trondheimtorg trondheimtorg2

Bukse, genser, veske fra H&M, jakke fra BikBok, sko fra Falkanger.

Dagens. Utenfor Trondheim Torg. Vakker bakgrunn, I know… Noen moteblogger har jeg vel aldri vært, og kommer vel aldri til å bli det heller. Men aaaanyways. Har vært og spilt bowling med mamma, søstersen, brosjan og dama hans i dag. Vant en runde! Woopwoop. Haha, vinnerinstinktet er alltid på plass. Apropos vinnerinstinkt; Er det fler enn meg som gleder seg til å se håndball-EM og spise klementiner ikveld? Det er ikke ordentlig førjulstid før man sitter i sofaen og ser håndball på TV og skreller klementiner for harde livet. Heia Norge!

La meg altfor sent i går, våkner altfor tidlig i dag. Myser på mobilskjermen. 06:48. Hater livet litt. Snur meg inn mot veggen, sovner igjen. Våkner igjen. Myser på mobilskjermen. 11:42. Sovet lenge plutselig. Hater ikke livet lenger. Står opp. Energien bobler. Klokken 06:48 trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle få lyst til å stå opp igjen. Smiler nå. Smiler, liker livet, liker dagen, liker alt, liker alle. Sminker trynet, tar et par selfies, klar til å blogge. Syns jeg ser bra ut. Tenker litt på at humøret svinger raskt og plutselig for tiden. Merkelig. Men smiler jeg, og i dag kommer mamma på besøk. Det blir godt. Av og til gjør en mammaklem ekstra godt.

flipped kisskiss

VG publiserte nylig en omfattende artikkel om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, og det har satt i gang en diskusjon om tvangsbruk på norske psykiatriske sykehus.

Jeg skal ikke snakke generelt, for jeg har liten innsikt i bruken av tvang på norske sykehus, men jeg kan snakke høyt om mine egne erfaringer. For pasienters erfaringer er jo en ganske så viktig side i en sånn diskusjon. Det er jo tross alt pasientenes ve og vel som er poenget med å i det hele tatt ta opp temaet. Derfor er det viktig for meg å prate høyt om det, og ikke minst for å ufarliggjøre det. Tvang er et negativt ladet ord, men sammenhengen trenger ikke nødvendigvis å være negativ av den grunn. I en sånn diskusjon er det viktig å skille mellom betydningen av ordene tvang og overgrep. Tvang trenger ikke å være et overgrep. Noen ganger er det nødvendig. Noen ganger  det til for å beskytte både pasienten og de ansatte. Noen ganger kan det til og med være beroligende for pasienten å bli tvangsinnlagt eller lagt i reimer, fordi alternativene er så mye verre.

Selv om tvang aldri er noe gøy, blir det ikke et overgrep før de ansatte som utøver tvangen tror at tvang kun brukes i tilfeller hvor pasienten ikke er i stand til å få med seg det som skjer rundt seg.

Når det er tilfellet – at de ansatte prater over hodet på pasienten som om han/hun ikke eksisterer, og glemmer å henvende seg til pasienten – er når tvang ikke lenger bare er et nødvendig redskap, men et overgrep. Når de ansatte kommer med spydige kommentarer, gjør antagelser (om dop, om at pasienten er en dårlig forelder, om at oppførselen er et skrik etter oppmerksomhet etc.), snakker om personlige ting  (og tilsynelatende glemmer at de er på jobb) eller ikke avslutter tvangsbruken når pasienten har roet seg, er det blitt et problem. Et stort problem. Det forverrer situasjonen. Det skaper ingen trygghet. Det trigger mer enn det hjelper, og det skaper angst, uro og traumer i ettertid.

