Graviditet og kropp

På veldig mange måter er dette svangerskapet ganske likt det jeg hadde da jeg bar på Vilja for ti år siden. Men én ting er helt annerledes denne gangen, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor. Jeg kan i alle fall ikke huske at jeg tenkte så mye på vekt, mat og trening den gangen, som det jeg gjør nå. Kroppen forandrer seg. Det skal den jo gjøre. Puppene vokser, magen vokser, man får litt mer fett her og der. Ikke bare bærer man på en baby i magen, men kroppen forbereder seg også til tiden etter fødsel. Amming og sånne ting – som krever energi og fett i kroppen for å fungere optimalt. Og det er jo egentlig helt fantastisk! At kroppen tilpasser seg, og gjør det som må til for å tilrettelegge optimalt for den kommende babyen.

Det tok ganske lang tid før jeg merket forandringene på kroppen, både sist gang og denne gangen. Men i løpet av de siste ukene har magen virkelig vokst, og jeg har lagt på meg. I løpet av de tre første månedene la jeg ikke på meg i det hele tatt, men i løpet av noen uker nå, har det vel blitt ca. 5 kilo til sammen. Og det er normalt. Helt normalt, helt innafor det som kan forventes. Det sies jo at ukene 17-24 er de ukene hvor man legger på seg mest. Allikevel sliter jeg veldig med dette nå. Jeg sliter med at kroppen forandrer seg, jeg sliter med at jeg går opp i vekt, jeg sliter med å tenke alt for mye på mat, trening og vekt. Jeg får lyst til å spise mindre, føle meg mindre mett, trene mer. Og når man tenker sånn, skjer jo egentlig det motsatte. Jeg får lyst på alt mulig. Desto mer jeg tenker og fokuserer på mat og dårlig samvittighet, desto vanskeligere blir det å bevare et normalt og sunt forhold til det. Jeg føler jeg mister kontrollen litt, og det sliter jeg vel kanskje aller mest med. Det å ikke ha kontroll.

Ganske like bilder som i forrige innlegg, beklager det, men selfies er ikke akkurat det jeg driver mest med for tiden, haha!

Jeg har tidvis slitt med mat og trening oppgjennom årene. Først da jeg var fjorten-femten-seksten, og deretter periodevis gjennom hele tjueårene. Det har aldri blitt ordentlig ille, men det har vært der, og det har vært slitsomt. Nå kjenner jeg det begynner å bli slitsomt igjen. Jeg bruker alt for mye tankekraft på det, og det påvirker følelsene mine, humøret og dagsformen i mye større grad enn det bør. Jeg prøver å tenke rasjonelt, prøver å «ta meg sammen», prøver å snu både tanker og følelser, men det er jammen ikke enkelt. Det er ikke alt med graviditet som er enkelt, og selv om dette kanskje virker veldig overfladisk, så er det noe som påvirker meg i så stor grad at jeg tenkte det var verdt å skrive litt om. Og jeg er sikkert ikke alene om å føle det sånn. Misforstå meg ikke; jeg elsker at kroppen min kan bære frem barn, jeg elsker at kroppen min gjør det den skal, og jeg elsker å kjenne lillejenta inni der sprelle og sparke dagen lang. jeg er glad og takknemlig, det er ikke det. Jeg trodde ikke jeg skulle reagere så sterkt på vektoppgang og voksende mage heller, men sånn er det altså. Så håper jeg at jeg klarer å roe det litt. Det skal jeg i alle fall gjøre mitt aller beste for å få til, og om du har noen tips til meg, så ikke vær redd for å dele dem i kommentarfeltet! Det hadde jeg bare satt stor pris på.

Der hvor jeg er, er Bosse

22 + 3 i dag (22 uker og 3 dager, altså er jeg i graviduke 23, for den som ikke er helt kjent med det der tellesystemet for gravide). Bosse snek seg forresten med på de fleste bildene, og det gjør han egentlig alltid – for der jeg er, er Bosse. Alltid! Han følger etter meg uansett hva jeg skal, haha! Jeg syns bare det er kos. I dag matcher vi dessuten og. Jeg elsker denne jumpsuiten fra Cubus, spesielt nå når jeans og treningstightsene mine begynner å stramme litt over magen.

Håret har forresten blitt mye bedre allerede, bare etter en ekstra runde med lillasjampo. Fremdeles ikke helt i mål, men nå begynner det å nærme seg sånn jeg vil ha det! Nå skal det kures ei uke eller to, så blir det ny runde med striping og lillasjampo. Da blir det vel, tenker jeg! Hvem trenger vel å farge håret hos frisør, når man har ei supersnill søster som gidder å hjelpe…? Hjemmefarging for the win, hah!

God helg, alle sammen!

