Omstendighetene. Jeg hører alle snakke om disse omstendighetene. Det finnes alltid en omstendighet. Alltid en eller annen form for omstendighet. Under disse omstendighetene, sier vi. Under visse omstendigheter. Under dine omstendigheter. Under mine omstendigheter. Til og med på engelsk snakkes det mye om omstendighetene, selv om jeg alltid klarer å blande ordene så jeg ender opp med å si omskjæring i stedet. Det er da ikke store forskjellen på «circumstance» og «circumcision». Uansett. Nå har jeg falt helt av fra der jeg begynte. Jeg husker ikke en gang hvor jeg ville hen. Omstendighetene gjorde til at jeg glemte hva jeg skulle poengtere. Nå tror jeg at jeg fikk det til alikevel. I'm back on track. Omstendighetene ville det. «Omstendighetene» er i grunn dårlige unnskyldninger for alt. Nesten alt, i alle fall. Omstendighetene har alltid noe med det å gjøre. Det var ikke meg. Det var ikke min feil. Det var omstendighetene. Var det ikke din feil heller, nei? Åja, var det omstendighetene? Så trist.
Sånn. Nå skal jeg slutte å skrive usammenhengede tekster som minner litt om Odd Børretzen-låter (bytt ut ordet «Måke» med «Omstendighet», og vips! vi har en helt ny sang.), og heller gjøre noe jeg burde ha gjort før jeg i det hele tatt begynte med dette tullet. Nå skal jeg legge meg. Jeg har vondt i magen grunnet større inntak av druer enn nødvendig, jeg har drukket litt for mye kakao og jeg har vært våken litt for lenge. Jeg har sett èn film for mye, og jeg har sett på magen min mer enn hva som bør være normalt for gravide. (Jeg kan ikke noe for det. Magen min har blitt toppunderholdning i det siste.) Med dette prøver jeg vel egentlig bare å si natta. Natta. (Det enkle er ofte det beste.)>
