Jeg prøver å smile. Jeg prøver å ikke tenke. Prøver å ikke miste meg selv der hvor jeg har mistet meg selv så altfor mange ganger før. Men det er jammen ikke lett. Jeg venter kanskje på at det skal snu. At tankene skal bli friskere, at følelsene ikke skal kjempe så hardt mot fornuften, at det skal bli mer harmoni. Jeg bare venter, og imens poster jeg fler meningsløse, tilgjorte, pyntede selfies. Det er et penere syn enn hvordan jeg føler meg, og i blant er det greit å pynte litt på sannheten. God natt.

Endelig helg! Og ikke hvilken som helst helg – det er Viljahelg! Som jeg gleder meg til å gi henne en stor og god klem. Nå skal jeg bare ta på meg et par sokker, så er jeg klar til å hente henne. Jeg finner aldri to like sokker… Seriøst. Aldri. Så lenge jeg finner to reine er jeg fornøyd, så får det bare være om den ene er blå og den andre hvit, haha! Ikke særlig mye sokke-OCD her, altså… Hugs!

Da var man hjemme på Byåsen igjen. Og i morgen blir det flytting! Æh, småstressa, men med hjelp fra snille mennesker skal det nok gå i orden. Det skal bli digg å komme på plass, og det skal bli digg å ikke stresse så mye som jeg gjør akkurat nå. Hah! Gleder meg til jeg kan vise dere litt bilder av hvor fint jeg har fått det! For jeg skal få det fint! Hugs.

Hellu. Jeg har en skikkelig dritt-tirsdag, hvor alt bare er stress og kav, og jeg blir sittende i sofaen å ikke gjøre noe med det what so ever. Haha, er det ikke typisk? Alt hadde jo blitt  mye lettere om jeg tok tak i det, ting for ting, systematisk og ordentlig, men i stedet blir jeg bare så overveldet av å tenke på alt samtidig at jeg mister evnen til det, rett og slett. Nå husker jeg ikke en gang hva jeg burde gjøre. Og på toppen av alt annet som går feil vei, så har MacBooken min begynt å slå seg av hele tiden. Jeg mener… H-E-L-E  T-I-D-E-N! Det er så sjukt irriterende, og jeg aner ikke hvorfor det skjer eller hva jeg kan gjøre med det. Grrrrr. Vel, nå skal jeg skrive en to do-liste til i morgen, så morgendagen er nødt til å bli litt mer givende enn denne meningsløse tirsdagen. /end negativ sutring. 

Mandag. Jeg fikk ikke sove i går, så jeg tok dobbel dose medisin, som førte til at jeg steinsov helt til klokka halv ett. HALV ETT! Jeg sover egentlig aldri så lenge, så jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig. Note to self: Sett på vekkerklokke fremover… Når jeg våkner så sent, går dagen så alt for fort, og jeg føler ikke at jeg får gjort noe fornuftig overhodet. Så nå skal jeg sette på litt høy upbeat musikk, hoppe i treningsbuksa og trene litt på stua her hjemme. Jeg orker ikke et fullstappa treningssenter i januar, ass. Ikke i dag!

En liten throwback i dag, siden jeg var på fest i går og er ubrukelig i dag. Jeg hadde på meg en kjempefin metallic leppestift i går, men siden jeg bare tok et par dårlige selfies med mobilen, er jeg pent nødt til å ta den på i morgen og ta en liten shoot med meg selv da i stedet. Digger den! Tror den blir knallkul på bilder og. I dag derimot – får sauemaske og hvit parykk duge. Throwback sunday it is!

To mobilbilder av meg selv, egentlig bare for å ha noe å poste. Det ble noen øl i gårkveld, så i hele dag har jeg vært rimelig sløv og useless på sofaen, og nå er jeg allerede klar for å ta kveld. Bilen skal på sjekk klokka åtte i morgen, så… Må tidlig opp! Uæck. Godnatt!

