Olympus PEN E-PL8

Her er det lille kameraet som har erstattet speilrefleksen. Haha, shit just got real! Jeg har faktisk solgt kameraet mitt. Hvem hadde trodd jeg skulle gjøre det, jeg som skulle bli verdenskjent motefotograf … Haha! Change of plans. Vel, jeg håper jeg blir fornøyd med denne lille kameraten, og siden det koster ganske så mye mindre jeg fikk solgt speilrefleksen for, så skal jeg unne meg et nytt objektiv til det med det samme. Jeg vil jo at det skal være litt ordentlig, liksom. Det som veide mest for å kjøpe et nytt kamera, er at dette er så utrolig mye lettere og enklere å drasse med seg rundt omkring. Jeg håper jeg kommer til å ta fler bilder fremover, og blogge mer! Det er målet. Hugs!

 

Ha det bra, speilrefleks

Æh, jeg har gjort noe drastisk! Jeg er i ferd med å selge kameraet mitt, og kjøpe et annet (kompaktkamera, ikke speilrefleks) som egner seg mer til blogging og hverdag. Jeg jobber jo ikke særlig mye med foto lenger. Det er en gang i blant, men så sjelden at de oppdragene jeg eventuelt får i fremtiden kan løses med å låne/leie et kamera til akkurat den dagen. (Med andre ord: jeg tar fremdeles på meg fotooppdrag!) Jeg føler ikke jeg bruker kameraet mitt nok som det er nå. Det ligger mest på hylla og ser jævla dyrt ut, haha. Og dyrt er det jo og, så det ligger i grunn bare der og faller i verdi. Det er jo ikke noe særlig, så … da blir det kjøp og salg i morgen! Jeg gleder meg veldig til å teste det nye, fine, lille kameraet jeg har tenkt å kjøpe! Bilder av det kommer selvfølgelig så fort jeg har det i hendene. Så håper jeg at jeg ikke gjør en kjempetabbe nå … Iiiiik! Hugs.

Skriveglede

Hver gang jeg legger meg, kommer jeg alltid på noe jeg  skrive ned. Derfor er mobilen min full av merkelige notater i stikkordsform som antagelig ingen andre enn jeg skjønner. I går kom jeg plutselig på en stor, ny del i et plott jeg har begynt å skrive på, og jeg ble selvfølgelig så gira at det ble vanskelig å sovne. Jeg noterte det jeg trengte å notere for å huske, la fra meg mobilen og prøvde å sovne. Heldigvis funka det til slutt, jeg sovna og kunne stå opp i dag med skrivelyst og motivasjon. Jeg skriver fremdeles på Psykehus-prosjektet altså, men jeg måtte bare la det få en liten pause. Jeg så meg blind, jeg ble lei og mistet motivasjonen til å skrive, så da hoppa jeg over til et roman-prosjekt. Fiktive skikkelser, fiktiv historie, ingen regler. I dag falt plutselig tittelen på plass og. Altså, det er fullt mulig den endres, det er jo ganske tidlig i prosjektet (jeg har kun skrevet rundt 5000 ord), men jeg har brukt mye tid på å lete etter en tittel uten å ha funnet noe jeg har likt. I dag lette jeg ikke. Den bare dukket opp helt av seg selv og var helt perfekt! Haha, er det ikke sånn det ofte er?  Uansett, jeg elsker å skrive. Det er seriøst så utrolig givende at dere aner ikke!

Og ja, btw, bloggen har fått en ny header og greier. Hva syns du? Nå skal jeg fortsette skrivinga, jeg, før jeg må stikke på vekterkurs trinn tre senere i dag. Etter denne helga er jeg ferdigutdanna vekter! Enn det. Hugs! RETTELSE: Etter neste helg, selvfølgelig. Det er kurshelg da og!

Jul og sånn

God jul, alle sammen! Her har det til nå vært en veldig, veldig rolig jul. Vet du, det var faktisk ganske så chill å ikke stresse med noe som helst på julaften! Jeg og søstersen koste oss med kyllinggryte, godis og Bridget Jones på tv, haha! I gårkveld ble det noen rolige øl ute, og ikveld blir det jobb. JOBB! Enn at jeg skriver at jeg skal på jobb! Du aner ikke hvor godt det føles. Haha! Jobb er noe mange tar for gitt. For meg er det veldig motsatt. Jeg er takknemlig for å kunne få jobbe! Så nå håper jeg bare at jeg gjør det bra nok. At jeg lærer raskt og gjør det som er rett! Vel, det var vel det jeg hadde på hjertet i dag. Fortsatt god jul til alle!

Stille

Så ble jeg plutselig stille litt igjen. Det er jo sånn det blir i blant. I helgen var jeg opptatt med “julefeiring” med hele familien, siden det kun blir meg og søstersen sammen på selve julaften. Dermed tok vi altså en litt tidligere feiring hos mamma i år. Nå er jeg hjemme igjen, og klar for å jobbe mer med å skrive. Jeg har fått en utrolig god og hjelpsom tilbakemelding fra en med peiling på førsteutkastet til Psykehus, og har derfor nå masse å gjøre. Han kom med viktige og gode poenger, så nå vet jeg hva jeg må jobbe videre med. Æh, det er ikke lett, ass! Heldigvis er jeg en sta jævel, og er det noe jeg ikke skal gi meg på, så er det dette. Derfor: skrivemandag. Nå skal jeg først gå på butikken og skaffe litt Burn, for det trengs når man skal sitte inne i mange timer. Så: skrive. Skrive, skrive, skrive, skrive, og jeg skal faen ikke gi meg før jeg ser at det er mulig å gjøre om på alt jeg må gjøre om på.

