«Sleep, baby, sleep, what are you waiting for?» synger Broods (link). Shit pomfritt. Klokka har blitt 05:00! Hvor glad er jeg i å ligge i senga og prøve å sove, uten å få det til? På en skala fra én til ti? Cirka null. Det er ikke mye jeg hater, men å vri meg fra side til side i sengen i timesvis uten å sovne… Det er faktisk på hat-lista. Til slutt føles puta rar, armene er bare i veien og alt gjør vondt. Bleeh… Meeeen, on the bright side: Det er bedre enn å sove og ha fryktelige mareritt! Win!

Natt til i går (altså, sist jeg faktisk sov) hadde jeg derimot ikke mareritt, men en ganske merkelig drøm. Jeg drømte at bilen min ble stjælt. Først trodde jeg at jeg bare hadde parkert den og glemt hvor, noe som ikke hadde vært særlig usannsynlig (det har jo hendt i virkeligheten…). Men så innså jeg at den var stjælt. Da tikket det inn en tekstmelding fra Erna Solberg, som lurte på om det gikk bra med meg, og om hun kunne gjøre noe. Hah! Erna bryr seg, dere. Erna bryr seg! Fnis. Har du hatt noen merkelig drømmer i det siste? (Fortell gjerne om det i kommentarfeltet, drømmer er gøy!) Vel, jeg får vel fortsette å prøve og vinne kampen mot våkenheten, jeg… God natt, god morn, sov godt eller hva man enn sier på denne tiden av døgnet.

Jeg fikler litt med designet på bloggen ikveld, men blir vel aldri helt fornøyd. Jeg prøver å få den der menylinja til å vises hele tiden, slik at den ligger over headeren, men jeg finner f*** ikke ut av det. Det hadde jo også vært greit om headerbildet var klikkbart, slik at man kom til forsiden om man trykker på det. Hjelp? Anyone? Om noen har en løsning på de to tingene der, så er det bare å rope ut i kommentarfeltet, så skal du få en is! Eller en kake. Eller hva du enn vil ha, haha. Og for å gjøre bloggen enda litt mer rosa:

Ohwell. Jeg får fikle litt videre, så kanskje jeg finner ut av det. Så skal jeg prøve å komme meg i seng i normal tid ikveld, for i morgen har jeg en treningsdate med Fitness-Nora, og da kan man ikke møte opp trøtt og lat, altså… Det går ikke! Hugs.

Litt fler bilder av meg selv med rosa parykk. Jeg har sovet i alt for mange timer, men er allikevel stuptrøtt, så dagen i dag kommer nok ikke til å bli veldig produktiv. Jeg har mottatt journalen min fra to av tre steder, så da har jeg i alle fall litt lesestoff for helgen. Jeg har allerede lest gjennom mye, og har heldigvis ikke blitt særlig skremt av det. Jeg kjenner igjen det som står. Få overraskelser med andre ord, og da er det vel egentlig ikke særlig mye å frykte. Nå derimot, skal jeg spise frokost (!) og se en episode av Californication. Hug!

Jeg har (nok en gang) rotet bort selvutløserknappen til kameraet mitt, så da jeg i dag bestemte meg for å ta litt bilder av meg selv med parykk og svære, snåle solbriller, satte logistikken sine begrensninger. Jeg har nemlig bare to armer, og når den ene må holde kameraet og den andre må holde mobilen (som jeg for anledningen brukte som lyskilde), blir det ikke særlig store forandringer i poseringer og sånne ting. Jævla upraktisk. Men hei, parykk er gøy, så det får gå. Her er i alle fall ett av bildene, så får vi se om jeg poster litt fler i løpet av kvelden. Og forresten. Takk så veldig masse for responsen på forrige innlegg. Jeg hadde jo nesten ikke lyst til å publisere det, men ohoi, det er jeg glad jeg gjorde. Mulig jeg føler meg alene i universet, men nå ser jeg at vi kan føle oss alene i universet sammen.

Og enda en forresten. Det spilles en gratisturnering i poker kun for jenter i dag, og den spilles hos Unibet klokken 20.00. Om du har lyst til å være med, kan du lage deg en konto på Unibet via denne linken (om du ikke har konto fra før). Så søker du opp Fionas Pokerjenter i turneringslobbyen, og legger deg til i gruppa «Pokerjenter» på Facebook for å få passord for å registrere deg i turneringen. HUSK! Kun for jenter.♥ Fiona skal også ha sending på Twitch (direktelink her), og jeg skal være gjest og prate litt! Sendinga starter også klokken 20.00, og om du ikke vil spille, kan du jo bare høre/se på streamen om du vil. Det blir kos! Hugs.

Jeg prøver å skrive igjen. Jeg setter meg ned i sofaen, musikken på, macen i fanget, og så skriver jeg. Jeg har jo et helt manus liggende, litt uferdig sådan, men med en start og en slutt. Jeg begynte å skrive på det for over tre år siden, og nå – når det nærmer seg ferdig – syns jeg ikke det er bra nok. Så vil jeg begynne på nytt. Men hvordan kan man forkaste så mange sider med ord, for så å starte helt på scratch? Motivasjonen til det tror jeg ikke at jeg finner.

