Frustrasjon.>

Nå skal jeg skrive om noe som gjør meg forbannet. Jeg blir ikke forbannet så veldig lett, men det jeg nå skal fortelle gjør meg mer forbannet enn… jeg har ikke ord. ille er det. Fyllekjøring. Desverre er dette noe jeg ofte hører om her hvor jeg bor. Fyllekjøring er nesten daglig. Tirsdag, torsdag, fredag, lørdag. Dag spiller ingen rolle. Jeg hører historier hvor mennesker jeg kjenner eller vet om har kjørt i godt over hundre kilometer i timen, til og med nærmere to hundre, i beruset tilstand, og jeg kan ikke la være å lure på hvordan noen kan få seg til å gjøre noe sånt. Sette sitt eget, men viktigere; andres liv i fare. Ditt liv. Mitt liv. Deres liv. Det skal ikke mye til. At mennesker ikke skjønner dette gjør meg forbannet. Hvordan noen får noe sånt til å være morsomt og spennende…jeg blir kvalm. Idioter. Hjerneløse padder. Det er absolutt ikke rart jeg er redd for å ta førerkortet. Det er absolutt ikke rart at jeg er redd for å kjøre bil.

Forresten. I morgen drar jeg på dagstur til Trondheim. Når jeg kommer hjem er jeg ny og fresh, og dermed med ny bloggenergi. Jippi!>

Totally lost.>

Photobucket

I dag trodde jeg virkelig pakken min fra Ebay skulle komme i posten, men neida. Ikke i dag heller! Så irriterende. Jeg hadde jo planlagt å blogge om den pakken i dag, siden både fantasi og inspirasjon tydeligvis har tatt ferie for øyeblikket. Jeg har ingenting interessant å komme med, og det er nesten litt ekkelt. Vel, det får bare være. Vi får satse på at pakken kommer i morgen, eller at fantasien og inspirasjonen kommer tilbake uttover kvelden. Eller i verste fall i morgen. Frem til da kan dere svare meg på dette spørsmålet; hva er den absolutt verste sjekkereplikken som finnes?>

God fantasi eller utrolig paranoid?>

Hva er forskjellen på å være paranoid og ha god fanasi? Enten så hadde jeg enormt god fantasi i går kveld, eller så var jeg rimelig paranoid. Det begynte med en uskyldig lyd utenfra. Naboen åpnet ytterdøra si, og av og til kan det høres ut som at det er vår dør som åpnes. I går kveld ble jeg overbevist om at det var vår dør, og så for meg de verste scenarioene man kan tenke seg. Det begynte rimelig uskyldig. Jeg tenkte det var brosjan som ville låne litt drikke fra oss (han var nemlig på fest i går. Rare greier.) Derfra utviklet hele greia seg til det ekstreme. Etter litt mer tenking var det nok ikke bror som hadde brutt seg inn hos oss, men en eller annen slemming som ville drepe Sala og Rufus. For å gjøre en lang historie kort; alt utviklet seg, og ble verre og verre. Til slutt var jeg så redd at jeg faktisk trodde det lå et monster under senga også. Jeg kødder ikke. Jeg ble skikkelig, skikkelig redd.

Jeg har sovet dårlig i hele natt. For det første sovnet jeg aldri. Det tok evigheter. Jeg sovnet og våknet vekselsvis hele natta. Jeg falt på en måte aldri helt i søvn. Klokka fem var jeg så våken at jeg ikke fikk sove igjen, og det resulterte i at jeg stod opp i halvsjutida. Nå har jeg nettopp spist stekte tomater med ost på, og det var akkurat like glamorøst og godt som jeg hadde forestilt meg. Hvordan? Skjær tomater i skiver, legg i ildfast form, salt og pepper, deretter ost og det hele skal i ovnen på minst tohundreogtjuefem grader i ca fem minutter, og VIPS! Snacks fra himmelen. Skal si det hjelper med stekte tomater etter en søvnløs natt. Nå skal jeg bare sitte å vente på at trøttheten kommer over meg, så jeg kan sove ordentlig.

Forresten. I dag er jeg fjorten uker på vei! :)
>

Autumn Cravings.>

hstmote fra ellos

En liten smakebit på hva jeg kommer til å kjøpe meg når høsten kommer. Den rutete jakka er absolutt en favoritt. Håper bare den er like fin som den ser ut til å være. Tror faktisk jeg kan bestille høstklær allerede nå. Sommeren er antagelig over for i år. Nesten før den har begynt. Typisk. Vel, da er det godt å ha en toukers Kretatur å se frem til! Fjerde oktober; hurry, hurry.

