Ett bilde til fra ferien. Mormor & Vilja klare for å ta et bad i sjøen på ettermiddagen vi ankom Kroatia. Vi har vært heldige med været i Trondheim også i det siste da, så det har da vært litt sommer her hjemme og. Digg! Hugs.

Jeg har ikke rukket å sett så mye på bildene fra ferien enda, men her er i alle fall noen få! Vilja er så fiiiiin! Ferien var helt topp, vi har kost oss masse. Utrolig digg med sommer og sol, men jammen var det ikke godt å komme hjem også. Fler bilder kommer etterhvert! Hugs.

Laderen til macbooken min har dødd på ferie. Hvor krise er ikk det?! Latterlig dårlig timing, for det er ikk akkurat sånn at det er apple-produkter å finne på hvert hjørne her nede i Kroatia. Uflaks… Så alt jeg har å komme med er litt mobilbilder! Ohwell. I-landsproblemer, much?

Vi storkoser oss i sydenland, selv om jeg er megairritert på meg selv som klarte å bli skikkelig solbrent på baksiden av kroppen på dag 1. Det suger! Dermed tar jeg det ganske kuli i dag, og holder meg mest i skyggen. Håper det har gått seg til litt til i morgen! Hugs.

Da er vi på tur! I dag kjørte vi til Elstad Camping (som ligger i Ringebu kommune, om jeg ikke tar heeeelt feil). I morgen går turen videre til Larvik og danskebåten over til Hirtshals. (Ja, jeg tok feil, det var ikke Kiel-ferga, men whatever…) Det er kos å være på tur! Hugs.

Da var man på plass i Dublin, været er digg, menneskene er hyggelige og jeg har det helt topp! På tross av at ladies event endte på dag 1 for min del. Jeg var så heldig å få spille hele to hender på tv-bord, da! Jeg elsker tv-bord, jeg som er så pr-kåt, og ble jo dritglad da jeg så at bordet mitt skulle sitte der. Meeeen, så får jeg QQ (altså, damepar på hånda for den som er litt n00b), møter AK (som er ess og konge), hun blir all in før flopp, og parrer kongen sin på floppen. Så da satt jeg igjen med svært lite chips, og ble all in hånda etter, og busta i turneringa. Men, men! Det er da mange fler turneringer her, og jeg er fornøyd med hvordan jeg spilte, og det er da i alle fall noe. Nå skal jeg dusje, få på litt klær og sminke, få i meg litt mat, og deretter spille en ny turnering! Heia meg! Håper på bedre lykke denne gang. ♥

Julepyntet i Oxford street. Herlig! Jeg var egentlig ute etter å finne en gave til Vilja, men i stedet ble det bare å gå rundt og se litt. Så ble jeg sliten og fjern, og dro ræva mi tilbake til senga og Dexter igjen. Haha! Sånn er det. Hugs.

Jeg fikk jo denne turen til London påspandert av en kompis, britiske Jake som jobber som pokerdealer, og som blant annet har dealet under NM i Dublin flere år på rad. Han kjøpte meg inn i noen pokerturneringer her borte, men dessverre så gikk ikke de særlig bra. Jeg fikk en syvendeplass av trettiseks spillere i den første jeg spilte, og da spilte jeg egentlig veldig bra. Close, but no sigar der altså. I den andre turneringen spilte jeg dårlig og røk ut ganske tidlig, og det var planlagt at jeg skulle gi den samme turneringen et nytt forsøk i går. Det lot jeg være, og forble i senga og så Dexter og spiste altfor masse sjokkis istedet. Det er det der med å ta vare på seg selv, og selv om jeg har veldig lyst til å spille, tror jeg det var veldig lurt å la det være. Det kommer fler pokerturneringer i fremtiden. Det er ikke så lett å forklare hvordan jeg føler meg these days, for det er mye merkelig og mye som jeg ikke klarer å sette gode nok ord på til at jeg en gang gidder å prøve (det ville bare bli forvirrende).