«Sleep, baby, sleep, what are you waiting for?» synger Broods (link). Shit pomfritt. Klokka har blitt 05:00! Hvor glad er jeg i å ligge i senga og prøve å sove, uten å få det til? På en skala fra én til ti? Cirka null. Det er ikke mye jeg hater, men å vri meg fra side til side i sengen i timesvis uten å sovne… Det er faktisk på hat-lista. Til slutt føles puta rar, armene er bare i veien og alt gjør vondt. Bleeh… Meeeen, on the bright side: Det er bedre enn å sove og ha fryktelige mareritt! Win!

Natt til i går (altså, sist jeg faktisk sov) hadde jeg derimot ikke mareritt, men en ganske merkelig drøm. Jeg drømte at bilen min ble stjælt. Først trodde jeg at jeg bare hadde parkert den og glemt hvor, noe som ikke hadde vært særlig usannsynlig (det har jo hendt i virkeligheten…). Men så innså jeg at den var stjælt. Da tikket det inn en tekstmelding fra Erna Solberg, som lurte på om det gikk bra med meg, og om hun kunne gjøre noe. Hah! Erna bryr seg, dere. Erna bryr seg! Fnis. Har du hatt noen merkelig drømmer i det siste? (Fortell gjerne om det i kommentarfeltet, drømmer er gøy!) Vel, jeg får vel fortsette å prøve og vinne kampen mot våkenheten, jeg… God natt, god morn, sov godt eller hva man enn sier på denne tiden av døgnet.

Mobilen min lagrer jo automatisk alle bildene i Dropbox, så i blant ser jeg gjennom alle bildene jeg har tatt med mobilen de siste årene. Her har jeg plukket ut et lite utvalg av dem, mest for at jeg syns det er gøy å se gjennom selv, haha. Hva syns du? Er sånne innlegg interessant å se, eller er det kun interessant for meg? Vel, nå er det sent, så nå skal jeg komme meg i seng. Hugs.

Jeg blar i gamle tekster, og finner ord på det jeg ikke klarer å sette ord på nå. Så har det altså vært sånn før og. Merkelig at det føles minst like kaotisk nå, for jeg burde kanskje ha lært noe fra tidligere. Jeg tror jeg trenger litt ordentlig søvn snart.

«En bil er ikke lenger bare en bil. En tanke er ikke bare en tanke. Hodet ikke hører sammen med kroppen, jeg klarer ikke å lese eller skjønne mine egne tanker, men ser dem bare fly rundt omkring i hodet i full fart som lysglimt. En pute er ikke bare en pute. Jeg skjønner ikke lenger noe som helst, det er alt for mange tanker, hodet er for fullt, lyder er for høye, jeg vil bare hjem uansett hvor jeg er, til og med når jeg er hjemme. Jeg slår av musikk og alt annet som lager lyd, alt annet som røper at tiden faktisk går, for å sette alt på pause. Jeg vil ikke sovne, vil ikke våkne. Vil bare synke ned i madrassen og bli der for alltid.»

Noen som i det hele tatt skjønner hva jeg mener, eller..?

 Haha, herregud, makan til negativitet. Skjerpings! Se, håret mitt begynner å få litt lengde igjen da! Heldigvis! Det er digg. Det var én positiv ting. En annen er at i morgen skal jeg intervjues av KK. Jeg håper bare jeg får ei god natts søvn, så jeg slipper unna hodepine og dårlig form. Og at angsten ikke tar helt overhånd og hindrer meg i å gjennomføre. Når jeg feiler i alt annet, så kan jeg i alle fall fortsette med å være åpen og ærlig, og bidra til å sette fokus på psykisk helse. Jeg tror det kan gi litt (etterlengtet) mestringsfølelse. At jeg kanskje kan føle at jeg bidrar med noe. At jeg er noen. Med noe å si. Noe å komme med. Jeg veit ikke, jeg… Vi får se. Hugs.