Melancholy

Melankolsk vil jeg nok alltid være. Men. Sinnsro. Det jeg jaktet, den jeg alltid ville være. Den jeg nå bare blir mer og mer.
Låt på repeat for tiden, en nydelig Kent-cover:

Jeg er ikke lenger den jeg var

Jeg tar meg stadig i å tenke på meg selv som ung. Ja, ungdom nesten, men sannheten er jo at jeg ikke er det lenger. Jeg er jo ikke engang i tjueårene! Da jeg var ungdom, så jeg på de over tredve som voksne, kjedelige mennesker, og tanken på at jeg nå er like gammel og kjedelig som dem, er bare … feil. Det stemmer ikke, liksom. Men samtidig merker jeg jo godt at jeg har vokst. At jeg har blitt en annen, nesten. At jeg på mange måter har blitt et Helt. Annet. Menneske.
Man kan i grunn dele livet opp i flere ulike liv. De ulike fasene er så forskjellige at de ikke hører sammen, på en måte. Mennesker kommer og går, man flytter, man bytter jobb, man er frisk, man er syk, man gjør feil, man angrer, man blir ufør, man får barn. Ting forandrer seg så mye at det er umulig å ikke forandres underveis. Samtidig driver vi alle og skal «finne oss selv», og det sier seg selv at det er en vanskelig oppgave – når man liksom aldri står lenge nok på et sted til å komme helt på plass.

Jeg er i alle fall glad for at jeg er den jeg er i dag. Jeg er glad for at jeg har blitt eldre. Jeg er glad for at jeg har vokst, at jeg har lært, og at jeg kjenner meg selv bedre enn noen gang. Jeg er glad for at jeg i mye større grad er i stand til å tenke og reflektere, se det større bildet og se hva som er viktig og ikke, og at jeg er i stand til å sette pris på det jeg har. Jeg er glad for at jeg kan være streng med meg selv når jeg blir dust med meg selv, og jeg er glad for at jeg har lært å snu tankemønstre som ikke gjør meg (eller noen andre) noen tjenester. Jeg er glad for at jeg kom meg hit, og selv om mange kanskje sier «ting blir aldri som før» som om det er noe negativt, sier jeg det med positive vibber. For ting blir aldri helt som før. Det er umulig, for jeg er ikke lenger den samme. Jeg er ikke lenger den jeg var, og det er absolutt mer en fordel enn det er en ulempe. Så får vi se, da. Hvem jeg er i morgen. Målet får være å i alle fall ikke være noe verre da enn i dag. Da kan det da ikke gå så ille, tenker jeg.

Familielunsj

Noen bilder fra en hyggelig lørdag. Fin gjeng!

Søskenbarn

Litt fler bilder fra i går, sammen med søss og to av hennes barn. Høsten er så fin, altså! Jeg har alltid elsket høsten. <3

Babybesøk

Canon EOS 5D mark IV og Sigma 50mm f/1.4

I dag var jeg og Vilja hos Nora for å hilse på både Ulrik og lillebebis Kristian! Og Guapo også, selvfølgelig. Vilja og Ulrik er så fine sammen, og så fikk vi prøvd oss litt på å holde baby og da. Kristian er ikke mer enn to-tre uker gammel, og jeg kan ikke akkurat si jeg gleder meg noe mindre til vår baby kommer nå, etter dagens babybesøk! ♥ Herregud, så søt og fin og god! Og som dere kanskje også ser, så har jeg gått til innkjøp av speilreflekskamera igjen. Jeg solgte jo mitt i fjor – men angrer! Så nå blir det masse bilder fremover, woopwoop! Det var gøy å ta bilder med et ordentlig kamera igjen! Ikke for det, mitt kjære Olympus-kamera er absolutt ikke noe dårlig kamera, det blir bare ikke helt det samme. Endelig kjenner jeg på ekte fotoglede igjen! Og det passer jo bra, med tanke på at jeg snart får et nytt, lite, fantastisk motiv å ta masse, masse bilder av. Jeg gleder meg!