seng

Personlig har jeg både positive og negative erfaringer med tvang innen psykiatrien. De positive er heldigvis i flertall for min del. Jeg har som regel følt at jeg har blitt sett, selv om jeg ikke har vært i stand til å kommunisere. De fleste har vært flinke til å fortelle meg hva de gjør og hvorfor de gjør det, slik at jeg hele tiden er med på prosessen – og ikke bare er en håpløs pasient som må legges i bakken med makt og lagt i reimer i belteseng. Arnhild Lauveng skrev noe veldig vesentlig i boken sin «I morgen var jeg alltid en løve.» Der snakket hun om forventninger. Forventninger til hvordan en pasient kommer til å reagere i ulike situasjoner, og hvordan forventningene i stor grad også styrer resultatet. Det er ikke bare pasienten som «styrer» hvor ille en situasjon blir. Eller motsatt – hvor god den blir. De rundt – og deres forventninger – spiller også en svært viktig rolle. Holdninger skinner gjennom, og kan virkelig både skade og såre.

Min mening når det kommer til tvangsbruk i psykiatrien er ikke at målet skal være å fjerne det totalt, men jeg kan være enig i at bruken kanskje kan reduseres, og i alle fall fall forbedres, og jeg tror dette med både forventninger og holdninger er hva det må fokuseres på. En pasient skal for eksempel ikke måtte trenge å høre noen si «det er helt sikkert noe amfetaminbruk inne i bildet her, jeg kjenner igjen lukta» bli sagt over hodet på en mens man ligger bundet så hardt fast til sengen at man ikke klarer å røre på seg overhodet, når sannheten er at man så absolutt ikke har tatt noe som helst narkotisk stoff. Som om man ikke eksisterer. Som om man ikke er der. Som om man ikke er verdt en dritt. I stedet burde man si «vi har ikke lyst til å bruke reimene på deg, men akkurat nå føler vi det er nødvendig. Men vi skal løsne opp så raskt vi føler det er trygt. Dette skal gå bra. Du er trygg her.» Og det burde man si uansett hvor utagerende pasienten er. Uansett hvor ufyselig og vanskelig å ha med å gjøre pasienten er. Uansett hvor sint og redd pasienten er. Det hjelper. Det bedrer situasjonen, og jeg tror det kan minske bruken av tvang. Jeg har nevnt det mange ganger før, men jeg sier det igjen; Det er utrolig hvor mye det hjelper å bli behandlet som et medmenneske – og ikke kun en «gæren» pasient.

#syktvelkommen

Av og til er jeg bare så overfladisk. Og av og til er det bare så sinnsykt deilig og befriende, for da fokuserer jeg i alle fall på noe annet enn meningen med livet og andre store tanker jeg vanligvis bruker i overkant mye tid på. I dag ergrer jeg meg over at leiligheten min ikke er særlig selfie-vennlig. Og om det er mitt største irritasjonsmoment, må det nesten sies å være en bra dag. Men ja. Jeg skulle ønske jeg hadde en hvit, lys og gammel leilighet med sjel på Bakklandet i stedet, med et gammelt, dekorativt speil med gullramme. I stedet har jeg en helt vanlig, rotete sokkelleilighet med et skittent speil. Rotet kan jeg jo forsåvidt gjøre noe med, men… I stedet er jeg bare mer overfladisk, og har brukt dagen på å farge håret enda litt varmere. Kobber. Jeg liker det. Tror jeg. Hva syns du?

ispeilet ispeilet2

tenkevilja

viljagulletcoolkiddo

Tittel: utdrag fra Siggfingra og tomflaska av NOHR. Link.

Verdens herligste. 

