Vet dere, jeg har faktisk skikkelig tro på at vekteryrket er noe for meg! At det er noe som jeg kan fungere godt i, som er lystbetont og som kan være til stor hjelp til en positiv utvikling for meg! Jeg var på praksis forrige helg, og det gikk veldig greit. Jeg merket jo at det er en del man må huske å tenke på, som enda ikke går helt av seg selv for meg, men jeg vet det kommer etterhvert. Så nå gjenstår det kun noen timer med praksis og trinn tre av vekterutdanningen som gjennomføres de to første helgene i januar. Etter det er jeg altså ferdigutdannet og klar for å jobbe! Endelig skal jeg tilbake i jobb. Endelig kan jeg føle meg litt nyttig igjen.

Jeg har faktisk allerede merket at hele denne prosessen med å komme meg tilbake i jobb hjelper på psyken. Altså, ikke misforstå, det er jo ikke magi, og det tar ikke vekk alt som er vanskelig just like that, men… Jeg har allerede tatt bedre valg i noen situasjoner, jeg har klart å tenke konsekvenser i større grad, og jeg har unngått å falle inn i destruktive mønstre i situasjoner hvor jeg tidligere så definitivt har gjort det. Nå har jeg liksom noe mer å tenke på. Noe med mening jeg ikke vil gå glipp av. Noe jeg ikke vil miste. Mer på spill, rett og slett. Noe som holder meg igjen litt ekstra i forhold til før. Også har jeg jo selvfølgelig kanskje også blitt flinkere til å kjenne på kroppen hva som er bra og ikke bra å gjøre. Ikke alltid, men forhåpentligvis blir det bare mer og mer av det fremover. Poenget er: jeg håper det jeg føler på nå er utvikling. Positiv utvikling. Jeg krysser fingrene hardt for at alt skal gå skikkelig bra. Jeg er i alle fall utrolig motivert og veldig klar for å bli en så god vekter som overhodet mulig, og jeg er hundre prosent motivert til å lykkes! ♥

Haha, bilder av donuts. Jadda… Men herregud, se så fine de er da! Er det bare jeg som blir glad av å se bilder av fargerike donuts? Haha! Dessuten er de dritgode, da… (Men nei, jeg har ikke spist alle selv!) I dag slo det meg plutselig at det har rukket å bli 21.desember. Det der skjer hvert år. Jeg føler jeg har så god tid til alt, og plutselig våkner jeg stressa – uten å vite hva jeg er stressa for. Så skal jeg plukke ut dagens sjokoladebit i kalenderen, og ser at jeg må åpne luke nummer 21! Ææææh. Snart julaften! Får vel begynne med julegavene i morgen da… Standard. Alltid like treig med det der, jeg. Same procedure as every year!

I år blir det derimot en ganske så annerledes julaften enn jeg er vant til. Det er pappaen sin tur å ha Vilja, og mamma og mannen hennes flykter landet og fyker til Gran Canaria. Tvillingbror skal feire med dama og hennes familie. Vegard skal være med sønnen frem til kvelden. Derfor blir det kun meg og søss på julaften. Ikke at det er noe feil i det da, vi har allerede planlagt å kjøpe store mengder godis og se masse koselige julefilmer på tv. Null stress! Jeg tror det blir superkos!

Topp her // Jakke her

To nye plagg fra B-Young! Butikken på Frøya har fått seg egen nettbutikk, som du finner her. Jeg er jo derfra, og syns det er litt kult at de har fått egen nettbutikk! Check it out, de har mye fint! Det er lenge siden jeg har kjøpt noe med dyreprint i grunn, men disse to plaggene likte jeg skikkelig godt. Vad tycks? ♥

Åh, denne er så vakker, selv om jeg skulle ønske den ikke stoppet så brått akkurat i dét den tar ordentlig av. Jeg vil ha mer av den, liksom. Vel, i kveld står den på repeat. Hugs!

Så ble jeg plutselig stille litt igjen. Det er jo sånn det blir i blant. I helgen var jeg opptatt med “julefeiring” med hele familien, siden det kun blir meg og søstersen sammen på selve julaften. Dermed tok vi altså en litt tidligere feiring hos mamma i år. Nå er jeg hjemme igjen, og klar for å jobbe mer med å skrive. Jeg har fått en utrolig god og hjelpsom tilbakemelding fra en med peiling på førsteutkastet til Psykehus, og har derfor nå masse å gjøre. Han kom med viktige og gode poenger, så nå vet jeg hva jeg må jobbe videre med. Æh, det er ikke lett, ass! Heldigvis er jeg en sta jævel, og er det noe jeg ikke skal gi meg på, så er det dette. Derfor: skrivemandag. Nå skal jeg først gå på butikken og skaffe litt Burn, for det trengs når man skal sitte inne i mange timer. Så: skrive. Skrive, skrive, skrive, skrive, og jeg skal faen ikke gi meg før jeg ser at det er mulig å gjøre om på alt jeg må gjøre om på.

