Vilja har sovnet, og jeg sitter i sofaen og gjør… Vel, veldig lite. Internett fungerer ikke, og jeg er snart tom for 4g for denne måneden, så da går det i god, gammeldags tv-titting. Humøret svinger litt, selv om det har vært den beste uka sånn sett på veldig lenge. Jeg har hatt det mer bra enn kjipt, og det er selvfølgelig verdt å feire. I dag begynte jeg allikevel å grine i bilen av en plutselig tristhet jeg ikke aner hvor kom fra. Plutselig går noen ting veldig inn på meg, i motsetning til andre ganger, hvor jeg føler at jeg er skikkelig kald og kynisk. Men hei, nå skal jeg fokusere på det positive – jeg har hatt ei skikkelig fin uke, og i morgen skal jeg sørge for å føle meg som en god mor også. Den følelsen er gull verdt, og den er jo et resultat av sekunder og minutter som gjør veldig godt for både meg og mini. ♥

 

Åh, som jeg ønsker meg fler tatoveringer! Jeg vil ha på halsen, hele armene, under puppene, overalt! Bare synd jeg ikke er rik. Det er liksom der det stopper seg. Og haha, det er jammen ikke særlig lett å ta fine bilder av seg selv i leiligheten her, spesielt ikke nå på vinteren. Det er mørkt, jeg har kanskje litt for lite lys, og det er såpass trangt at det er rotete uansett hvilken vinkel jeg velger. Derfor ble løsninga å ta bildene i senga, og bruke lommelykta på iPhone-en som lyskilde. Man tar hva man har!

Forresten. (Forresten #2: Jeg må seriøst slutte å skrive «forresten».) Jeg trenger fler blogger å lese. Jeg trenger inspirasjon! Så… Hvilke blogger bør man titte innom? Og hvorfor? Tell me, tell me! Jeg har forresten aldri vært på Vixen Blog Awards… Tenk det! Det fantes jo ikke sånne greier da jeg var på topplista, haha. (Som er typ en mannsalder siden, nesten.) Uglid at jeg ikke endte opp som bloggkjendis da, men i stedet er en ganske så ukjent bloggdinosaur. Vel, kanskje jeg burde ta turen neste år. Hadde sikkert vært gøy! Kisskiss.

Litt fler bilder av meg selv med rosa parykk. Jeg har sovet i alt for mange timer, men er allikevel stuptrøtt, så dagen i dag kommer nok ikke til å bli veldig produktiv. Jeg har mottatt journalen min fra to av tre steder, så da har jeg i alle fall litt lesestoff for helgen. Jeg har allerede lest gjennom mye, og har heldigvis ikke blitt særlig skremt av det. Jeg kjenner igjen det som står. Få overraskelser med andre ord, og da er det vel egentlig ikke særlig mye å frykte. Nå derimot, skal jeg spise frokost (!) og se en episode av Californication. Hug!

mari2

mari4

mari3

mari6

Modell: Mari R. // MUA: Jeanette Hansen

Noen bilder jeg tok da jeg prøvde meg på skolen igjen i høst. Den ene shooten jeg rakk å ha før det var rett tilbake til å gjøre om senga til et hi for deppa-Drea. Men jeg ble jo ikke fornøyd med noe som helst, og ble bare fysisk kvalm av å se på alle bildene jeg tok som jeg ikke syns ble bra nok. Jeg syns vel fremdeles ikke de er bra nok (men all kred til flinke Mari som var kjempeflink foran kamera, på tross av at fotografen var klumsete, lite oppfinnsom og ganske så tafatt), men hei. Jeg poster dem allikevel. Det er jo sånt jeg gjør for tiden. Gjør ting jeg egentlig ikke har noe lyst til å gjøre, og poster ting selv om jeg kanskje ikke er skikkelig fornøyd med dem. Se på det som en slags merkelig variant av eksponeringsterapi. Kanskje jeg til slutt ufarliggjør det å være middelmådig for meg selv. Hvem veit. Det hadde jo vært fantastisk. For man trenger jo ikke være best i alt… WTF. Det der mener jeg ikke litt en gang. (Enda.) Klart man må. Klart jeg må. FML.

