I dag fikk jeg meg en overraskelse i posten. En virkelig god overraskelse. En overraskelse som fikk meg til å bli gladere enn hva jeg i utgangspunktet er, og det er godt gjort. Nei, det er ekstremt godt gjort. Jeg er jo i ekstase fra før av, men i dag smilte jeg litt ekstra. Jeg fikk nemlig et brev i posten. Jeg har virkelig glemt hvor koselig det er med brev i postkassa. Den gamledagse måten å kontakte mennesker på. Det er i grunn veldig trist at brevsending har blitt byttet ut med e-mail og sms. Men nok om det, og tilbake til brevet. Dette fantastisk fine brevet fikk jeg av Maren, som er den som virkelig fortjener fanbrev av oss. Ikke jeg. Maren. Noen mennesker er bare helt fantastiske. Nei, mange mennesker er helt fantastiske. Maren er virkelig en av dem, og i dag gjorde hun meg skikkelig glad. Tusen, tusen, tusen takk. Jeg skal smile i hele dag. Og i morgen. Og dagen etter der.

Jeg har gjort det igjen. Nå tenker du kanskje: «Å-åouw, hva har hun gjort nå da?», men det er ingen grunn til bekymring. Jeg har ikke gjort noe som er veldig ille, det er bare det at det er… unødvendig. Svært unødvendig. Og jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det heller, det bare blir sånn. Enkleste unnskyldningen i verden. Det bare blir sånn. Men det er sant. I can't help it. Jeg har kjøpt godteri jeg ikke liker bare for at det ser pent ut – igjen. Det er ikke første gang. Snakk om bortkastet penger. Ikke at det er dyrt, men likevel. Av og til skulle jeg virkelig ønske at jeg likte godteri som ser pent ut. Men det gjør jeg ikke. Uff.

I dag stod jeg opp litt tidligere enn vanlig. Jeg har en plan skjønner du. Jeg vil sovne med en gang jeg legger meg om kvelden, og det gjør jeg ikke nå for tiden. Derfor må jeg stå opp tidlgiere på morgenen. Jeg skal i alle fall prøve det. Om det ikke går så kommer jeg selvfølgelig til å fortsette å sove til elleve hver morgen (hvorfor stresse når man ikke trenger?), men jeg satser på at det kommer til å fungere. Hvis ikke har jeg vært trøtt i hele dag forgjeves. Du vet, så trøtt at kroppen føles syk og tung og slapp. Så trøtt er jeg nå. Når jeg tenker meg litt om bør jeg ikke klage. Det var ikke jeg som dro på jobb klokka halv fem i dag. Stakkars Kaj. Stakkars alle som må opp halv fem. Dere burde få godteriet mitt. Gratis. Godteriet jeg ikke liker. Er jeg ikke snill? (Når jeg er trøtt har jeg en tendens til å babble, men det har du kanskje allerede oppdaget.) Ciao.

Jeg bare må poste dette. Se alle disse herlige klærne da, dere. Jeg har så lyst til å bestille dette at det gjør vondt. Jeg er seriøs. Det gjør skikkelig vondt. Jeg frykter for at jeg kommer til å bestille dette snart – bare kontoen kan bli fylt opp av penger igjen. Som jeg tidligere har nevnt fikk jeg ikke lønn denne måneden, og jeg får pengene i neste måned i stedet. For øyeblikket er det veldig kjipt, for tenk om noen av disse varene blir utsolgt i mellomtiden. Da griner jeg. Neida. Joda. Litt i alle fall. Herregud, det er en evighet siden jeg brukte normale klær, og jeg har tydeligvis blitt litt gal. Jeg tror det etterhvert kan resultere i enorme mengder (okei da, enorme mengder er en overdrivelse. Jeg er ikke rik heller) shopping som igjen resulterer i mange, mange outfitbilder på bloggen. Det blir, det blir, det blir. Snaaaaaaaaaaart.

