>

Husker du appelsinsjokoladen man måtte slå hardt i bordet for at den skulle dele seg opp i sjokoladebåter? Den deilige smaken av appelsinsjokolade? Ah, jeg elsket den sjokoladen. Den ble selvfølgelig bare spist i juletider, og var med på å skape julestemning hvert år. Nå har jeg ikke smakt den på mange, mange år, og jeg lurer; hvor i all verden ble den av? Hvorfor stoppe å selge noe så fantastisk? Ekle mennesker. Nå er den borte. Bare borte.

Husker du Fanta Shokata? En brus jeg var utrolig glad i. Fanta Shokata minner meg om snowboard på Oppdal sammen med Jannicke, ei venninne jeg har kjent i veldig mange år. Smaken av hylleblomst og…et eller annet var fantastisk. Jeg er ikke særlig glad i brus, i hvertfall ikke ofte, men denne.. Den var fantastisk, rett og slett.  Hvor ble den av? Den ble borte. Bare borte.

Husker du når Twix ikke het Twix, men Raider? Da var sjokoladen tusen ganger bedre. Raider. Der ser man hvor viktig navnet er. Raider er tusen ganger kulere enn Twix, så hvorfor bytte? Hvor ble Raider av? Den ble borte. Bare borte. Noe lignende skjedde med Lion også, men der ble ikke navnet endret. Nei, der ble selve smaken og innholdet endret. Hvorfor? Hvorfor endre noe som i utgangspunktet fungerer knall? Ekle mennesker.

Jeg hadde egentlig planer om å komme opp med fler slike godiser jeg savner, men jeg kommer ikke på fler. Likevel. Det er ille nok. Jeg kunne betalt ganske mange penger for å smakt appelsinsjokoladen på julaften igjen. Og Fanta Shokata i snowboardpausene på Oppdal. I stedet må jeg sitte her og tenke på dem. Savne dem. Fantasere om smaken. It sucks. Come back to me!

For å ikke drukne i godterisavn og fråtseri; nå skal jeg ut og gå tur med Sala. Senere i kveld skal jeg ta en tur på blades med staver. Det har jeg aldri prøvd før, så det blir gøy! Så skal jeg se første omgang av Manchester United – Liverpool. Andre omgang går jeg glipp av, for jeg må på jobb. Synd. Vel, hadebra!>

Jeg prøver ikke å fremstille livet mitt som perfekt på bloggen. (Sa hun ut av intet…)
Æsj, det går ikke an å skrive dette innlegget uten at det blir feil. Helt feil. Jeg mener… jeg vet ikke helt hva jeg skal si til kommentarer som inneholder ordene «liv» og «perfekt». Det er to ord som ikke går i samme setning etter min mening. Et perfekt liv finnes nok ikke. Ikke se på andre og tro at de lever det perfekte liv. Ikke se på andre og hele tiden tro at de setter opp en fasade så du skal tro det heller. Det er ikke alltid slik. Jeg lever ikke et perfekt liv, og jeg setter aldeles ikke opp en fasade for at du skal tro det.

Ikke misforstå meg. Jeg har et veldig godt liv, og jeg trives med hvem jeg er, hva jeg har og det meste rundt meg. Ikke nødvendigvis for at alt alltid er supert, men for at jeg går inn for å se positivt på ting. Jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg vet hvor viktig det er å føle seg vel med seg selv hver dag. Jeg ser ikke på andre og tror at de har det perfekt. Jeg leser ingens blogg, og tenker: «Wow. Så perfekt hun/han må ha det! Tenk å leve sånn. Hvorfor har ikke jeg det der?». Jeg fokuserer heller på å se positivt på mitt eget liv. Fokuserer på alt det gode jeg har. Jeg tror ikke automatisk at alt er mye bedre på den andre sida av gjerdet. Dermed klarer jeg å leve godt. Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt, og det skinner vel kanskje rett gjennom hele meg. Kanskje så mye at noen misforstår, og kommenterer livet mitt som «perfekt».

Dette ble meningsfylt sludder. Om du skjønner hva jeg mener. Men, som i enhver god britisk dramakomedie har jeg et poeng. Se på alt det du har og vær fornøyd med det. Ikke lev et helt liv hvor du står med hodet over hekken til naboen og snuser. Ikke studer naboens gress for å se om det er grønnere enn det på din side. Se heller på ditt eget gress, og se hvor fantastisk det faktisk er.