Brors bryllup i Italia

Vi var jo nettopp i Italia, og grunnen til at vi var der, var jo at min kjære tvillingbror skulle gifte seg! Det var et fantastisk fint bryllup, og vi koste oss masse! Herlig! Jeg skal ikke dele for mange bilder, for brudeparet er pent nødt til å få se gjennom og velge hvilke bilder de vil skal deles før, men her er i alle fall noen få bilder fra dagen. Vilja var så fin! Prinsesse! Rosa kjole, diadem og ei flette i håret. Hun er altså så fin og god! Stolt mamma. Takk for et kjempefint bryllup, Jørgen og Linda. ♥

Bare masse prat

For ei uke! Jeg er seriøst dritsliten. Det har vært lange dager omtrent hver dag, men avtaler og ting å gjøre omtrent hele tiden. Sånn føles det i alle fall, når man er vant til å ha god tid. I dag var jeg ikke hjemme mellom 10.30 og 20.30, så det var helt sjukt godt å sette seg ned i sofaen og slappe av litt i kveld. Haha, nå høres det jo ut som jeg har gjort skikkelig viktige og slitsomme ting, men i dag var jeg altså først på City Syd for å shoppe til sommerferie, og deretter en tur til frisøren. Det er med andre ord ikke nødvendigvis fæle, kjipe, stressende greier jeg bedriver med i disse travle dagene, men jeg kjenner uansett at jeg blir både stressa og sliten av det. Og det må vel være lov.

Ferie nærmer seg derimot veldig raskt! På mandag reiser vi til Italia for å være med i tvillingbror sitt bryllup, så da blir det en liten ferieuke i hetebølge borti der. Haha! Hører det er meldt varmt i alle fall, så i tillegg til bryllup blir det nok lange dager på stranda. Samt en tur til Venezia, selvfølgelig, noe jeg har drømt om siden jeg var lita jente! Jeg gleder meg skikkelig til hele turen, men samtidig er jeg stressa, og gruer meg veldig til å levere fra meg Bosse til de som skal passe han. Lillegutten min! Skulle ønske jeg kunne ta ham med. Abuh.

Vi har forresten blitt rimelig sikre på navn til jentebabyen i magen nå! Plutselig var det bare et navn som satte seg, som virker helt rett, som bare … passer. Og som klinger bra sammen med navnene på resten av oss! Jeg kommer ikke til å dele det før fødsel, men det er så koselig å kunne kalle huleboeren inni der noe annet enn «baby» og «reka», haha. Nå som det sparkes og turnes kraftig inni der hver dag, vi har sett henne på ultralyd og hun i tillegg har fått navn, så har alt blitt mye mer virkelig. Jeg gleder meg sånn! ♥

Princessy

♥ Skjørtet er fra Chicwish og du finne det her

Feeling better

Jeg sa i forrige innlegg at jeg følte meg skikkelig fæl i dag, så da tok jeg på litt mascara og litt rouge, og tok bilder av meg selv. Det er jo egentlig det siste man vil gjøre når man føler seg fæl, men om det blir noen bilder man liker, så blir det faktisk bedre! Jeg syns heldigvis det ble noen fine i dag, og nå føler jeg meg ikke like fæl lenger. Effektivt! Og ja, jeg vet at det er litt lamt å løfte opp hånda sånn på bilder, men altså, jeg har for lite tatoveringer på brystet, så derfor måtte jeg bare. Måtte ha med litt mer blekk, liksom… Så sånn er det! Hugs.

Vårfølelse på Solsiden

Det er så fint vårvær i Trondheim nå! Men jeg har hørt det snur i løpet av neste uke, så i går tok jeg og Tonje turen til Søstrene Karlsen for å nyte både en lunsj og sola. Jeg driver forresten og vurderer å flytte bloggen over til blogg.no, men jeg klarer visst ikke helt å bestemme meg. Noen meninger? Bloggen blir ikke seende ut slik jeg vil der, bildene blir for små og headeren blir for stor, men det er kanskje litt bedre og lettere å være en del av et «bloggsamfunn» med tanke på besøkstall og sånne ting. Næh, bleh, jeg aner ikke. Vi får se. Den er i alle fall oppe på www.dreakarlsen.blogg.no. Ta gjerne en titt, og kom veldig gjerne med en mening om jeg bør flytte over eller ei. Takk!