I dag postet Aftenposten en kommentar skrevet av 17 år gamle Tiril Flatebø, som nekter å godta at Snapchat retusjerer oss ved hjelp av sine filtre. I kommentarfeltet på Facebook kommenteres det at Tiril bare kan la være å bruke filtrene om det plager henne så veldig, eller hun kan slette hele appen – for det er jo hennes eget valg. Problem solved. Vel… Til dere som kommenterte akkurat det: Dere har ikke skjønt det. Dere har virkelig ikke skjønt det.

For det er da ikke (kun) Tiril dette er et problem for. Det er ikke kun seg selv Tiril tenker på når hun skriver om dette. At hun faktisk tar avstand fra filtrene, og skriver kommentaren hun skriver, sier meg at hun kanskje ikke er den som står i størst fare for å bli negativt påvirket av dem, heller. Det er alle de som ikke lenger klarer å ta en «selfie» uten å bruke ett av filtrene som gjør lepper og øyne større, som perfeksjonerer huden og som gjør haken smalere det er et problem for.

Vi lever i en tid hvor utseende er i kjempefokus. Det er vanskelig å komme utenom. Jenter på tolv sminker seg like pent som Kim Kardashian og poster tutorials på YouTube og Instagram. Bloggere er ikke lenger bare bloggere, men tar bilder av seg selv med så høy standard at de kunne ha vært publisert i ethvert moteblad. Presset på unge jenter er stort. Snapchat gjør det ikke enklere, ved å vise jenter hvordan de hadde sett ut om de bare hadde vært litt annerledes.

Å ta avstand fra filtrene i Snapchat handler ikke om at man ikke skal få ha det gøy ved å sette på seg selv et par hundeører. Det handler ikke om å forby verken Snapchat eller alle filtrene som er å finne, og det handler ikke om å lage drama av noe bare for å lage drama. Det handler om å la jenter få være seg selv, se ut som de ser ut, og la de være fornøyde med det. Det handler om å ikke skape en forstyrrelse i selvbildet. For det er det noen av disse filtrene skaper. De skaper et feil bilde av jenters utseende, og det skaper et ideal å hige etter som krever inngrep.

Hey, jeg har brukt filtrene selv, og jeg har også følt på at jeg ser bedre ut med filtre. Som på bildet over – jeg syns det første filteret er dritsøtt! Men jeg klarer heldigvis å tenke at jeg ikke vil endre utseende av den grunn. Jeg klarer heldigvis å unngå å bli forstyrret av det. Sånn er det ikke for alle. Fler og fler jenter vurderer kirurgiske inngrep. Å ta restylane i leppene er snart nesten like vanlig som å gå til frisøren. Det er en utvikling både jeg og Tiril Flatebø syns er skremmende. Er det virkelig nødvendig av Snapchat å ha disse filtrene som gjør oss «penere»? Gi oss gjerne hundeører eller en kaninnese, men slutt å forstørre, forminske og endre oss mot et ideal!

Bare noen random selvportretter i farger. To av dem er forstørret i photoshop, så kvaliteten er ikke topp, men whooo cares. Nå skal jeg ta med meg macen i senga og se ferdig en film jeg begynte å se litt tidligere ikveld, men som jeg tok en liten pause fra. Det er snålt det der, det at det ikke er noe problem å se mange episoder av en tv-serie på rappen – men å se en film i ett strekk uten pause er nesten klin umulig. Jeg er så dårlig på å bare sitte og se på noe, uten å holde på med Instagram, Facebook, Jodel, you name it ved siden av. Sosiale medier, ass… Håpløst! Vel, jeg skal i alle fall komme meg gjennom filmen før jeg tar kveld. God natt!

I dag ble saken om meg og det å være helgemamma publisert på nrk.no. (Direktelink her!) Jeg syns saken ble kjempefin (all kreds til journalist og fotograf Karoline Ravndal Lorentzen), og jeg har fått SÅ mange meldinger og kommentarer i etterkant. Både fra helgepappaer, helgemammaer og andre som gir ros og støtte. Takk, alle sammen! Det betyr veldig mye å få så mange fine ord.

God dag! Midt i all flyttinga, fikk jeg skikkelig influensa på søndag. Jeg blir så sjelden (fysisk, høhø) syk at jeg har helt glemt hvor smerte influensa faktisk er, men nå har jeg fått en real påminnelse. Så derfor har det vært rimelig late dager siden søndag, med favorittsafta på favorittflaska og Bloggerne på macen. Flyttinga har blitt satt på vent – selv om jeg heldigvis har fått på plass det viktigste, så jeg klarer meg greit. Satser på at influensaen gir seg snart, og så håper jeg alle dere der ute slipper unna. Hvis ikke; I feel ya og god bedring. Haha! Hugs.

