Graviduke 28 (27+1 i dag)

I dag er jeg 27+1, som betyr at jeg er inn i uke 28. Magen vokser, jeg har lagt på meg enda mer, og bekkenløsning har meldt sin ankomst. Derfor blir det mindre trening og aktivitet på meg, noe som føles kjipt, siden jeg jo vokser og legger på meg. Haha! Men, sånn er det bare, det får bare være. Tre måneder igjen, og etter fødsel går jeg forhåpentligvis ned i vekt igjen ganske raskt. Trilleturer og trening, pluss amming, skal vel gjøre susen!

Disse søte skoene fikk vi i gave! Smelt! Takk!

Ellers går svangerskapet fremdeles veldig bra. Hun er utrolig aktiv der inne, og det er like kos å kjenne spark og bevegelse hver eneste gang. Det er rart hvordan jeg føler en så sterk og stor kjærlighet til henne allerede, selv om hun gjemmer seg der inne i magen. Slik hadde jeg det med Vilja og. Jeg var aldri redd for å ikke føle den der store kjærligheten til barnet mitt når hun ble født. Jeg visste at det kom jeg til å gjøre, for jeg følte det jo allerede mens hun lå i magen. Jeg føler meg heldig som føler det sånn, for det er jo ingen selvfølge.

Forresten, se her da! Vi fant akkurat den samme bamsen som Vilja har! Vilja sin Kanin er jo snart ti år gammel nå, og ser jo ikke like fluffy og ny ut lenger. Vilja syntes det var helt greit at lillesøster får samme bamse som hun fikk da hun var 9 måneder, og jeg tenker det blir stas for henne å ha samme bamse som storesøster! Søtt!

Terapi-savn

Jeg savner i blant å gå i terapi. Å sitte der på tomannshånd å prate med noen om alt det man tenker på. Etter samtaler med gode behandlere, de som fungerer, de man kommer godt overens med, de som passer, går jeg alltid ut av rommet og føler meg så mye smartere og mer opplyst enn jeg var før jeg gikk inn hos vedkommende. Når man prater om ting, så faller de på plass, liksom. Man ser lettere det større bildet. Man lærer så mye om seg selv, om andre, om … ja, alt! Og det savner jeg. Jeg slutta jo med terapi fordi jeg ikke lenger hadde så mye å prate om, følte jeg. Jeg ville bare nyte å endelig ha det bra, uten å prate om det. Uten å prate om ting som ikke er bra. Jeg tror jeg trengte en pause for å få litt avstand til pasient-livet. Komme meg helt ut av den rollen, rollen som jo styrte livet mitt gjennom mesteparten av tjueårene. Og det fungerte! Jeg føler meg friskere og gladere enn på lenge. Det tenkte jeg faktisk på i dag, da jeg gikk tur med Bosse i solskinn. Så heldig jeg er, tenkte jeg, som nyter hverdagen. Så heldig jeg er som har det så bra som jeg har det nå!

For nå er jeg jo ikke syk lenger. Jeg har det veldig bra. Jeg liker å leve. Jeg liker hverdagen. Jeg trenger ikke terapi. Jeg trenger ikke behandling. Finnes det noe alternativer for sånne som meg? Som ikke lenger trenger terapi for å bli frisk, men som allikevel kunne tenkt seg å ha en behandler å prate med for å … vedlikeholde? For å rydde opp før det blir rot? Bare … prate, høre, lære og tenke litt, liksom? Haha! Det gjør vel det, men da må man vel kanskje punge ut mye fra egen lomme. Oh well!

Tilbakeblikk

Det er kanskje ikke så rart at jeg bruker mye av tiden min på å tenke på baby om dagene. Og det er så mye jeg gleder meg til! Jeg gleder meg veldig til å ta masse bilder! Jeg er flinkere på det nå enn da Vilja var lita, herregud, det er jo faktisk ti år siden (!), men jeg syns jo jeg har et ganske så svært bildebibliotek med fine bilder av henne også. Jeg hadde jo akkurat begynt å interessere meg for fotografi da jeg fikk henne, så jeg var skikkelig fersk med kamera og bilderedigering. Men så gøy det var å ta bilder av henne! Og alle de søte videoene vi laget sammen. Det er så mange sånne øyeblikk jeg gleder meg til å oppleve på nytt, med et nytt lite individ. Et nytt menneske! Et nytt barn som skal både le, gråte, være nysgjerrig, være glad, bli sint og trass, tulle og tøyse. Kommunikasjonen. Interaksjonen. Humoren. Gullkornene som etterhvert kommer. Båndet man får mellom seg og barnet. Ah, det er så mye å se frem til! Her er noen gamle bilder av Vilja-gullet mitt.

