Haha, jeg bladde gjennom bloggen og innså at det er på tide å komme med et litt positivt innlegg også, for livet er jo ikke megadritt hele tiden, altså! I dag for eksempel – i dag er det sol og varmt og godt her i Trondheim. Jeg skal komme meg ut i fineværet med en gang etter at jeg har postet dette blogginnlegget, for en ting er sikkert… Vi blir ikke bortskjemt med sol og fin temperatur i løpet av en sommer her i Trøndelag. Det må nytes! Håper alle dere der ute også har en fin mandag! ♥ Hugs.

Mange dårlige valg. Det er hva jeg driver med for tiden… Ketchup-effekten. Dårlige valg kommer visst sjelden alene. På tide å slutte med det nå. Det er på tide å være litt snill med seg selv igjen, og kanskje gjenvinne litt selvrespekt. Men det må virkelig jobbes, for nå krabber jeg i tung og bratt oppoverbakke. Blæh. God natt.

Jeg kan ikke skryte på meg at det går særlig bra, men det gidder jeg ikke skrive noe om nå, så i stedet: Her er to bilder fra en 17.mai som var veldig fin veldig lenge. Jeg feiret sammen med beste Jannicke, som er en av de vennene jeg har hatt lengst og opplevd aller mest med. Vi har kjent hverandre kjempelenge, og alle historiene vi har å mimre over… Vel, de er mange og gode. Og noen fæle, haha! Hun er en sånn venninne som jeg ser alt for sjelden for tiden, uten at jeg egentlig helt vet hvorfor – for hver gang vi treffes har vi det supermorsomt sammen, og det føles som om vi kjenner hverandre akkurat like godt fremdeles. Så, la oss treffes snart igjen, Jannicke! ♥

Selfies med skikkelig super kvalitet må man jo poste på bloggen, ehe… Jeg sov lenge i dag, og bruker nå «morgenen» på å drikke en svær kopp te og google bilder av tatoveringer og pastellrosa hår. Jeg vil ha – begge deler! Fler tattiser og pastellrosa hår. Det er så fint! Ellers så har jeg planer om å få inn ei treningsøkt i dag. Jeg bladde gjennom både blogg og instagram i går nemlig, og fant da mange bilder fra tiden hvor jeg trente minst to ganger om dagen, og kun spiste egg, kylling og proteingrøt. Damn, jeg så trent ut, ass! Ikke at jeg skal bli  nazi på trening og sunn mat igjen altså, for alt med måte og alt det der, men… Jeg har ikke vondt av å bli en god del flinkere til å spise sunt og trene regelmessig. Vel, ha en fin mandag (og 1.mai), alle sammen! Hugs.

  1. Det beste med å bli voksen, sånn bortsett fra å bli mamma, er å kjøre bil. Jeg elsker å kjøre bil.
  2. Jeg het Andrea før, men skiftet ganske impulsivt navn til Drea for… En god del år siden. Mamma kalte meg Drea da jeg var lita, og helt siden jeg begynte å blogge i 2008 har jeg egentlig ikke kalt meg selv Andrea. Er dritfornøyd med at jeg bytta navn, selv om mamma kanskje ikke var superhappy da jeg fortalte det over en tekstmelding…
  3. Jeg hater å lage mat. Virkelig hater. Jeg lager sjelden middag, nesten kun når Vilja er her.
  4. Jeg er egentlig Bridget Jones. True story!
  5. Jeg har publisert 2602 innlegg på bloggen. 2603 med dette.
  6. Jeg irriterer meg grenseløst over småting, som for eksempel når folk liker sine egne poster på facebook. KLART DU LIKER DIN EGEN POST, liksom. Hvis ikke hadde du vel aldri posta det…
  7. Jeg misliker søndager. Antagelig for at det er dagen jeg leverer Vilja etter mammahelg. Da blir det så sykt tomt og ensomt her. Snufs.
  8. Jeg ante ikke at yndlingsbandet mitt (Silversun Pickups) var husbandet på Independent Spirit Awards (filmprisutdeling på Santa Monica Bay kvelden før Oscar-utdelinga) da jeg var der i 2015, men løp bort og opp på scenen og tok selfie med dem så fort det gikk opp for meg. Tidenes øyeblikk!
  9. Jeg har sett Oprah irl. Ikke ofte jeg blir starstruck altså, men hallo… OPRAH! She is real! (Samme event som punkt nummer 8 obv.)
  10. Jeg er mye dummere enn jeg ser ut.
  11. Jeg er egentlig ganske slem mot meg selv, og burde virkelig lære å behandle meg selv bedre.
  12. Jeg skal ha tatovering på halsen en vakker dag. Soon, I hope! ♥ (Og nei, ingen kan få meg til å endre mening.)
  13. Jeg elsker å nappe og fikse brynene mine. Det kan jeg bruke skikkelig lang tid på, og jeg nyter det!
  14. Da jeg begynte å blogge var målet å bli Norges største blogger, og da jeg begynte å fotografere skulle jeg bli Norges første (og beste) nyfødtfotograf. Etter tre måneder var jeg nummer to på blogglista (bak Ida Wulff, som på den tiden – altså i «gamledager» – var bloggdronninga), og jeg ble invitert til Bergen for å være gjest i talkshowet «Førkveld» på nrk1 for å snakke om nyfødtfotografering. #seier
  15. Dette punktet måtte jeg bare fylle ut, for en liste kan ikke ha 14 punkter. Det er bare så… Feil. Det går ikke!

