Jeg har fått på meg litt mer klær enn over her, og er klar for å dra en tur til Solsiden i fineværet! Jeg og ei venninne skulle egentlig ha cavasøndag i går, men så dukket det opp noe for henne som gjorde at vi måtte utsette, og derfor blir det cavamandag i dag istedet. Det er da minst like bra! Nå må jeg bare finne et par sokker (noe som er vanskeligere enn man skulle tro), så er jeg straks good to go. Hugs. 

Selfies med skikkelig super kvalitet må man jo poste på bloggen, ehe… Jeg sov lenge i dag, og bruker nå «morgenen» på å drikke en svær kopp te og google bilder av tatoveringer og pastellrosa hår. Jeg vil ha – begge deler! Fler tattiser og pastellrosa hår. Det er så fint! Ellers så har jeg planer om å få inn ei treningsøkt i dag. Jeg bladde gjennom både blogg og instagram i går nemlig, og fant da mange bilder fra tiden hvor jeg trente minst to ganger om dagen, og kun spiste egg, kylling og proteingrøt. Damn, jeg så trent ut, ass! Ikke at jeg skal bli  nazi på trening og sunn mat igjen altså, for alt med måte og alt det der, men… Jeg har ikke vondt av å bli en god del flinkere til å spise sunt og trene regelmessig. Vel, ha en fin mandag (og 1.mai), alle sammen! Hugs.

Bare litt photoshop-moro på en søndagskveld. Jeg er litt sløv i dag, siden det ble en tur ut i gårkveld. Jeg var i skikkelig dårlig humør hele dagen, og tanken på å sitte hjemme alene i leiligheta ble så kjip at jeg måtte komme meg ut. Det gikk heldigvis veldig fint hele kvelden, helt til ei gal kjerring på nach fant ut at hun – helt ut av det blå – skulle slå meg i trynet. Da ble det ikke så kult å være meg lenger. Er det ikke typisk? Jeg klarte å ha en hel kveld hvor jeg ikke tenkte på noe som helst kjipt, og så måtte det der skje helt på slutten. Det ødela masse, men heldigvis kom jeg meg hjem og alt gikk – omsider – fint allikevel. Til deg, damen: Fuck you. Virkelig.

  1. Det beste med å bli voksen, sånn bortsett fra å bli mamma, er å kjøre bil. Jeg elsker å kjøre bil.
  2. Jeg het Andrea før, men skiftet ganske impulsivt navn til Drea for… En god del år siden. Mamma kalte meg Drea da jeg var lita, og helt siden jeg begynte å blogge i 2008 har jeg egentlig ikke kalt meg selv Andrea. Er dritfornøyd med at jeg bytta navn, selv om mamma kanskje ikke var superhappy da jeg fortalte det over en tekstmelding…
  3. Jeg hater å lage mat. Virkelig hater. Jeg lager sjelden middag, nesten kun når Vilja er her.
  4. Jeg er egentlig Bridget Jones. True story!
  5. Jeg har publisert 2602 innlegg på bloggen. 2603 med dette.
  6. Jeg irriterer meg grenseløst over småting, som for eksempel når folk liker sine egne poster på facebook. KLART DU LIKER DIN EGEN POST, liksom. Hvis ikke hadde du vel aldri posta det…
  7. Jeg misliker søndager. Antagelig for at det er dagen jeg leverer Vilja etter mammahelg. Da blir det så sykt tomt og ensomt her. Snufs.
  8. Jeg ante ikke at yndlingsbandet mitt (Silversun Pickups) var husbandet på Independent Spirit Awards (filmprisutdeling på Santa Monica Bay kvelden før Oscar-utdelinga) da jeg var der i 2015, men løp bort og opp på scenen og tok selfie med dem så fort det gikk opp for meg. Tidenes øyeblikk!
  9. Jeg har sett Oprah irl. Ikke ofte jeg blir starstruck altså, men hallo… OPRAH! She is real! (Samme event som punkt nummer 8 obv.)
  10. Jeg er mye dummere enn jeg ser ut.
  11. Jeg er egentlig ganske slem mot meg selv, og burde virkelig lære å behandle meg selv bedre.
  12. Jeg skal ha tatovering på halsen en vakker dag. Soon, I hope! ♥ (Og nei, ingen kan få meg til å endre mening.)
  13. Jeg elsker å nappe og fikse brynene mine. Det kan jeg bruke skikkelig lang tid på, og jeg nyter det!
  14. Da jeg begynte å blogge var målet å bli Norges største blogger, og da jeg begynte å fotografere skulle jeg bli Norges første (og beste) nyfødtfotograf. Etter tre måneder var jeg nummer to på blogglista (bak Ida Wulff, som på den tiden – altså i «gamledager» – var bloggdronninga), og jeg ble invitert til Bergen for å være gjest i talkshowet «Førkveld» på nrk1 for å snakke om nyfødtfotografering. #seier
  15. Dette punktet måtte jeg bare fylle ut, for en liste kan ikke ha 14 punkter. Det er bare så… Feil. Det går ikke!

Det var altså femten kjappe fun facts om meg. Noen du kjenner deg igjen i selv?

Åååå, jeg blir så frustrert og sliten! Jeg syns det er så vanskelig å ikke lenger kunne definere hva det er som er problemet mitt. Hva som er grunnen til at jeg ikke har det bra, ikke er stabil og ikke klarer å leve «normalt». Jeg har ikke lenger noen forklaring på hvorfor jeg tenker som jeg tenker, hvorfor jeg gjør som jeg gjør, og hvorfor jeg ender i de situasjonene jeg ender i. Og det er mye vanskeligere enn å ha noe håndfast å gå etter. Som før – som da jeg fikk diagnosen bipolar lidelse, og ting falt på plass.

