Det er absolutt ikke høst lenger, så jeg følte layouten ble litt… feil. Jeg fikk plutselig en veldig trang til å bytte, og jeg måtte bytte nå. Jobber fremdeles med en ny bakgrunn, men ting tar tid. Det tar tid å bli fornøyd skal jeg si deg. Men, vi kommer dit. Snart. Håper jeg i alle fall. Det er ikke så lett å lage en bakgrunn som jeg liker godt. Jeg er kresen, storforlangende og sta. Tidkrevende egenskaper som vanskeliggjør hele prosessen. Anyways. Hva syns du hittil? Bare se for deg en annen bakgrunn. En kjempefin bakgrunn. Det skal bli.

Tenke forresten å informere litt om konkurransen. Hittil har jeg fått inn hele 170 bidrag, og det kommer fler og fler. Fristen for å sende inn bidrag er satt til førstkommende onsdag. Jeg har bestemt meg for å deretter dra en liten finalerunde for å kåre vinneren, for jeg har fått inn så mange gode bidrag. I finalerunden kommer jeg til å gi en spesifikk oppgave som skal løses på mest mulig kreativ måte, og den som imponerer meg mest totalt vinner kameraet mitt. Kameraet kommer jeg til å sende til vinneren med en gang konkurransen avsluttes, for jeg har allerede bestilt meg nytt. Hihi, jeg gleder meg; både til å få det nye kameraet mitt, og til å gjøre en av dere veldig glad.

Nå skal jeg prøve å fikse en fin bakgrunn litt til, og deretter tar jeg lørdagskveld.
Ha en fin kveld!

>

Av og til er det gøy å pynte maten sin slik at rundstykket smiler opp mot seg. Dessuten er det ekstra gøy å åpne kjøleskapdøra når disse fine bildene henger der. Ser forresten nå at jeg bør vaske kjøleskapet for fingeravtrykk. Hihi. Synd jeg alltid oppdager ting etter at jeg har tatt bilde. Vel, anyways. Jeg er for lat til å ta nye. Dere kan da i alle fall se babyen vår. Litt i hvertfall. Han/hun har heldigvis blitt mye større nå, og veier faktisk rundt omkring 1350 gram denne uken. Om ei uke har han/hun blitt omtrent 1600 gram, så nå vokses det raskt altså! Det er faktisk bare to måneder og to uker igjen også. Tenk det.

>

T-skjorte fra Nelly.com. Angående overskriften: Kaj er selvfølgelig alltid hunk.

Fikk plutselig så lyst til å vise bilde av Kaj i denne stilige t-skjorta jeg ga ham i bursdagsgave. Jeg syns det er veldig skummelt å kjøpe klær til andre mennesker enn meg selv, men heldigvis likte Kaj skjorta veldig godt. Ikke rart, for han kledde den utmerket. Egentlig skulle jeg selvfølgelig ha med trynet hans på bildet også, men han ville faktisk ikke. Han sa uff, og mumla noe om at han ikke hadde ordnet seg på håret. Raringen.

Mange av dere har forresten spurt om hvordan det er å være hjemmestudent. Det kan jeg selvfølgelig fortelle litt om. Jeg tar studiet gjennom www.nks.no, og jeg trives utrolig godt med å studere hjemme. Da kan man legge opp hvordan og når man vil jobbe helt selv, og det betyr at man kan sove så lenge man vil. Hihi, det siste har vært en stor fordel for meg den siste tiden. Virkelig. Det har faktisk ikke vært vanskelig å få seg selv til å gjøre oppgavene heller. Det har gått veldig greit, og jeg tror ikke man trenger mye selvdisiplin for å klare det. Jeg vil ikke tro at jeg har så mye bedre selvdisiplin enn alle andre, så. Prisene på studiene varierer selvfølgelig, så ta en titt innom enten www.nks.no eller www.nki.no. Der står det massevis av informasjon. Hjemmestudering er smart!

>

Jeg har bestemt meg for å gi bort speilreflekskameraet mitt. Det er absolutt ikke nytt, og har så smått begynt å jukse litt i ny og ne, men det er absolutt ikke noe dårlig kamera. (Kameraet heter Canon EOS 350D. Alle bildene på bloggen er forøvrig tatt med dette kameraet. Jeg bruker visstnok et bedre objektiv enn standardobjektivet.) Standardobjektivet følger med. Dette er ikke noe godt objektiv, men det er selvfølgelig bedre enn ingenting. Jeg har bestemt meg for å kjøpe nytt kamera, og har derfor ikke bruk for det gamle lenger. Dermed tenkte jeg at noen der ute skulle få det! For å delta i konkurransen må du oppfylle noen enkle kriterier. Here it goes:

– Du kan ikke ha et speilrefleks fra før.
– Du må ha lyst på et speilreflekskamera, og det må bli brukt om det er du som vinner!
– Du må være over 18 år. Haha, kødda. Du trenger selvfølgelig ikke være over 18 år.

