Jeg kommer til å smile i hele dag.>

Det er ikke lett å få sagt det jeg vil si. Jeg har ikke ord, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vel, jeg prøver likevel. Nå er vi nettopp kommet hjem fra Orkanger, hvor vi har vært på ultralyd. Den delen er ikke så vanskelig å forklare. Det er herfra det blir verre. Jeg prøver likevel. Noe mer fantastisk har jeg vel aldri vært med på. Å få se en liten aktiv krabat sparke og slå inni magen min…som sagt; jeg har ikke ord. Det var utrolig. Det går virkelig opp for meg at jeg har et lite menneske gjemt inne i magen min nå, som rører seg hver dag. Det går virkelig opp for meg hvor glad jeg allerede er i den lille skapningen. Jeg er overlykkelig. Nå må alt gå bra.

Hvilket kjønn er det, lurer du sikkert nå. Blir det gutt eller jente? Sannheten er at jeg ikke har et veldig godt svar på akkurat det. Jordmor var veldig, veldig usikker. Babyen lå veldig sammenkrøket, så det var ikke enkelt å se. Siden hun likevel måtte tippe, så trodde hun kanskje det var ei lita jente. Kanskje. Med andre ord; her er det ingen sikkerhet. Det blir nok ikke til at vi maler barnerommet rosa, for å si det slik, og babyklær blir vel kjøpt i ganske så nøytrale farger også. For meg betyr det forøvrig ingenting om det blir gutt eller jente. Så lenge den lille krabaten er frisk, er jeg fornøyd. Og det lover bra. Jeg kommer til å smile i hele dag.

Termin ble forresten bare flyttet med en dag. Fra 6.februar til 7.februar. Godt at jeg ikke var kommet to uker kortere enn jeg hadde regnet ut. Det hadde vært utrolig kjipt.
>

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.