In mode

Åh, så godt det er å kunne kose seg i eget selskap for en gangs skyld! Etter at jeg ble sammen med Vegard har jeg ikke satt pris på egentid nesten i det hele tatt. Jeg har bare blitt rastløs og trist av å være alene, og har liksom ikke klart å bruke tiden på noe produktivt overhodet. Men ikveld koser jeg meg. Jeg sitter i sofaen med macen i fanget, jeg har satt på musikk på anlegget, og jeg skriver! Jeg tok rådene jeg ga meg selv tidligere i dag, og har senket kravene til hva jeg skriver. Jeg bare skriver. Fremgang. Alt kan endres og rettes på senere, så det trenger ikke bli perfekt på første forsøk. Jeg likte tanken på at i Word kan man begynne med blanke ark akkurat når man vil. Haha, det var noe poetisk over det, nesten… Nei, nå skal jeg fortsette å skrive, siden det glir så godt i kveld. Æh, det er jo håndballkamp også, men jeg tror faktisk jeg sløyfer den i dag… Det sier vel litt om hvor mye jeg koser meg! Haha. Hugs.

(Forresten, jeg har laget ny header også! Hva syns du?)

Genser fra Nelly. (Reklamelenker)

Ferdig med vekterkurs trinn 1

Vekterkurs trinn 1 gikk veldig fint i helga! Jeg syns det er kjempeinteressant, og jeg lærte masse! Jeg har faktisk gått gjennom endel av stoffet i dag og, for repetisjon. Det sier vel litt om interessen min… Det virker virkelig som et yrke jeg har lyst til å jobbe i. Jeg er skikkelig spent på neste trinn, som er 30 timer praksis! Deretter avsluttes hele utdanningen med trinn tre av kurset i januar. Etter det har jeg forhåpentligvis en jobb! Det er i alle fall hva jeg håper på. Jeg er veldig motivert! Nå derimot, er jeg motivert for å følge tredje dag av main event i poker-NM på tv. Pledd, te, poker på tv og litt pokerspill på macen er ingen dårlig mandagsettermiddag. Hugs. 

Bling studio

I dag var jeg hos Marte på Bling Studio og fikk fiksa vipper og bryn! Jeg føler meg skikkelig ufresh for tiden, så da gjør det ekstra godt med sånne dager. Jeg driver jo og får håret mitt lysere, så nå er det midt i prosessen. Det er mye lysere i etterveksten, og resten av håret har en dritkjedelig farge. Haha! Huff. Føler meg ikke særlig fin, men håper det kan bli bra til slutt. Hvis ikke får jeg bare heise det hvite flagget og farge det mørkt igjen. Mørkebrunt vet jeg jo at jeg liker. Men anyways! Vippene og brynene er i alle fall fine nå, og det er digg! Nå skal jeg se litt mer på poker-NM fra Gardermoen (som jeg egentlig skulle på selv, men som jeg måtte avlyse på grunn av vekterkurset i helga) og redigere litt bilder som jeg må få gjort unna. Hugs!

Kjærleik

Advarsel: klissklass-kjæreste-innlegg. Det kom som et sjokk, antagelig både for meg og alle andre, men jeg har blitt en sånn jeg og. En sånn som har verdens beste kjæreste, og som bare er nødt til å skrive om det. Men hei. Det er greit. Jeg har forstått hvor viktig kjærlighet faktisk er, hvorenn pompøst det høres ut. Peace out. 

Jeg er så glad for at jeg har deg, for at du er så god, for at du liker meg. Det er ingen selvfølge. Jeg har tenkt mye på det å hate i det siste, og på hvor vanskelig det er å snu hat om til noe annet. Til aksept, i det minste, om det er for ambisiøst å kunne snu det til kjærlighet. Å hate er slitsomt. Å hate seg selv er kanskje enda tyngre. Da er det godt å ha deg som en motvekt. Som elsker meg når jeg ikke engang tåler trynet på meg selv, som har tro på meg når jeg har mistet det selv, er motløs og er i ferd med å gi opp, og som kommer med gode ord og komplimenter når alt jeg tenker om meg selv er vonde, kjipe ting.

Det er litt ganske klisjé, men også sant: Du er klippen min, du. Den som holder meg oppe, som holder hodet mitt over vann, også når det stormer. Jeg tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært om jeg aldri hadde møtt deg. Så takk. Takk for at du holder rundt meg når jeg er så sliten av å være meg selv at jeg bare vil ut av egen kropp, takk for at du serverer frokost med hjemmebakt brød når jeg har sovet skikkelig dårlig og står opp lenge etter deg, takk for at du elsker meg, og takk for at du ikke gir meg opp. Du er super.

Meg og Vegard på 17-årsdag for Barmuda i forrige uke. 

Rush trampolinepark [Trondheim]

I dag var jeg, Vegard, Vilja og Emilian (som jeg ikke trenger å nevne at er sønnen til Vegard, for det burde vel alle kunne se, haha! SE, så like de er da!) en tur på Rush trampolinepark på Tiller i Trondheim. Det åpnet jo i april i år, men jeg har ikke tatt turen før nå. (Hvorfor?!) Det ble en suksess både for kidsa og meg, haha! Jeg storkoste meg. Jeg gikk jo på turn i noen år da jeg var ung & lovende, og selv om jeg aldri ble spesielt god (ingen på Frøya var spesielt gode i turn…), så sitter da noen triks i kroppen fremdeles! Jeg filmet noen klipp også, som jeg skal sette sammen til en liten film til dere. Jeg tror ikke dette ble siste besøk i trampolineparken, for å si det sånn! Her kommer et bildekalas av treningsøkta. (Ja, treningsøkta, for fy, så sliten jeg ble!) Anbefales.