Eller du kan selvfølgelig la være. Det er ikke sikkert jeg aner hva jeg snakker om.>

Det er ikke lett å få sagt det jeg vil si. Jeg har ikke ord, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Vel, jeg prøver likevel. Nå er vi nettopp kommet hjem fra Orkanger, hvor vi har vært på ultralyd. Den delen er ikke så vanskelig å forklare. Det er herfra det blir verre. Jeg prøver likevel. Noe mer fantastisk har jeg vel aldri vært med på. Å få se en liten aktiv krabat sparke og slå inni magen min…som sagt; jeg har ikke ord. Det var utrolig. Det går virkelig opp for meg at jeg har et lite menneske gjemt inne i magen min nå, som rører seg hver dag. Det går virkelig opp for meg hvor glad jeg allerede er i den lille skapningen. Jeg er overlykkelig. Nå må alt gå bra.

Hvilket kjønn er det, lurer du sikkert nå. Blir det gutt eller jente? Sannheten er at jeg ikke har et veldig godt svar på akkurat det. Jordmor var veldig, veldig usikker. Babyen lå veldig sammenkrøket, så det var ikke enkelt å se. Siden hun likevel måtte tippe, så trodde hun kanskje det var ei lita jente. Kanskje. Med andre ord; her er det ingen sikkerhet. Det blir nok ikke til at vi maler barnerommet rosa, for å si det slik, og babyklær blir vel kjøpt i ganske så nøytrale farger også. For meg betyr det forøvrig ingenting om det blir gutt eller jente. Så lenge den lille krabaten er frisk, er jeg fornøyd. Og det lover bra. Jeg kommer til å smile i hele dag.

Termin ble forresten bare flyttet med en dag. Fra 6.februar til 7.februar. Godt at jeg ikke var kommet to uker kortere enn jeg hadde regnet ut. Det hadde vært utrolig kjipt.
>

Nå har jeg vært ute i en kald solnedgang. Sola forsvant litt for raskt bak horisonten, men lyset er ikke borte av den grunn. Jeg elsker å se lyst på ting, og jeg ser på meg selv som et positivt menneske. Det er kanskje det jeg liker best med meg selv. Selvfølgelig har jeg dårlige dager hvor klesskapet er tomt, kroppen min er teit, bloggen er teit og alt annet også er teit, men heldigvis er disse dagene sjeldne. Uansett. Jeg vil egentlig bare sende en liten oppmuntringsklem til alle dere som har en dårlig dag i dag. Ting ordner seg alltid. Ting er som regel ikke så ille som vi tror! Fokuser på de gode tingene. Tenk på alle de gode menneskene. Se på solnedgangen. Smil. (Nå skal frøken Gladkristen holde kjeft.)

Jeg klarer ikke å smile på bilder jeg tar med selvutløser. Jeg hadde egentlig planlagt å smile på alle bildene, å se fantastisk ut i vinden med solnedgangen foran meg, men slikt skjer visst bare på film. Eller hos mennesker som smiler pent på kommando. Når jeg smiler på bilder jeg tar selv, ser jeg falsk ut. Om jeg ikke smiler, ser jeg sint og teit ut. Da velger jeg sint og teit. Men, nå skal ikke jeg være negativ. Nå skal jeg slappe av, drikke litt kakao (det har blitt endel kopper den siste uka), og bare vente på at morgendagen skal komme. Jeg gleder meg.

>

Det er utrolig hvor mye jeg plutselig har fått å gjøre etter en (utrolig) slapp sommer. Jeg har to småjobber, studerer, blogger, studerer mer og er gravid. Jeg stresser, og det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg blir lett stresset når jeg har mange ting jeg føler jeg må gjøre, og denne uka har vært ekstrem. Når jeg tenker meg om har den kanskje ikke vært så veldig ekstrem, det er selvfølgelig bare enda en overdrivelse fra min side, men overgangen fra slapp sommerferie til dette har vel vært litt brå for meg. Det er vel kanskje også ekstra stressende med tanke på at innsendingsoppgaven er ganske vanskelig og krevende. Vel, nå skal jeg jobbe mye med den, så jeg føler jeg er på rett vei. At jeg har god tid. Kommer tilbake og blogger om noe mer interessant senere i dag/kveld. Føler jeg har dabbet litt av i det siste, og det må det bli slutt på. Hvordan har DIN skolestart/jobbstart vært?

