Det nærmer seg jul og nyttår, og derfor har jeg vindusshoppa hos Nelly idag. For øyeblikket er kontoen min ganske så tom, så det ble bare med tittinga, men her seks kjoler som står på ønskelista til jul-og nyttår! ♥

1. Link 2. Link 3. Link 

(Reklamelenker)

1. Link 2. Link 3.Link

(Reklamelenker)

 

Er det rart jeg liker høst? Høsten er vakker. Jeg har hatt et fint døgn med Vilja, men nå er hun hjemme hos pappaen igjen, og jeg sitter hjemme i sofaen og vurderer om jeg skal legge meg allerede nå klokka åtte. Jeg har sovet så dårlig i det siste, så jeg er stuptrøtt. Ulempen er jo om jeg våkner rundt klokka elleve-tolv og er lysvåken, da. Så jeg burde kanskje holde meg våken litt til. Det aller største problemet er ikke at jeg er grisetrøtt (selv om jeg er det og), men at Vegard er på jobb, så jeg er alene hjemme! Haha, jeg har blitt en sånn som ikke liker å være alene lenger, jeg. Er det sånn man blir så fort man blir samboer..? Haha! Jaja, jeg tror jeg går for en god, varm dusj, deretter en kopp te og en bok. Lørdagskvelden sin det. ♥

Det går opp og ned. Ofte. Jeg kommer meg liksom aldri av berg-og dalbanen, jeg. I et sekund tror jeg at jeg endelig er ferdig med turen, at hodet skal få tid til å roe seg en stund. I det neste tenker jeg at jeg aldri noensinne kommer til å få fred. Igjen tenker jeg at det er dette livet mitt skal bestå av for alltid. Daglige kamper med/mot meg selv, og nesten ingen energi eller overskudd til andre ting, som jobb, trening eller hobbyer. Hvorfor kan det ikke bare være litt enklere? Våkne, stå opp, ha en fin dag, nyte å leve, sove og gjenta neste dag? Hvorfor er det ikke sånn at jeg bare kan velge hvem jeg vil være, og så er det bare sånn? Velge å aldri gjøre dumme valg, velge å aldri være destruktiv, velge å aldri være psyk. Kan ikke alt bare … være enkelt?! Faen, ass. Jeg får lyst til å stenge meg inne, begrave meg under dyna, stenge hele verden ute.

Men jeg gjør det ikke, altså. Tvert i mot. Neste helg skal jeg faktisk begynne på noe helt nytt. Noe … viktig. Jeg skal ta vekterkurs, noe jeg virkelig håper kan føre til at jeg kan komme meg tilbake i arbeid igjen snart! Jeg trenger å gjøre noe. Føle meg litt nyttig. Ha noe å fylle dagene med som kan føles viktig utenfor min egen sfære. Herregud, som jeg krysser fingrene for at det kan fungere godt! At jeg kan klare det. Iiiiik. Jeg er livredd for det og. Livredd for å feile. Det er ikke farlig å feile i seg selv, men om man feiler mange nok ganger, kommer det til slutt til et punkt hvor det spiller en større rolle enn det burde. Det blir alt eller ingenting, for man har liksom prøvd alt. Siste sjanse, liksom, selv om det selvfølgelig ikke egentlig er sånn. Selv om jeg kanskje føler at jeg står fast, og at ting står stille, så går da ting litt fremover allikevel.

Vel. Jeg krysser fingrene for at berg-og dalbanen kanskje kan ta seg en liten ferie så vekterkurs kan bli en suksess. At jobb ikke bare trenger å forbli en drøm, men realitet. Hverdag. Kanskje kan fremtidsplaner og en viktigere og mer betydningsfull hverdag roe ustabiliteten. Kanskje kommer ting til å falle litt mer på plass. Jeg håper, men samtidig tør jeg ikke håpe for mye. Kanskje jeg bare skulle slutte å overtenke alt, og heller ta det som det kommer?

