Jeg tenker på så mye snålt. I noen dager nå har jeg tenkt på at om man er helt på bunn, så kan det (nesten) bare gå oppover, og om man er på topp, så kan det bare gå nedover. Hvor utrolig paradoksalt er ikke det? Jeg mener… Om alt er så ille som det kan bli, så er det jo ganske oppløftende å tenke at det ikke kan bli verre! Optimistisk, liksom, midt i all dritten. Men om man har det så bra som man kan ha det, kan det jo faktisk ikke bli bedre. Da kan det bare bli verre. For en pessimistisk tanke, midt blant alle de rosa skyene, right..?

Men okei. Jeg er faktisk litt bekymra. Sånn på ordentlig. Jeg har det så bra nå, og klarer (for første gang på evig lenge) å sette pris på å ha det bra. Jeg trenger ikke mer, liksom. Jeg trenger ikke bli verdensstjerne, jeg trenger ikke være best i alt jeg driver med, jeg trenger ikke være noe jeg ikke er eller kan bli. Jeg er bare glad og fornøyd, og er livredd for at det plutselig skal snu. Det har jo hendt før, så hvorfor skulle det ikke skje igjen, liksom? Ææææh. Jeg vet det ikke er noen vits i å bruke særlig mye tankekraft på det, men herregud da. Can you blame me? Det er jo ikke som om det kun er snakk om en dårlig dag eller to. Det er jeg ikke redd. Det er ikke noe problem. Ohwell, jeg får høre enda litt mer på Jack Garrat (LINKLINKLINKLINK), og krysse fingrene for at selv om det (nesten) ikke kan bli bedre nå, så trenger det ikke bli verre heller. Kanskje kan det bare være stabilt bra leeeeenge. Det har jeg hørt om, nemlig.

«Don’t you worry about it, don’t you worry about it. Try and give yourself some rest.»

Jeg har laget en ny spilleliste i Spotify, kun med de aller beste favorittene gjennom tidene! Spillelisten finner du her, og den inneholder alt fra låter som fantastisk fine Apparatjik – The birds, som det virker som nesten ingen har hørt om (!), til Nirvana – Something in the way. Stor variasjon i sjanger der altså, men om du liker musikksmaken min finner du nok noe du liker, tenker jeg.

Jeg har fått ekstremt lyst på pastellrosa hår, og bruker morgenen til å google fine inspirasjonsbilder. Skal virkelig ikke se bort i fra at jeg plutselig prøver meg på litt pastellhår, altså! Gud, det er så fint. Kanskje ikke like «in» lenger nå, men det betyr virkelig ingenting for meg. Rosa hår ftw!

Låten Exit Music (For a Film) er en så fantastisk fin låt at jeg bare er nødt til å dele den med dere! (Trykk enten på bildet eller lenken for å åpne den i Spotify.) Radiohead er jo et fantastisk band med mange gode hits, men denne låten er nok ikke den mest kjente. However, den er en av mine favoritter! Hør og nyt. Og om du har en låt du syns er megafin og trist, så post gjerne link i kommentarfeltet!
skal jeg ta en ny tur på blades – jeg har virkelig fått dilla igjen. Kanskje jeg blir sprek igjen nå? Det er jammen på tide…

flowers1
Hører for tiden på: Emily Barker & The Red Clay Halo – Pause

Nydelig låt. Hør den. 

Det har blitt kveld. Kroppen er fremdeles ikke rolig. Sovepillen har ikke slått inn, så jeg sitter i senga på rommet med musikk på og macen i fanget. Hodet jobber ustanselig, som den har gjort i hele dag. Jeg er sliten, men ikke trøtt. Vanligvis ville jeg kanskje sett frem til å legge meg nå, og få noen timer søvn. Men nei. Jeg gruer meg til å sovne. Ikke for at det å sove nødvendigvis er så fælt (selv om det ofte er det og, med alle sinnsyke mareritt og drømmer som er så fæle jeg ikke en gang har mulighet til å beskrive), men for at jeg ikke vil våkne. Er ikke det rart? At man får så lite lyst til å legge seg for at det betyr at man må våkne til en ny dag. Igjen. Akkurat som i går.

