Tomine & Bosse

Litt bilder av denne tuppa igjen, som nå har blitt 8 måneder og 8 dager gammel! Like blid som alltid, haha! Heldigvis, for søvn på natta driver vi fremdeles ikke med… Det går overraskende bra allikevel, med lite nattesøvn! Jeg storkoser meg med lillebolla hver eneste dag. Og snart kommer Vilja igjen og – yay!

Hverdagsglede

Ja, så sover hun veldig dårlig for tiden, og jeg har vel knapt sovet tre timer sammenhengende på snart åtte måneder. Ja, så er det til tider slitsomt og frustrerende å være småbarnsmor. Men herregud, så mye hverdagsglede det gir! Og hverdagsmening! Hver eneste dag. Se på denne blidfisen, da! Lille gullklump! Så håper jeg vi finner ut av nattesøvnen snart. <3

Jentene mine

I dag tok jeg noen bilder av de to fine jentene mine, jeg. Jeg elsker å ta bilder av dem altså! Favorittmenneskene. Fargetonene er ikke helt like på alle bildene, da. Det er ikke så lett å få til når jeg tar bilder på ulike steder i huset med naturlig lys, også gadd jeg ikke være alt for pirkete i photoshop heller. Disse bildene gjør meg i alle fall kjempeglad! Så fine jenter jeg har. ♥

Milepæl

I dag krøp Tomine før aller første gang! Wiii! Så nå får vel ikke Bosse fred fremover, tenker jeg. Jeg og Vilja satte macen foran henne på gulvet, og da skjøt hun plutselig fart, gitt. Den skulle hun ha tak i! Det er så gøy med sånne milepæler, og selv om de er helt naturlige og noe de aller fleste barn gjør, så blir man liksom så veldig stolt! Jenta begynner å bli stor allerede, jo … I gårkveld bladde jeg gjennom lagrede bilder i snap, og ble ganske så nostalgisk da jeg så tilbake på nyfødttiden. Altså, det er jo ikke så lenge siden, men det går da så fort! Hun er ikke lillebabyen lenger, og den tiden er bare allerede forbi! Gone, liksom – om du skjønner hva jeg mener. Snufs! Men nå våkna gullet i vogna ute på verandaen, så nå skal vi jentene (Tomine, Vilja og meg) stikke på butikk. Hugs!

Lillegull

Tomine har blitt 7 måneder gammel! Hun er altså en så blid unge, hun smiler og ler hele tiden. Nå nærmer det seg kryping, og hun setter seg nesten opp i sittende stilling. Så i kveld bestilte jeg trappegrind, haha. Snart fyker hun vel rundt omkring i full fart! Det er veldig gøy å bruke kameraet litt igjen og. Det blir jo mye morsommere å ta bilder av henne nå fremover, enn når hun kun var en litenbaby som lå på rygg og så rar ut. Haha! Hugs!

Hjertene

Jentene mine. Fineste.

Nam nam

Haha, bolla tester ut litt vannmelon! Og som med alt annet, blir det masse grimaser, litt brekninger og mye smil. Haha, verdens blideste blidfis! Jeg har plukket frem kameraet igjen, for hvorfor i all verden lar jeg det ligge på hylla når det er så gøy å ta bilder? Jeg fatter det ikke. Mobilbilder er helt greit det altså, men … skjerpings, Drea! Hugs.

Lately

Mammalivet er fremdeles veldig fantastisk. Bolla vokser i kjempefart, og like før hun ble 8 uker, veide hun hele 6390 gram. Jeg fullammer, og det ser hun visst ut til å like. Fnis. For å være helt ærlig, har jeg vært litt «bekymra» for at hun legger på seg for mye. At hun blir for stor for fort, liksom. Hodet mitt er jo til tider litt slitsomt, og jeg får sånne rare, kjipe og slitsomme hang ups. I det siste har det vært på veldig overfladiske ting. Både på mitt eget utseende og min egen vekt, men også på Tomines vekt. Vokser hun for fort, blir hun en kjempebaby, tenker andre at hun er feit? Det er vanskelig å forklare det, og jeg vet jo at det stresset og de bekymringene er totalt meningsløse og dumme, men jeg har ikke klart å slippe det helt. Misforstå meg ikke. Jeg har vært totalt oppslukt av henne fra dag 1, og jeg har alltid ment at hun er vakrest i verden. Det har bare vært en frykt der for at de følelsene skulle endre seg. At jeg skulle miste de følelsene som alle foreldre automatisk skal ha for babyene sine.

Nå har de tankene endelig sluppet taket litt. Det stresset har gitt seg for en stund. Jeg har jo verdens fineste, friskeste jentebaby, og hun vokser da akkurat som hun skal! Hun er helt magisk, og det er hverdagen og. Virkelig! Og det skal så absolutt ikke endre seg. Jeg har det veldig, veldig bra for tiden – selv om hodet til tider er litt slitsomt.

Det går mer i Instagram enn blogg for tiden, fordi det er enklere og tar mindre tid. Så, følg meg veldig gjerne @dreakarlsen, da blir jeg glad!

Morskjærlighet

Jeg har ikke så mye annet å poste for tiden enn bilder av Tomine. Det er jo henne dagene går i. Akkurat nå ligger hun faktisk og sover i senga si (!), og jeg sitter på stua og føler at jeg mangler noe her med meg, haha. 6 uker med henne i armene omtrent konstant gjør det med en. I dag var vi forresten på 6-ukerskontroll, og bolla har vokst rimelig bra! Hun har blitt hele 6210 gram, hun! Lengde ble ikke målt, men hun er ganske så lang også. Og se, så vakker hun er da! Smelt. Det er utrolig hvor mye som forandrer seg på de første månedene i livet til en liten baby! Jeg merker forskjell fra dag til dag, nesten. Nå smiles det så mye, og vi har lange samtaler sammen. Jeg ser frem til å se hvilken personlighet hun har, hvem hun er og hvordan hun blir! En ting er sikkert; hun er helt super! Og jeg skal gjøre alt jeg kan for å gi henne en god og trygg oppvekst. Hjerte, hjerte!

Den nye hverdagen

Tomine er så utrolig smilende og blid på morran! Det er så herlig å stå opp med henne. Hun serverer smil etter smil, og prater litt tilbake. Livet og hverdagen har jammen forandret seg de siste årene. For tre år siden i dag var jeg innlagt på psykiatrisk. Siden den gangen har jeg ikke vært innlagt, og siden da har livet gått fra å være utrolig vanskelig til det her! En helt ny hverdag. Stabilitet og babysmil på morran! Who would have thought … Det er så godt! Det er så godt å nyte dagene, nyte hverdagen, føle seg meningsfull og dyktig! Når Vilja også er her sammen med oss så er dagen perfekt.

Nå er hun trøtt og klar for å sovne i armene mine, og da skal jeg sitte her og se på henne og nyte det maksimalt.