Throwback sunday

En liten throwback i dag, siden jeg var på fest i går og er ubrukelig i dag. Jeg hadde på meg en kjempefin metallic leppestift i går, men siden jeg bare tok et par dårlige selfies med mobilen, er jeg pent nødt til å ta den på i morgen og ta en liten shoot med meg selv da i stedet. Digger den! Tror den blir knallkul på bilder og. I dag derimot – får sauemaske og hvit parykk duge. Throwback sunday it is!

Hello

To mobilbilder av meg selv, egentlig bare for å ha noe å poste. Det ble noen øl i gårkveld, så i hele dag har jeg vært rimelig sløv og useless på sofaen, og nå er jeg allerede klar for å ta kveld. Bilen skal på sjekk klokka åtte i morgen, så… Må tidlig opp! Uæck. Godnatt!

Sleep, baby, sleep

«Sleep, baby, sleep, what are you waiting for?» synger Broods (link). Shit pomfritt. Klokka har blitt 05:00! Hvor glad er jeg i å ligge i senga og prøve å sove, uten å få det til? På en skala fra én til ti? Cirka null. Det er ikke mye jeg hater, men å vri meg fra side til side i sengen i timesvis uten å sovne… Det er faktisk på hat-lista. Til slutt føles puta rar, armene er bare i veien og alt gjør vondt. Bleeh… Meeeen, on the bright side: Det er bedre enn å sove og ha fryktelige mareritt! Win!

Natt til i går (altså, sist jeg faktisk sov) hadde jeg derimot ikke mareritt, men en ganske merkelig drøm. Jeg drømte at bilen min ble stjælt. Først trodde jeg at jeg bare hadde parkert den og glemt hvor, noe som ikke hadde vært særlig usannsynlig (det har jo hendt i virkeligheten…). Men så innså jeg at den var stjælt. Da tikket det inn en tekstmelding fra Erna Solberg, som lurte på om det gikk bra med meg, og om hun kunne gjøre noe. Hah! Erna bryr seg, dere. Erna bryr seg! Fnis. Har du hatt noen merkelig drømmer i det siste? (Fortell gjerne om det i kommentarfeltet, drømmer er gøy!) Vel, jeg får vel fortsette å prøve og vinne kampen mot våkenheten, jeg… God natt, god morn, sov godt eller hva man enn sier på denne tiden av døgnet.

Memories

Mobilen min lagrer jo automatisk alle bildene i Dropbox, så i blant ser jeg gjennom alle bildene jeg har tatt med mobilen de siste årene. Her har jeg plukket ut et lite utvalg av dem, mest for at jeg syns det er gøy å se gjennom selv, haha. Hva syns du? Er sånne innlegg interessant å se, eller er det kun interessant for meg? Vel, nå er det sent, så nå skal jeg komme meg i seng. Hugs.

I know you´ve heard it all before

Jeg blar i gamle tekster, og finner ord på det jeg ikke klarer å sette ord på nå. Så har det altså vært sånn før og. Merkelig at det føles minst like kaotisk nå, for jeg burde kanskje ha lært noe fra tidligere. Jeg tror jeg trenger litt ordentlig søvn snart.

«En bil er ikke lenger bare en bil. En tanke er ikke bare en tanke. Hodet ikke hører sammen med kroppen, jeg klarer ikke å lese eller skjønne mine egne tanker, men ser dem bare fly rundt omkring i hodet i full fart som lysglimt. En pute er ikke bare en pute. Jeg skjønner ikke lenger noe som helst, det er alt for mange tanker, hodet er for fullt, lyder er for høye, jeg vil bare hjem uansett hvor jeg er, til og med når jeg er hjemme. Jeg slår av musikk og alt annet som lager lyd, alt annet som røper at tiden faktisk går, for å sette alt på pause. Jeg vil ikke sovne, vil ikke våkne. Vil bare synke ned i madrassen og bli der for alltid.»

Noen som i det hele tatt skjønner hva jeg mener, eller..?

 Haha, herregud, makan til negativitet. Skjerpings! Se, håret mitt begynner å få litt lengde igjen da! Heldigvis! Det er digg. Det var én positiv ting. En annen er at i morgen skal jeg intervjues av KK. Jeg håper bare jeg får ei god natts søvn, så jeg slipper unna hodepine og dårlig form. Og at angsten ikke tar helt overhånd og hindrer meg i å gjennomføre. Når jeg feiler i alt annet, så kan jeg i alle fall fortsette med å være åpen og ærlig, og bidra til å sette fokus på psykisk helse. Jeg tror det kan gi litt (etterlengtet) mestringsfølelse. At jeg kanskje kan føle at jeg bidrar med noe. At jeg er noen. Med noe å si. Noe å komme med. Jeg veit ikke, jeg… Vi får se. Hugs.