>

Refreshments.>

Photobucket

Mens det er overskyet og kaldt ute, sitter jeg inne og drikker iste med jordbær og isbiter. Jeg drikker selvfølgelig fra sugerør, for det skal man gjøre. Det er noe med sugerør som gjør meg skikkelig glad. Sugerør blir aldri teit. Jeg har to forskjellige typer isbiter også. Isbitstenger og hjerteisbiter. Iste er likevel ikke nok. Jeg er sulten. Jeg har sikkert gått gjennom kjøkkenskapene førti ganger for å se om jeg finner noe jeg plutselig skulle få lyst på, men magen er fremdeles like sint som den var i utganspunktet. Den brøler etter mat, men det er absolutt ingenting som frister. Jeg får vel gå å finne noe som er så fristende som mulig før kvalmen kommer krypende. Så skal jeg se tv. Det er hardt å være meg. Hihi. Kos dere minst like mye som meg i kveld.

>

Etthundreogfemtifem hjerteslag i minuttet.>

I går var jeg borte. Jeg var på hyttetur sammen med fire herlige jenter, og jeg trengte virkelig en slik sladderkveld med grilling, godteri og (i mitt tilfelle) brus. Etterhvert ville selvfølgelig knotten også være med på moroa, og tåka kom sigende. Dette var mer enn vi jenter kunne takle, så vi gikk innendørs og fortsatte med sladring og fråtsing der. Alt i alt en super kveld, på tross av store mengder knott og kald tåke.

ekledyr
Knott og mygg er noe man må bli vant til på hyttetur.

I dag har jeg og Kaj vært hos jordmor, og vet dere hva? Lyden av hundreofemtifem små hjerteslag i minuttet fikk meg til å glise bredere enn hva jeg trodde var mulig. Jeg gliser enda. Alt står bra til. Nei, alt står utmerket til. En slik følelse er vanskelig å forklare. Jeg er lykkelig. Og litt trøtt. Det sistnevnte gjør ingenting, for nå ser det ut til at sola er på vei gjennom den tykke tåka som har hindret oss i å se solen på to døgn. Da er det kanskje mulighet for at jeg kan sleike mer sol, og lese videre i den særdeles spennende boka jeg har begynt med. Kanskje jeg også finner noe gøy å ta fler sommerbilder av. Sommerbilder blir jeg aldri lei av. Ha en fin dag!
>

Gravidpjatt.>

Nå sitter jeg her. Rufus ligger ikke mange centimetrene unna meg, og det gjør forsåvidt ikke Sala heller. Jeg er en dyremagnet i kveld, men for min del er ikke dyrenes nærvær nok. Jeg vil ha Kaj her, og jeg vil ha ham her nå! Uansett. Kaj kommer vel straks hjem fra jobb. Han burde vært her ti over ti, som vanlig, men han måtte jobbe litt ekstra. I mens sitter jeg her med intense ryggsmerter som kom fra ingensteds, og kveldskvalmen jeg nå har blitt ganske så vant til. Morgenkvalme er et begrep jeg ikke helt forstår. Kvelskvalme derimot – jeg er et vandrende leksikon når det gjelder kveldskvalme. Okei, jeg overdriver. Igjen. Det gjør jeg ofte for tiden. Jeg er aldeles ikke så kvalm som jeg skal ha det til. Jeg er bare lettere uggen, og det bør man vel kanskje ikke klage så høyt over. Det sitter faktisk gravide jenter rundt omkring og spyr as we speak.

Nuvel. I natt hadde jeg nok en utrolig syk drøm. De har det nemlig vært mange av de siste tolv ukene. I natt drømte jeg at noen stjal babyen min. Alt gikk så fort, og plutselig lente jeg meg oppgitt og hysterisk mot en bil og gråt. Politiet så på meg med medlidende blikk, og jeg forklarte at jeg ikke ante hvem som tok babyen min. Jeg husket ikke ansiktet hennes heller, for det forsvant like raskt som det hadde kommet. Nok om den drømmen. Den var ikke noe særlig gøy.

Sånn. Det var litt gravidprat for i kveld. Jeg har vel liten tro på at dette kan være interessant for noen, men la gå. Tiden vil vise om jeg føler det er verdt å blogge mer om slikt vås. Nå kan jeg høre Kajs bil komme gjennom tåka som slynger seg rundt alt ute. Tåka kom helt plutselig, og i kveld er det absolutt ingenting som minner meg om syden ute. Det er kaldt, grått og trist. Og jeg kan nesten ikke se naboens hus.>

Deilig kuldesjokk, og gøyale misforståelser.>

Photobucket

Nå er det ordentlig sommer. Duften av solkrem sender meg rett på stranda – selv om det ikke er strand å finne på mange, mange mil. Lukten av sol og varme er herlig, spesielt om kveldene. I går luktet det syden ute. Sol, varme og grillukt blandet seg sammen, og ga meg en følelse av å gå i en av de mange varme, hyggelige gatene på Kreta. Jeg hadde lyst til å løpe til nærmeste badevann, og kaste meg uti. Følelsen av å treffe den sjokkerende kalde vannflaten er i virkeligheten en mye bedre følelse enn det høres ut som. Kuldesjokk er undervurdert. Det finnes nesten ikke noe som er bedre enn disse frysningene man får av å hoppe rett ut i det kalde vannet. Frysningene som beveger seg fra toppen av hodet til tuppen av tærne på en-to-tre. Ah, det er deilig med sommer.

