Smil

Helgesmilet er på plass, selv om kveldens planer ble omgjort, og en kveld ute med venner sammen med Vegard ble til hjemme i sofaen med Vegard. Og det er jo selvfølgelig ikke noe dårlig bytte, det er bare noe annet enn vi først hadde planlagt og tenkt. Så i kveld blir det sofa, The Voice og godis, noe jeg egentlig bruker å gjøre alene hver fredag – siden Vegard nesten alltid jobber kveld i helgene. Jeg tror det blir en deilig fredag! God helg, alle sammen!

Noen ganger er verden stor, andre ganger er jeg liten

Jeg går alene ute i mørket, men helt alene er jeg ikke, for byen er våken og bikkja fører an med nesa ned langs bakken og halen til værs. Det lukter spennende, syns han, men jeg syns byen lukter piss. Jeg ser opp på himmelen og får øye på et fly. Det er spesielt, tenker jeg, at jeg står her nede og ser opp på et fly som egentlig er ganske stort, men som ser så lite ut at det kan få plass mellom fingrene mine, og kanskje sitter det noen der oppe og titter ned på meg og refleksvesten min og tenker at jeg ser ut som en liten maur med en alt for gul og alt for stor vest. Jeg vet ikke helt om det er vesten som er stor eller jeg som er liten. Kanskje ser de meg ikke en gang, og jeg ser jo heller ikke dem, men jeg tenker på dem, selv om flyet er lite og de er enda mindre, og dessuten gjemt bak hardt metall.
Jeg blir stående, følger flyet med blikket. Tenker at alle mennesker i hele verden egentlig er vandrende kameraer, som observerer og gjør opptak av verden fra milliarder av ståsteder. Jeg ser kun fra mitt eget ståsted, der jeg befinner meg i akkurat det øyeblikket, mens der oppe i det flyet sitter det et annet menneske og ikke aner noe om livet mitt eller hvem jeg er. Kanskje tenker de at flyet er stort og at jeg er liten, og det er jo egentlig helt rett – uansett hvilket ståsted man ser det fra. Jeg følger det lille, store flyet med blikket til det forsvinner inn i himmelen til et sted jeg ikke vet hvor er, senker blikket og fortsetter å gå.
Jeg går forbi en restaurant og kan høre musikk der innefra. Min musikk, en av mine favorittlåter, enn at de spiller min musikk! Jeg overraskes av et slag av gode følelser og smiler plutselig, for byen lukter kanskje piss, men i dag spiller den min yndlingsmusikk. Jeg stopper ikke opp, men sakker ned farten, jeg fortsetter forbi restauranten og nyter musikken så lenge som mulig. Jeg fortsetter, jeg beveger meg og musikken beveger meg. Fremover, tenker jeg. Ikke bakover, som før.

Ready for spring

Sko på tilbud fra Nelly, dessverre utsolgt for øyeblikket (HER) // jakke og topp fra H&M // jeans fra Gina Tricot

Jeg var litt for tidlig ute med vårantrekket i dag, jeg, for varmt var det ikke … Men, jeg måtte bare ta noen bilder av denne jakken som jeg fant på H&M i dag! Jeg gikk målbevisst rundt på alle klesbutikkene på Trondheim Torg for å finne en «camel coat», og holdt nesten på å gi opp jakten etter å ha vært innom flere uten å finne noe som lignet på det jeg lette etter. Men på H&M hang den altså, og den var seriøst akkurat slik jeg ville ha! Akkurat slik jeg lette etter! Gleeeede! Haha, jeg høres jo litt gladkristen ut, men altså, det er glede å finne et plagg man bare ha. Et plagg man ikke er i tvil om i det hele tatt, et plagg man ikke klarer å gå fra. Denne var en sånn. Jeg er superfornøyd! (Og takk til søss som gadd å ta bilder av meg, haha!) Hugs.