Brors bryllup i Italia

Vi var jo nettopp i Italia, og grunnen til at vi var der, var jo at min kjære tvillingbror skulle gifte seg! Det var et fantastisk fint bryllup, og vi koste oss masse! Herlig! Jeg skal ikke dele for mange bilder, for brudeparet er pent nødt til å få se gjennom og velge hvilke bilder de vil skal deles før, men her er i alle fall noen få bilder fra dagen. Vilja var så fin! Prinsesse! Rosa kjole, diadem og ei flette i håret. Hun er altså så fin og god! Stolt mamma. Takk for et kjempefint bryllup, Jørgen og Linda. ♥

Longer hair, shorter hair, blonder hair, darker hair?

Jeg tror det jeg maser mest om på bloggen her, er håret mitt. Jeg tror i grunn det er det jeg maser mest om – punktum. Generelt, liksom. «Vegaaaard, jeg hater håret mitt!» Og det gjør jeg virkelig. Jeg har alltid lyst på det jeg ikke har. Som i dag, etter at jeg stripa det litt lysere (er ikke helt i mål enda, neste striping skal bli lysere og mer stripete!), så ville jeg klippe det kort som over her. Jeg føler meg som ei grå mus these days. Hårfargen er kjedelig, frisyren er ikke-eksisterende (jeg sparer til lengre hår, eller noe sånt …) og jeg ser bare skikkelig tantete ut. Så da vil jeg klippe det kort da, for det ser jo så fint ut her! Men om jeg gjør det, angrer jeg. Det vet jeg. For jeg blir jo aldri fornøyd med håret uansett hva jeg gjør. Ah, what to doooo? Hår, ass. Hår er faen meg stress. Blir jeg noen gang fornøyd – ever?

Happy faces

Gjengen min! ♥ Og Bosse da, men han fikk dessverre ikke bli med til Italia. Ikke for det, jeg tror han hadde mistrivdes greit i varmen i Venezia, haha. Da er det bedre å være hjemme i kalde Trøndelag …

Vel, på tross av kulden var det virkelig godt å komme hjem fra ferie og. Borte er bra det, men jeg blir fort stressa av å reise, jeg. Hjemme er definitivt best! Selv om det er kaldt og lite sommerlig. Jeg måtte faktisk ta meg et par-tre dager hjemme i sofaen etter vi kom hjem. Var sliten, visst. Og jeg fikk dessuten skikkelig ligamentsmerter (som er smerter av at båndene til livmora strekkes), så jeg ble litt uvel og slapp av det. Nå er formen bedre igjen, så nå er jeg klar for ei ny uke med trening!

Gravidoppdatering – svangerskapsuke 21

Da er jeg faktisk halvveis i svangerskapet! I dag er jeg 20 uker og 3 dager gravid, noe som betyr at jeg er inne i svangerskapsuke 21. Det er 140 dager igjen til termin!

Termindato før UL: 19.november 2019
Termindato etter UL: 22.november 2019
Kjønn: Jente
Navn: har vi faktisk blitt enige om allerede, men det vil vi ikke røpe helt enda!
Vektoppgang: 3 kg (men det kan jo hende sydentur med is, godis og lite trening har hatt noe å si på akkurat det …)
Kjenner bevegelse: hver eneste dag, hele tiden. Har kjent det daglig siden 17+4, og har også kjent det og sett det utenpå magen siden da.

Det er godt å være hjemme fra ferie igjen! Det første jeg gjorde var å stikke på Impulse for å trene, haha! Jeg har virkelig savna styrketreninga disse 10 dagene. Graviditeten går i alle fall kjempefint så langt! Ingen gravidplager, så jeg føler meg veldig heldig! Magen har ikke vokst dritmasse, men jeg merker selvfølgelig stor forskjell selv. Den er jo større enn den er ellers, og den vokser jevnt og trutt nå, føler jeg! Jeg har så smått begynt med innkjøp av babyklær og utstyr også, noe jeg syns er superkos. Jeg kommer nok til å kjøpe en god del brukt! Det er så mye som er i så fin stand på finn.no, og gjenbruk er bra!

Forresten! Om du har noen tips til gode «gravidblogger», så tar jeg gjerne i mot tips! Det er jo litt hyggelig å følge andre gravide også.

Tre til fra Venezia

Tre bilder til fra Venezia, fler orket jeg ikke å se gjennom i dag heller. Haha! Sol, varme og bading tar på, og på kvelden er det bare sjukt godt å slenge seg på senga og se tv og slappe av! I morgentidlig drar vi videre, og da møter vi «resten av gjengen» (altså, resten av min familie. Mamma, søss, bror osv!) og er klare for bryllupshelg. Det blir spennende! Hugs.

En liten smakebit fra Venezia

I dag ankom vi (endelig, etter en lang reise med kjøring Trondheim-Gardermoen og overnatting på Kastrup Lufthavn!) Italia, og vi tok turen direkt til Venezia – et reisemål jeg har hatt på ønskelista så lenge jeg kan huske. Virkelig så lenge jeg kan huske. Jeg var ikke gamle jenta da jeg sa til mamma at jeg hadde så lyst til å reise til Venezia, for det så så vakkert ut der! Og vakkert var det og – men for en gravid Drea og en varm Vilja ble det kanskje i det varmeste laget akkurat i dag, med hetebølge og alt. Vi hadde allikevel en kjempefin dag, på tross av heten og lite søvn natta før.

