Jeg går i sinnemestring

Jeg går i sinnemestring. Jeg går i terapi for å lære å takle sinnet mitt. Først tenker jeg «herregud, det er sånt jeg ikke kan si, for det er for flaut», men så tenker jeg: Det er da ikke noe flaut med å faktisk gjøre noe med problemene sine, det er ikke noe flaut med å ville bli et bedre menneske, en bedre utgave av seg selv, av den man har blitt. Og når jeg tenker meg om, så er det da heller ikke så rart at jeg er sint. Jeg har mange grunner til å være sint. Det er ikke noe galt i å bli sint til tider. Det er en normal reaksjon, det er noe de aller fleste av oss blir, og det trenger ikke være så dumt heller. Men plutselig kan sinne bli et problem, som det ble hos meg, og da er det vel ikke noe med det å ta tak i det som er flaut, eller?

I mai i fjor begynte jeg å bli så sint av typen at jeg ikke klarte å styre hva jeg gjorde. Jeg rakk ikke tenke «dette er ikke en bra måte å reagere på», jeg bare reagerte. Impulsivt og kraftig, uten kontroll. Jeg vil ikke gå i detalj, men selvfølgelig gjorde og sa jeg mye jeg angret på ganske så kort tid etterpå, da jeg var kommet tilbake til meg selv, da jeg gjenvant kontroll. Etter en stund så skjønte jeg at jeg trengte hjelp til å endre reaksjonsmønsteret mitt. Jeg trengte hjelp til å få kontroll, og jeg er så glad for at jeg nevnte dette for behandleren min! Jeg har en psykiatrisk sykepleier fra kommunen som behandler nå, og har gått til henne i … halvannet år nå, tror jeg (er det virkelig så lenge?), og hun er så flink! Hun sendte meg videre til ei dame som har spesialisert seg på sinnemestring. Hun er også virkelig fantastisk! Hun har hjulpet meg med så utrolig mye allerede, og da er det ikke bare sinnet mitt jeg tenker på, men også evnen til å kontrollere reaksjonene mine når jeg møter triggere jeg tidligere ikke tålte å møte.

For ja. Triggere møter jeg ofte. Det er ikke sånn at vips, nå er jeg frisk, nå blir jeg ikke lenger trigget av noe som helst. Det er ikke sånn at vips, nå er det ikke noe som plager meg lenger, nå er det ikke noen fare for at jeg skal falle tilbake til destruktive mønstre og handlinger. Det var jo aldri handlingene og reaksjonene som var problemene. De var resultatet. De var måten å reagere på, de var overlevelsesteknikker, de var automatiserte mønstre. Vi kan vel nesten si at de var blitt instinkter. Å snu sånt er ikke bare å bestemme seg for det. Det er jo en grunn til at det skjer, gang på gang, selv om man aldri ønsker det selv. Det er en grunn til at man reagerer som man gjør, gang på gang, over tid.

Nå er jeg på god vei til å mestre situasjoner jeg tidligere ikke mestret. Takket være sinnemestringa har jeg gått i gang med en prosess hvor jeg lærer å reagere annerledes. Tenke annerledes, føle annerledes, reagere annerledes. Alt henger jo sammen, og det er ikke en enkel jobb å jobbe så hardt med seg selv at man klarer å forandre automatiserte mestringsstrategier, men jeg er så godt på vei nå! Det gjør meg så glad! Det gjør meg så glad at jeg kan møte triggere uten å ende opp der jeg endte opp før. At jeg ikke lenger med en gang tyr til det destruktive. At jeg ikke mister kontroll like ofte. Det skjer sjeldnere og sjeldnere, og jeg føler jeg bare blir flinkere og flinkere til å ta gode valg for meg selv.

