Jeg prøver å skrive igjen. Jeg setter meg ned i sofaen, musikken på, macen i fanget, og så skriver jeg. Jeg har jo et helt manus liggende, litt uferdig sådan, men med en start og en slutt. Jeg begynte å skrive på det for over tre år siden, og nå – når det nærmer seg ferdig – syns jeg ikke det er bra nok. Så vil jeg begynne på nytt. Men hvordan kan man forkaste så mange sider med ord, for så å starte helt på scratch? Motivasjonen til det tror jeg ikke at jeg finner.

Kanskje jeg burde begynne å skrive på noe helt annet, noe som ikke har med meg selv å gjøre i det hele tatt. Men… Hva annet har jeg å komme med? Hva annet kan jeg få til?  flink er jeg ikke. At tekstene mine om psykisk helse er interessante for noen å lese, er nok ikke på grunn av et fantastisk skrivetalent. Det har vel mer med relevansen å gjøre.

Ja, ja. Jeg får sette meg ned og bare skrive. Noe. Samme hva. Kanskje blir det noe, høyst sannsynlig ikke, men hva annet skal jeg bruke tiden min på? Jeg har alt for mye tid, selv om den går altfor fort og altfor sakte på samme tid. Rart det der.

Jeg blar i gamle tekster, og finner ord på det jeg ikke klarer å sette ord på nå. Så har det altså vært sånn før og. Merkelig at det føles minst like kaotisk nå, for jeg burde kanskje ha lært noe fra tidligere. Jeg tror jeg trenger litt ordentlig søvn snart.

«En bil er ikke lenger bare en bil. En tanke er ikke bare en tanke. Hodet ikke hører sammen med kroppen, jeg klarer ikke å lese eller skjønne mine egne tanker, men ser dem bare fly rundt omkring i hodet i full fart som lysglimt. En pute er ikke bare en pute. Jeg skjønner ikke lenger noe som helst, det er alt for mange tanker, hodet er for fullt, lyder er for høye, jeg vil bare hjem uansett hvor jeg er, til og med når jeg er hjemme. Jeg slår av musikk og alt annet som lager lyd, alt annet som røper at tiden faktisk går, for å sette alt på pause. Jeg vil ikke sovne, vil ikke våkne. Vil bare synke ned i madrassen og bli der for alltid.»

Noen som i det hele tatt skjønner hva jeg mener, eller..?

 Haha, herregud, makan til negativitet. Skjerpings! Se, håret mitt begynner å få litt lengde igjen da! Heldigvis! Det er digg. Det var én positiv ting. En annen er at i morgen skal jeg intervjues av KK. Jeg håper bare jeg får ei god natts søvn, så jeg slipper unna hodepine og dårlig form. Og at angsten ikke tar helt overhånd og hindrer meg i å gjennomføre. Når jeg feiler i alt annet, så kan jeg i alle fall fortsette med å være åpen og ærlig, og bidra til å sette fokus på psykisk helse. Jeg tror det kan gi litt (etterlengtet) mestringsfølelse. At jeg kanskje kan føle at jeg bidrar med noe. At jeg er noen. Med noe å si. Noe å komme med. Jeg veit ikke, jeg… Vi får se. Hugs.

Jeg har en ting for enhjørninger, og derfor ble jeg ikke lite glad av å få disse i julegaven fra søstersen! Er de ikke dritsøte? Haha! Jeg elsker dem. Nå mangler jeg bare en enhjørning-onepiece (ja, for det står høyt oppe på ønskelista!), så er jeg klar for pysjparty. Jeg har planer om å tatovere en enhjørning eller to og, men jeg vet ikke hvor på kroppen, og jeg vet ikke helt hvordan de skal se ut. Enda. Jeg finner vel ut av det. Nå: senga. Migrene. (Forhåndslaget innlegg, I must admit.) Hugs.

Jeg er nok ikke alene om å ikke være spesielt glad i offentlig toaletter. Spesielt ikke de derre med mange båser. Toppen av selvtillit må vel seriøst være å tisse i en sånn bås uten å bry seg om at noen hører at man tisser! Er ikke det litt snålt? For sånn er det vel? Jeg nekter å tro at det kun er jeg som unngår lyd for alt det er verdt. Forresten – å gjøre nummer to uten å bry seg om at noen hører det er enda høyere opp på den lista. Gjør noen det? Slipper en skikkelig braker uten å føle seg flau? Uten å bli sittende inne på båsen til alle som potensielt kunne ha hørt det har gjort seg ferdig inne på toalettet og forsvunnet langt vekk? Dagens Nattens store grubleri.

