TGI … monday?

Gamle bilder er alt jeg har å dele fremdeles. Det er mye snakk om å ta bilder på meg, men jeg gjør visst ikke så mye med det, haha.  Vel, til helga reiser jeg jo på pokertur til Tallinn, så da blir det nok litt mer spennende bilder å dele! Om det er noe noen av dere (om noen i det hele tatt gidder å lese) har lyst at jeg skal blogge om, så bare rop ut i kommentarfeltet. Om du lurer på noe, om det er et tema som er spennende å lese om eller hva som helst. Jeg trenger tips, så det setter jeg bare stor pris på!  driver Vegard og fikser en bedre middag til oss (biff og hele pakka, hvem sa at mandag trenger å være veldig mandag?), så blir det nok bare en film og sofa resten av kvelden. Fredagsfølelse allerede på mandag, dere! Anbefales!

Life has its ways

For litt over ett år siden var livet kaotisk. Jeg mener … ordentlig kaotisk. Jeg hadde ikke lenger håp eller drømmer om at det kunne bli bedre. Men så møtte jeg Vegard. I dag har jeg samboer, jeg har fått bokavtale med Spartacus Forlag, og jeg har fått en bra plassering i en dritsvær pokerturnering. Yndlingshobbyen. Tenk, bare på et år er så mye forandret! Det føles helt uvirkelig, nesten. Jeg er så utrolig takknemlig. Og her får dere et bilde av meg i stampen på Frøya, bare fordi jeg ikke har rørt kameraet siden da. På tide å ta litt bilder igjen, kanskje? Ja.

It’s all about the money

Vi reiser snart til Dublin, og i den forbindelse har jeg prøvd å sette opp et budsjett, haha! Det er ikke alltid så lett å vite hva man har av penger som man kan bruke, og for veldig mange er det jo slik at så lenge det er penger på konto, brukes det penger i massevis. Typ … alt! Mange ønsker å tjene penger fra stua si, og det finnes ganske mange alternativer der ute. Jeg har ikke orket å satt meg så hardt inn i de store greiene, som ser ut til å kreve mye arbeid og pes. Det har jeg virkelig aldri orket å legge energi i. Jeg går for det enkle! Der er affiliate-programmer gankse fine. Via Samblas affiliateprogram kan man registrere seg og tjene penger på klikk og salg. Det er verdt å sjekke ut! Det er jo gratis, og om man tjener noen kroner her og der så er det jo verdt det.

Hos Sambla.no kan man også enkelt sammenligne lån og få de beste lånevilkårene på forbrukslån, for den som skulle trenge det. Nå er ikke forbrukslån noe jeg kjører på med før poker-NM akkurat da, haha! Forhåpentligvis casher jeg i et eller annet der borte, så budsjettet blir litt løsere! På reise er det jo digg å kunne kose seg litt. Nå er det ikke mange dager igjen til avreise! Wiiii! Men først er det Vilja-helg! Hey ho, lets go!

Dette innlegget inneholder reklame

Love

“Sometimes home is a person.”

– Beth Revis

Pause

Jeg er faktisk litt sliten om dagen. Jeg føler jeg har mange forskjellige ting jeg må gjøre, så blir jeg så stressa at jeg liksom ikke klarer å fullføre noen av dem. Så får jeg hodepine, får lyst til å legge meg under pleddet i sofaen og sove, og da blir jo ingenting gjort. Jeg tror jeg kan oppfattes litt «av». Litt frakoblet, ikke helt tilstede, verken i meg selv eller omgivelsene. Altså, ikke sånn typ alvorlig, men bare at jeg kan være litt distansert. Du kjenner kanskje til det selv, at du blir sittende i sofaen og tenke på alt du burde gjøre, men så føles det som at tiden bare løper fra deg? Sånn er det. Så jeg prøver å gi meg selv konkrete oppgaver for hver dag, en slags dagsplan, og gjøre dem så systematisk som mulig. Men jeg prøver også å sette av tid til å bare drite i alt jeg skal gjøre. Se tv, blogge, høre musikk, lese. Slappe av, uten avbrekk. Uten å vekselsvis returnere til de tingene jeg bør og må gjøre. Det er en uting, det er absolutt ikke produktivt og det skaper bare mer stress. Derfor skal jeg nå se en ny episode av Unge Lovende og spise litt smågodt! Det er jo tross alt fredag. En liten pause er innafor.

