Jeg kommer ikke engang på en tittel

Det er dårlig med blogging her for tiden. Jeg tar ikke bilder, jeg sminker ikke trynet, jeg har ikke så mange ord. Jeg sier mye «jeg vet ikke» igjen, og kaos i huet plager meg hver eneste dag, men jeg har allikevel bestemt meg for å skrive en roman. Hah, ja, ikke sant … jeg har ikke ord, men en bok skal jeg skrive … Men ja. Jeg skal det. Siden jeg for tiden ikke har så mange ord, så har jeg heller begynt å lese om å skrive. Jeg leser for tiden i «Skriveboka» av Merete Morken Andersen, og det er utrolig givende! Jeg får ny motivasjon, ny giv, ny tro på at dette er noe jeg til slutt skal klare. For ordene kommer alltid tilbake, det vet jeg, selv om det ikke ser ut som om det skjer helt med det første, dette blogginnlegget tatt i betraktning. Har jeg noen gang skrevet noe så rotete i hele mitt liv? Tvilsomt. Kaoset vil vel ut, eller noe. Og ja, siden jeg heller ikke tar bilder, så får dere tre gamle bilder jeg fant nå som jeg plutselig likte bedre enn jeg gjorde da jeg tok dem. Er ikke det typisk? Da jeg tok dem var jeg kritisk. Nå skulle jeg ønske jeg så sånn ut nå, for nå føler jeg meg stygg og feit og som en liten dritt.

Ahhh …. å bli glad i seg selv, å bli fornøyd med seg selv og det man gjør, det er virkelig en hard og tøff oppgave, dere. Kommer jeg noen gang dit?

Tvilsomt.

Foredrag og debatt

Her er et bilde fra tirsdag, da var jeg nemlig med på Upolert debatt: Meg selv i speilet på hovedbiblioteket her i Trondheim sammen med utrolig flinke Sivert Moe, som forresten har en podcast hvor han snakker med en god del kjente, flinke og intertessante mennesker om anger (og livet litt sånn generelt, i grunn). Podcasten finner du her, den anbefales! Men ja, jeg hadde et lite “foredrag”, samt deltok på … jeg vil ikke kalle det debatt i grunn, men kanskje heller en hyggelig sofaprat med publikum! Det var så god stemning, publikum stilte mange spennende og gode spørsmål, og ungdommene fra Ungdommens bystyre i Trondheim var så flinke og imponerende. Jeg er så takknemlig for at jeg blir spurt om å bli med på sånt! Det er så givende, så interessant og så gøy! Jeg syns ikke man kan snakke for mye om psykisk helse, jeg.

Tanker og følelser jeg får av å ha gitt ut bok

Guri, jeg er dritsliten. NM-uka gikk dårlig med tanke på pokeren, og om man er litt sliten i huet fra før, så er en sånn uke ganske utmattende, selv om det selvfølgelig også er veldig stas å møte så mange fine mennesker. Samtidig har jo boken kommet ut og, og jeg er dritstressa. Jeg trodde jeg skulle være litt sånn “herregud-så-kul-jeg-er-som-har-fått-til-dette”, men i stedet føler jeg meg som en malplassert dust av en wannabe. Det er så mye å tenke på, så mye jeg er nervøs for, så stor fallhøyde. Det er også et avsluttet prosjekt, noe som i grunn er litt trist i seg selv. Dette er noe jeg har jobbet med i fem år nå. FEM ÅR. Og nå er det liksom … over. Jeg har ikke lenger boken å jobbe med. Det er mange følelser i sving, det er mer å gjøre, og det skaper masse stress og angst. Jeg er ikke så god på stress. Jeg får så lyst til å bare grave meg ned, legge meg i senga hjemme og bare forbli der uten å måtte forholde meg til noe som helst i verden, men er det ett tidspunkt jeg ikke kan gjøre det på, så er jo det nå.

Når man jobber med en bok er det liksom ikke lanseringen man tenker på. Man jobber, jobber og jobber, og så plutselig er den liksom ute, uten at jeg har rukket å tenke noe over hva jeg forventer, håper eller tror kommer til å skje ut av det. Så begynner man å tenke på det, og blir plutselig livredd for at ingen kommer til å like boka, at den nesten ikke selger, og at den bare forsvinner ut i ingenting. Hvor deppa hadde ikke det gjort meg, liksom. At det jeg endelig har kommet i mål med skulle vise seg å egentlig ikke være noensteds allikevel, bare et slags … vakuum? Jeg vet ikke. Det hadde jo vært ganske nedtur. Og det er jo en mulighet at det er akkurat sånn det blir, at jeg bare nok en gang skuffer meg selv, selv om jeg i bunn og grunn er fornøyd med å i det hele tatt ha kommet hit.