Yellow is the new black

Noen burde vaske speilet sitt, og den «noen» er selvfølgelig meg. Men anyways, jeg ville bare ta noen bilder av den nye, gule genseren min, jeg! Jeg syns den er så fin. Jeg elsker gult! Kjøpt på BikBok! Og som alltid, så er Bosse alltid nysgjerrig på hva jeg holder på med når jeg tar bilder, så han blir alltid litt linselus. skal jeg stikke og spille en pokerturnering, så jeg må nesten bare løpe. Bosse må jo få seg en liten tur først! Hugs.

Make over-ish

I dag dro jeg eeeendelig til Coma og fresha opp håret litt! Det var jo på tide. Jeg ønsker å få en litt mer naturlig hårfarge igjen, så i dag var første steg mot det. Jeg ble kjempefornøyd både med farge og klipp, og jeg tenker det blir enda bedre etter neste frisørbesøk og. Det føles i alle fall sykt godt å ikke lenger ha masse ettervekst og utvaska hårfarge. Her er resultatet!

Og her er noen bilder fra frisøren og, det er jo ganske obligatorisk, er det ikke? Haha! Målet på sikt er å bli enda mer naturlig med strier/spill/ombre/balayage, så det er neste steg! På denne runden fjerna vi en god del av det røde i håret, og fikk en varm brunfarge. Hva syns dere? Jeg liker det, og jeg har tro på at det blir enda bedre etter neste besøk og!

Anyways, nå skal vi gjøre oss klar til å dra på visning! Vi er på utkikk etter et nytt sted å bo, nemlig. Vi trives med å bo midt i byen, men nå er vi klare for å finne noe litt større enn det vi har nå. Det blir godt med et ekstra soverom, altså. Jeg krysser fingrene for at vi finner og får leie noe fint og stort snart! Lykke til til oss! Hugs.

Helgekos

Vilja er på plass igjen (andre helga på rad), og det er vi selvfølgelig utrolig glade for, hele gjengen! Bosse forstyrra bildetakinga vår av glede, kan dere se på det nederste bildet. (Men jeg poserer selvfølgelig som om ingenting allikevel …) Jeg og Vilja er godt i gang med å bake kanelsnurrer, så blir det nok en film, kakao og bakst om ikke lenge. Det er helgekos, det. God helg!

Shoulders & arms

Litt treningsbilder, så jeg/vi/dere (haha) kan se fremgang etterhvert! Jeg begynner å merke at jeg blir sterkere, og jeg syns også det begynner å vises litt fremgang. I dag trente jeg skuldre og armer, og nå sliter jeg med å løfte armene. Jeg har enda ikke dusja etter treninga, det utsetter jeg litt, for om jeg gjør det nå, så får jeg ikke vaska håret. Noen burde seriøst finne opp en dings som gjør det lettere å vaske håret når man har trent armer og skuldre så tungt at man ikke klarer å løfte armene over skulderhøyde. Jeg har forresten bestilt meg ei fitness-vekt! Jeg har aldri målt fettprosent før, men det skal bli greit å følge litt mer nøye med på fremgang. Jeg gadd ikke bruke tusenvis av kroner på den, så den er nok ikke helt nøyaktig, men til mitt bruk er det vel helt greit. Så får jeg heller ta en full kroppscan på treningsenter et par ganger i året i tillegg. Serious shit! God helg!

Hair, hair, hair

Jeg har endelig bestilt meg frisørtime, og det var virkelig på tide. Jeg føler meg skikkelig fæl på grunn av håret nå. Ettervekst og null frisyre what so ever, det ser rett og slett helt jævlig ut. Håret mitt har jo vært gjennom en god del forandringer over årene, så sist jeg klipte meg var det mye slitt hår som måtte klippes av. Nå er målet mitt å få en lang og fyldig bob, slik jeg har på dette bildet, men jeg går nok for en mer naturlig farge enn rosa. En farge jeg kan holde på en stund, så håret får hvile fremover. Jeg har bestilt time hos en salong jeg vet er kjempeflinke, så jeg håper jeg etterhvert kan få et hår og en frisyre jeg er fornøyd med – og ikke som nå, for nå hater jeg virkelig håret mitt. Haha, jada, jeg er klar over at det er lite å klage over, men hei, hår er viktig … Vel, på mandag blir det frisørbesøk, så krysser jeg fingrene for at det er mulig å få en sveis jeg kan være fornøyd med frem til alt håret er like langt og sunt og fint! Hvis ikke; shave av alt og starte på nytt …? Ehe.

