Untitled-1


Siri Nilsen – Stille Vann

skoooog

Jeg har fått dilla på denne låten av Siri Nilsen. Den er så utrolig nydelig, og teksten er helt fantastisk. Den går på repeat, og gir meg frysninger og den der følelsen i kroppen som bare musikk kan gi. Du vet – sånn at man bare… flyter med musikken. Om du er lidenskapelig interessert i musikk som jeg er, så er det mulig du skjønner hva jeg mener. Uansett; Lytt og enjoy. Hugs.

1c

3

2

Lepper! Jeg elsker lepper. Restylane (som jeg sist tok i sommer) tok jeg hos flinkeste Vanja! Definitivt going back there! 

Blomster i håret og musikk høyt på anlegget! Ah, herlig. Her skal dere få Spotify til noen av mine favorittlåter for tiden. Jeg er så musikkoman at det ikke er mulig å elske musikk mer, fortenk. Jeg er så addict! Første på lista som jeg vil dele med dere er Kristian Kristensen med låta Lyset. Den er så vakker! Jeg har fått helt dilla på den. Nummer to er Tom Odell med låta Heal. Tom Odell har raskt blitt en av mine favoritter. Han lager melankolsk, vakker musikk, og har en enormt sår stemme. Ahhh. Elsk. Nummer tre er i en litt annen sjanger, men låta Bullet Train av Stephen Swartz er utrolig kul! Den har vært på topplista ganske lenge nå, faktisk. Så. ENJOY!

hankogdrea

Hei! På fredag dukket Hans-Erik Dyvik Husby, kanskje mer kjent som Hank von Helvete, opp på kontoret. Kjempehyggelig! For tiden er han aktuell med det nye bandet Axel & Storebror, et band som etter min mening sitter på en kommende kjempehit! Verdens beste land, som du kan se i videoen over, er utrolig catchy, den setter seg fort og den er jævla kul. Jeg digger den!

selfiedreeea
Ellers tok jeg faktisk turen til Frøya for helga. Så blir det tilbake til Trondheim igjen med flyttelasset til uka. Endelig! Endelig får jeg flytta inn i Trondheim. Det blir så utrolig godt å komme på plass! Gleder meg veldig, veldig, veldig. Hurra!

Jeg syns sånne filmer er litt kule. Hvor man får se hvor store forandringer det blir gjort i photoshop. Hva vi ser i reklamer og på tv er sjelden virkelighet. Det er lett å glemme akkurat det. Så her er en liten påminner! Jeg syns dessuten sangen er utrolig kul. Dette er jo artisten selv som har laget musikkvideoen sin som en slik photoshopvideo. Jeg liker sjelden låter på andre språk enn norsk og engelsk, men… Denne liker jeg bare mer og mer! Verdt å både ta en titt på og høre, dette. Hugs.

Jeg er jo et musikkmenneske. Jeg hører på musikk konstant, og om jeg hører musikk jeg liker på uventede steder, så blir jeg så glad langt inni meg at jeg bokstavlig talt hopper opp og ned av glede. Som for eksempel om jeg er på vors, og har forberedt meg selv på å tolerere dunk-dunk-musikk fra helvete, men plutselig hører Lana Del Rey over anlegget istedet. Da blir jeg bare… varm. Min musikk, tenker jeg da. De hører på min musikk! Og en gang satt jeg på toget og hørte Kaizers Orchestra fra headsettet til jenta foran meg. Da ble jeg nesten sint. Det var rimelig tidlig i Kaizerskarrieren, så at andre faktisk hørte på yndlingsbandet mitt, som på den tiden var et ganske sært og… vel, ikke-kommersielt band, det ble personlig. Mitt band. Hmf.

Men uansett. Musikk er altså viktig (det har vi nå konstatert), og jeg har lyst til å dele min topp 3-liste av låter gjennom tidene. Noen låter gir man liksom aldri slipp på. Man blir aldri lei. Her er min topp 3, uten at du skal legge altfor mye i selve plasseringen. Å skulle rangere låter er… Vanskelig.

