Bipolar

holdfast

Hold Fast på Familien. Etter en energisk og heftig konsert! Deres nye album heter forresten «Bipolar», noe jeg syns er en veldig morsom tilfeldighet – derav tittelen i dette innlegget.

Jeg ligger i senga, men sovner ikke. Kanskje prøver jeg litt for hardt og, siden jeg vet jeg skal tidlig opp i morgen. Siden jeg vet at lite søvn ofte kan sette i gang en prossess jeg bør være foruten. Men jeg får ikke sove, og før jeg vet ordet av det, har jeg en hel bok i hodet. Jeg tenker på bokmål, og setningene bare dukker opp – en etter en. Jeg plukker opp mobilen og noterer stikkord, for jeg vet at jeg aldri i verden får sove før det er gjort. Jeg legger den fra meg, og snur meg mot veggen i fosterstilling – slik jeg alltid ligger når jeg sover.

Men nei. Heller ikke nå får jeg sove. Alt jeg klarer å tenke på er å skrive alt det som fyker rundt i hodet mitt med en så stor hastighet at de fleste antagelig hadde blitt svimmel. Jeg innser at jeg ikke kommer til å sovne før det er gjort, så jeg heiser det hvite flagget, tusler inn på stua og setter meg under pleddet i sofaen. Macen plasserer jeg i fanget, åpner Word og spyr ut ord på de hvite arkene. Word vommit. I et helvetes kaos. Den ene setningen henger ikke på greip med den neste, men det gjør ingenting. Jeg vet jeg kan rydde opp i det senere. Nå gjelder det bare å få alt ut, så jeg kan få sove. En liten opptur er i emning. En kontrollert sådan. Så lenge jeg ikke mister fotfeste, er det ikke bare helt greit – men også veldig, veldig etterlengtet. Kreativiteten vil jeg ikke være foruten.

Bokassa & Hold Fast

1ny2ny3ny6ny8ny5ny

Vi har jobbet med en dokumentaroppgave på skolen i det siste, og jeg skulle i utgangspunktet ha om noe helt annet enn to punkband, men kameraet klikka og en uke med fotografering gikk bort. Derfor byttet jeg etterhvert tema, og tok for meg konsert med disse to banda – Bokassa og Hold Fast. Det var en morsom konsert, så jeg hadde det veldig gøy! Og noen av bildene ble da ikke så ille. Hugs.

Unpublished

kaizersbildekaizjanovekaizersbild2janove2

Kaizersbilder som ikke tidligere har sett dagens lys. Eller, det siste tror jeg at jeg har postet før, faktisk. Men det får så være. Trengte et bilde av en smilende Janove også, så dere ikke tror jeg har blitt helt depressiv. Ho, ho, ho. I made funny. Ohwell. Hejdå!

Kaizers Orchestra – igjen

kaizeee kaizersblogg kaizers7 kaizers6 kaizers5 kaizers4 kaizers3 kaizers2 kaizersbild

Før jeg dro til Dublin (som det også skal komme noen innlegg fra, of course), dro jeg på Kaizers-konsert. Tok selvfølgelig noen bilder, og her er et lite knippe av dem. Og mer gidder jeg ikke skrive nå, for jeg har vondt i ører og hals – og er bleik som en hvit sokk i følge min mor. Derfor går jeg for total relaxation i sofaen. I joggebukse og Betssongenser. Så vet du det.

Pstereofestivalen 2012.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Det var Team Me og Kaizers på Pstereo det gitt. Etter min mening to fantastiske konserter. Jeg skulle egentlig ha skrevet mye mer her, men jeg bestemte meg for å være litt… sparsom. Tekstinnlegg kan komme for seg selv. Her har dere jo tross alt fått mange bilder å se på. Luksus. Konserter digg og Team Me er digg og Kaizers er digg og jeg vil på konsert. Helst nå.

22.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Å jobbe som journalist er absolutt ikke feil. I det hele tatt. Jeg trives utrolig godt! Jeg får skrive, ta bilder, treffe folk, snakke med folk, se og oppleve mye og ingen dager er like.. Ja, jeg digger det! I dag for eksempel. Da jeg tok bussen til jobb tidlig i morrest så ante jeg lite om at jeg plutselig kom til å ta bilder på 22-konsert. Konsert midt på dagen, i arbeidstida er absolutt ikke feil. Om du vil se fler av bildene og lese litt om hvordan jeg endte opp der i dag, så kan du ta en tur innom Hitra-Frøya. Do it! Nå skal jeg ta (tv-)kveld. Lang nok arbeidsdag nå. Ciao!

Flua på veggen.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Flue på veggen blir kanskje feil. Mygg passer nok bedre. Litt mer plagsom, liksom.