Dagen i dag er også preget av store kontraster og motstridelser. Som for eksempel at jeg kjeder vettet av meg, men ikke har lyst til å finne på noe som helst. Løsningen blir å løpe opp og ned mellom stua og rommet her på DPS-en, høre musikk, se fire og et halvt minutt av en tv-serie (før jeg går lei og ikke orker sitte stille lenger), prate med folk her, og irritere meg over dem og alt det de gjør. Jeg blir irritert, og det vises. Jeg småkjefter på andre pasienter. Selv om jeg vet at det er meg problemet ligger hos, og ikke dem.  Ikke mye som skaper ro og… Hva skal man si… Harmoni i kroppen, akkurat. Det er den der uroen… Den som kribler i kroppen hele tiden. Som får tankene til å fly til tabulagte steder, igjen og igjen og igjen. Nesten konstant. Kun med små pauser hvor jeg oppriktig ler av Frida for at hun er morsom, og får etterlengtet fri fra irritasjonen min og negativt tankekjør. Små pauser. For vips! så er alt tilbake. Selv om jeg fremdeles sitter der på akkurat samme måte og smiler, prater og ler. Tilsynelatende frisk som en fisk.

Det er da det slår meg hvor mye vi ikke ser av hverandre. Hvor mye vi ikke forstår. Nå, når jeg ikke forstår noe av meg selv engang. Tenk hvor mye som ikke er som det ser ut. Ting er ikke svart/hvitt. Ting er aldri svart/hvitt. Uansett hva man prater om. Det finnes alltid andre vinkler. Andre måter å se ting på. Andre forståelser enn ens egen. Jeg føler meg liten. Jeg har min boble av forståelse, og alle andre mennesker har sin egen. Hva betyr tankene mine da? Hva betyr min forståelse når den ikke gir meg noe positivt? Hvordan kan jeg slippe unna min egen boble, og heller hoppe inn i noen annens? Kan jeg ikke bare… Se annerledes på ting? Tenke annerledes? Få vekk de automatiske destruktive, skumle tankene som dukker opp uten at jeg rekker å registrere at de er der? Kan noen fortelle meg hvordan?

Er det noe som er veldig, veldig viktig for meg, så er det musikk. Jeg kan høre musikk tjuefire timer i døgnet, og til og med da savne masse musikk. Og er det en ting jeg er skikkelig glad i, så er det fine coverlåter av kjente låter. Og siden jeg er så glad i dem, er det helt sikkert noen andre der ute som også kan like de! Her er i alle fall mine favoritter for tiden, i tilfeldig rekkefølge.

♥ Sleeping at last – Chasing Cars ♥ 

 Chasing Cars er en av Snow Patrols mest kjente låter, og Sleeping at Last gjør den fantastisk fin!

♥ Gardiner Sisters – Home/Dirty Paws ♥

Denne er faktisk helt rå, syns jeg! Det er en mashup av Edward Sharpe and the Magnetic Zeros fantastiske låt Home, og Of Monsters and Mens superfine Dirty Paws. En mashup av to låter jeg virkelig elsker – og resultatet er knallbra!

♥ Zella Day – Seven Nation Army ♥

Zella Day har strippet The White Stripes store hit Seven Nation Army helt ned, uten å miste magien i den velkjente melodien. Stemme hennes er dessuten sår og vakker!

mjusiiick

♥ Ben l’Oncle Soul – Seven Nation Army ♥

Mens vi er inne på Seven Nation Army, er jeg nesten nødt til å ta med denne soulfulle coveren. Jeg får lyst til å danse hver gang jeg hører den, og jeg danser ikke særlig ofte! Fnis.