(Forresten. Ultralyd i morgen, og jeg grugleder meg. Det blir veldig skummelt, og veldig spennende.)>

I dag fant jeg ingen klær i skapet mitt. Det er en slik dag. Jeg setter opp sutrefjeset, og Kaj spør: «Er du i litt dårlig humør i dag?» «Ja.» svarer jeg kort. «Jeg har ingen klær.»
«Ah, du har en litt typisk jentedag i dag, da?» sier Kaj trøstende. «Ja, jeg har vel det» mumler jeg kort tilbake. «Det er greit, det. Jeg liker deg i dag også, jeg.»
Vips, dagen ble mye bedre. Det er egentlig ikke så mye som skal til.

Nå må jeg stikke på jobb. Men, jeg kommer tilbake. Sterkere og mindre blå.

>

Disse tre tingene preger «friminuttene» mine. Ja, det er mange fordeler med å studere hjemme. Det er ikke alle som kan drikke kakao, spise eple og se en episode av Sex and the City når hodet begynner å gå i surr. Det kan jeg!

Nå har jeg så vidt kommet i gang med den første innleveringsoppgaven, og jeg studerer. Så spennende! Den første oppgaven er visstnok ganske så krevende, men det liker jeg. Utfordringer er alltid gøy, selv om det til tider kan være utrolig skummelt også. Jeg tror det skal gå bra. Jeg skal klare dette på en god måte. Men, nå skal jeg på jobb. Jeg skal sitte i svømmehallen og se på mennesker som bader i to timer, og vet du hva? Det er skikkelig gøy! Jeg liker korte arbeidsdager, og jeg liker å være i svømmehallen. Om det er lite folk der, kan det jo selvfølgelig hende at det blir en liten dukkert på meg også.

Forresten. Vil bare nevne dette innlegget. Får veldig mange spørsmål om layout og slikt veldig ofte, og jeg begynner dessverre å bli litt smålei av å repetere meg selv hele tiden. Ikke for å virke sær, overlegen eller generelt teit, men… Vel. Les gjennom innlegget jeg har linket til over først i alle fall. Takk. :-)

>

(Først og fremst; all ære til Virrvarr for å ha gitt meg inspirasjon til å skrive dette innlegget på denne måten. Genial måte å få frem poengene i en tekst på, så jeg låner skrivemåten din litt. Håper det går greit! Vil forøvrig anbefale alle å ta turen innom Virrvarr for å se hvordan det virkelig skal gjøres.)

Samtale mellom kropp og hjerne i en skitten dobås på flyplass:

Hjerne: Kom igjen. Det er ikke farlig. Ingen sitter å hører på om det smyger seg en liten klump ut fra deg. Ikke så mye som en liten prump en gang.

Rumpe: Nehei? Hvorfor sitter du å tenker på det da, tørr jeg spørre?

Hjerne: Du kunne ikke understrekt poenget mitt på bedre måte. Jeg tenker på deg, kjære rumpe. Ingen annen rumpe.

Rumpe: Jeg forstår ikke…?

Hjerne: Gud… Altså. Se for deg den gamle dama som gikk inn på doen ved siden av rett før vi gikk inn her…

Rumpe: …wish not…

Hjerne: …og mitt spørsmål er; tror du hun sitter der og tenker på deg? Nei, hun har nok med å tenke på sin egen rumpe, for den var det absolutt nok av. Skjønner nå?

Rumpe: Jeg går ikke på det der. Jeg nekter.

Hjerne: Jeg prøver ikke å lure deg. Tenk over det. Dette er en do. Når man sitter på do kan man gjøre to ting. Det er helt normalt! Begge deler er like normalt. Alle gjør det.

Rumpe: De trenger ikke å høre det selv om alle vet at det skjer.

Hjerne: Å, for guds skyld! Press den ut og bli ferdig med det! Bagasjen har antagelig kommet allerede også, vi må skynde oss hjem, det er sent, han venter, kom igjen, få det ut! Tenk så deilig det blir etterpå. Slipper du å tenke mer på det.

Rumpe: Niks.

Hjerne: men du skal! Du vet hva som skjer ellers…

Rumpe: Tomme trusler funker ikke på meg.

Hjerne: Men…

Rumpe: Basta.

Hjerne: Idiot.

Jeg har aldri forstått poenget med å lage dobåser i stedet for ordentlige do hvor man kan få litt privatliv. Rettere sagt; rumpa mi har aldri forstått det. Dobåser bare…fungerer ikke i praksis. Ikke for meg.>

Jeg har forstått det slik at du er gravid..? Hvordan forekom dette?
– Vel, det kan vel forklares på mange forskjellige måter, men denne filmen kan være en brukbar pekepinn. Vanskeligere er det faktisk ikke!