Kanskje jeg burde begynne å skrive på noe helt annet, noe som ikke har med meg selv å gjøre i det hele tatt. Men… Hva annet har jeg å komme med? Hva annet kan jeg få til?  flink er jeg ikke. At tekstene mine om psykisk helse er interessante for noen å lese, er nok ikke på grunn av et fantastisk skrivetalent. Det har vel mer med relevansen å gjøre.

Ja, ja. Jeg får sette meg ned og bare skrive. Noe. Samme hva. Kanskje blir det noe, høyst sannsynlig ikke, men hva annet skal jeg bruke tiden min på? Jeg har alt for mye tid, selv om den går altfor fort og altfor sakte på samme tid. Rart det der.

Mobilen min lagrer jo automatisk alle bildene i Dropbox, så i blant ser jeg gjennom alle bildene jeg har tatt med mobilen de siste årene. Her har jeg plukket ut et lite utvalg av dem, mest for at jeg syns det er gøy å se gjennom selv, haha. Hva syns du? Er sånne innlegg interessant å se, eller er det kun interessant for meg? Vel, nå er det sent, så nå skal jeg komme meg i seng. Hugs.

Jeg gjennomførte ikke intervjuet. Jeg sendte en mail hvor jeg sa beklager, og forklarte at jeg ikke var helt i form verken fysisk eller psykisk. Så la jeg meg til å sove igjen, og turte ikke sjekke mailen igjen før nå nettopp. Jeg gruet meg til å sjekke mailen. Jeg hater å være en sånn som bare utsetter, som ikke holder ord og som bare ditcher alle planene man legger, og jeg er alltid like redd for å bli sett på som… Jeg vet ikke. Sett på som vanskelig. Journalisten var selvfølgelig mye mer forståelsesfull enn hva jeg fryktet, og i stedet for å avlyse hele greia, var det helt greit å bare utsette det litt. Så får jeg kanskje gjennomført det allikevel! Puh.

Og her er enda et gammelt bilde funnet på en gammel og glemt harddisk. Bloggen trenger litt mer rosa ballonger, så…
Forresten, who doesn’t? Hugs.

Jeg har en ting for enhjørninger, og derfor ble jeg ikke lite glad av å få disse i julegaven fra søstersen! Er de ikke dritsøte? Haha! Jeg elsker dem. Nå mangler jeg bare en enhjørning-onepiece (ja, for det står høyt oppe på ønskelista!), så er jeg klar for pysjparty. Jeg har planer om å tatovere en enhjørning eller to og, men jeg vet ikke hvor på kroppen, og jeg vet ikke helt hvordan de skal se ut. Enda. Jeg finner vel ut av det. Nå: senga. Migrene. (Forhåndslaget innlegg, I must admit.) Hugs.

Poster bare noen bilder etter et dypdykk i gamle harddisker her om dagen. Fremdeles dårlig med ord, så… Ja. Men hei! Tenk at Vilja har vært så lita! Det er helt merkelig. Nå er hun snart åtte år. Åtte år! Shit.

Det har vært lite søvn på meg i det siste, så i dag skal jeg krølle meg inn under teppet i sofaen, drikke kakao, spise ProPud og se tv. Har nettopp sett masse Dexter på nytt igjen, og nå fikk jeg plutselig lyst til å se hele Californication på nytt og. Jeg orker ikke nye serier, for da må jeg følge med mye mer enn jeg må om jeg ser noe jeg allerede vet hvordan ender. Haha. Hugs.

Hei. Jeg er her. Jeg er bare litt tom for ord for tiden, så blogging blir litt tricky. Jeg er tilbake der at jeg vil «hjem» igjen, og alt jeg har lyst til å si er «jeg vet ikke». For jeg vet virkelig ikke (noe som helst), og det er rimelig frustrerende. Jeg skriver ikke, jeg blogger ikke, jeg tar ikke bilder, jeg trener ikke. Jeg gjør ingenting av det som tidligere har vært livet mitt, og kanskje setter det i gang en ond sirkel hvor jeg ikke lenger føler at jeg er jeg. Og når jeg mister jeg-følelsen, så vil jeg bare «hjem» – selv om jeg sitter hjemme i stua. Men så får jeg ikke til disse tingene lenger. Alt bare… Stopper seg. Alt som tidligere har vært så gøy og lett. Det er ikke så lett å forstå, og det er ikke så lett å tenke når alt jeg tenker er «jeg vet ikke».

Vel. Jeg har bedt om å få en utskrift av journalen min nå, og jeg håper at å lese den kan gi meg et eller annet. Hjelpe, på en eller annen merkelig måte. Få i gang litt tanker, sette mer ord på ting, skjønne noe, eller bare… Noe. Ett eller annet. Jeg grugleder meg, og håper bare ikke det blir en total bommert og ødelegger mer enn det hjelper. Fingers crossed.