♥ Gus Black – Paranoid ♥

Black Sabbaths låt Paranoid er faktisk bedre gjort av Gus Black! Denne låta ble dessuten brukt i tv-serien Californication, og kanskje er det på grunn av hvor bra den scenen var at jeg liker den så godt. Anyways, absolutt verdt å legge til på spillelista!

♥ Yvonne Nordvik Sivertsen – Stille vann ♥

Yvonne hørte jeg for første gang på The Voice på TV2, og på sin audition sang hun låta Stille Vann av Siri Nilsen. Først og fremst må jeg si at jeg eeeelsker Siri Nilsen! Tekstene hennes er det få som kan måle seg med. Men er det en ting Yvonne har mer enn Siri av, så er det formidlingsevne. Da jeg så Yvonne synge på TVn en fredagskveld, fikk jeg frysninger og lyst til å høre det i reprise om og om igjen. Det gjør vondt å si det, men Yvonnes versjon av Stille Vann er vakrere enn originalen. Applaus!

♥♥

Det var noen av mine tips for coverlåter for tiden. Håper dere likte noen av dem! Uansett kan dere føle dere helt fri til kommentere hvilke coverlåter dere liker best. Det hadde vært gøy å høre om jeg glemte noen kjempeviktige! Haha!

Untitled-13

Jeg har kjøpt dette pianoet, jeg. Sånn helt plutselig. Og jeg betalte ikke mer enn 900 kroner heller! Er det ikke vakkert!? Jeg gleder meg til å male det hvitt, og få noen til å stemme det for meg. Kanskje jeg skal bruke dagene mine på å spille piano, haha. Da må jeg da bli brukbar etterhvert… Jeg spilte jo piano som jente! Det har jeg vel aldri fortalt. Men… Så var jeg ikke akkurat noe naturtalent heller. Jeg var bånn! Haha. Sånn kan det gå. Second chance now! Jeg er i alle fall forelska i dette, og gleder meg til å spille litt. Hugs.

fiiiiresommer
Minner. Farger, lukt og følelser, der og da, i et øyeblikk som aldri glemmes. Smil, latter, klem og tull og tøys. Det er klart livet har mye godt å by på for de aller, aller fleste. Det er klart det skjer gode ting. Det er klart man samler gode minner og lagrer de i et helt eget skap i hjernen. Det er rart at det aldri er nok. At tunge tider med vonde, slitsomme tanker kommer igjen og igjen og igjen, på tross av alle fine øyeblikk. Er det som med vonde ord? At vonde øyeblikk, fæle hendelser man har opplevd og andre kjipe ting tar så mye mer plass enn de gode? Om hver følelse var et bilde – hadde de vonde, mørke bildene vært dobbelt så store som de fine da?
fizedd

Her er i alle fall noen gode minner. Bilder som gjør at jeg kan lukke øynene og kjenne lukten, klemmen, latteren, følelsene og gleden igjen og igjen og igjen. En overlykkelig, lattermild og hengiven Vilja er det beste i verden.
summmmer
Jeg vet det finnes gode ting der ute. Jeg vet det blir bedre enn hva jeg føler det er nå, og enn hva jeg tror er mulig. Jeg vet at det finnes masse fint å leve for. Det står ikke på det. Spørsmålet mitt er egentlig bare er det verdt det – totalt sett? Går jeg i pluss når regnskapet skal føres? Ohwell. Nok om det. Vil anbefale alle å høre denne coveren av låta Chasing Cars. Den er nydelig. Hugs.

aurora

Jeg er bare nødt til å komme med en musikkanbefaling. Eller… Det er ikke bare musikken til Aurora som er magisk, men hele henne. Personligheten, vesenet, mennesket. Hun fremstår som dattra til Susanne Sundfør på mange forskjellige måter, men spesielt musikalsk. Og Susanne Sundfør er et musikalsk geni, så det er absolutt en kompliment. Trykk her for å høre på Aurora på Spotify. Enjoy!