Water

Vår på Frøya! Med førti grader i stampen er det i alle fall ingenting å klage på. Gøy å ta litt bilder og, med min kjære Olympus PEN, selv om det ikke er så lett å ta bilder av seg selv uten hjelp fra noen, haha! Bildene ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, men hei, det ble da ikke så verst allikevel. Jeg tror ikke jeg får til noe bedre uten å spørre mamma om å stille opp som fotograf. Litt ut av komfortsonen å poste bikinibilder, men there is a first time for everything! Kisses. 

Små gleder

Jeg drømmer meg vekk til sydenferie. Sol, varme, is og late dager med Vegard. Vi har en reise til gode, som vi ikke enda vet når blir, men jeg gleder meg allerede allikevel, for jeg vet det blir fantastisk. Det er rart det der, at det meste blir ekstra fantastisk når man har noen å dele det med. Og ikke nok med det; noen man virkelig vil dele alt med. Så jeg gleder meg, selv om jeg ikke vet når det blir. I mens får jeg glede meg over vårsol i Trondheim. Og ikveld: sjokoladekjeks og god tid til å skrive. Små gleder. Deilige, små gleder.

So far, so good

Våren er i emning, og for første gang på mange år, legger jeg faktisk merke til det. Jeg mener, ordentlig merke til det. Jeg legger merke til vårsol, blå himmel, kvitrende småfugler og blomster i veikanten. Jeg smiler, jeg ler, jeg har energi. Jeg ligger ikke bare i sengen med gardinene trukket for. Fokuset ligger ikke på sykdom lenger. Tankene kveiler ikke rundt om når jeg kommer til å kjenne tegnene på en ny vårdepresjon igjen, men heller på hvordan jeg skal takle det om det skjer, og ikke minst; at jeg skal takle det. Eller … at vi skal takle det. Jeg er ikke alene om det lenger. Så fort jeg kjenner motgang, velger jeg ikke lenger å gå ned den destruktive stien. Jeg stopper opp, tenker raskt gjennom hva jeg føler og hvorfor jeg føler det, og tenker på hvilke valg jeg har og hvilke av dem som er mest hensiktsmessig. I stedet for å døyve det som er vondt med ting som på sikt gjør det enda vondere, velger jeg å ta frem de positive tingene som betyr mye for meg. Som Vegard, som Vilja, som Bosse, som boka jeg skriver. Å gjøre gode valg er ingen selvfølgelighet. Kanskje er det derfor det føles så utrolig bra. Jeg er stolt av meg selv, og det er noe jeg ikke har vært på veldig, veldig lenge. Det er nesten noe å være stolt av i seg selv, det at jeg er i stand til å fokusere på det jeg gjør bra, og ikke alt jeg ikke mestrer. Så kanskje dette faktisk blir det beste året på lenge? Kanskje denne våren ikke blir så vanskelig som våren tidligere har vært? Jeg håper og tror det.
So far, so good.

Tatovering på halsen?

I går fikk jeg på plass vipper, og fikk i samme slengen ordna brynene. Takk til Marte på Bling Design Studio her i Trondheim! Den flinkeste i byen på vipper, ass. De holder seg fine så lenge, man trenger ikke stresse med refill med en gang liksom. Så nå føler jeg meg nestefresh igjen! Frisørtimen på lørdag gjør nok susen. Åh, jeg har så lyst på halstatovering! Jeg begynte å tenke på det nå når jeg så på disse bildene, for jeg er alltid så gira på å få med mest mulig blekk når jeg tar selfies. Et bilde uten noe blekk er liksom litt … tamt! Derfor er jeg bare nødt til å ta en tatovering på halsen snart. Det er så meg. Blekk, blekk, blekk! Haha, jeg blir aldri lei. Hva syns du om tatovering på hals?

New week, same goals

Jeg skulle egentlig til frisøren i dag, men frisøren har blitt syk, så det ble utsatt til lørdag. Bummer, for jeg går jo rundt med blondt hår med et grønt skjær i, og det er ikke spesielt vakkert. Haha! Ohwell, jeg overlever vel det og. Nå sitter jeg i sofaen og skriver litt. Det er så utrolig godt å bare sitte under pleddet, høre musikk og skrive, spesielt når det snør og er kaldt ute. Jeg venter på «dommen» på Psykehus-manuset (æh, jeg krysser så mange fingre at dere aner ikke!), og i mens skriver jeg på noe jeg håper en dag blir til en ferdig roman. Storyen har jeg hatt idé om veldig lenge, men jeg har aldri klart å bygge det opp. Nå er jeg i gang, og føler ideen bare blir bedre og bedre! Det er en deilig følelse altså. Håper det fortsetter, håper jeg virkelig klarer å skrive fiksjon som føles ekte og autentisk. At det blir spennende og interessant, og ikke bare … døllt. Haha!

