Bosse & Guapo

Iphone-bilder

To bilder av bikkjene (Bosse & Guapo) fra gårsdagens tur med Nora, Guapo og lille baby-Kristian. Guapo var mer opptatt av å slafse i seg våt loff som endene ikke hadde orket å spise opp, så han var ikke så poseringsvillig for et bilde. Haha! Bosse er for kresen for våt loff. Takk for turen, det var kos, selv om bekkenet mitt nå har begynt å si klart i fra om at «lengre» turer ikke akkurat er nødvendig. Jeg skriver «lengre», for altså … nå om dagen er 4 km det lengste jeg klarer å gå, og det tar meg faktisk en hel time å gå! Haha, ikke rart Bosse trekker mer i båndet for tiden, han er ikke vant med at det går treigt med meg. Jeg skal vel være glad for at jeg fremdeles kommer meg ut på tur, da! Det er digg! Hugs.

3 podcast-episoder jeg liker

I det siste har jeg slitt med søvn, og spesielt med å sovne, selv om jeg er stuptrøtt. Derfor har jeg begynt å sette på en podcast når jeg legger meg, og det har faktisk hjulpet veldig! Jeg hører til jeg kjenner jeg blir så trøtt at jeg tror jeg kan sovne, og da slår jeg av (så jeg får med meg slutten neste dag). Men problemet mitt er jo å finne gode episoder. Jeg er så streng og kritisk, og syns det meste er totalt uinteressant å høre på! Derfor tenkte jeg at jeg skulle tipse om 3 forskjellige podcast-episoder jeg faktisk liker! Her kommer de i tilfeldig rekkefølge:

1. SMELT PÅ TJUKKA, episode 5 med programleder Sandra Lyng og gjest psykolog Hedvig Montgomery. Temaet er psykisk lidelse og graviditet. En veldig fin episode, hvor Hedvig Montgomery har veldig mye fornuftig og godt å si! Verdt å høre.

2. FAMILIELIV, episode 80 med programleder Oda Weider og gjester Ingeborg Senneset og Tine Dyrkorn. Temaet er kroppen, og podcasten er veldig fin og interessant!

3. ANGER, episode 102 med programleder Sivert Moe og gjest psykolog Peder Kjøs. Temaet er selvmord og depresjon. Sivert Moe har veldig mange interessante, morsomme og spennende episoder, og denne med Peder Kjøs liker jeg godt. Selvmord er jo et vanskelig, men viktig tema som jeg har et veldig sterkt forhold til! Ja til mer snakk om selvmord.

Har noen av dere noen tips til hva jeg bør høre? Som sagt, så er jeg veldig kritisk og kresen, og liker omtrent ingenting, men tar veldig gjerne i mot tips. Jeg trenger noe som er verdt å høre på! Sleng igjen et tips i kommentarfeltet, da. Takk!

Høygravid og emosjonell

Jeg er litt sliten. Humøret har dalt litt, jeg har grått, jeg har hatt det første panikkanfallet på mange måneder, jeg er er trøtt og sliten og sover mye mer. Det er kanskje hverken rart eller unormalt, jeg er jo tross alt høygravid (35+1 i dag, så jeg er altså inne i uke 36!), men det er allikevel litt … skummelt? Jeg kjenner på gamle følelser igjen, de jeg ikke har savnet. Jeg tenker på store ting, bekymrer meg og kjenner på frykt. Å være forelder er det største og viktigste i livet mitt, og av og til føles den rollen og den oppgaven litt for stor for meg, om du skjønner hva jeg mener? Eller … ikke for meg spesifikt kanskje, men for oss alle? Det følger med så mye frykt, så mange bekymringer, så mange store følelser. Det er så svært, alt sammen! Jeg har jo alltid en ganske så stor frykt for å feile i det jeg gjør, uansett hva det gjelder. Nei, æsj, jeg vet ikke. Jeg tror jeg er veldig emosjonell nå om dagen, og føler veldig mye. Og det jeg føler, føler jeg ekstra sterkt nå om dagen.