Jeg er bare nødt til å dele denne videoen igjen og, jeg ler like godt hver gang jeg ser den. Snakk om å være en fjern mamma uten hørsel! Haha! Et spørsmål flere som har sett videoen har spurt er; «hva ble det på brødskiva da?» Svaret er … ehm. Leverpostei. Sånn kan det gå!

Mustard

Kjole kjøpt på Object

I dag er jeg 25 + 4, som betyr at jeg er i den 26. svangerskapsuka. På tirsdag er jeg 26 fullgåtte uker! Magen vokser og vokser, og jenta inni der er ikke akkurat mindre aktiv. Hun dytter og sparker så ofte hver eneste dag! Jeg har mye vonde kynnere, så på sist kontroll hos jordmor fikk jeg beskjed om å slappe av litt, haha. Magen strammer seg og blir steinhard, så stram og hard at det er skikkelig ubehagelig! Kynnere er jo ikke farlige, og er helt vanlige, men som jordmor sa til meg, så skal magen for det meste av dagen være myk. Så da er det vel greit å passe litt på, at det ikke blir for mye av det.

Jeg har også begynt å få en del vondt i bekkenet og ryggen. Det hører vel med! Men sånn ellers, bortsett fra det, har jeg det helt topp! Jeg syns tiden går fort – tenk, nå er det jo bare tre måneder igjen ca.! Vi har litt planer fremover og, så tiden kommer til å rase avgårde. Vipps, så er det november! Jeg gleder meg så utrolig masse. Hvem er hun lille jenta som bor i magen, tro?

Sykt barn

Det ble plutselig stopp på blogginga, gitt! Jeg henta Vilja på mandag, og det første som skjer, er jo at hun får spysjuka og blir i kjempedårlig form! Så de siste dagene har gått bort med å passe på lillegullet mitt. Apropos lillegull; på dette bildet var hun ikke så stor. Og enn at jeg skal få enda en sånn en, da! Haha, det er litt rart å tenke på. Som jeg gleder meg! Det blir nok litt bilder av den kommende jenta også, tenker jeg. Hugs.

Denim dress

Denimkjole fra Vero Moda, sko fra Nelly, veske fra Wittchen

Jeg burde jo ha strøket kjolen i dag, ser jeg. Og jeg burde ikke være så lat at jeg bruker mobilen til å ta bilder med, men åh, det er jo så enkelt! Haha. Skjerpings til neste gang, jeg lover. Kameraet mitt gir nok litt bedre bildekvalitet. Men nå er det på tide med frokost (ja, jeg er litt treig, og det sier magen min ganske så klart i fra om nå) og et par episoder av Gossip Girl (ja, jeg har seriøst begynt å se hele serien fra start igjen, hahaha. Gud …) Hugs!

Gravid og bipolar

Jeg sover så dårlig for tiden! Da jeg ble gravid, slutta jeg jo på mine kjære piller som har hjulpet meg til å sove i ganske så mange år nå, og det er jo klart det er en overgang for kroppen. Kroppen er ikke vant til å sovne for egen maskin lenger, og det tar tid å «lære» det på nytt. Så er det jo også sånn at å være gravid kan gi dårligere søvn i seg selv og. Hormoner and all that shit, vet dere. Det er ingen hemmelighet at lite (og dårlig søvn) over tid kan være utløsende for bipolare episoder, og det fikk jeg kjenne litt på kroppen her nå nylig. Etter lite søvn over tid, økte energinivået mitt betydelig. Jeg kjente den der uroen i kroppen, jeg snakket raskere og høyere, jeg følte meg fantastisk og tankesettet ble med ett veldig mye mer ambisiøst enn tidligere. Jeg merka det veldig godt selv, og selv om det føltes helt fantastisk med mer energi og ny selvtillit, vet jeg jo av erfaring at det er lurt å bremse den der utviklinga litt – så det ikke går over stokk og stein og tar overhånd. Da er vi liksom i gang igjen da, med den derre berg-og-dalbanen som jeg i så mange år har slitt med å skjønne meg på.

Jeg valgte å ta piller for å få sove to kvelder på rad. Bare for å få litt bedre søvn, for å tvinge meg selv til å ikke fly videre avgårde med den nye energien og selvtilliten. Partypooper, much? Totally. Men, antagelig ganske fornuftig. Det funka i alle fall, jeg landa raskt igjen, og det ble aldri noe problem ut av det. Ingen opptur, og ingen påfølgende nedtur. Jeg tror det er viktig å lytte til kroppen, og ta hensyn – selv om det kanskje føles litt kjedelig. Selv om det var godt å kjenne på den der «rusen» så vidt igjen. Det er lenge siden sist, og jeg skal ikke nekte for at en opptur kan virkelig føles helt fantastisk til tider. Men jeg vet jo nå. Jeg vet at det skader mer enn det gir. jeg vet at stabil og «kjedelig» er veien å gå i lengden, for å ha det best mulig over tid. Både for meg og alle rundt.