Og nå er det bare 8 dager til vi reiser til poker-NM i Dublin! Nedtelling pågår fortsatt, haha. Dere vil ikke tro hvor mange timer jeg bruker på å se poker på tv for tiden altså. Forberedelse, forberedelse, forberedelse. Motivasjonen er på topp!

Apropos motivasjon, så er treningsmotivasjonen også ganske så bra for tiden, så når Vegard står opp, skal jeg komme meg på trening og. Fin og chill mandag med andre ord! Håper dere også har en finfin start på uken. Hugs.

Love

“Sometimes home is a person.”

– Beth Revis

Lian

Noen bilder jeg har glemt å poste fra helga. Vi dro til Lian med søss og kidsa. Tok ikke akkurat mange bilder, og søss sine kids var mest i akebakken, så det ble visst ingen bilder av dem, haha! Bosse kosa seg da, og var greit sliten da vi kom hjem igjen. Trikken til Lian går jo rett utenfor her, så det er veldig praktisk å komme seg ut i superfint turføre! Det er ikke lange stykket unna. Det blir nok ganske mange fler turer dit fremover. Hugs!

Jeg er så heldig

Vet dere, jeg føler meg så heldig. Jeg har det så godt. Jeg har så fine folk rundt meg, jeg har blitt veldig mye friskere enn før, jeg overlevde (og det er ingen selvfølge, det er det ikke alle som gjør), jeg har verdens søteste rampevalp, jeg skal til Dublin og spille poker-NM, jeg har verdens beste datter, verdens beste samboer, og … ja. Jeg er bare så glad og takknemlig, og det ville jeg si i dag. Nå skal jeg ta med meg Bosse en tur ut og gå litt i solen, så han får sett seg litt mer rundt her i byen. Hugs!

These days

Dagene bare flyr avgårde for tiden, og jeg glemmer bort bloggen litt. Det skjer ikke så veldig mye spennende heller i grunn, men jeg jobber jo litt, og på torsdag reiser jeg til Røros for å være vekter under Rørosmartnan frem til søndag. Og på søndag skjer det jo faktisk noe veldig spennende, noe som jeg ikke vil røpe før litt senere! Jeg har i alle fall gått rundt og gledet meg til den dagen ganske lenge nå, og kjenner det kribler i hele meg! Du skjønner når du ser det. Åh, jeg gleder meg!

Angående vekteryrket, må jeg bare si at jeg trives så utrolig godt! Jeg har jobbet mest på et utested her i byen, og det er en skikkelig fin gjeng der å jobbe med. Dessuten er det en så utrolig god følelse å komme hjem fra jobb klokka tre på natta og føle seg litt sliten. Føle at man har gjort noe, at man har bidratt. Det betyr så utrolig mye for meg, dere aner ikke! Å jobbe er liksom noe man gjør når man er frisk nok. Nå er jeg frisk nok til å jobbe, dere. Jeg, som trodde jeg aldri skulle klare noe som helst. Den følelsen er jævla deilig, for å si det pent.

Nå har jeg nettopp vært på trening, så nå skal jeg ta en dusj (ja, jeg venter alltid litt med å dusje når jeg kommer hjem fra trening, så jeg får svetta ferdig litt, haha. Deilig, I know…) før jeg skal sette meg under pleddet i sofaen, drikke en blå Burn (hurra for at de har kommet i halvliters-bokser nå!) og se gamle pokersendinger fra NM. Poker-NM i Dublin nærmer seg med stormskritt, og jeg bruker faktisk ganske mye tid på forberedelse. Haha! I år vil jeg virkelig gjøre det bra. Jeg vet jo at det kan gå helt ræva, men jeg skal i alle fall prøve å gjøre mitt aller beste for å gjøre så godt jeg kan! Da skader det ikke å forberede seg litt. Det er mye å lære av å se på sendingene (som ligger på TV2 Sumo). Ha en fin kveld, alle! Hugs.

Norske talenter, eh?

Gud, jeg har så tørr vinterhud! Om noen har tips til gode kremer for slik hud, så rop ut i kommentarfeltet. Jeg blir veldig glad for tips! Forresten, jeg må bare høre om det kun er meg, men er Norske Talenter helt håpløst i år? Jeg mener … ALLE går videre, jo! Talent eller ei. Og det er ikke bare søte, sjarmerende barn uten særskilt talent som går videre heller, det er godt voksne mennesker med gjennomsnittlige evner også! Noen er rett og slett helt ræva, men tre-fire «ja» får de uansett. Jeg fatter ikke greia. Kanskje jeg skal vurdere å melde meg på neste år? Trenger ikke lete etter et skjult talent en gang, kan bare melde meg på noe jeg er sånn halvveis god i. Det blir ikke synging da, selv om standarden ikke er særlig høy der heller i år. Hvorfor ikke? Vel, jeg kom ut fra badet her om dagen, og Vegard sa: «Gråter du? Det hørtes ut som du gråt!» og jeg bare «eh, jeg bare sang …» Så nei. Sang er kanskje ikke greia mi, ikke en gang på Norske Talenter.