Konkurransen er rimelig enkel. Det er kanskje ikke så overraskende at det er en fotokonkurranse, siden premien er et kamera. Det du må gjøre er å ta et bilde du liker selv, og som viser potensiale. Det har ingen betydning om bildet er tatt med mobiltelefon eller et digitalt kamera. Her er det tanken bak bildet og resultatet som er viktig. Når du har tatt bildet, poster du det i et innlegg på din egen blogg, og legger igjen linken i kommentarfeltet under. Det er et pluss om du skriver litt om tanken bak bildet, hva du mener er bra med det og hvorfor du bør vinne. Men, dette trenger du selvfølgelig ikke gjøre om du ikke vil. Du trenger absolutt ikke nevne konkurransen i din egen blogg heller. Det er helt opp til deg selv. Konkurransen varer i en uke, kanskje lenger, så du har god tid! Bruk den. Du kan bare bidra med ett bilde, så tenk deg godt om før du bestemmer deg for hvilket bilde du velger å bidra med.

Har du ikke blogg? Vel, du kan delta likevel. Send bildet til dreakarlsen@hotmail.com, og skriv «konkurranse» i emnefeltet.

Alt forstått? Good! Da kjører vi i gang!

UPDATE: jeg må nok en gang understreke at det bare er lov å delta med ett bilde.

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET!>

Mmmm, delicious!

Nå har jeg nettopp spist muffins og sett Unge Mødre på tv. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gidder å se det, for nesten alle der irriterer meg. Jeg har nesten ingenting til felles med noen av dem, bortsett fra at jeg også skal bli en ung mamma. Der stopper likheten med de fleste av dem. Jeg ser på jenter som føler de går glipp av ungdomstiden sin på grunn av den lille menneskeklumpen de plutselig fikk kastet i hendene sine. Jeg ser på jenter som ble sjokkerte over graviditeten, men som helt ærlig svarer «nei, det brukte jeg nok ikke» når spørsmålet om prevensjon dukker opp. Jeg ser på jenter som fremdeles lever i sin egen lille boble, på tross av det store steget de har valgt å tatt. På tross av den lille menneskeklumpen de holder i hendene sine. På tross av omstendighetene.

Det er ikke meg. Det er så absolutt ikke meg. Heldigvis.

>

>

Sko fra Friis Company, 749,-

Æsj, det er så synd at de ikke passet. De var rett og slett for smale for fotballføttene mine. Sånn er det. Ingenting å gjøre med. Men, huff… De er så fantastisk stilige! Paret er fra merket Friis Company, og du kan kjøpe det på Nelly.com. For å komme dit kan du trykke på reklamen min i margen. Eller du kan trykke her. Æsj, så teit at de ikke passet.>

I dag har jeg faktisk gjort en god del. Jeg har vært på legekontoret og tatt blodprøve, jeg har vært innom NAV og fått avklart litt hvordan dette med foreldrepenger fungerer, jeg har hentet to pakker på posten og nå skal jeg farge håret. Tror jeg. Jeg fikk pakken fra Nelly.com i dag, og til min store skuffelse passet ikke skoene. Så de må jeg nok sende tilbake. Skal poste bilde av dem senere likevel, for de er så fantastiske. Anyways. Jeg oppdaget plutselig at jeg faktisk har litt penger, og siden jeg skal returnere skoene kan jeg liksågodt kjøpe noe annet! Jeg er smart.

Nå skal jeg først farge håret, deretter skal jeg se den første episoden i sesong nummer to av Gossip Girl. Jeg fikk den ikke med meg i går, så nå har jeg lastet den ned i stedet. Jeg er så glad for at livet ikke er som i disse seriene. Alt er så komplisert der. Så mye drama, så mye dritt. Jeg er glad jeg lever livet ganske så enkelt, jeg. Uten krangling, bitching, utroskap og store misforståelser. Det enkle er ofte det beste. Hade.

>

>

Okei, jeg har holdt frustrasjonen og håpløsheten inne i meg så lenge som mulig. Nå må det ut. Det er ikke mulig å holde igjen lenger, for uansett hvor jeg snur meg ser jeg røde løpere, fancy drinker og norske «superkjendiser». Når ble Norge til Hollywood? Hvilken idiot reiste fra USA, satte føttene sine inn i det norske land, dro på kino og slengte fra seg en rød løper i samme slengen? (Jeg har mine mistanker. Jeg har i hvertfall èn sterk kandidat. Navnet hans begynner på J og slutter på an Thomas.) Jeg syns det er patetisk. Irriterende patetisk. Nå feires kinopremierer som om selveste Bond skulle vært her. Bond i egen person. Det er han ikke. Ikke kompisen heller. Ikke så mye som en slektning engang. Likevel feires kinopremierer med rød løper, fancy drinker og norske «superkjendiser» som tror seg like viktig som Brad Pitt og Angelina Jolie. Noe så ubetydelig. Noe så uviktig. Noe så mini-amerikansk. Noe så… teit. La slikt forbli på tv-sendinger fra USA. Ahhhrg.>