Nå har jeg akkurat fått i meg litt mat etter at jeg for en liten time siden kom inn døra etter å ha vært på Frøya. Jeg hentet Bosse, som har vært hos mamma under NM-uka, og i samme slengen tok jeg en liten boksignering på bokhandelen her ute. (En liten sak om det her, forresten.) Det gikk kjempefint, selv om også det var noe jeg var sjukt stressa og “redd” for på forhånd. Signaturen min er stygg, kanskje dukker det ikke opp noen som helst, kanskje sitter jeg der bare og ser teit ut, enn om alle egentlig bare tenker jeg er helt dust? Og hva skal man egentlig skrive i bøkene når man signerer? Jeg er jo ikke dreven. Jeg er jo ikke forfatter. Jeg aner jo ikke. Så da føler jeg meg dust, da, selv om jeg smiler og håper at ingen ser at det er det jeg føler meg som. Alle sånne tanker dukker plutselig opp nå, og det er ting jeg aldri før har tenkt tanken på at kunne skje, liksom. Jeg har alltid sett opp til folk som får gitt ut bøkene sine på forlag, men når jeg selv plutselig er en av disse, så er det ikke lenger like … viktig? Like bra? Like “på ordentlig”? Er det bare jeg som føler det sånn, tro?

Foto: Lena Jørgensen, www.froya.no

Så, ja, altså. Jeg prøver å ta meg sammen litt, jeg prøver å si til meg selv at jeg skal være sjukt fornøyd med å faktisk ha fått gitt ut bok på mitt aller første forsøk! Jeg mener, dette er jo mitt aller første bokprosjekt! Det er første gang jeg har satt meg ned og bestemt meg for at det skulle bli bok, og så ble det jo faktisk det. Med et forlag på laget! Det er jo steinbra, og det er det jeg må si til meg selv. Ikke at jeg er en wannabe dust som egentlig bare er malplassert med en penn i hånda og et eksemplar av min egen bok i den andre.

Nei, nå skal jeg sove. Jeg har nesten ikke sovet på tre døgn, jeg er så sliten at jeg nesten bare griner av alt. Jeg oppdaget at jeg måtte gå til gangen for å hente mobilladeren min som ligger i bagen, og DET var krise, liksom. Typ “jeg-orker-ikke-mer”-krise. Da er det liksågreit å komme seg i seng, for da er søvn ganske så nødvendig og etterlengtet. GOD NATT. (Så krysser jeg alt jeg har for at noen der ute faktisk liker boken min, at den for noen er verdt å lese.)

Sjuk

Jeg har vært sjuk både før og etter jeg dro til Bergen, så det er altså derfor det har vært særs lite blogging i det siste. Så da poster jeg et par bilder fra Marbella i dag. Jeg har ligget på sofaen konstant, og egentlig bare sovet de siste to ukene, haha. Det er så sjukt kjedelig å være sjuk! Heldigvis begynner jeg å føle meg litt bedre nå. Så i løpet av morgendagen/mandagen skal jeg få tatt litt bilder av den nye tatoveringa jeg tok i Marbella og vise dere! Den er så fiiiin! Hugs.

Litt bokprat

Nå er boken min faktisk helt ferdig! Den er klar for å trykkes, og i AUGUST kommer den ut! Her om dagen fikk jeg en pakke i posten med 10 prøveeksemplarer på boka. De ble trykt før språkvask og korrektur, og jeg har også forandret litt på forsiden, men herregud, så snålt det føltes å plutselig stå med boka mi i hendene! Jeg plukker den opp jevnlig hver eneste dag og ser på den. Inni den. På forsiden, på baksiden, på den siste siden, på den første siden. Det tok litt tid å bli vant til forsiden, for jeg hadde kanskje sett for meg noe helt annet, men nå – etter å ha blitt vant – så liker jeg den, selv om det er mitt eget trynet der, haha! Enn det. Trynet mitt på SÅ mange bøker … Fnis.

Det har plutselig gått opp for meg at snart skal folk faktisk lese boken og. Hvem kommer til å kjøpe den? Hvem vil lese? Hva kommer de til å synes? Hvilke tilbakemeldinger kommer jeg til å få? Alle disse spørsmålene tenker jeg på nesten hver eneste dag nå. Jeg er ordentlig spent og nervøs, og håper selvfølgelig mange vil kjøpe boka, og at de liker den også, selvfølgelig! At noen kan finne den nyttig. Verdt å lese, at noen skal tenke at den var verdt å bruke tiden sin på.

Åh, så spent jeg er! Og nervøs! Og veldig, veldig glad. Tusen, tusen takk til Spartacus Forlag som så potensiale i manuset mitt, og som har vært fantastiske i prosessen med å gjøre boken til det den har blitt! Jeg er fornøyd og utrolig takknemlig.