Åh, så godt det er å kunne kose seg i eget selskap for en gangs skyld! Etter at jeg ble sammen med Vegard har jeg ikke satt pris på egentid nesten i det hele tatt. Jeg har bare blitt rastløs og trist av å være alene, og har liksom ikke klart å bruke tiden på noe produktivt overhodet. Men ikveld koser jeg meg. Jeg sitter i sofaen med macen i fanget, jeg har satt på musikk på anlegget, og jeg skriver! Jeg tok rådene jeg ga meg selv tidligere i dag, og har senket kravene til hva jeg skriver. Jeg bare skriver. Fremgang. Alt kan endres og rettes på senere, så det trenger ikke bli perfekt på første forsøk. Jeg likte tanken på at i Word kan man begynne med blanke ark akkurat når man vil. Haha, det var noe poetisk over det, nesten… Nei, nå skal jeg fortsette å skrive, siden det glir så godt i kveld. Æh, det er jo håndballkamp også, men jeg tror faktisk jeg sløyfer den i dag… Det sier vel litt om hvor mye jeg koser meg! Haha. Hugs.

(Forresten, jeg har laget ny header også! Hva syns du?)

Genser fra Nelly. (Reklamelenker)

Jeg har begynt å skrive på noe annet enn Psykehus. Noe nytt, noe fiktivt. Og det, dere – er svært så frustrerende.

Av og til bare vil jeg så altfor mye! Jeg vil skrive skikkelig bra, jeg vil komme opp med en fantastisk og troverdig historie, jeg vil at alt bare skal gå lekende lett og vips, så har jeg 70 000 ord skrevet i et førsteutkast som kan jobbes videre med. Men hver gang jeg vil så mye, så blir det aldri bra nok. Kanskje skriver jeg enda dårligere, bare for at jeg vil mer. Eller kanskje hever jeg kravene mange hakk, til et nivå jeg aldri kan nå opp til. Men hallo, hvorfor kan ikke jeg le, når Erlend Loe, liksom? Det verste er vel motløsheten av å sette så store krav at alt bare føles dritt. Jeg burde ignorere alt. Heller bare skrive. Kanskje er det plutselig et førsteutkast på 70 000 ord en dag allikevel, kanskje skriver jeg best når jeg ikke tenker så mye. Blir det dårlig, kan jeg slette. I Word har man heldigvis blanke ark så ofte man vil.

Vi tok endel fine, morsomme bilder av oss selv her om dagen, vi to, men dette måtte jeg bare publisere for seg selv. Dette, dere, er ekte latter. I øyeblikket-lykke. Det er øyeblikk jeg setter så umåtelig stor pris på. Vilja, du er verdens fineste, beste, herligste jente! Jeg er så heldig som fikk ei så superkul jente til datter. Du gjør meg glad! ♥

Genser fra Nelly

Er det en hårstil jeg alltid går tilbake til, så er det ombre/balayage. Jeg syns det er så fint, jeg! Så med litt hjelp fra søstersen i går, så ble det da ombre på meg igjen! Mulig jeg går for å lysne det enda litt mer senere, og eventuelt gjøre det kaldere, men for øyeblikket er jeg ganske så fornøyd med hvordan det ble seende ut. Hjemmefarging er jo som kjent risikosport, men etter mange kriser oppgjennom årene, så har vi da lært et eller annet… Hva syns du?

Hellu! Ah, fredag! Vilja er på plass og skal være her i helgen, noe som selvfølgelig er stor lykke både for henne og meg. Derfor tror jeg at jeg snart skal legge meg jeg og, for hun er ikke akkurat en som liker å sove lenge på morgenen selv om det er helg. Haha! Fordelen med å legge seg tidlig er at morgendagen kommer raskere. Bortsett fra å være med Vilja, som jeg gleder meg ekstremt til, kommer søss på besøk for å hjelpe meg med håret mitt. Hår, dere. En evig frustrasjon! Jeg blir så raskt lei, så jeg trenger forandring ganske så ofte. Jeg har planene klare for i morgen, så håper vi får det til bra… Og nei, jeg skal ikke prøve å bli platina – det er et prosjekt jeg aldri kommer til å prøve på selv igjen. Da drar jeg heller til frisør! Aldri mer tyggishår, såpass har jeg i alle fall lært i løpet av alle årene med hjemmefarging. Jeg skal blogge litt bilder av resultatet i morra, uansett om det blir fint eller fiasko! Fingers crossed… God helg til alle.