Sisters

Da var plutselig jula egentlig over for denne gang. I morgen skal Vilja hjem til pappaen sin, og da kjører jeg liksågreit hjem til Trondheim i samme slengen, siden jeg allikevel må kjøre et stykke på vei. Og da har jeg nesten ingen planer før nyttårsaften. Litt pokerspilling på onsdag, men ellers skal jeg bare holde meg i ro, stresse helt ned, sove masse, og prøve å komme i gang med trening igjen. Jeg er drittlei av å spise mat og godteri nå, så jeg trenger virkelig å bare… Vel. Kjenne litt på sultfølelse igjen. Haha. I-landsproblem, much?

Men vipps, så er det jo nyttårsaften og, og den skal jeg blant annet feire sammen med denne fine frøkna. Søstersen! (Legger ved et crappy iPhone-bilde av oss, jeg. Bare for at vi er så fiiiine, så!) Håper det blir en finfin kveld. Frem til da: Søvn, trening og litt poker. Hugs!

Søstersen, Gina, og meg. Hjerte, hjerte! 

Pornobloggen

Bloggen ble hacka av noe pornogreier, så den har dessverre vært nede en stund nå. Men hei, jeg er plutselig i London, og selv om jeg ikke har noen bilder å komme med enda (kom i gårkveld, og da var det jo mørkt her), så lover jeg å ta masse fine London-bilder etterhvert. I mens får dere en skikkelig crappy iphone-selfie i speilet. Snapchat. Typisk. Haha! Jeg er bare så overlykkelig over å endelig ha fått fiksa bloggen igjen, jeg, så jeg bare måtte poste noe her. For det var jammen ikke lett! Creds til meg. Hat over hackere… Hugs!

Moodswings

La meg altfor sent i går, våkner altfor tidlig i dag. Myser på mobilskjermen. 06:48. Hater livet litt. Snur meg inn mot veggen, sovner igjen. Våkner igjen. Myser på mobilskjermen. 11:42. Sovet lenge plutselig. Hater ikke livet lenger. Står opp. Energien bobler. Klokken 06:48 trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle få lyst til å stå opp igjen. Smiler nå. Smiler, liker livet, liker dagen, liker alt, liker alle. Sminker trynet, tar et par selfies, klar til å blogge. Syns jeg ser bra ut. Tenker litt på at humøret svinger raskt og plutselig for tiden. Merkelig. Men smiler jeg, og i dag kommer mamma på besøk. Det blir godt. Av og til gjør en mammaklem ekstra godt.

flipped kisskiss

Når man er glemsk…

dobleoss

Jeg skulle jo ta litt bilder av oss på tur ute i går, men selv om jeg husket å ta med kameraet, så ble det ingen bilder. Jeg glemte nemlig å ta med minnekort, og da kommer man ikke særlig langt med speilrefleksen. Buhu. Jeg er så fjern! Oh well.  har Vilja dratt hjem til pappaen sin igjen, og jeg sitter igjen her og kjeder meg i hjeeeeel. Syns tiden kan gå raskt frem til fredag i stedet! Og siden jeg ønsker at tiden skal gå raskt, kommer den selvfølgelig til å gå supertreigt… Typisk! Ja, jaaaa. Hugs.

Høstfarger

selfiemobilhostfarger2
Åh, så glad jeg er i fargen på denne genseren! Høst! Jeg føler jeg har gått glipp av høsten i år. Den har liksom bare vært, uten at jeg har hatt energi til å legge merke til det engang. Merkelig. Årstider spiller ingen rolle i kriser, liksom, og jeg kan vel pent sagt si at det har vært litt krise i høst. Men hei, jeg føler meg virkelig mye bedre nå, jeg ser bare mer og mer glede i hverdagene. Jeg gruer meg ikke lenger til å verken sovne eller våkne, men istedet tenker jeg på ting jeg gleder meg til. Enten det er NM i poker, sommerferie neste år, fortsette å skrive på boken min, blogge eller trene. Både små og store ting, ting som kommer senere i dag og ting som kommer lengre frem i tid, som for eksempel sommerferie og sydentur.

Jeg jobber intenst med boken min for tiden. Det går fremover, jeg begynner faktisk å se for meg hvordan det skal bli, fra start til slutt. Jeg har skrevet to litt ulike deler som jeg nå prøver å bygge sammen, og det er jammen ingen lett jobb. Slette avsnitt, flytte avsnitt, sette inn nye avsnitt, legge til, trekke fra, pluss, minus, hit og dit. Men jeg koser meg med det, det er gøy og jeg har noe å holde på med. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg så intenst både ønsker og håper at det blir bok av det til slutt – du vet, en sånn ordentlig bok som gies ut i et ordentlig forlag på en ordentlig måte, men i verste fall får jeg vel bare trykke opp et par-tre eksemplarer selv, om alt går skeis. Da kan jeg klappe meg selv på skuldra og si at jeg i alle fall gjennomførte noe, selv om det ikke ble helt som jeg hadde tenkt, eller ble like bra som jeg hadde tenkt. Så får det være greit det og. Jeg skal fullføre. Med eller uten hjelp. Punktum.