«Jeg ser opp. Han er lav, lavere enn meg. Ved siden av ham står en kvinne med blondt, langt hår. Hun er litt kraftig, og har ovale, markerte briller. Hun smiler, hun og. Jeg skjønner at de smiler av høflighet, men jeg syns allikevel smilene deres er … jeg vet ikke. Ukomfortable. Hånende, nesten. Kanskje er det bare det at å smile føles så fjernt for meg nå, som en helt egen verden jeg ikke lenger skjønner meg på. »

Haha, ville bare poste dette søte bildet av meg og Vegard. Bare for at det gjør meg glad. Jeg hadde en bra dag i går, og jeg har en bra dag i dag. Jeg jobber mye med manuset for tiden, og i går var jeg virkelig in the zone. Jeg gjorde om på hele starten i manuset! Jeg oppdaget at det ikke var særlig bra i det hele tatt, haha. Det trengte en oppdatering. Det er kanskje ikke så rart, det er jo faktisk fire år siden jeg skreiv det! Jeg ble i alle fall mye mer fornøyd etter litt jobbing i går, og nå skal jeg sette meg i sofakroken med macen i fanget og kose meg med å skrive. At jeg har fått to avslag fra to forlag påvirker ikke motivasjonen negativt. Heller tvert i mot! Jeg skal vise dem. Det må også nevnes at jeg fikk skryt, da. De mente jeg skreiv godt og den ene av dem skreiv at hun leste manuset med stor interesse, men at markedet for slike bøker er litt vanskelig. Jeg tror jo det finnes et marked der ute for slike bøker. Jeg håper i alle fall det! For bok skal det bli uansett, enten et forlag blir med på laget eller ei. Hugs.

Jeg har begynt å lese boka «En sånn jente» skrevet av Monica Flatabø. «En dokumentar om voldtekt» står det på forsiden, og bare det gjør meg kvalm. Det byr meg egentlig litt i mot å åpne boken. Jeg vil egentlig ikke lese. Jeg er ikke engang sikker på om jeg kommer til å takle det særlig godt, men … jeg føler jeg må. Det er for viktig. For relevant. Det gjelder meg, det gjelder deg, det gjeller alle andre. At noen har skrevet denne boken er så viktig og så bra, og det er jeg nødt til å støtte opp under, selv om det er  vondt, slitsomt og så ubehagelig å lese at det gjør meg kvalm.

«Alle er enige om at voldtekt er uakseptabelt. Om politikere, feminister, innvandring og miljøvern er meningene så mange. Folk står frem i avisen og sier at kvinners plass er i hjemmet, eller at alle muslimer må reise hjem. Men ingen står frem og sier at de er for voldtekt. Vi er alle mot voldtekt. Derfor er det vanskelig å forholde seg til at det er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Vi, som er så likestilte og siviliserte. Her hvor både mor og far jobber og tjener penger, betaler regninger og henter barna i barnehagen. Men så, en kveld, hever han plutselig stemmen, smeller neven i bordet, dytter kona si inn i veggen. Tenåringsgutten, som er oppdratt til likestilling, går på fest. Og selv om jenta er for full til å si «ja» eller «nei», skal det skje noe. Det tas bilder med mobilen, og det er high fives med gutta.»

 Utdrag fra boka «En sånn jente»

Jeg har tidligere skrevet om at jeg mener voldtekt er et stort samfunnsproblem i Norge. (Se blogginnlegg her). Da skreiv jeg: «Vi forbinder voldtekt med grusomme forbrytere, og ikke fulle gutter, menn, kompiser, naboer eller autoritetspersoner med et jævla stort holdningsproblem i bunn.» Jeg har også skrevet et innlegg om da jeg var 16 og selv ble voldtatt. Sitat: «Jeg kjenner min voldtektsmann. Jeg har møtt ham mange ganger i ettertid. Han er som alle andre. Han er en i gjengen. Han er godt likt. Og han er norsk. Han blir aldeles ikke sett på som en forbryter eller en kriminell. Han blir ikke sett på som en som har gjort noen så vondt. Ofte lurer jeg på om han vet hva han gjorde. Om han husker det. Om han ler av det. Om han har gjort det mot fler. Eller om han angrer og skjemmes, slik han burde gjøre.»