Jeg ser frem til helg, da. Vilja kommer igjen, og jeg gleder meg sånn til å gi henne en stor, god klem! Hun er virkelig det viktigste i livet mitt, og jeg føler meg så takknemlig som er mammaen hennes! Hun er så fantastisk. På lørdag skal vi dessuten treffes for lunsj, hele familien. Mamma, bror, søss – alle sammen. Det blir også veldig godt, for jeg trenger egentlig en mamma-klem selv også. En mamma-klem gjør alltid godt, og spesielt om man er litt «på grinern» for tiden. Hugs!

Lille Emil på 10 dager

Jeg tok bilder av 10 dager gamle Emil i går, og det var gøy! Og jeg får øving i nyfødtfotografering før det blir babyen i min egen mage sin tur. Ikke dumt! Om du er gravid og venter baby straks selv, eller kjenner noen, så er det bare å sende på en mail til fotografdrea@gmail.com, så kan jeg jo kanskje komme og øve litt mer, om det passer seg sånn! Jeg skal prøve å ikke ta på meg for mye da, for det er jo alltid det jeg gjør når jeg først begynner med noe – og så blir jeg stressa, utslitt og påvirka av den ekstreme prestasjonsangsten jeg får før hver eneste fotografering. Men, så er det jo gøy også da. Og det er gøy når det blir fine bilder ut av det! Det er jo virkelig ikke lett det der med å ta bilder av så små babyer. Men, åh, så søtt!

Newborn photography

Renate, ei venninne, fikk ei jente for 10 dager siden, og i går – på 9 dagers dagen til lille Ida – tok vi litt bilder av henne! Jeg har jo ikke tatt bilder på evig lenge før jeg nå gikk til innkjøp av nytt speilrefleks, og nyfødtfoto er antagelig det jeg syns er vanskeligst av alt! Å ta bildene er jo lett, selvfølgelig – innstillinger og sånt går på auto fremdeles. Men å posere nyfødte babyer er virkelig en kunst som ikke er så lett å mestre! Det er seriøst dritvanskelig, og jeg må nok øve en god del mer før jeg virkelig får det til. Det var pittelitt dårlig lys på stua vi tok bilder, og jeg bruker jo ikke blitz, så lyssettinga kunne nok vært et hakk eller to bedre på disse bildene. Men, det er gøy å prøve seg på nyfødtbilder igjen (trykk på linken for å se hva jeg har tatt tidligere). Snart skal jeg jo ta bilder av min egen baby! Greit å øve seg litt, haha! Og herregud, hun er jo bare skikkelig, skikkelig søt! Smelt.

Søskenbarn

Litt fler bilder fra i går, sammen med søss og to av hennes barn. Høsten er så fin, altså! Jeg har alltid elsket høsten. <3

6 weeks to go

Kjole fra H&M, kåpe fra Shopthecurated, sko fra Timberland

I morgen er jeg 34 uker gravid, og da er det bare 6 uker igjen til termin! Tiden flyr, dere. Og det er seriøst helt sykt hvor mye magen har vokst de siste fire ukene. Jeg har gått fra å nesten ikke se gravid ut i det hele tatt, til å se veldig gravid ut! Bekkenløsninga begynner også å kjennes mer og mer, og nå må jeg sette meg ned for å ta på sokker. Haha! Jeg gleder meg til å ha normal kropp igjen jeg, ass. Selv om det er hyggelig å være gravid!

Anyways, i dag skulle jeg egentlig ta bilder av alle barna til meg og søss, men det var enklere sagt enn gjort, så jeg får bla gjennom og se hva det ble av det. Noe fellesbilde av alle barna ble det ikke, men det ble da vel noe annet som kan brukes, haha! Sånn er det. Ting går ikke alltid som man tenker. Poster litt bilder av dem senere! I morgen skal jeg forresten ta bilder av ei nyfødt jente og! Ei venninne fikk i forrige uke, og jeg ser mitt snitt til å øve litt på nyfødtbilder før jeg skal ta av hun lille i magen. Det er jo en stund siden jeg dreiv med sånt, så jeg er nok litt rusten. Greit å øve litt! Hugs.