Nå skal jeg kose meg videre i sola med Da Vinci-koden, og jeg skal toppe det hele med ei skål Corn Flakes med syltetøy og melk. Eller «korn flækks» som jeg alltid har kalt det, og som jeg fremdeles kaller det. Dessuten heter det Kindelegg, ikke kinderegg, hånføner, ikke hårføner, og skitt hau, ikke skitt au, også. Jeg har alltid hatt rett. Haha, jeg glemmer aldri den gangen jeg sa til mamma: «jaja, skitt hau.» Mamma så forundret på meg, og svarte forferdet: «hva var det du kalte meg?» Jeg var omtrent seks-syv år, og skjønte ikke hvorfor hun ble så sinna på meg for at jeg brukte et ordtak jeg hardde hørt alle de voksne bruke. («Skithau» er et trøndersk ord som kan oversettes med dritthode. Altså, ikke særlig fint å kalle sin mor.)

>

I går var jeg litt kjendis.>

adressa2
forsideukeadressaadressautdrag

Jeg hadde egentlig ingen planer om å poste noe som helst fra Adresseavisa, men nå er det faktisk mange som har spurt om jeg kunne gjøre det. Da gjør jeg det selvfølgelig, på tross av at jeg garantert virker rimelig selvgod, full av meg selv og selvsentrert. Det er jeg vel – til en viss grad. Det er vi vel alle. Uansett. Se, hvor mange bilder av meg! Jeg ble nesten litt flau. Likevel var det utrolig gøy. Jeg er ikke ofte i andre aviser enn lokalavisa, og der er vel alle en gang i blant. (Det siste bildet er flere utklipp fra teksten. Tok selvfølgelig ikke med alt. Bare litt.)
Forresten.
Sigrun har postet et innlegg med linker til artikkelen. Innlegget finner du her.

Nok en herlig sommerdag er snart over, og jeg har fått smake på sommerens ulemper. Klegg. Jeg aner ikke hvor mange som har prøvd å få en liten bit av meg, men det er utrolig mange. Hvordan skal jeg klare å slappe av når det flyr minst fem klegg rundt hodet mitt til enhver tid? Jeg får det ikke til. Uansett. Jeg har overlevd ute i hele dag, og det har vært deilig. Til slutt fant jeg en plass hvor kleggen ikke var å se, så jeg kunne sitte i fred og lese i boka mi. Eller, det er Kajs bok. Jeg syns det er litt flaut å innrømme det, men jeg har enda ikke lest Da Vinci-koden. Det virker som alle har lest den, til og med de dyslektiske elevene jeg husker fra barneskolen. De som var i «gruppa», som det ble kalt. Slike som stadig minner meg om Ralphs kommentar i Simpsons: «I am special.» Uansett. Nå har også jeg begynt på boka, og det lover bra. Jeg har bare kommet til side tjue, men interessen er allerede skapt. Det må være et godt tegn.

>

Iron Maiden, og Tic-A-Tac Poker.>

dreamaidenI dag våknet jeg av meg selv. Det gjør jeg vel egentlig hver dag, men i dag våknet jeg tidligere enn normalt. Jeg vet ikke om det var for at jeg var innstilt på å våkne tidligere i dag, eller om det ble sånn for at jeg hadde slått på alarm – bare for sikkerhets skyld. Jeg våknet i alle fall ti på halv ti, hele ti minutter før klokka skulle ringe. Det må sies å være bra, med tanke på at det er ferie og hele pakka.

Så, over til grunnen til at jeg hadde bestemt meg for å våkne «tidlig» i dag. Vi skal til Trondheim, for Iron Maiden spiller på Lerkendal i kveld. Det må man selvfølgelig få med seg. Vi og cirka tjuefiretusenfirehundreognittiåtte andre mennesker. Det blir gøygøy, for hvem kan vel ikke synge med på et eller annet Maiden-refreng? Jeg kan. Mange.

Før jeg drar vil jeg anbefale alle å teste ut msn-spillet Tic-A-Tac Poker. Jeg og søsteren min, Gina (samboerens blogg kan du finne her), spilte det i flere timer i går. Jeg ble hekta! Desverre er ikke Gina pålogget akkurat nå, så jeg trenger noen å spille med! Vil noen spille med meg?

>