Jeg er spent på hvordan resten av svangerskapet og tiden etter fødsel påvirker psyken min. Det er jo en risikosituasjon sånn sett, for bipolare. Det kan være triggende. Både for opp-og nedtur. Etter jeg fødte Vilja, fikk jeg en opptur, og sykdommen min utviklet seg jo i årene etter det. Nå er jeg jo i en helt annen situasjon enn da. Nå er jeg bevisst, jeg har masse erfaring med sykdommen, og jeg har gode løsninger for eventuelle problemer som kan oppstå. Jeg er ganske mye mer forberedt. Men klart, jeg er jo litt nervøs allikevel. Litt småstressa. Og enn om jeg ikke elsker å være småbarnsmamma nå, som jeg gjorde sist? Kanskje var det oppturen som gjorde at jeg elska alt med det? Kanskje blir det mer slitsomt denne gangen? Enn om jeg blir deprimert? Æh, det er mye å tenke på. Men alt i alt, så føler jeg jo at jeg har kontroll nå, og at jeg skal klare dette – uansett hva som dukker opp. Eller, vi skal klare dette. Jeg er jo tross alt ikke alene om det. Heldigvis! ♥

Adidas-baby

Jeg elsker jo Adidas, så jeg kunne ikke la være å kjøpe disse to da jeg fant de på salg på Adidas.com. Supersøte! Har lyst på en vinrød Adidas-dress og, men det har jeg ikke funnet enda. Jeg er 24 + 3 i dag, forresten! Tida går egentlig ganske fort, og jeg har det jo ikke travelt – selv om jeg gleder meg utrolig mye til å treffe henne, da. Jeg har ikke noe særlig til svangerskapsproblemer enda (bank i bordet!), og ikke har jeg fått kjempestor mage som er i veien, så jeg koser meg egentlig veldig med å være gravid, jeg. Sparkene, bevegelsene, forberedelsene. Jeg har også blitt flinkere til å ikke være så opptatt av dette med vekt og kropp og sånt, så nå er det enklere å kose seg med det!

Enn at livet har forandret seg så mye, da. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme hit i livet. Nå er jeg virkelig lykkelig. Altså, selvfølgelig er det ups and downs nå og, og alt er ikke perfekt hele tiden, men jeg er veldig takknemlig for at jeg er her og at ting er som de er, og jeg nyter livet nå! Jeg ser frem til ting. Jeg koser meg. Jeg er fornøyd. Jeg ser mening. Det er ingen selvfølge. Livet ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg for typ 10-15 år siden, men jammen har det blitt ganske så bra allikevel.

Hooked on beige

1. Kjole 2. Genser 3. Skjortekjole 4. Jumpsuit
Reklamelenker

Jeg elsker å se på klær på nett, og for tiden har jeg fått skikkelig dilla på beige! Og kjoler. Beige kjoler! Haha! Alle disse er fra NA-KD, og hadde jeg ikke vært gravid, hadde jeg bestilt dem alle sammen. Jeg vurderer nummer 1, da. Den kan passe en stund selv om magen vokser, om jeg kjøper den i en størrelse større enn jeg normalt ville gjort, tror jeg!

Kjolejente

Kjole fra Cubus, genser fra BikBok, veske fra Wittchen, sko fra Nelly
24 + 2 uker på vei, forresten! Ikke at magen vises så godt på disse bildene, men den er der, jeg lover!

Kameraet var tom for batteri (igjen, hvorfor er det alltid tomt?!), og jeg fant ikke laderen, så da ble det mobilbilder, da. Jeg syns alle andre får så fine og klare bilder med mobilen sin, men mine blir bare hakkete og uklare! Så jævla irriterende. Hva gjør jeg galt!? Jeg skjønner det ikke … Anyways! Jeg har virkelig blitt et kjolemenneske etter at magen har begynt å ta litt mer plass i klærne enn vanlig, og denne fine, hvite kjolen fant jeg på salg på Cubus til rundt hundrelappen. Superfin! Genseren kjøpte jeg på BikBok, også på salg. Veska er den eneste dyre veska jeg har eid, og den koster egentlig 4999, men ei venninne skulle legge ned nettbutikken sin og solgte derfor en hel masse fine varer til 80% avslag, så jeg fikk den for 1000! Salg der også, altså. Haha, jeg er god på salg! Og forresten, når jeg ser på de to siste bildene, får jeg så sjukt lyst til å ta fler tatoveringer … Etter baby er ute, så skal det bestilles time – thats for sure! De to leggene der har alt for bar hud …