Jeg håper så inderlig at progresjonen fortsetter. For ja, jeg har fremdeles ting jeg må jobbe med, og man kommer vel kanskje aldri helt i mål. Så lenge man er villig til å jobbe med seg selv så har man i alle fall et godt utgangspunkt, mener jeg. Så krysser jeg fingrene for at jeg ikke bare «lurer» meg selv og gjemmer alle de negative reaksjonene og følelsene et sted så det plutselig eksploderer. Haha, det har jeg blitt litt redd for i det siste nemlig, at jeg egentlig ikke har lært å reagere annerledes, men at jeg bare ignorerer og begraver alt. Jeg tror ikke det, og jeg håper for all del ikke det, men jeg er alltid redd for å falle tilbake. Den der frykten kommer jeg vel ikke utenom noen gang. Jeg vil ikke tilbake, jeg vil ikke ned, jeg vil fortsette stødig fremover og oppover, jeg vil fortsette å utvikle meg til å bli den Drea-en jeg kan like å være. Takket være sinnemestringa og de to flinke damene der, er jeg godt på vei.

Slik er hverdagen min these days

Dagene mine for tiden: Står opp (alt for) seint, spiser “frokost” med Vegard mens vi ser noe på tv, stikker på trening og blir dausliten, drar hjem, dusjer, Vegard lager middag, så spiser vi middag mens vi ser noe på tv, så må Bosse ut på tur nummer to for dagen (Vegard tar som regel den første på “morgenen”), så chiller jeg resten av kvelden med nettpoker og godteri. Haha! Og om jeg ikke vil sitte hjemme hele kvelden, så hender det seg at jeg stikker ut og er litt sosial og da. Enten det er en øl og litt dart eller litt live-poker. Standard hverdag her these days. Det er jo sommer og ferietid, og til høsten blir det jo mye mer å henge fingrene i, så kanskje jeg bare skal nyte litt ro når jeg først har muligheten. Jeg blir så fort stressa, og stress tåler jeg også ganske dårlig, så … ja. Å ha fokus på gode ting som trening og å ha det bra er egentlig helt greit om dagen, og kanskje også ganske viktig. Det fungerer jo! Viktig å ta vare på helsa, si. Hugs!

Jumpsuit

Sånn så jeg altså ut på bursdag i går. Kjøpte denne jumpsuiten på BikBok, og syns i grunn den er ganske så fin! Jeg har i grunn aldri følt meg vel i jumpsuits, men i det siste har det faktisk blitt kjøpt et par … merkelig! Jeg har jo gått litt ned i vekt det siste halvåret, uten at jeg helt skjønner hvorfor eller hvordan, for er det noen som kan å kose seg med god mat og godteri, så er det jeg og Vegard. Altså, everyday is a candy day, eller hva? Anyways, det er sikkert på grunn av de tapte kiloene at jeg nå faktisk føler meg vel i sånne plagg. Det er digg å kunne gå i klesbutikker og prøve klær uten å føle seg som en flodhest. Jeg jobber jo fremdeles hardt med å like meg selv, både utenpå og inni, så kanskje bidrar også det. Jeg tenker ikke «troll» eller «tjukka» om meg selv like ofte lenger, og kanskje bidrar det å være avslappa rundt vekt og utseende til at vekta faktisk går nedover og. Det er aldri vanskeligere å gå ned i vekt enn når man virkelig går inn for det, haha!

Marbella tattoo / E2 Art Tattoo

Her kommer endelig bilder av tatoveringen jeg tok i Marbella! Den tok jeg hos Marbella Tattoo/E2 Art Tattoo. Er den ikke fiiiin? Om du skal til Marbella, kan jeg anbefale å dra innom denne tatovøren! Han er veldig flink, veldig kreativ og både nøye og seriøs. Sjekk ut instagramprofilene hans her og her. Jeg tar gjerne turen innom igjen om jeg plutselig skulle befinne meg i Marbella, haha. Jeg vil ha mer blekk allerede, jeg. #addict

 

To nye favorittplagg

Jakke fra Nike HER // Bukse fra Nike HER

(Reklamelenker)

Jeg fant to plagg jeg faktisk bare måtte ha, og over ser dere dem. Jakka er så UTROLIG fin at jeg ikke får sagt det! Den er litt kort og har knyting i siden, så den ser sååååå fin ut på! Og joggebuksa er seriøst den beste joggebuksa jeg har hatt noensinne. Den er tynn i stoffet, og sitter fint på. Iiiih, det er så gøy å shoppe klær når det bare blir helklaff! Beklager at jeg ikke har tatt bedre bilder enn snapbilder jeg tok da jeg gikk på tur med Bosse i kveld, haha. Men ja. Anbefaler disse to plaggene vaaaaarmt! To nye favoritter her i skapet i alle fall. Hugs!