Mental breakdown

Av og til får jeg fremdeles sånne «moments» hvor det føles som at hele verden raser, at ingenting er verdt noe som helst og at livet generelt bare er håpløst. «End life»-reaksjonen, som jeg kaller den. Det er ikke alltid det skal så mye til heller, men den der frustrasjonen blir bare så uendelig stor og overveldende, og jeg faller tilbake i gamle reaksjonsmønstre. Eller, vel. Det er vel å ta i. Jeg er på vei til å ramle tilbake, i et lite øyeblikk eller to. Kanskje blir det rettere å si at jeg reagerer likt følelsesmessig som før, men det som kommer etter følelsene er jo ikke akkurat som før lenger. Når den der «end life»-følelsen kommer nå, så har jeg det ikke kjipt, trist og fælt så veldig lenge før hodet begynner å jobbe på spreng for å snu tankegangen. I stedet for å falle lenger ned, begynner hjernen å tenke på positive ting, og ikke minst, så setter jeg ting i perspektiv. For selv om følelsene tar over og får det til å føles som et helvete et lite øyeblikk, tar rasjonaliteten over ganske så raskt nå. Jeg rasjonaliserer, setter ting i perspektiv (for det er jo ikke «the end of the world», tross alt) og tenker på andre ting som gjør livet bra.

I stedet for å ende opp med destruktiv adferd og oppførsel, ender jeg altså opp med å bli stolt over at jeg klarer å snu tankegangen og følelsesmønsteret! At jeg har lært meg å ikke gå helt i krisemodus, noe som var uunngåelig før. Motgang er så utrolig mye enklere å takle og forholde seg til nå, og det er jeg stolt over – for det er noe jeg har jobba hardt for å få til! Det har jo tatt lang, lang tid, og derfor smaker mestringsfølelsen så godt! Jeg er stolt av meg selv! Bra jobba, Drea! Så håper jeg at det fortsetter sånn, og at jeg ikke kommer tilbake dit hvor jeg ikke lenger er i stand til å klare det.

Høst

Høsten er så nydelig! Og det er disse to også.

Uke 34 (33+0)

I dag er jeg 33 uker på vei, og går altså inn i uke 34 i svangerskapet! Plutselig er det bare 7 uker til termin, og magen har vokst ekstremt mye de siste ukene. Jeg syns alle andre gravide er så fine og flotte, men selv føler jeg meg bare tjukk, lubben og tung. Jeg føler meg så absolutt ikke vakker, og jeg føler ikke jeg stråler og gløder – som de sier at gravide gjør. Men i dag har jeg allikevel tatt litt bilder av meg selv og magen, på tross av at jeg kun føler meg som en ukomfortabel elefant. For selv om jeg ikke føler meg fin, syns jeg det er hyggelig å gå gravid. Jeg syns det er koselig å kjenne spark inni der, og hver gang jeg kjenner noe, stryker jeg hånda over magen og tenker på hvem hun inni der er. Hvordan hun ser ut, hvilken personlighet hun har, hvordan hun blir. Navnet hennes er jo klart, så jeg prater til henne også, og kaller henne ved navn. Jeg kjenner allerede en veldig kjærlighet til henne, og selv om jeg er litt utålmodig på at hun skal komme ut, skal jeg virkelig nyte de siste ukene. Man går jo ikke gravid så ofte, akkurat, og kanskje er dette siste gang for min del. Siste gang i livet! Da bør jeg virkelig bare kjenne på sparkene og glede meg, så er hun her plutselig! Tiden går jo virkelig fort. Hugs!