Etter noen timer i Venezia, satte vi oss i leiebilen og kjørte videre til hotellet vi skal bo på i to dager nå. Her er det også helt magisk! Fantastisk svært og fint rom, basseng og strand like utenfor rommet. Det er helt herlig!

Og ja, som flere av dere kanskje allerede har lagt merke til, så har gravidmagen virkelig bare poppet ut de siste TO dagene. Sånn helt seriøst, jeg tror jenta inni der må ha snudd seg litt eller noe, for helt plutselig, fra den ene dagen til den andre, kan jeg ikke lenger se trusa mi om jeg står rett opp og ned og ser ned! Altså, magen har virkelig bare vokst helt sjukt på de to siste døgnene. Nå ser jeg faktisk gravid ut! Det er både uvant, koselig og litt skremmende. Jeg føler meg egentlig ikke sånn fin-gravid, bare litt tjukkere. Haha! Er forresten akkurat 19 uker i dag, og frøkna inni der sparker og dytter hele tida. Tihi! Nei, nå må jeg seriøst legge fra meg macen før jeg sovner på tastaturet. Søvn needed! Fler bilder fra Venezia kommer selvfølgelig senere, selv om jeg er klæbb og gikk tom for batteri på kameraet underveis. Shit happens! Hugs!

Bare masse prat

For ei uke! Jeg er seriøst dritsliten. Det har vært lange dager omtrent hver dag, men avtaler og ting å gjøre omtrent hele tiden. Sånn føles det i alle fall, når man er vant til å ha god tid. I dag var jeg ikke hjemme mellom 10.30 og 20.30, så det var helt sjukt godt å sette seg ned i sofaen og slappe av litt i kveld. Haha, nå høres det jo ut som jeg har gjort skikkelig viktige og slitsomme ting, men i dag var jeg altså først på City Syd for å shoppe til sommerferie, og deretter en tur til frisøren. Det er med andre ord ikke nødvendigvis fæle, kjipe, stressende greier jeg bedriver med i disse travle dagene, men jeg kjenner uansett at jeg blir både stressa og sliten av det. Og det må vel være lov.

Ferie nærmer seg derimot veldig raskt! På mandag reiser vi til Italia for å være med i tvillingbror sitt bryllup, så da blir det en liten ferieuke i hetebølge borti der. Haha! Hører det er meldt varmt i alle fall, så i tillegg til bryllup blir det nok lange dager på stranda. Samt en tur til Venezia, selvfølgelig, noe jeg har drømt om siden jeg var lita jente! Jeg gleder meg skikkelig til hele turen, men samtidig er jeg stressa, og gruer meg veldig til å levere fra meg Bosse til de som skal passe han. Lillegutten min! Skulle ønske jeg kunne ta ham med. Abuh.

Vi har forresten blitt rimelig sikre på navn til jentebabyen i magen nå! Plutselig var det bare et navn som satte seg, som virker helt rett, som bare … passer. Og som klinger bra sammen med navnene på resten av oss! Jeg kommer ikke til å dele det før fødsel, men det er så koselig å kunne kalle huleboeren inni der noe annet enn «baby» og «reka», haha. Nå som det sparkes og turnes kraftig inni der hver dag, vi har sett henne på ultralyd og hun i tillegg har fått navn, så har alt blitt mye mer virkelig. Jeg gleder meg sånn! ♥

Ordinær ultralyd

Ja, så fikk jeg altså rett, da – det ER ei jente i magen! Og alt stod helt supert til. Hun var så aktiv og energisk inni der at jordmor hadde litt problemer med å gjøre alle målinger, haha! Fordelen med en aktiv baby er mange fine bilder, da. Herregud, jeg blir ikke så lett rørt, men jeg ble på gråten i dag altså! Det er så herlig å endelig se at det faktisk er noen inni der, et lite menneske som lever! Ei lita jente som skal bli et ordentlig menneske! Det er jo helt snålt, selv om det egentlig ikke er det – om du skjønner hva jeg mener.

Jeg hadde ingen ønsker på kjønn denne gangen. Det hadde null for meg å si om det var en jente til, eller om det ble en gutt, bare barnet inni der var friskt. Jeg føler meg så heldig som kan kjenne på en sånn lykkerus etter ultralyd. Ikke alle er like heldige, og jeg er så utrolig takknemlig for at ting ser bra ut. Nå må vi bare finne et navn, da … Vi hadde jo guttenavn klart for lenge siden, men jentenavn sliter vi fremdeles med. Det er vanskelig å finne et navn vi begge tenker «ja, det er helt rett» om. Heldigvis har vi god tid. Terminen ble satt til 22.november. ♥