Når «slo bloggen din gjennom»?
– Vel, jeg er ikke helt sikker egentlig. Vanskelig å svare på, for bloggen har vokst og vokst fra dag èn. Besøkstallene økte raskt, og øker fremdeles. Etter tre måneder med blogging hadde jeg i alle fall opparbeidet 300-400 lesere hver dag, og deretter har det vokst jevnt og trutt.

Hvor mange lesere har du daglig?
– Nå har jeg rundt 800-900 hver dag. Varierer selvfølgelig litt, så av og til er det også nede rundt 700.

Hva ønsker du å bli (jobb)?
– Superyrket må være fotograf. Tror ikke det finnes noe som er mer givende, morsomt og fantastisk enn det. Tror likevel det er veldig vanskelig å bli det. Det skal mye til. Mye jobb, og litt talent. Om jeg har evnen til å bli en god fotograf vet jeg ikke. Vi får se om jeg prøver meg på fotostudie etterhvert, så får jeg ta det derfra.

Har du hatt flere seriøse forhold?
– Nja, seriøse og seriøse. Har hatt ett småseriøst forhold før, men det varte ikke så veldig lenge.

På hvilken måte merker du best aldersforskjellen til deg og Kaj?
– Jeg merker det faktisk ikke overhodet. Vel, kanskje på at mennesker som ikke kjenner oss blir litt skeptisk når jeg forteller hvor mye gamlere Kaj er enn meg. Ellers tenker jeg aldri over det.

Når bestemte du at du ville bli mamma?
– Det bestemte jeg omtrent i november i fjor. Hehe. Jeg bare følte at det hadde blitt fantastisk nå. Det passer bra, og jeg har virkelig lyst til å bli mamma i ung alder. Jeg tror det er mange fordeler med det. Jeg vil oppleve mest mulig i løpet av et liv, og for meg er familie utrolig viktig. Tenk å være ei ung og sprek bestemor en gang frem i tid! Det å kunne oppleve mest mulig av både barns og barnebarns liv må være det beste i verden. (Nå fikk du også vite HVORFOR jeg bestemte meg for å bli mamma.)

Har du tenkt på noe navn til barnet?
– Selvfølgelig. Mange. Jeg elsker å tenke på navn, for det er utrolig spesielt å kunne ha makten over hva et menneske skal hete resten av livet sitt. Det er…svært. Men, jeg vil dessverre ikke dele navnene jeg har tenkt på med dere helt enda. Det får bli nærmere fødsel, så vi er sikre på at alt går som det skal!

Ville du tatt abort om du hadde funnet ut om det hadde downs e.l.?
– Veldig vanskelig problemstilling som det er psykisk veldig vanskelig å svare på. Mennesker med downs klarer seg utmerket i samfunnet i dag, og de har like mye rett til å bli født som alle oss andre. Likevel hadde det blitt et vanskelig valg. Det er kanskje båe egoistisk og overfladisk å si dette, men jeg tror det hadde vært vanskelig for meg å fått et barn med downs. Jeg er usikker. Vi får håpe jeg slipper å ta tak i den problemstillinga.

Hvordan er det å vandre rundt meg et liv i magen?
– Det er dritskummelt. Jeg er veldig, veldig redd for at noe skal gå galt, så jeg føler meg alltid litt…stressa. Likevel er det også fantastisk. Det er fantastisk å vite at det bor noe levende inni meg. En liten baby. Det er egentlig helt ubeskrivelig.

Når er terminen satt?
– Foreløpig er terminen satt til 6.februar, men det kan selvfølgelig endres neste mandag. Da er det tid for ultralyd!

Hvilke blogger leser du fast, hvorfor?
– Jeg leser veldig mange blogger, men to jeg leser helt fast er svenske. Amanda Berg og Lisaplace. Leser og leser. Jeg ser mest på bildene, hehe. Ellers er jeg innom veldig mange gode blogger i løpet av en dag. Vanskelig å nevne noen, for alle bør på et eller annet tidspunkt bli nevnt. (Sånn passe gladkristent svar, eller hva?)

Og hvor lenge har du og Kaj vært sammen?
– Vi har vært sammen i ett og et halvt år nå.