maylenblogg

Modell: Maylen

Jeg ønsker alltid å være best. Det har jeg alltid gjort. På fotballbanen, på håndballbanen, på skolen, i svømmehallen. Uansett hvor og uansett hva. Konkurranseinstinktet har vært enormt – så enormt at jeg en gang ble så sint i gymtimen at jeg kastet en håndball midt i fjeset på ei jente i klassen. Jenta stakkars, hun deiset rett i bakken. Jeg spilte dessuten volleyball helt alene – selv om vi var fulltallig. Jeg ville vinne, og de andre var ikke gode nok.

I dag konkurrerer jeg ikke lenger i idrett. Ikke har jeg gym, heller. Men jeg har store mål og drømmer om å bli en jækla god fotograf. En fotograf som folk vet hvem er, en fotograf som tar så fine motebilder at de blir publisert i allverdens magasiner. For ja. Så høyt sikter jeg, faktisk. Det er det jeg vil. Og det er liksom det eneste jeg vil og.

I klassen er vi vel rundt femti fotograf-studenter. Et fåtall av disse kommer til å jobbe med foto. Vi snakker… Under 10%, antagelig. I alle fall ikke mye mer. Markedet jeg vil inn i, er enda smalere. Det er dessuten talentfulle mennesker rundt omkring som er mye flinkere enn meg. Konkurranseinstinktet i meg vræler. Jeg vil vinne! Men det er faen ikke lett.

Nå banner jeg mye, ser jeg. Eller… Alt er relativt. To ganger er mye for meg. Men det var en digresjon, for det jeg skulle til å si var at det så absolutt ikke er lett å ta bilder. Det er ikke bare å plukke opp kameraet, si «smil» og trykke på knappen. Ting kommer ikke av seg selv, og uansett hvor mange ganger jeg til nå har stått bak kameraet og tatt «så kalte» fashion-bilder siden jeg begynte med det i september, så blir det aldri helt rett. Det er alltid noe å sette fingeren på i ettertid. Ett eller annet jeg tenker jeg burde ha endret. Noe jeg tenker jeg burde ha gjort. Det føles som at de beste bildene er de bildene jeg ikke tok. De jeg burde ha tatt, men som jeg – i «kampens hete», om vi kan si det – ikke fikk med meg.

Det er ikke lett å ta bilder. Man har et kamera, man har modeller (som ikke nødvendigvis har stått så mye foran et kamera før), man har noen til å gjøre sminke. Så må man ha location. Så må man ha bra lyssetting. Så må man ha interessante klær. Så må huden se bra ut. Så må fingrene se bra ut. Håret. Så skal det være handling i bildet. Man holder på i minst seks-syv timer, og så skal alt klaffe. Så… Gjør det liksom ikke det.

Selv om konkurranseinnstinktet omtrent alltid er der, så hender det seg jeg tenker «Hvordan i all verden skal jeg klare dette, som hele tiden gjør så mange feil?!» Så prøver jeg å minne meg selv på at jeg ikke begynte på skole før i august i fjor. At jeg ikke begynte med fashion-fotografering før i september. Joda, jeg har tatt bilder lenge – men jeg har jo aldri lært! Det er dessuten lenge siden jeg utfordret meg selv. Siden jeg vokste.

Men. Jeg  jo feile. Jeg skal jo det! Jeg skal gjøre feil på feil på feil på feil, og til slutt skal det sitte. Jeg prøver å ikke forvente for mye av meg selv, selv om det er vanskelig å la være. Jeg har sett flere bilder fra folk som i dag har gjort det ganske så bra som fotografer, som tidligere har gått på Fotofagskolen. Jeg har sett bildene de tok mens de gikk der, og sammenligner dem med mine. Da føles veien utrolig lang. Jeg er ikke like flink som de var. Misforstå ikke. Jeg er fremdeles fast bestemt på å kicke ass, og jeg skal slite meg i hjel for å få det til, men jeg må innrømme at jeg er litt nervøs og. Det er ikke bare-bare.