Å være åpen om voldtekt er viktig, og det er utrolig viktig å også være åpen om de voldtektene som ikke er overfallvoldtekter. Vi må endre persepsjonen av hva som faktisk er voldtekt, og hvilke menn som voldtar. Det er viktig å få frem hvor skadelig det er, hvor mye det ødelegger, og hvor alvorlig det er. Jeg er så drittlei av at det skyldes på offeret, og jeg er drittlei av at ting bagatelliseres. For å få frem en endring i holdningsproblemet når det kommer til voldtekt, er vi nødt til å få frem alvorligheten i festvoldtekter/vennevoldtekter også – og ikke bare se for oss overfallsmenn i trange bakgater, vold og trusler.

I en anmeldelse av denne boka gjort av Dagbladet, skreiv anmelderen «send Monica Flatabø på ungdomsskoleturné med denne dokumentarboka», og det er jeg jammen enig i. Alle burde lese denne – og kanskje spesielt ungdom. Voldtekt og overgrep burde snakkes mer om med dem! På skolen, i undervisningen. Med foreldre. Det er der forebyggingen starter.

«Det ble vist et videoklipp av venninnen i retten, hentet fra Julio Kopsengs pc. Klippet varte i 30 sekunder og viste kvinnen i en seng, tilsynelatende bevisstløs, mens Kopseng har samleie med henne. Da klippet gikk i svart, ble det stille i salen. Hadde vi nettopp sett en voldtekt?

Julio Kopseng virket sint da han skulle forklare seg. Han sukket demonstrativt. Det var en av få ganger han viste følelser i løpet av den tre måneder lange rettssaken.

– Generelt filmer jeg folk jeg har sex med, sa Kopseng.

– Hvorfor det? spurte aktor.

– Da har jeg bevis på at det er frivillig. Det er særlig når jeg ikke har så god kontakt med vedkommende, at jeg filmer. Men også av og til ellers, med folk jeg kjenner godt.

– Viste du disse filmene til andre? spurte aktor.

– Noen ganger, sa Kopseng og så bort på juryen som satt på hans venstre side.

Med lettere stemme, som for å understreke at de ikke skulle ta det så tungt, sa han:

– Det er en guttegreie. Kopseng slo ut med hendene da han la til:

– Ja da, jeg har pult henne. Se her.»

Utdrag fra boka «En sånn jente»

I fjor gikk jeg rundt som en idiot med syltynne og slitte Converse hele vinteren. I dag har det sludda noe jævlig i Trondheim, og bare den korte turen til treningssenteret gjorde de stakkars Conversene mine gjennomvåte, kalde og jævlige. Jeg innså dermed at jeg virkelig trenger et par vintersko, og siden jeg ikke klarte få disse bootsene fra Fila ut av hodet, er jeg plutselig en tusenlapp fattigere. Men hei. Sko må man ha. Jeg trenger virkelig en ny vinterjakke og, og har sikla fælt på denne (avbildet under) fra Carthartt. Den passer jo perfekt til skoene! Jeg mener… SE, da! Ahhhhh. Må. Ha. Får vel tenke litt på det, før jeg bruker 1800 kroner til, haha!

Endelig Vilja-helg igjen! Den jenta ass… haha, hun er så søt. I dag så vi på Fødeavdelingen på TV3, for det er sånt hun liker å se på. Det går ikke så mye i barne-tv her. Det går i Newton, Fødeavdelingen, Unge Mødre, Veterinærene og lignende.

– Ska du bli mamma når du blir stor da, Vilja? spør jeg.

– Æ veit da ikke æ vel! Æ e ÅTTE år, mamma!

Måtte jo le litt, haha. Good point, dear child. Good point. Nå skal jeg få meg litt søvn, så jeg er klar kvalitetstid med superjenta i morgen. Pirbadet står på agendaen. Og her er et gammelt bilde av oss og. Hjerte, hjerte!

Noen iPhone-bilder fra den lille shooten min i går, haha! Soverom, kamera, stativ og blitz = fotostudio. Så ble det ny headerbilde (toppbilde) her på bloggen også. Hva syns dere? Jeg er ikke helt fornøyd med fonten, så den skal jeg endre i løpet av dagen. Å finne en fin font er ikke så lett, ass! Håpløst. Haha! (Tips mottas med takk!) Men først: frokost. Ja, frokost. Søvnrytmen er ikke helt som den burde være, med andre ord… Får håpe jeg får snudd det litt i kveld, for i morgen kommer Vilja igjen! ♥ Gleder meg!