1. Silversun Pickups – Growing old is getting old

Hørte denne første gang på foredrag med fotograf Bjørn Opsahl av alle ting, og ble forelska i låta med en gang. Beaten er bare… fantastisk. Jeg blir aldri lei av den. Den kan stå på repeat i timer i strekk. (True story. Timer. Det har blitt gjort.)

2. Nancy Sinatra – Bang bang 

Trenger jeg overhodet si noe? Elsk. Kill Bill er dessuten på filmtopplista og.

3. Moby – Why does my heart feel so bad?

Har vært en favoritt i mange, mange år.

 

Det var min topp tre. Låter jeg aldri blir lei av, og som bare… Gjør noe med meg. Hva er din topp tre?

Om du ikke har hørt Bastille til nå bør du skamme deg. Eller i alle fall begrave hodet  i hendene av ergrelse over hva du har gått glipp av. Dette er fløtestemme på sitt beste, og heldigvis er musikken melodiøs og catchy. Bastille har kommet opp med en helt egen sjanger som brer seg over fler sjangre, og resultatet er intet mindre enn digg. Flaws var låta som først fikk meg oppmerksom på bandet. Låta Overjoyed får meg på gråten, mens Bad Blood gir meg lyst til å danse med en øl i hånda på konsert i godt selskap. Alt i alt er det ingenting som er feil så lenge det er merket med Bastille, og jeg krysser fingrene for at  de ikke tar en «The Killers» med albumet Bad Blood. (Det vil altså si at de gir ut et eksepsjonelt førstealbum, og deretter glir over i noe som bare… Forsvinner fra minnet.) Sånt gjør meg alltid så ekstremt trist. Det føles litt som et artist-dødsfall. Fingrene er krysset. Hardt.

vilja

Emeli Sandé – Read all about it, Pt.III

Viljahelg igjen. Lykke. Og fin sang. Hør, hør. Og det er alt jeg har å komme med akkurat nå. Hugs. 

makebelieve2makebelieve1

Silversun Pickups – Make Believe.


To bilder bare, mens jeg lukker øynene, drømmer meg bort og lager verden akkurat slik jeg skulle ønske den var. Du vet, rosa og med bokeh og sånn. Paint it pink, baby. Paint it pink.

Du har sikkert hørt om han. Anders fra Norske Talenter. Anders Jektvik. Siden han er en fantastisk flink musiker, og dessuten er fra Hitra (som er naboøya til Frøya), så vil jeg dele denne videoen jeg laget på FrøyAwards i forrige uke. Ikke sikkert du helt skjønner alt som blir sagt – om du ikke er trønder selvfølgelig – men da er det bare å spørre. Jeg kan sikkert oversette. Det meste i alle fall. Nå er ikke jeg den som snakker bredest trønderdialekt akkurat. Jeg snakker jo litt penere, jeg. Blitt påvirka av sunnmøringer og… Ja. I grunn bare det, antagelig. Det er gøy det der med dialekt. Jeg er ikke så fan av trøndersk. Eller, ikke… Jeg vet ikke. Jeg bare digger det ikke. Rogalandsk derimot – og oslosk! («oslosk» dekker alle østlandsdialekter. Og nei, jeg slutter ikke å kalle det oslosk, så det kan du bare gi opp med en eneste gang.) Kristiansand er ikke akkurat sexy, kanskje, og bergensk kan bli litt… masete. Av og til. Nordnorsk blir for harry (og litt for mye bannskap for min smak, så prippen som jeg er.) Alta f.eks. Er det overhodet mulig å konsentrere seg om hva de faktisk sier når de snakker? Jeg får bare lyst til å herme, jeg. Ohwell. Dialekter. Det enkle er ofte det beste; oslosk er min favoritt. Med rogalendingene hakk i hæl. Men hvem bryr seg – det er jo ikke som at jeg får velge.