker de tankene jeg tenker om meg. Jeg er jo ikke tjukk som en elefant, jeg er ikke stygg, jeg er ikke fæl, og jeg bør slutte å føle meg som det. Har noen av dere noen gode råd og tips til hvordan …?