Unge lovende

Her om dagen spurte ei venninne om jeg hadde sett Unge Lovende, noe jeg ikke hadde. «Den ene karakteren er jo lik deg!», sa hun, og da ble jeg jo selvfølgelig nysgjerrig. Og jo da, der var det ei som var bipolar og som ville bli forfatter, gitt. Og som i kommunikasjon med et forlag bestemte seg for å skrive bok om det å være innlagt på psykiatrisk. Haha! Noen likheter der, altså. Så nå sitter jeg og ser Unge Lovende dagen lang, mens Bosse sover. Serien er faktisk ganske okei! Norske skuespillere er ofte så veldig tilgjorte, men unge norske, lovende skuespillere er virkelig så mye bedre enn det man er vant til fra … tja, la oss nevne Hotel Cæsar da, som består av så ræva skuespill at det gjør vondt i hele kroppen. 

Nå kom Bosse hjem. Jeg bruker å slippe han ut alene skjønner dere, han er så flink og går tur helt alene. Neida, haha, jeg bare kødder. Vegard tok han med en tur ut (og kjøpte hårfarge til meg) mens jeg sitter her og blogger/spiller ei pokerturnering på nett (for en fantastisk kjæreste, hæ?), og jeg er helt seriøs når jeg sier at jeg savna han den korte stunda. Det er ingen hemmelighet at det kanskje var jeg som var mest gira på hund (selv om Vegard virker veldig fornøyd han også, altså!), så at jeg blir «hundesjefen» visste vel alle på forhånd. Det fører også med seg at jeg blir skikkelig hønemor. Jeg er den irriterende valpeeieren som blir påpasselig med alt, som sier hvordan Vegard skal gjøre ting med Bosse og som ikke så lett bare lar andre enn meg ta han med ut på tur. Haha! Huff, jeg er helt håpløs i grunn. Jeg vil bare gjøre alt rett, liksom! Jeg vil at Bosse skal bli en trygg og fantastisk hund, og det handler jo mye om hvordan man er som eier. Så … jeg er i alle fall hysterisk hønemor i god mening. Okei da, jeg er ikke SÅ hysterisk altså! Vel, nå skal jeg spille ferdig turneringa mi, før jeg går løs på håret mitt. Det rosa skal bort, så blir det en litt ny farge istedet! Wait and see. Fingers crossed for at det blir bra!

Jeg er så heldig

Vet dere, jeg føler meg så heldig. Jeg har det så godt. Jeg har så fine folk rundt meg, jeg har blitt veldig mye friskere enn før, jeg overlevde (og det er ingen selvfølge, det er det ikke alle som gjør), jeg har verdens søteste rampevalp, jeg skal til Dublin og spille poker-NM, jeg har verdens beste datter, verdens beste samboer, og … ja. Jeg er bare så glad og takknemlig, og det ville jeg si i dag. Nå skal jeg ta med meg Bosse en tur ut og gå litt i solen, så han får sett seg litt mer rundt her i byen. Hugs!

Skriveinspirasjon


Annonselenker

Karl Ove Knausgård – Min kamp // Merete Morken Andersen – Skriveboka // Morten Harry Olsen – Skrivehåndverket // Natalie Goldberg – Writing Down the Bones // Stephen King – On writing

Jeg har investert i en del bøker om å skrive, jeg. Jeg elsker jo å skrive, og selv om Psykehus ikke enda er ei ferdig bok, har jeg bestemt meg for at jeg skal skrive en roman også. Helst flere, selvfølgelig, men å skrive en hel bok er ikke bare-bare. Å skrive Psykehus har tatt meg fem år til nå, og jeg er enda ikke i mål. Ikke at alle bokprosjekter tar like lang tid altså, men poenget er at det ikke er lett. Det er ikke lett å fullføre en manusidé. Derfor kommer disse bøkene godt med! Å skrive er noe man blir bedre på om man øver. Jeg leser endelig litt bøker igjen (etter noen år med bemerkelsesverdig lite lesing, shame on me), men jeg syns fremdeles det er vanskelig å komme ordentlig i gang med roman-ideene mine. Jeg har ideer jeg føler er gode, og jeg kommer i gang med planlegging, karakterbygging og også selve skrivinga, men det stopper seg liksom alltid litt opp. Jeg roter meg bort, og trenger nok litt hjelp til å komme videre. Jeg tror jeg kan lære mye av disse bøkene, og forhåpentligvis vekker det både motivasjon og inspirasjon!  Jeg skal komme med en dom på de ulike bøkene etterhvert, om jeg liker de og hvorfor/hvorfor ikke, og om du vil kan du jo selvfølgelig klikke deg inn på linkene over og kjøpe dem selv. Og kaaaanskje noen vil joine meg i en skrive-challenge? Jeg er klar!