Noen dager trenger man bare litt farger til kveldsmat. Eple med sitron, dyppet i vaniljekesam. Og sjokolademelk. Det har vært en veldig fin dag sammen med Viljagullet. Jeg tok noen snapshots av henne, som jeg antagelig kommer til å publisere i morgen. Ikke noe spektakulært altså, men jeg løftet i alle fall opp kameraet og knipset litt. Jeg velger å se på det som en seier, jeg, men nå er jeg for trøtt til å fikle mer med det. Mange timer i pirbadet med en snart-åtteåring krever endel energi, så nå er jeg trøtt, sliten og fornøyd. Det har vært en fin dag.
matvaner3

«Hvorfor lar du bare ikke være, når du vet at det er en sjans for at det ikke går bra?» Det er en setning jeg har fått hørt mange, mange ganger i forhold til dette med å drikke alkohol og feste når jeg egentlig ikke er i humør til det. Som i depresjon. Alkohol forsterker. Det er ingen hemmelighet. Det forsterker, og det påvirker, og det er absolutt ikke bra for meg å drikke om jeg ikke er i et stabilt humør. Så. Hvorfor lar jeg bare ikke være? Hvorfor lærer jeg aldri? Hvorfor er jeg ikke smartere?

Vel. Hvorfor røyker du? Hvorfor shopper du et skopar selv om du egentlig ikke har råd? Hvorfor spiller du bort pengene dine på gamblingspill på nett? Hvorfor er du narkoman? Hvorfor forblir du i et usunt forhold med noen? Hvorfor spiser du ikke mat om du er anorektisk? Hvorfor slutter du ikke å kutte deg opp på armene? Hvorfor slutter du ikke å spy opp måltidene? Hvorfor sier du at du aaaaaldri skal drikke igjen hver eneste søndag, for så å være festklar igjen allerede på onsdag? Hvorfor røyker du, selv om du vet at det er sterkt kreftfremkallende? Hvorfor tekster du og kjører bil samtidig? Hvorfor kjører du for fort? Hvorfor gjør vi alle disse tingene om og om igjen, selv om vi godt vet at det ikke er godt for oss?

blackandwhite

Poenget mitt er at det er lett å si til noen at de bare må slutte. Men det er sjeldent like lett å gjøre det i praksis. Det er en grunn til at man gjør det, det er en grunn til at det er et problem, og løsningen er ikke bare å innse at det er sånn. Det er klart det kan forandres, det er klart man kan lære av sine tidligere feil, men det krever mer enn å bare tenke «bare ikke gjør det.» Det gjelder for meg, det gjelder for deg, og det gjelder for alle andre. Det hjelper ingen at vi peker fingre og gir uttrykk for at vi mener de er idioter som bare ikke slutter å gjøre ting som ikke er bra for dem. Det er sjeldent så simpelt. (Og så er det viktig å huske på alle de gangene det har gått bra og, selv om man tok det samme valget som har gått galt før.)

dreahar2shoppingdreaoggina dreatorget skoooooo heyyo smile

Åh, jeg må innrømme at jeg syns det er litt koselig med lys i gatene nå som det har blitt desember. Jeg og søstersen vindusshoppa på Torget i dag, og jeg sikler på skoene dere ser ovenfor. Fiiiine! Deretter dro vi på Starbucks og drakk en Frappuccino. Typisk det der. Jeg liker ikke kaffe. Jeg mener – AT ALL. Så jeg drar på en coffee shop for å drikke kaffefri kaffedrikk. Småkomisk. Jeg blir aldri voksen nok for det der. Lenge leve sjokolade og kakao! Og ja, forresten! Jeg har farget håret i dag. Det vises i grunn ikke så godt på disse bildene, for her ser håret gulere ut enn det er. Det er mer rødoransj. Kobber-ish. Og jeg syns det ble fiiiiint! Ha en fin lørdagskveld, dere!