lenealexandra2

To av bildene av Lene Alexandra jeg tok tidlig i januar. Fler er underveis, men ting tar litt tid når man har en hel drøss med andre ting å gjøre også! Og ikke all energi til å gjøre det i turbofart. Anyways. Hva syns dere?  Jeg syns det er så beundringsverdig hva den dama får til! At hun bestemmer seg for noe, og gjennomfører til de grader med glans! Ikke lenge etter vi tok disse bildene, dro hun til LA og konkurrerte i en bikinifitness-konkurranse der. Hun tok med seg både en 1. og en 2.plass, og det er jo absolutt ikke så verst i debuten. Gratulerer så masse!

are

Et par bilder av Are Sende Osen som jeg også tok i høst. Det er rart med det. I høst var jeg for opptatt med å være travel til å ha tid til å blogge. Jeg var ute og gjorde noe hele tiden! Nå sitter jeg mer inne, og har mer tid til å blogge. Men da får jeg jo ingenting å blogge om! Ikke annet enn det jeg aldri blogga i høst. Haha. Så sånn er det.

Jeg er hjemme fra skolen i dag, for jeg er fremdeles ikke i noen særlig god form, så da sitter jeg heller hjemme i sofaen og får unna en del bilderedigering jeg er litt treig med. Sånn blir det når man skal gjøre alt på en gang! Men nå skal jeg ta meg en pause både fra photoshop og blogg, og prøve å finne meg noe mat her i skapene som jeg har lyst til å spise. Når jeg er syk så frister ikke sunn mat overhodet, men når jeg har bestemt meg for å være sunn, så er det ikke bare å gå for nugattiboksen jeg kjøpte inn før Vilja-helg, heller. Selv om den frister… Gah! Men ja. Mat og en episode av The Good Wife. Jeg er avhengig. Alle andre ser Making a murderer og skryter hemningsløst av den, mens jeg – samfunnsengasjert som jeg er – ser The Good Wife… Hah! Fnis.

newoneMobiloppgave «Selvportrett».

Den første oppgaven på skolen gikk ut på å levere 6 «selvportretter». Bildene måtte ikke være av en selv, men formidle ærlige og personlige ting. Bildene skulle bli tatt av mobilkameraet, så dette er altså tatt med iPhonen min. Dette er bare ett av de seks, så det er litt vanskelig å se sammenhengen, men det får bare være. (Mamma, ikke gå helt av skaftet for at jeg viser puppene mine på internett! Det er bare pupper…) Nå har vi fått en ny oppgave, og den er levert allerede. Den skulle bestå av tre kvadratiske bilder, også disse tatt med mobil, som skal kunne henge sammen på veggen. De skal altså være i en viss stil som går igjen i de tre bildene, men det trenger ikke å være av det samme i alle bildene. Helvetesuka, som rektor kalte det, er i gang, og jeg elsker det. Hugs!

frudabad fridabad2

Frida dro meg med ut for at hun skulle bade her om dagen, og ba meg ta med kamera. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå ut overhodet, men ble med allikevel. Det viste seg å være godt å komme seg ut, og jeg syns disse to bildene ble ganske så fine bilder av henne og. Frida er til og med en god skuespiller i iskaldt elvevann, hun. Puste fikk hun nesten ikke til, men å posere – det gikk greit. Impressive.

rosafixedfaded pink2

Litt fler bilder fra den impulsive, lille fotograferingsstunden jeg og Frida hadde her om dagen. Personlig liker jeg de andre vi tok (som jeg har posta tidligere) bedre. Disse bildene er absolutt ikke perfekte sånn fotografisk sett, men det gjør ingenting. Jeg og Frida koste oss, og hun er dessuten smashing gorgeous, for å si det på godt norsk. Jeg gleder meg til jeg skal ha en ordentlig shoot med henne. Med et tema, med planlegging, med styling og make up. Det har jeg stor tro på at kan bli skikkelig bra. Hugs.