Forhåndsbestilling av Psykehus

Jeg fant plutselig ut at det er mulig å forhåndsbestille boka mi hos de aller fleste bokhandlerne på nett nå! Gud, så gøy! Det står at den kommer 15.september, men på Spartacus (forlaget) sine sider, står det 15.august, så jeg forholder meg mer til det. Det nærmer seg! Jeg blir selvfølgelig superglad for alle som forhåndsbestiller og ønsker å lese boken! Jeg er SÅ spent på hva dere mener om den. Om du vil ha direktelink til hvor du kan kjøpe den, så kan du i grunn f.eks. bare trykke her!

Jeg og Gry

Det er jo sommer, og utepils på Solsiden når Trondheim bader i sol er så absolutt ikke overvurdert! I går dro jeg ut en tur med Gry (eller søstera til Mona Grudt, si! Se, så lik hun er Mona da!) Jeg og Gry har vært ordentlig gode venner i mange år nå faktisk, og selv om det kan ta en stund mellom hver gang vi sees, så er det alltid like godt og hyggelig å treffe henne. Ikke bare er Gry en av de snilleste jeg vet om, men hun er så utrolig chill å være med! Det er aldri noe stress, bare avslappa og kos! Takk for en kjempefin kveld, Gry, lets do it again soon! ♥

Orange adidas

Ny genser. Oransje. Loves it! Digg med litt farger. Vilja var selvfølgelig med på shopping i dag, og da jeg skulle ta bilder av meg selv i speilet på Gina Tricot, så løp hun frem og tilbake bak meg og danset krabbedansen og what not. Hahah! Frøken altså. I dag ble jeg forresten intervjuet av Adresseavisen angående boka mi, og jeg er spent på hvordan intervjuet ble! Etter typ alle intervju jeg har gjort, så vet jeg i ettertid ikke om jeg sa noe fornuftig eller ikke. Jeg prater i ett sett, men aner ikke om det jeg sier egentlig henger på greip før jeg får sett det/lest det. Haha! Så vi får se da … om jeg fikk sagt noe fornuftig.

Summer breeze

Sommer kan være ganske så fint. ♥

En novelle fra niende klasse

«Skyggedalen. Den mørke, tunge tåkedisen hadde lagt seg rundt meg som et kvelende teppe. Et teppe som slynget seg rundt halsen min, og som bare ventet selvsikkert på det rette tidspunktet til å stramme til.

Skyggedalen. Et mørkt og kaldt sted der sjeleløse kropper svevde rundt, og et sted der all glede var blåst ut, så lett som om man satte et påtent stearinlys ut i full storm. Så lett var det. Slik hadde jeg havnet i Skyggedalen. All glede i meg var blåst vekk, blitt slukket, og hadde blitt erstattet av de mørke skyene. Den mørke tåken.»

Dette skrev jeg i en novelle i niende klasse. Altså da jeg var femten år, om jeg ikke tar helt feil. Det er litt rart å se tilbake på, etter alle disse årene i psykiatrien, og kanskje spesielt nå, når jeg faktisk også snart gir ut bok om … vel, denne «skyggedalen», selv om jeg ikke lenger er like pompøs i språket, haha! Det er litt rart å se at jeg allerede da beskrev den der kvelende følelsen av depresjon. Ohwell, nok prat om bok og depresjon (sorry om det blir for mye bok-prat these days!), nå skal jeg ligge i sofaen og se The Kardashians, haha. Hugs!