I dag ble jeg flydd til Trondheim sammen med to ansatte fra A-hus. De leverte meg, og to fra Østmarka plukket meg opp. Jeg var rimelig sikker på at jeg skulle få dra hjem i ettermiddag, siden det egentlig ikke finnes noen som helst grunn til å holde meg innlagt på tvang lenger. Men jo. Det mener de. (Må påpeke at det ikke var så alvorlig som det høres ut som altså! Jeg fikk bare et slags anfall som jeg får i blant. Long story! Jeg ække gal.) Drittungen i meg bryter seg frem i mylderet av følelser, og ut kommer både gråt, et furtent tryne, sarkasme og stygge blikk. Gud, som jeg hater når jeg blir drittunge. Det hender i blant. Det er ikke mye å skryte av. Jeg furta i cirka tjue minutter (og grein i hvert eneste sekund, for det har vel nesten aldri vært så synd på noen i hele verden som det var på meg i dag, som ikke fikk dra rett hjem til leiligheta mi når det var det jeg ville.) Så tørka jeg dem tappert vekk, og den sterke stemmen i meg sa: Fy faen, så patetisk du er. Og visst hadde han rett! Dette her er jammen meg rimelig patetisk.

Jeg ga meg selv totalt tredve minutter til å være drittunge. Så kom jeg på at det er fredag. Om jeg skal sitte på et sterilt, tomt og ensomt rom uten så veldig mange av mine egne ting, trenger jeg to ting. 1. Burn. Jeg trenger alltid Burn. Blå burn, uten sukker. Og 2: Noe godis. Noe godt. Sjokkis? Kanelgifflar? Noe sunt? Så da tørket jeg vekk drittungen i meg og ba om følge til butikken. Jeg kjøpte to Burn, en Cola Zero, en druepakke uten stein og Kanelgiffler. Drittungen har gått og lagt seg, og jeg sitter her med en fredagskveld, Burn og noe godt attått. Om jeg vil.

Vel. Jeg begynte et sted, og jeg hadde en plan om det skulle vinkle seg inn på at jeg har fått ordnet ny header, men nå husker jeg ikke helt den vinklingen, så da hopper vi direkte dit. Ja, jeg har laget meg ny header mens jeg sitter her og drikker Burn og ser på druene og Gifflene som ligger i posen ved siden av sengen. Den ble, i forhold til de fleste andre jeg har hatt, veldig mye mer… Artistisk. Det er lenge siden sist jeg var artistisk, så kanskje det er et godt tegn? Om det ikke suger helt, da..? (Dønn ærlig ÅPENBAR fisking etter komplimenter for headeren. Eller ris og hån.) Jeg har dessuten tenkt ut hele to fotograferinger, men nå jeg har jo slutta på skolen! Hvor teit er ikke det. Positivt er det uansett da, siden jeg lager moodboards i hodet og ser for meg bilder jeg ønsker å ta. Jeg gikk nettopp fra å være en barnslig, fæl drittunge til å bli en ordentlig glad og energisk optimist. Kreativ sådan og! Jepp. Jeg legger ved headeren så den vises i denne posten, for det kan jo hende jeg bytter den ut ganske raskt igjen, liksom. Vad tycks?

srettnoda

Vipper fikset hos Glimt Bli Ny Studio i Trondheim.

 

natogdrea pokernmg2106 hlleooo

Her kommer noen få bilder fra NM-uka. Jeg skulle jo ta mange bilder, jeg. Deeeet gikk i dass. Det glemte jeg. Løfta ikke opp kameraet en enenste gang. Meeen, jeg hadde det gøy så lenge det varte, og selv om jeg kanskje ikke tok alle de beste valgene denne gangen heller, så er alt helt okei. Jeg traff igjen masse mennesker jeg sjelden ser! Det er SÅ mye bra damer i miljøet, og selvfølgelig også menn. Haha! Ingen forskjellsbehandling her. Poenget: det var mye moro! Jeg hadde det topp, helt til kroppen sa stopp. Alvorligere enn det var det faktisk ikke, selv om det antagelig virket sånn for mange der og da. Konklusjon: jeg har det bra, men av og til sier kroppen og sinnet mitt opp raskere enn det vanligvis gjør. Thats life.

Nå gleder jeg meg mye mer til badebasseng med Vilja på søndag. Hugs.

Neste side »