For nå blir ikke bloggen treig å laste inn sikkert. Det ble endel bilder – igjen. Dere kjenner meg. Å bare poste et par bilder er jo… kjedelig. For å få med seg noe må man jo ha fler! Og her er lørdagen oppsummert i korte trekk. Tenk det. At så mange bilder kan være korte trekk. Da er det en bra kveld, er det ikke sånn det funker? Uansett – kul gjeng med gøyal humor. Jeg syns dessuten det er så gøy å oppleve stemninga backstage før et band skal gå på scenen. Trommisen sitter alltid og slår i lufta med trommestikkene. Det spilles på gitarer og basser. Det konsentreres. Det bygges opp. Det er akkurat som at det er nerver der uansett hvor mange ganger bandet har stått på scenen før – før det hele settes i gang og de forsvinner. Nervene altså. Ikke bandet. Og etterpå? Da er det som regel både alkohol og adrenalin i fri flyt. Herlig kombinasjon. Herregud, jeg ser selv at jeg høres ironisk ut, men jeg er ikke det altså. Jeg mener det. Det er en herlig kombo. Ingenting er som å høre på mennesker som har et adrenalinkick snakke. Adrenalinkicket smitter over, og det ender med wordwommit all over the place. Og alle vet at jeg er glad i ord. Og prat. Og adrenalin. Og alkohol. Sound´s like a winner, don´t you think?

Oj, nå fikk jeg en tanke. Det slo meg helt plutselig nå nettopp… Kanskje kroppen min frigjør litt for mye adrenalin – sånn hele tiden? Ikke umulig, ikke umulig. Vel, nå skal jeg i alle fall sove! Ikke for at jeg vil, men for at jeg må. Uhrk. Ciao.

More El Caco.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Her kommer litt fler bilder fra lørdag. Og det blir enda fler også, for jeg har jo ikke begynt med de fra Instorekonserten de spilte på Swag på Merkur tidligere på dagen enda, og heller ikke bildene fra resten av kvelden. Og heller ikke de av de to knallbra oppvarmingsbandene! Så. Ja. Det blir litt bilder. Sånn er det bare! Dere får rope ut om dere blir leie av bildene mine. Ikke at jeg kommer til å gjøre noe med det om dere blir det altså, verken slutte å poste bilder, grine eller smiske for å få dere til å forandre mening, men det er selvfølgelig lov til å si fra allikevel. Ytringsfrihet og alt det der. Viktig å være politisk korrekt vet du, selv om jeg sånn helt egentlig driter i hva som kommer ut av det.

Anyways! Jeg har vel nevnt det før, men herregud så gøy det er å være på konsert. Jeg er virkelig et konsertmenneske. Festivalsommeren er ikke langt unna nå. I mens kan du godt fortelle om din beste konsertopplevelse om du vil. Shoot!

El Caco.

Photobucket
I kveld tok jeg bilder av El Caco, og her er et fra konserten. Det er det eneste jeg har orket å se på til nå. Klokka er jo faktisk kvart på fire, og jeg kom hjem for en times tid siden. Men det er noe med det. Jeg klarer aldri å legge meg før jeg har redigert ett bilde. Det er fysisk umulig. Jeg får jo ikke sove. Så. Her er altså ett eneste bilde. Det første jeg så i Bridge (bildevisningsprogram), omtrent. More to come!

Jeg har dessuten to rare/morsomme/creepy historier å fortelle, men det tar for lang tid nå. Det får bli i morgen! Det er… Weird. Og litt skummelt. Og nei, det har ikke med El Caco å gjøre altså. Kunne jo nesten se sånn ut. Men ja, det er litt ekkelt. Åh, jeg er god på cliffhangers! Enormt. Dere dør sikkert av nysgjerrighet. Jaja. Natta!

Kaizers Orchestra.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Mer her og her.

Nå har jeg fått summa meg litt etter tre helt fantastiske Kaizerskonserter. For en stemning, dere! Jeg har ikke ord. Jeg har jo alltid ord, men det er overhodet ikke mulig å forklare følelsen man får av å stå helt fremst på Kaizerskonsert. Av å brøle med uten å tenke på hvor stygt man «synger». Av å klappe, hoppe og danse i takt. Av å være en del av et svært Kaizersfellesskap hvor alle plutselig kjenner alle. Av å miste stemmen halvveis uti konserten for at man synger med alt man har av stemmekraft – på alle låtene. Det er helt fantastisk, og vissheten om at jeg skal på konsert igjen i april og i sommer gjør meg ordentlig, ordentlig glad. Takk, Kaizers – for at dere lager jævla bra musikk, og for at dere gir oss fantastiske konserter. Gang på gang på gang.