Mer kaostanker

flowers1
Hører for tiden på: Emily Barker & The Red Clay Halo – Pause

Nydelig låt. Hør den. 

Det har blitt kveld. Kroppen er fremdeles ikke rolig. Sovepillen har ikke slått inn, så jeg sitter i senga på rommet med musikk på og macen i fanget. Hodet jobber ustanselig, som den har gjort i hele dag. Jeg er sliten, men ikke trøtt. Vanligvis ville jeg kanskje sett frem til å legge meg nå, og få noen timer søvn. Men nei. Jeg gruer meg til å sovne. Ikke for at det å sove nødvendigvis er så fælt (selv om det ofte er det og, med alle sinnsyke mareritt og drømmer som er så fæle jeg ikke en gang har mulighet til å beskrive), men for at jeg ikke vil våkne. Er ikke det rart? At man får så lite lyst til å legge seg for at det betyr at man må våkne til en ny dag. Igjen. Akkurat som i går.

Dagen i dag er også preget av store kontraster og motstridelser. Som for eksempel at jeg kjeder vettet av meg, men ikke har lyst til å finne på noe som helst. Løsningen blir å løpe opp og ned mellom stua og rommet her på DPS-en, høre musikk, se fire og et halvt minutt av en tv-serie (før jeg går lei og ikke orker sitte stille lenger), prate med folk her, og irritere meg over dem og alt det de gjør. Jeg blir irritert, og det vises. Jeg småkjefter på andre pasienter. Selv om jeg vet at det er meg problemet ligger hos, og ikke dem.  Ikke mye som skaper ro og… Hva skal man si… Harmoni i kroppen, akkurat. Det er den der uroen… Den som kribler i kroppen hele tiden. Som får tankene til å fly til tabulagte steder, igjen og igjen og igjen. Nesten konstant. Kun med små pauser hvor jeg oppriktig ler av Frida for at hun er morsom, og får etterlengtet fri fra irritasjonen min og negativt tankekjør. Små pauser. For vips! så er alt tilbake. Selv om jeg fremdeles sitter der på akkurat samme måte og smiler, prater og ler. Tilsynelatende frisk som en fisk.

Det er da det slår meg hvor mye vi ikke ser av hverandre. Hvor mye vi ikke forstår. Nå, når jeg ikke forstår noe av meg selv engang. Tenk hvor mye som ikke er som det ser ut. Ting er ikke svart/hvitt. Ting er aldri svart/hvitt. Uansett hva man prater om. Det finnes alltid andre vinkler. Andre måter å se ting på. Andre forståelser enn ens egen. Jeg føler meg liten. Jeg har min boble av forståelse, og alle andre mennesker har sin egen. Hva betyr tankene mine da? Hva betyr min forståelse når den ikke gir meg noe positivt? Hvordan kan jeg slippe unna min egen boble, og heller hoppe inn i noen annens? Kan jeg ikke bare… Se annerledes på ting? Tenke annerledes? Få vekk de automatiske destruktive, skumle tankene som dukker opp uten at jeg rekker å registrere at de er der? Kan noen fortelle meg hvordan?

Share:

7 Comments

  1. Julie
    juni 7, 2015 / 00:35

    Du er virkelig god til å skrive. Og beskrive. Klem

  2. Bjarte Johansen
    juni 8, 2015 / 05:20

    Hei, så synd at alt virker så meningsløst, det må være veldig fælt. Leser at du ikke vil legge deg, bare for å våkne til en ny dag, som virker helt lik den forrige. Kanskje du finner litt glede i filmen Groundhog Day? Den handler om en mann som har det litt sånn som deg, bare på en helt annen måte (vil ikke avsløre for mye). https://www.youtube.com/watch?v=tSVeDx9fk60

    • juni 8, 2015 / 08:40

      Haha, den så litt morsom ut! Skal sjekke ut den. Takk for tips! :)

  3. Eva V.
    juni 8, 2015 / 12:07

    Skulle tro det var jeg som skrev det… Huff har det slik som du beskriver, til tider jeg også.
    Har lært meg å lev med det. Selv om det er tungt til tider. Tar tid å samle tankene osv.
    Å ikke å få sove pga er redd for å falle fra…. Det vet jeg alt om… Å når tankene raser
    avgårde uten stans både dag og natt. På høygir.. Det er ikke godt.
    Ønsker deg alt godt Drea. Du er fanstastisk jente. Vær stolt over deg selv.
    Du klarer det her. Gode klæmma te dæ :D

  4. Eva V.
    juni 8, 2015 / 12:22

    For å få vekk en del tanker:
    Så bruker jeg å tenke på positive ting som jeg ha opplevd eller skal gjøre.
    Hører musikk
    Leser bøker
    Redigerer og tar bilder
    Ser filmer/serier (noen ganger noen få minutter andre ganger hele filmer/episoder)
    Fargelegger i #denhemmeligehagen og #denmagiskeskogen (dette er medisin).
    Nyter utsikten vi har (ser utover sjøen)
    Er ute på tomta mi, finner en plass hvor jeg kan sette meg ned og nyte dyrelyder osv.
    Drar på fisketurer til ett vann i nærheten og stå på ei kaie eller en stein å fiske.
    Ta en tur ut for å kjøpe en kaffe eller is.. (bare for å komme meg ut)
    En tur innom maxtrim for å trene/sole meg / eller bruke massasjesenga.
    osv osv.. Noen ganger kan jeg være sosial, andre ganger bare være hjemme.
    Alt etter hvordan kroppen er. Men jeg lever og har det bra. Å da klarer jeg meg.

  5. Anonym
    juni 8, 2015 / 18:35

    Ja, se GroundHog Day, morsom film med Bill Murrey :)
    Jeg håper at du greier å samle noen tanker, slappe av og av erfaring ifra tiden jeg satt i fengsel og hadde det litt på samme måte (bare annetledes) så gjorde jeg yoga og tøyet ut. Ikke snakk med så mange det er bare stress. Konsentrer deg om deg selv.

    Hilsen din fb venn Audun ? Take Care

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.