Da var plutselig jula egentlig over for denne gang. I morgen skal Vilja hjem til pappaen sin, og da kjører jeg liksågreit hjem til Trondheim i samme slengen, siden jeg allikevel må kjøre et stykke på vei. Og da har jeg nesten ingen planer før nyttårsaften. Litt pokerspilling på onsdag, men ellers skal jeg bare holde meg i ro, stresse helt ned, sove masse, og prøve å komme i gang med trening igjen. Jeg er drittlei av å spise mat og godteri nå, så jeg trenger virkelig å bare… Vel. Kjenne litt på sultfølelse igjen. Haha. I-landsproblem, much?

Men vipps, så er det jo nyttårsaften og, og den skal jeg blant annet feire sammen med denne fine frøkna. Søstersen! (Legger ved et crappy iPhone-bilde av oss, jeg. Bare for at vi er så fiiiine, så!) Håper det blir en finfin kveld. Frem til da: Søvn, trening og litt poker. Hugs!

Søstersen, Gina, og meg. Hjerte, hjerte! 

Gårsdagen i litt bilder. Barna ble litt utålmodige mens vi ventet på nissen, men ellers var kvelden en suksess fra start til slutt. Og jeg vant familiejulepokeren, og fikk derfor en finfin pokal. Haha! Vel, jeg har egentlig ikke så mye å skrive, så bildene får tale for seg selv. Hugs!

Jepp – antrekket er også on fleek. Pysj fått i julegave!

Nå er barna i seng, og jeg sitter her og tenker på hvor mye de antagelig gleder seg til i morgen. Julaften. Åh, som jeg skulle ønske det var mulig å være syv år igjen, og virkelig føle den spenningen med jul og nisse og pakker som jeg husker så godt. Det er fremdeles veldig kos med jul altså, men det er helt klart noe annet når man er barn. Derfor er det veldig godt å feire jul sammen med Vilja og tre tantebarn. Da får jeg på en måte oppleve den barnlige gleden gjennom dem. Herlig. står nrk1 på her, og det betyr tid for tradisjon: Grevinnen og hovmesteren. Haha. Vi er nok ikke de eneste som ser det år etter år etter år… God jul, alle.

Haha, ja… Litt selfies må da vel til. Jeg elsker håret mitt nå! (Om vi ser bort fra en centimeter med ettervekst da, som jeg må fikse asap.) Det begynner endelig å bli litt lengde på det og! Jeg klipte meg jo riiiiimelig kort i fjor, og angret som alltid ikke lenge etterpå. Note to self: nå skal det spares, og jeg skal ikke klippe det kort igjen. Om jeg begynner å mase om kort hår, så bare si «nei!» til meg. Haha! 

Nå kommer straks bror, søss og kidsa hennes, og da er juleferien offisielt i gang. I morgen er det jo lillejulaften allerede! Jeg slutter seriøst aldri å bli overraska over hvor plutselig jula alltid dukker opp. Man skulle jo tro jeg burde lært, og kanskje  begynne å forberede meg litt tidligere, men nei. Fail every year! Det får være litt av sjarmen. Jeg har i alle fall tro på noen veldig fine dager med god mat, masse godis og masse kos med familien nå. Det skal bli skikkelig godt. Hugs.

Vi har kommet oss hjem til mormor og mosse på Frøya, og er klare for å feire jul! Nå skal det bli ordentlig godt å bare være litt i ro en stund, slappe av, spise god mat, og være sammen med verdens beste Vilja. Og resten av familien også, selvfølgelig. Og kaninen, haha. Den som har vært med helt siden hun var ni måneder gammel og valgte den ut på lekebutikken helt selv. Favoritten. ♥ Hugs!

Bloggen ble hacka av noe pornogreier, så den har dessverre vært nede en stund nå. Men hei, jeg er plutselig i London, og selv om jeg ikke har noen bilder å komme med enda (kom i gårkveld, og da var det jo mørkt her), så lover jeg å ta masse fine London-bilder etterhvert. I mens får dere en skikkelig crappy iphone-selfie i speilet. Snapchat. Typisk. Haha! Jeg er bare så overlykkelig over å endelig ha fått fiksa bloggen igjen, jeg, så jeg bare måtte poste noe her. For det var jammen ikke lett! Creds til meg. Hat over hackere… Hugs!