Har du lyst til å vite kjønne på barnet ditt før det blir født?
– Ja, det har jeg veldig lyst til. Håper bare de klarer å se det!

Hva håper du at han/hun arver fra deg, og hva fra Kaj?
– Hmm.. Vanskelig. Det har egentlig ingenting å si, bare ungen blir supersøt! Både jeg og Kaj var supernydelige som små, så jeg tror ikke det er noe problem. Hihi! : )

Men håper du det blir jente eller gutt?
– Det er selvfølgelig et svar jeg ikke kan svare på. Det gjør ingenting, så lenge babyen er frisk og sunn!

Favorittsjokolade?
– Bounty eller melkesjokolade. Nam!

Hvor gammel er kaj?
– Han blir 31 år 6. november.

Var det planlagt å bli gravid?
– Jepp, det var det nok! Veldig planlagt.

Hadde du en fin oppvekst?
– Jeg har hatt en super oppvekst med snille foreldre som alltid har støttet meg. Med andre ord; jeg kunne ikke hatt bedre oppvekst.

favorittmat?
– Ciabatta med kylling! Klassiker som går igjen mye her hos oss.

Favorittbutikker?
– Asos.com, H&M, Ellos, Ebay, alle skobutikker, Gina Tricot +++. Egentlig alle butikker.

Hvor mye penger bruker du på klær i måneden, sånn ca.?
– Har blitt veldig lite i det siste. Føler det er liten vits å bruke masse penger på klær jeg ikke kan bruke så veldig langt fremover i tid, så jeg prøver å begrense shoppinga litt. Før brukte jeg vel kanskje rundt tusenlappen i måneden? Aner egentlig ikke. Penger «forsvinner» så raskt!

Ja, og forresten, kan ikke du lage en sminkevideo? du er så pent sminket på alle bildene!
– Vel, tror den videoen hadde blitt rimelig kjedelig. Men, vi får se. Time will show!

Hvordan greier du å være så søt? :)
– Naw, det var vel det søteste spørsmålet jeg har fått! Ehm. Hva skal man svare på noe sånt da? Jeg er ikke alltid like søt. Muhahaha!

Hva er din mening om den såkalte «emo-stilen»?
– Er det gjennomført så kan jeg faktisk like det. Spesielt med tanke på hårstil og klær, selv om jeg aldri hadde gått sånn selv. Stilig at mennesker kler seg forskjellig, og emostilen er intet unntak. Den andre delen av den såkalte «emo-stilen» er absolutt ingenting jeg støtter. Røyking, dop, selvskading. Vel, du skjønner hva jeg mener.

Hvordan møttes du og Kaj? Hvordan ble dere sammen?
– Vi møttes på puben her på Frøya. Da ble det bare utvekslet et par vennlige fraser, men etter det fikk vi raskt kontakt på nettby. Derfra utviklet det seg, og vi ble utrolig godt kjent. Plutselig var både jeg og Kaj forelska, og etter ei stund ble vi sammen. Historia er egentlig ganske så mye mer komplisert enn dette, men det orker jeg ikke gå inn på nå. Den delen er vi ferdig med for lenge siden. : )

Hvordan ser du for deg at Kaj som farsfigur?
– Jeg er sikker på at Kaj blir en like god pappa som pappa var for meg. Med andre ord; Kaj kommer til å bli en fantastisk god pappa! Verdens beste.

Får vi se magebilder snart?
– Ikke før etter ultralyd. Jeg vil forsikre meg om at alt er bra før jeg tar masse magebilder og slenger ut på nett. Hadde vært trist å sett igjen bildene om det ikke hadde blitt noe av babyen. Ikke for å være negativ, men på grunn av at jeg har mistet en gang før har jeg vel blitt litt mer nervøs for at noe skal gå galt.

Huset ditt begynner å brenne og du rekker å redde ut tre ting. Hvilke ting redder du?
– Ting? Det første jeg tenker på er selvfølgelig Kaj, Sala og Rufus. De er vel ikke ting, men det er de jeg hadde brydd meg om å fått ut. Resten kan erstattes. Det kan så absolutt ikke Kaj, Sala og Rufus.

Velg: Klatre over en høy, bratt topp eller gå en kjempelang omvei rundt på flatmark?
– Klatre over en høy, bratt topp selvfølgelig. For det første; jeg hater å gå rundt grøten. For det andre; jeg elsker utfordringer! Lett valg.