I dag var jeg hos jordmor på kontroll (jeg er faktisk akkurat 37 uker på vei i dag), og vet du hva? Hodet til babyen har festet seg! Det vil med andre ord si at alt er klart til fødsel. Babyen er i alle fall klar. Det er rart å tenke på at ting egentlig kan begynne når som helst, men jeg tror likevel jeg blir gående gravid i noen uker til. Minst et par. Det blir spennende å se. Fødsel nærmer seg uansett, og jeg er utrolig spent. Det er så mye å tenke på. Det er så mye å glede seg til, og så er det mye å være spent på også. Men jeg er ikke redd. Snart skal jeg oppleve noe jeg aldri har opplevd før, og det er ikke småtteri heller. Snart blir alt forandret. Snart blir jeg forandret. Snart får jeg en annen tittel, på en måte. En annen status. Jeg skal bli noe nytt. Jeg skal i følge andre mødre oppleve den største gleden man kan føle. Er det rart jeg er spent?

Forresten så har jeg lagt opp en ny parykk og et par nye øyevipper i shoppen også, og den Boom Box-veska selges for 600 kr til førstemann som vil ha den. Eller det vil si de to første som vil ha dem, jeg har jo to. Det ble dårlig med budgreierne, for budgiverne var ikke så seriøse som jeg hadde trodd. Derfor setter jeg bare en fast pris, og den blir altså 600 kr. Send mail til dreasshop@hotmail.com med fullt navn, adresse og betalingsmåte om du er interessert. Nå skal jeg lage middag! Ha det bra.

Denne jenta er så vakker. Navnet hennes er Daisy Lowe, og hun er virkelig en stor inspirasjonskilde når det kommer til klær og stil. Dessuten har jeg samme kjole som henne også, nemlig denne. En kjole jeg gleder meg til å bruke om ei stund. Når jeg har blitt «normal» igjen. Uansett. Sjekk ut dama. Pretty, pretty, pretty.

Nå venter jeg i grunn bare på at Gossip Girl skal begynne. Ja, jeg må jo nesten få med meg det jeg også. Jeg skjønner ikke helt hva det er som er så fengende med slike serier, men jeg kan ikke noe for det. Jeg bare må se det. Nåvel. Det er da god underholdning på en onsdagskveld. Dessuten har de så mye fine klær, og det har blitt en slags koselig vane å se Gossip Girl sammen med en god og varm kopp kakao. (Hvorfor sier vi «varm kopp med kakao»? Det er jo ikke koppen som er varm, det er kakaoen. Kanskje er det bare jeg som sier «varm kopp med kakao»? En slags talefeil? Nå ble jeg usikker.) Ha en fin kveld!

Føler meg ikke spesielt fotogen i dag, men bilde blir det likevel. Et bilde hvor jeg ser lettere fjern ut. Dessuten ser hårfargen mye brunere ut enn hva den egentlig er. Egentlig så er den ganske så rød. Mer som knallrød. Og jeg liker det. Den er altså mye finere in real life enn hva man ser her. Bare så det er sagt lissom. Nuvel.

I dag har jeg vært på posten og postet masse pakker. Gøy! Dagen har gått veldig fort, og nå er jeg kjempetrøtt. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor lite jeg fikk sove i natt. Det er nesten som natt til nyttårsaften da jeg var mindre. Da jeg var så spent og oppspilt at jeg ikke klarte å sove. Jeg er spent og oppspilt nå også, ikke av samme grunn, men av noe mye, mye større. Hver kveld er som kvelden før nyttårsaften for meg nå, bortsett fra at jeg verken vet dag eller tidspunkt å se frem til. Det gjør det bare ekstra spennende. Men nå skal jeg rydde litt før jeg skal høre uendelig mye på den vakre sangen This Voice av Ane Brun. Tror dessuten jeg skal ta meg en liten dupp på sofaen. Hugs.

Sånn kan det gå når man ikke får sove. Da prøver man seg på ting man ikke kan. Det er to ting jeg virkelig skulle ønske jeg kunne. En. Jeg skulle ønske jeg kunne synge. Altså, jeg kan jo synge, men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne synge pent, og ikke som en stukket gris. To. Jeg skulle ønske jeg kunne tegne. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne tegne pent. Vel. Man kan tydeligvis ikke få alt. Heldigvis finnes det andre ting jeg er god i. Hva skulle du ønske du var skikkelig flink i?

Nå skal jeg legge meg (igjen), og denne gangen skal jeg ikke gi meg før jeg har sovet i noen timer. Det er på tide å sove nå. Det er på tide med litt søvn. Jeg trenger det. Natt.