Det var altså femten kjappe fun facts om meg. Noen du kjenner deg igjen i selv?

Fineste Eva! Følg meg på @kaizerdrea på snæpp, btw!

Noen mobilbilder fra i går. Jeg tok en tur ut med ei Eva, ei superfin venninne, så i dag er det kun sofatjeneste som står på planen. Gud, man blir sliten av alkohol, ass! Glad jeg ikke drikker sånn kjempeofte… Koselig var det i alle fall, så da er det jo verdt det! Må forresten tipse om Eva Weel Skram sin coverversjon av Admiral Ps «Snakke Litt» fra tv-programmet Hver gang vi møtes (som jeg forøvrig aldri har sett på). Jada, jada, det er sikkert kjempelenge siden, men jeg har fått dilla på den nå, jeg. Syns den er råbra! Ellers kan jeg også informere om at jeg har gått amok på Wish (du vet, den derre shoppingappen) og handlet mange dritbillige deksler til telefonen min. Fikk det første i posten i dag, og om du legger meg til på snap (@kaizerdrea) så får du se hvordan det er! (Og hvis du ikke legger meg til, skal jeg nok få posta noen bilder av det her på bloggen imorra anyways.)


Mobilbilder som søstersen tok. Moralsk støtte er man nødt til å ha med! 

Det som er så fint med radio er at man slipper å pynte seg… Hahah. Joggedress ftw! Men ja, jeg var altså på radio i dag, og om du vil høre, kan du bare følge denne linken. Temaet var helgemamma-saken som ble postet på søndag. Jeg er egentlig ikke så god på å snakke på direkte radio. Å skrive er mye mer min greie. Men, det gikk da vel tålelig greit allikevel! Hva syns du?

Av og til, som i et lite sekund i går, tør jeg å drømme. Jeg kjenner en liten, men betydelig, følelse av håp til at det jeg driver med faktisk kan bli noe bra. Det gjelder selvfølgelig bokmanuset mitt denne gangen også, som jeg har jobbet mye med i hele påskeuka. Jeg har omstrukturert, lagt til, fjernet, forandret, og til og med fått helt fremmede skrive/lese-interesserte (via en skrivegruppe på Facebook) til å testlese og komme med tilbakemeldinger! Utrolig skummelt, men samtidig utrolig veldig givende. Jeg har fått gode, lange tilbakemeldinger med både ros og råd. Konstruktiv kritikk som jeg virkelig er så glad i. (Det hørtes sarkastisk ut, men er absolutt ikke det. Jeg mener det.) Jeg hadde nok aldri orket å jobbe med det om jeg ikke hadde et lite håp om at det en dag faktisk kan publiseres. At det en dag faktisk er en bok, og jeg kan kalle meg «forfatter».

Men ofte tør jeg ikke drømme. Tør ikke håpe på at det kan bli noe. Det setter alt som jeg tidligere har begynt på, men som aldri ble til noe, en stopper for. Alle slagene, alle skuffelsene, alle nederlagene. Jeg tror jeg er litt redd for at det neste slaget kan være så tungt å takle at jeg ikke makter det. At jeg bare faller tilbake til å være ingen, uten fremtidsutsikter, mening eller kvaliteter, og at jeg mister håpet totalt. Det der med håp er ganske skummelt. For uten et lite håp om å noen gang bli det man ønsker å være, hva er vel vitsen med å fortsette?

Anyways. Jeg er fremdeles på Frøya, hjemme hos mamma (som har kommet hjem fra påskeferie), og her skal jeg bli noen dager. Jeg skal trene, slappe av, skrive. Og tørre å drømme litt i noen få minutter i blant. Så får vi se, da. Hva det blir til.

Jeg prøver å smile. Jeg prøver å ikke tenke. Prøver å ikke miste meg selv der hvor jeg har mistet meg selv så altfor mange ganger før. Men det er jammen ikke lett. Jeg venter kanskje på at det skal snu. At tankene skal bli friskere, at følelsene ikke skal kjempe så hardt mot fornuften, at det skal bli mer harmoni. Jeg bare venter, og imens poster jeg fler meningsløse, tilgjorte, pyntede selfies. Det er et penere syn enn hvordan jeg føler meg, og i blant er det greit å pynte litt på sannheten. God natt.