Unsteady

X Ambassadors – Unsteady (Råfin låt som ikke har noe som helst med innlegget å gjøre)

Ting blir ikke alltid som man tenker, håper eller tror. Jeg dro hjem fra Røros i dag – kun etter én kveld med jobb. Tidligere i uka/forrige uke hadde jeg en ekstrem hodepine fire dager på rad. Jeg var svimmel, slapp og kvalm, og følte meg ikke i spesielt god form. Så gikk det over, og jeg følte meg i fin form igjen. Jeg tenkte kanskje jeg hadde vært litt småsjuk, og var derfor bare glad for at det gikk over slik at jeg kunne dra på jobb på Rørosmartnan i helga. Men i går kom det tilbake med et smell, og det ble så tungt å jobbe at jeg i dag bare pakka tingene mine og hoppa på toget hjem til Trondheim. Så nå sitter jeg i sofaen med pledd og en kopp te, og tror faktisk jeg skal prøve å sove litt så hodepina kanskje tar litt pause. Hva det kommer av aner jeg ikke, men det kan jo hende det er stress. Det er ikke meningen å whine så gæææli altså, men det er sjukt vondt! Nærmere migrene-smerter kommer man ikke uten å ha migrene, liksom. Så det kjennes ikke bare ut som en vanlig hodepine. Jeg syns i alle fall det var utrolig kjipt å heise det hvite flagget og bare si at jeg faktisk ikke klarer, for jobb gir meg så mye, og å “gi opp” denne helga føles som det motsatte av mestringen jeg tidligere har kjent på. Jeg blir så redd for å miste det som er så bra, liksom. Miste noe jeg føler jeg faktisk er god på, selv om det ikke gikk denne helga. Men hei, it is not the end of the world, verden går videre, livet går videre, og hodepina forsvinner nok plutselig helt av seg selv.

Vel. Nå skal jeg legge meg ned, lukke øynene og bare drite i at verden utenfor leiligheta eksisterer, så gleder jeg meg veldig til å få litt kjærestekos når Vegard kommer hjem fra jobb i natt. Da blir det taco-fredag. SEN tacofredag.

These days

Dagene bare flyr avgårde for tiden, og jeg glemmer bort bloggen litt. Det skjer ikke så veldig mye spennende heller i grunn, men jeg jobber jo litt, og på torsdag reiser jeg til Røros for å være vekter under Rørosmartnan frem til søndag. Og på søndag skjer det jo faktisk noe veldig spennende, noe som jeg ikke vil røpe før litt senere! Jeg har i alle fall gått rundt og gledet meg til den dagen ganske lenge nå, og kjenner det kribler i hele meg! Du skjønner når du ser det. Åh, jeg gleder meg!

Angående vekteryrket, må jeg bare si at jeg trives så utrolig godt! Jeg har jobbet mest på et utested her i byen, og det er en skikkelig fin gjeng der å jobbe med. Dessuten er det en så utrolig god følelse å komme hjem fra jobb klokka tre på natta og føle seg litt sliten. Føle at man har gjort noe, at man har bidratt. Det betyr så utrolig mye for meg, dere aner ikke! Å jobbe er liksom noe man gjør når man er frisk nok. Nå er jeg frisk nok til å jobbe, dere. Jeg, som trodde jeg aldri skulle klare noe som helst. Den følelsen er jævla deilig, for å si det pent.

Nå har jeg nettopp vært på trening, så nå skal jeg ta en dusj (ja, jeg venter alltid litt med å dusje når jeg kommer hjem fra trening, så jeg får svetta ferdig litt, haha. Deilig, I know…) før jeg skal sette meg under pleddet i sofaen, drikke en blå Burn (hurra for at de har kommet i halvliters-bokser nå!) og se gamle pokersendinger fra NM. Poker-NM i Dublin nærmer seg med stormskritt, og jeg bruker faktisk ganske mye tid på forberedelse. Haha! I år vil jeg virkelig gjøre det bra. Jeg vet jo at det kan gå helt ræva, men jeg skal i alle fall prøve å gjøre mitt aller beste for å gjøre så godt jeg kan! Da skader det ikke å forberede seg litt. Det er mye å lære av å se på sendingene (som ligger på TV2 Sumo). Ha en fin kveld, alle! Hugs.