Sepia

Noen «gamle» bilder av Vilja (2019 er jo ikke så lenge siden, selv om jeg siden da faktisk har skapt to liv, og det virkelig føles som en evighet) som ikke er publisert før. Og Bosse. Er visst veldig glad i sepia/svarthvitt for tiden, bloggen har jo nesten ikke fargebilder lenger. Ikke at jeg har blogga meg ihjel heller da, men… Ohwell.

Dark

Don’t worry. I’ll always have my back.

Walls

a sunny day this summer

Nude, but not naked

Family

Et lite utvalg bilder fra lørdag, da vi tok turen til Reksafjæra (ei fantastisk fin sandstrand her på Hitra!) for å ta litt bilder. Fine barna mine, altså! Jeg er heldig som har tre så fine, fantastiske, gærne kids. Haha! Favorittmenneskene. Og favorittmotivene.

17.mai

Noen bilder av de søte små på 17.mai. Vi hadde ikke det beste været, men dagen ble fin allikevel, på tross av småsjuke barn! Først Elliot, deretter Tomine, og nå – når det er barnefri helg – har jeg også fått det. Haha, typisk! Så, jeg har fått kidsa i barnehagen, og er klar for en sofahelg fra start til slutt.

Happy face

Curtains

Disse bildene er faktisk ikke redigerte (vel, bortsett fra det i svarthvitt da, selvfølgelig). Jeg prøvde meg på flere ulike redigeringer, men falt bare tilbake på at utgangspunktet var best. Det tror jeg aldri har skjedd før, haha! Jeg har i alle fall fått tilbake fotogleden, thats for sure. Det er gøy å ta bilder av noe annet enn kidsa i blant og! Det er jo ikke så ofte jeg har tid til det, men når småttisene er hos Vegard, får jeg plutselig litt tid til å gjøre akkurat hva jeg vil. For tiden er det å ta bilder! Skulle ønske jeg hadde andre modeller enn meg selv tilgjengelig, da. Man blir litt lei av sitt eget tryne, men hei, gøy er det uansett.

Girl with a camera

Jeg trives definitivt best bak kamera, men av og til er det jo litt gøy å gjøre begge deler! Jeg har forresten flytta. Jeg har kjøpt meg et herlig rekkehus i Knarrlagsund, 700 meter unna barnehagen til Tomine (og Elliot, som begynner rett etter påske!). Shit, ass. Tenk at jeg i en lang periode ikke trodde jeg kom til å fylle tredve år, men her sitter jeg – treogtredveogethalvt år gammel – og er så fornøyd med livet og tilværelsen at jeg føler meg skikkelig… zen. Jeg føler meg skikkelig jorda, lissom. Planta. Eller hva man nå skal si. Jeg har det topp, jeg er fornøyd, jeg higer ikke etter uoppnåelige greier, jeg drømmer ikke om et annet liv. Jeg er bare sjukt fornøyd og glad akkurat der jeg er i dag. Sånn kan det også føles, altså! Who knew…