Men hei, jeg fikk en fin reise til London, og i ettermiddag skal vi stikke på et julemarked eller noe sånt og se litt, før det blir hjemreise i morgen. Takk for turen, Jake! Jeg gleder meg veldig til gjensyn med Vilja, og jeg krysser fingrene for at jeg skal klare å være en god og tilstedeværende mamma hele julen. Og tante, søster og datter. Nå: litt mer Dexter fra senga. Hugs!

Mine and Jake´s reflection. Thanks, Jake, for being a true gentleman all weekend! 

Da jeg skreiv at jeg plutselig skulle til London, fikk jeg en god del meldinger/kommentarer om hvor bra det er at jeg endelig er i god form. I tillegg fikk jeg bekymringsmeldinger fra de som kjenner meg best. Naturlig nok, etter hvordan sist reise gikk. Det endte jo med et ganske hardt møte med veggen. Å reise til London sånn plutselig, ikke så lenge etter den krasjen, var vel kanskje ikke helt risikofritt. Jeg har ikke vært stabil den siste tiden. Jeg har ikke vært stabil på ganske lenge, og det har – alt i alt – vært et ganske så hardt år. Allikevel valgte jeg å dra. Mest for at jeg nekter å slutte å prøve. Jeg nekter å gi opp å leve i frykt for hva som kan komme til å skje. Med frykt for katastrofer kommer ikke bare frykt for katastrofen i seg selv. Det er samtidig veldig lett å få angst for å leve.

Jeg var jo også veldig bestemt og sikker på at NM på Gardermoen skulle gå smertefritt, uten at det ble helt som jeg hadde tenkt. Det endte absolutt ikke som det skulle. Nå har jeg én viktig tanke i hodet som hjelper meg til å ta gode valg, slik at denne turen ikke skal ende likedan. Jul med Vilja. På tirsdag som kommer skal jeg være med på avslutning på skolen hennes, så skal vi kjøre hjem til mamma på Frøya for å feire jul. Jeg får bare feire annenhver jul med henne, og det skal jeg ikke gå glipp av.

Meg som chiller i senga. Dexter på Netflix, woopwoop!

Allikevel må jeg innrømme at det er litt tungt. Jeg føler meg ikke helt på topp. Humøret varierer veldig i løpet av få timer. Jeg blir fort sliten, og jeg blir ganske raskt litt fjern. Det blir vanskelig å ta inn ting som skjer, høre hva folk sier, være tilstede. Jeg blir redd for å… Miste meg selv. Miste kontrollen. Ende opp som på Gardermoen, uten kontroll på verken kropp eller følelser. Jeg blir redd for å miste virkeligheten. Miste fotfeste, vippe over til en tilstand hvor jeg ikke lenger føler meg som meg selv. Følelsene svinger i hytt og pine, og plutselig skulle jeg ønske jeg lå hjemme i min egen seng og bare kunne ligge der uten å gjøre noe som helst før tirsdag. On the bright side: jeg klarer å ta hensyn til meg selv. I kveld for eksempel, har jeg brukt hele ettermiddagen og kvelden i senga med Dexter på tv-en. I London, hvor jeg aller helst skulle ha vært der ute og opplevd en by jeg så sjelden er i.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil frem til. Jeg vil vel frem til at jeg er sliten og lei av å føle at jeg er på vippen, men er samtidig ganske glad og stolt over at jeg takler det bedre nå enn før. Så krysser jeg fingrene for at det varer. Ikke bare frem til jul, men også til neste år – så kanskje 2017 endelig kan være et år hvor jeg tar tre skritt frem og ett tilbake, i stedet for ett skritt frem og tre tilbake.

Her kommer noen bilder fra London! Jeg tok en sånn huske-greie som gikk 55 meter opp i været, så jeg fikk en fin view over byen. Haha! Vi fant også et par fyrer som lagde store såpebobler, til både barn og voksnes store begeistring. Jeg elsker såpebobler! London er en skikkelig fin by. Noen som er enige? Nå skal jeg ligge i senga og se Dexter resten av kvelden. Hugs!