Utsikten fra et rom på Østmarka, 2016.

Da skjønte jeg plutselig hva, hvorfor og hvordan. Ting hang plutselig på greip. Jeg hadde en forklaring. Og da fikk jeg samtidig håp om å kunne bli helt frisk, eller i alle fall frisk nok til å fungere godt nok. Så ble alt bare… Kaos. Jeg er ikke lenger enten deprimert eller hypoman/manisk. Jeg er bare… Ustabil. Og rar. Og merkelig. Og kaotisk. Jeg tenker så feil på så mye, jeg tenker så mange skada tanker, og føler så mange skada følelser. Jeg føler meg liksom litt… Ødelagt. At jeg har ødelagt meg selv og den jeg var med å være syk. Det har liksom gått fra å være sykdom til å bare… Være den jeg er. På en måte. Om noen i det hele tatt skjønner hva jeg mener. Æh, jeg skjønner ikke engang selv hva jeg mener, og jeg har ingen gode poenger eller fine, fornuftige tanker å komme med i dag, så… Dette får bare bli kaotisk – som alt annet.

Soundtrack: Sleeping At Last – Atlas: Anger

Litt fler bilder fra i går, bare, siden dagen i dag egentlig kun har bestått av å sove. Jeg sover og sover og sover og sover, og det blir liksom aldri nok. Jeg blir aldri ordentlig våken. Det er helt sjukt at det går an å sove så mye! Må snart vurdere å tvangsholde meg selv våken i et døgn eller to, så kanskje kroppen og hodet kommer seg ut av denne dvale-greia. Jeg skal i alle fall prøve å holde meg våken med litt tv-serier and shit før jeg tar kveld nå, og så skal jeg sette på vekkerklokka tidlig imorra. Opp og hopp, for faen! Hugs.

I dag ser det nok varmere ut på bilder enn det var i virkeligheten, men sol gjør alltid godt – selv om gradestokken ikke minner særlig mye om vår enda. Jeg og søss gikk rundt på Bakklandet, drakk en Burn og tok litt bilder. Det var superherlig å komme seg ut litt! Jeg og søss har det dessuten alltid så gøy sammen. Det er vanskelig å ikke få latterkrampe. (Se snapstory, så skjønner du…) Se så mye lysere rødfargen i håret mitt har blitt da, forresten! Det er jo nesten rosa allerede! Så det kan da ikke være så veldig vanskelig å få til pastellrosa, haha. Hugs!

Jeg har laget en ny spilleliste i Spotify, kun med de aller beste favorittene gjennom tidene! Spillelisten finner du her, og den inneholder alt fra låter som fantastisk fine Apparatjik – The birds, som det virker som nesten ingen har hørt om (!), til Nirvana – Something in the way. Stor variasjon i sjanger der altså, men om du liker musikksmaken min finner du nok noe du liker, tenker jeg.

Jeg har fått ekstremt lyst på pastellrosa hår, og bruker morgenen til å google fine inspirasjonsbilder. Skal virkelig ikke se bort i fra at jeg plutselig prøver meg på litt pastellhår, altså! Gud, det er så fint. Kanskje ikke like «in» lenger nå, men det betyr virkelig ingenting for meg. Rosa hår ftw!

1. Mammaen min. 2. Tvillingbror og meg.

To gamle bilder jeg fant i et album hjemme hos søstersen som jeg bare fikk så lyst til å poste! Er ikke mammaen min fantastisk pen? Og jeg og bror er supersøte, haha. Tror jeg må finne frem gamle album snart, for jeg elsker å bla i dem. Hugs.

Jeg har funnet frem utskriften av journalen min igjen, og har i dag brukt en god del tid på å lese i den. Det er ikke så lett å huske alt som har skjedd, og når det har skjedd, så å ha det svart på hvitt er egentlig ganske praktisk når man skriver bok. Anyways, i dag begynte jeg å tenke på dette med å bli frisk. Jeg chattet med en som lurte litt på om jeg har håp om å bli bedre, og det spørsmålet fikk meg først til å si: «Vel, jeg er ganske motløs. Det er ikke så lett å bli frisk. Det er ikke lett å bli friskERE, heller.» Det var da jeg begynte å tenke på hva det egentlig betyr. Jeg tror jeg setter for store krav til ordene. At frisk ikke bare betyr frisk, men samtidig suksessfull, fantastisk og lykkelig.

Jeg har sett på andre som sliter med psykisk sykdom, og ser mennesker som har suksess i det de driver med. De får til en hel masse, og selv om de kanskje ikke er helt friske fra sykdommen sin, så gjør de mange friske ting. Og det er kanskje friskt nok? «Frisk» kommer aldri til å bli «aldri syk». Det kommer heller aldri til å forandre fortiden. Let’s face it: Det er verken naturlig eller sannsynlig at jeg kommer til å bli som jeg hadde blitt om jeg aldri hadde blitt syk i utgangspunktet. Kanskje er det på tide å forsone seg med at livet ikke ble som tenkt, og heller aldri kommer til å bli det, men at det kan bli greit nok allikevel?

 Et bilde jeg tok av veggen på flyplassen i Dublin. Amen to that!