Litt tanker og litt treningsklær

Dagene går mye i det samme her. Sove, trening, spise, sove. Til tider savner jeg å være litt mer ambisiøs. Her om dagen dukket motebilder jeg tok da jeg gikk på Norsk Fotofagskole opp på «På denne dagen»-appen på Facebook, og jeg ble litt trist av å se tilbake på det. Jeg savner gleden jeg hadde med å ta bilder, jeg savner å jobbe hardt og målbevisst mot et jækla hårete mål. Jeg føler i grunn livet mitt har bestått av utrolig mange perioder. Hver periode er nesten et helt eget kapittel, nesten et helt eget liv. Jeg har hoppet fra det ene livet til det andre, liksom. Hver periode har vært og føltes så ulike fra hverandre. Som om jeg har vært mange forskjellige personer i samme liv. Er det fler som føler det sånn?

Jeg er i en veldig trygg og rolig og fin periode nå, med Vegard. Vi har hatt våre trøblete stunder, og vi har hatt våre greier, men vi har funnet ut av det og vi har virkelig funnet ut hvordan vi vil leve sammen. Og jeg er fornøyd nå. Jeg liker å leve, jeg liker livet mitt, og jeg ser lyst på tiden fremover. Allikevel savner jeg litt det å være så målbevisst, det å jobbe hardt mot noe. Av og til savner jeg å være så oppslukt av noe at jeg tenker på det tjuefiresju. Jeg har jo selvfølgelig treninga, og jeg er målbevisst der, men det er jo ikke akkurat noe jeg skal vie hele livet til, liksom. Skjønner du forskjellen? Også har jeg jo selvfølgelig målet om å skrive en ny bok, men jeg har bare mange små ideer og ingen ferdige plott, og det er så vanskelig å komme ordentlig i gang. Ah, jeg trenger hjelp! Kanskje noen av dere kan bare rable ned noen ideer i kommentarfeltet her, så kan jeg bli litt inspirert? Haha!
Enn så lenge får jeg kjøre på med treninga, og kanskje skal jeg unne meg dette treningsettet over for å bli enda litt mer motivert…? Hugs!

De dagene man egentlig ikke orker

Det er egentlig litt elsk/hat å trene på dager hvor motivasjonen er så dårlig at man heller blir sittende hjemme på stua og bretter sokker enn å dra på treningssenteret. Først er det jo helt jævlig å samle nok energi og mot til å bestemme seg for å faktisk dra. Den der stemmen i bakhodet sier jo så mye fornuftig, som for eksempel «du kan trene i morra i stedet, og ta ei skikkelig god økt da!» og «det er bedre å trene når man er motivert enn når man ikke er motivert i det hele tatt». Den sier også «du har da vært så flink i det siste, det har ikke noe å si om du dropper det i dag». Men, før man vet ordet av det, så har denne stemmen sagt det samme fem dager på rad, og morgendagen – som jo skulle være så mye mer motiverende – kom aldri.

I dag tvang jeg meg selv på trening. Jeg hadde null lyst, jeg ble deppa av å tenke på å dra dit, og jeg grua meg skikkelig. Jeg ville helst ligge under pleddet og se Greys Anatomy på tvn, jeg. Men det hadde jeg jo mer lyst til i går og. Og dagen før der. Og dagen før der. Og dagen … ja, du skjønner. Så derfor dro jeg allikevel. Fordelen med å trene på dager hvor motivasjonen er ræv, er at det føles mye bedre! Jeg roser meg selv for å trosse dårlig motivasjon. Jeg roser meg selv for å gjennomføre. Det er mestringsfølelse, det. Å gjøre noe på dager hvor motivasjonen er ikke-eksisterende! Og da trenger jeg ikke sette skyhøye krav til meg selv heller. Målet trenger ikke å være «jeg skal bli fitness-drea» hver eneste dag. Noen dager kan målet være å gjennomføre, selv om det ikke blir verdens beste økt, for hallo – det er sant at litt er bedre enn ingenting.