Adios Marbella

Jeg sitter plutselig hjemme i sofaen, godt inntullet i et varmt pledd (for det er kaldt i Trøndelag). Ferieturen er over for denne gang, men jeg har allerede begynt å se frem til (og telle ned til) Kreta-tur i august. Frem til da skal jeg bruke mye tid på trening, for etter to uker med særs lite trening nå, så føler jeg meg ikke særlig fit & fab, for å si det mildt. Det er merkelig det der, hvordan man i perioder føler seg vakker og flott og slank og fin, mens i andre perioder så er man redd for å se seg i speilet, redd for å se bilder som blir tatt av en, fordi man ikke liker det man ser.

Jeg har hatt en eviglang sånn periode nå, hvor ingenting stemmer. Brynene er stygge, sminken sitter ikke bra på meg, håret er slitt og ødelagt og stygt, vippeextensionsene er falt av (og mine naturlige vipper er så og si ikke-eksisterende). Ingenting stemmer, liksom, og jeg føler meg bare … fæl. Jeg får prøve å gjøre noe med det. Trene, fikse meg opp litt, og kanskje også jobbe litt med hjernen. Prøve å tenke litt mer positive ting om meg selv enn jeg for tiden gjør, kanskje …

Kanskje er det ikke så rart at våren og sommeren ofte byr på tunge tider. Det er da for faen så mye press. Ikke bare skal man kose seg glugg ihjel og ha et fantastisk sosialt liv, med utepils, sjampis, masse venner, fest og moro, man skal se Instagram-perfekt ut og. Okei, jeg vet at man ikke må det, men jeg sitter allikevel her og er “deppa” for at jeg føler jeg ser ut som et troll. Jeg trenger virkelig ikke føle meg som en supermodell, men en mellomting hadde jo vært litt fint. Jaja. God kveld. 

TGI … monday?

Gamle bilder er alt jeg har å dele fremdeles. Det er mye snakk om å ta bilder på meg, men jeg gjør visst ikke så mye med det, haha.  Vel, til helga reiser jeg jo på pokertur til Tallinn, så da blir det nok litt mer spennende bilder å dele! Om det er noe noen av dere (om noen i det hele tatt gidder å lese) har lyst at jeg skal blogge om, så bare rop ut i kommentarfeltet. Om du lurer på noe, om det er et tema som er spennende å lese om eller hva som helst. Jeg trenger tips, så det setter jeg bare stor pris på!  driver Vegard og fikser en bedre middag til oss (biff og hele pakka, hvem sa at mandag trenger å være veldig mandag?), så blir det nok bare en film og sofa resten av kvelden. Fredagsfølelse allerede på mandag, dere! Anbefales!

Life has its ways

For litt over ett år siden var livet kaotisk. Jeg mener … ordentlig kaotisk. Jeg hadde ikke lenger håp eller drømmer om at det kunne bli bedre. Men så møtte jeg Vegard. I dag har jeg samboer, jeg har fått bokavtale med Spartacus Forlag, og jeg har fått en bra plassering i en dritsvær pokerturnering. Yndlingshobbyen. Tenk, bare på et år er så mye forandret! Det føles helt uvirkelig, nesten. Jeg er så utrolig takknemlig. Og her får dere et bilde av meg i stampen på Frøya, bare fordi jeg ikke har rørt kameraet siden da. På tide å ta litt bilder igjen, kanskje? Ja.

It’s all about the money

Vi reiser snart til Dublin, og i den forbindelse har jeg prøvd å sette opp et budsjett, haha! Det er ikke alltid så lett å vite hva man har av penger som man kan bruke, og for veldig mange er det jo slik at så lenge det er penger på konto, brukes det penger i massevis. Typ … alt! Mange ønsker å tjene penger fra stua si, og det finnes ganske mange alternativer der ute. Jeg har ikke orket å satt meg så hardt inn i de store greiene, som ser ut til å kreve mye arbeid og pes. Det har jeg virkelig aldri orket å legge energi i. Jeg går for det enkle! Der er affiliate-programmer gankse fine. Via Samblas affiliateprogram kan man registrere seg og tjene penger på klikk og salg. Det er verdt å sjekke ut! Det er jo gratis, og om man tjener noen kroner her og der så er det jo verdt det.

Hos Sambla.no kan man også enkelt sammenligne lån og få de beste lånevilkårene på forbrukslån, for den som skulle trenge det. Nå er ikke forbrukslån noe jeg kjører på med før poker-NM akkurat da, haha! Forhåpentligvis casher jeg i et eller annet der borte, så budsjettet blir litt løsere! På reise er det jo digg å kunne kose seg litt. Nå er det ikke mange dager igjen til avreise! Wiiii! Men først er det Vilja-helg! Hey ho, lets go!

Dette innlegget inneholder reklame

Love

“Sometimes home is a person.”

– Beth Revis