Favorittsaft og Bloggerne!

At jeg er distré er jo ingen hemmelighet, og det byr til stadighet på utfordringer. I Grimstad derimot, der er det ikke noe stress om jeg er glemsk og distré, for vet dere hva? Jeg klarte å miste veska mi på skoshopping i sentrum på dagtid i går, og merket det ikke før vi hadde kjørt derifra. Senere på kvelden går vi nedover gata for å ta en liten hyggetur ute på byen, og HVA er det som henger pent i flaggstanga der?! Veska mi! Hvor sjukt er ikke det? Så da tok jeg den bare ned, da! Lattis! Null stress! Sørlendinger er ærlige og hyggelige mennesker da, gitt! Også spiser de ikke kebab her, men kebab-ish! Liiiiitt skeptisk til akkurat det, da… Hah!

I dag våknet jeg og slo på Lana Del Reys første album, Born to die, høyt fra anlegget som står på stua. Jeg ble liggende i senga, med øynene lukket, og bare hørte i en liten evighet. Prøvde å la være å stresse, prøvde å la være å tenke på flytting, på hvor rotete leiligheten er, at jeg burde trene enda mer, spise mindre, skrive mer, skrive bedre, blogge mer, blogge bedre… Ja, du skjønner kanskje. Jeg prøvde å la være å tenke på burde, burde, og heller bare nyte mandagsmorgenen med Lana Del Reys depressive musikk i stedet. Det er vakkert, da.

Nå har jeg stått opp, og er mer klar for litt burde, burde. Det skal ryddes, trenes og skrives. Og nå har jeg jammen blogga litt og. Hugs!

Vilja-helg igjen! Jeg har vært litt dårlig på blogging de siste dagene, men jeg har (faktisk!) hatt ganske travle dager. Føket hit og dit, og fått gjort ganske så mye. Jeg har dessuten fått meg et nytt sted å bo, så jeg skal flytte! Jeg trives egentlig godt her jeg er altså, men det nye stedet har litt større plass, noe som er veldig greit for både meg og Vilja. Så om du vet av noen som er på utkikk etter en sokkelleilighet å leie på Byåsen i Trondheim, så rop ut! Den koster 7600,- + strøm i måndeden, og har ett soverom. Send meg gjerne en mail på fotografdrea@gmail.com om du har noen spørsmål! (Kan få tilsendt litt bilder og.) Hugs!

Se! Jeg og Gina tok søstertattiser i dag, og vi var selvfølgelig på Onkel Henrys i Trondheim! (Jeg er fast kunde der, haha.) Facebookside finner du her! Det var flinke Julie som fiksa dem for oss. Er de ikke søte!? Vi er kjempefornøyde i alle fall! Vi fikk roet abstinensene pittelitt, men jeg må innrømme at jeg gleder meg til å fylle kroppen med mer blekk. Addict! Så nå skal jeg sette i gang og planlegge what´s next…

Nå skal ikke jeg late som at jeg er noen fancy matblogger altså, men denne raske, gode greia er jeg nesten bare nødt til å blogge om! (Spesielt siden jeg omtrent aldri lager mat, for jeg hater det virkelig.) Denne retten fant jeg inne på Christina Fraas sin blogg, og tenkte at det så enkelt nok ut til at til og med jeg kunne klare å lage det. Jeg brukte altså tortillalefser, salatkylling, mozzarella og pittelitt pesto. Rett inn i vaffeljernet! Suksess! Tok meg cirka fem minutter, og smakte ganske så digg. Perfekt! Anbefales. Og om man vil gjøre den pittelitt sunnere, kan man jo bruke speltlomper i stedet. Sikkert dritgodt det og! (Det skal jeg prøve neste gang.) Hugs.

Bloggen har bursdag! Jeg har funnet frem noen av headerne jeg har hatt på bloggen oppgjennom de NI (!!!) årene jeg har blogga, og her er noen av dem. Noen av dere (som fremdeles titter innom etter alle disse årene) kjenner nok igjen dem. Haha! Herregud. Jeg blir flau, kjenner jeg. Og det er litt komisk at bloggen var mye styggere og dårligere før, men hadde langt fler lesere enn den har i dag. Haha! Ironisk. Hadde jeg vært leser, hadde jeg mye heller lest bloggen min nå i dag, enn back then.

Og et par selfier, da…


Jeg feirer at bloggen har overlevd i ni år, og jeg feirer at jeg har… Vel. Utviklet meg på de årene. At jeg ikke lenger setter sammen like grusomme antrekk (og tar outfitbilder av det og kaller meg en moteblogger, haha) og at jeg tar mye finere bilder (og at jeg dropper alt dilldallet med dem). Men jeg feirer selvfølgelig også at jeg har alle disse flaue minnene lagret foralltid. Det er jeg overraskende glad for.