Hva er dine guilty pleasures? Nevn en sang du liker selv om du vet den er dårlig, en film/tv-serie du liker selv om du vet den er crap og en snack du bare mååå ha.
– Hmm…Jeg brukte å se Hotel Cæsar før. Det er utrolig dårlig. Jeg brukte også å se Passions, og det skammer jeg meg over. Finnes det verre tv-serie? Nå har jeg ikke så mange slike. Det hender jeg ser crappy tv-serier i ny og ne, men det er bare om det ikke sendes noe mer interessant på tv. Eksempler? Tja, Two and a half men. Elendig serie. Jeg ler aaldri. Likevel kan jeg se hele episoden. Tragisk.

Hvor er du om 15 år?
– Gud, så vanskelig. Aner ikke. Jeg kan være hvorsomhelst.

Du får valget mellom å ta livet av deg eller være skyld i at 10 tilfeldige folk på jorda dør. Hva velger du?
– Antagelig være skyld i at 10 tilfeldige folk på jorda dør. Jeg er livredd for å dø, og hadde nok blitt egoistisk i en slik presset situasjon. Jeg er ingen helt.

Hva er det desidert pinligste du har gjort?
– Tissa meg ut på en konsert. Altså, jeg var så utrolig tissatrengt, og jeg stod selvfølgelig fremst også. Kunne jo ikke la noen andre få den fantastisk gode plassen min «bare» for at jeg måtte på do! Var litt flaut. Og ekkelt.

Hva er det beste som noen gang har hendt deg?
– Å, det er så mye. Å i hele tatt å få leve, da jeg møtte Kaj, da vi kjøpte hus, da mamma tok meg med til Trondheim på jenteturer da jeg var yngre, da pappa sang nattasang og spilte på gitaren før jeg skulle sovne, da både mamma og pappa satt i senga med meg og Jørgen, min tvillingbror, og fortalte historier fra gresk mytologi før vi skulle sove, vinne fotballkamper med fotballaget da jeg var syv-åtte år… Jeg kan nevne så utrolig mye! Det skjer hele tiden ting som er det beste som har hendt meg.

Fortell den groveste vitsen du vet om, vær så snill?
– Jeg kan INGEN. Helt seriøst.

Hvis du skulle flyttet fra Frøya, hvor ville du valgt? (Bergen er et fornuftig svar.)
– Først om fremst; Trondheim. Det kommer nok til å bli det om et par år.

Hvis du måtte velge mellom å si «BANDITT!» eller «SKURK!» mellom hver setning, resten av livet ditt, hvilket av de to ordene ville du valgt?
– Skurk. Skurk er et utrolig kult ord, og dessuten er det kortere enn banditt.

Hvilken bok burde jeg lese neste gang?
– Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. En av mine absoltutte favoritter. Ah, jeg elsker den boka!

Hvordan bestemte du deg for å bli journalist? Det er det du skal bli, ikke sant?
– Aner ikke hva jeg skal bli, jeg. Har mest lyst til å bli fotograf, men aner ikke om jeg har det som trengs. Vi får se, tiden vil vise!

Hvorfor elsker du akkurat DIN kjæreste? Hva er det som er så spesielt med han?
– Han bare er fantastisk. Jeg velger vel ikke akkurat hvem jeg elsker, men vi passer så utrolig godt sammen. Vi er så like.

Hvilken person ser du mest opp til og hvorfor? :)
– Hmm. Jeg ser opp til Kaj. Han er så snill og god, og dessuten et fantastisk menneske. Han får meg til å bli bedre også, og det er vel grunn nok i seg selv.

Har forstått at du er glad i mote, hvordan skal du klare og kombinere mote med bebismagen din, og hvem butikker handler du mammaklær i? =)
– Det skal nok gå fint! Jeg finner antagelig mange fine mammaklær når den tiden kommer. Enda har jeg ikke kjøpt et eneneste mammaplagg. :b

Har du noen gang vært utro?
– Nei, det har jeg ikke. Enkelt og greit.

Hva mener du om tatoveringer?
– Jeg liker ikke fargetatoveringer så godt, men det finnes mange kule tatoveringer. Jeg har en selv. Den kan du se om du trykker her.

Hva gjør du for å få så pen hud?
– Ehm, ingenting. Jeg har aldri vært plaget med kviser og slikt, men nå har jeg vel kanskje mer uren hud enn jeg har hatt i hele mitt liv. Må ha noe med graviditeten å gjøre. Det går vel over! Jeg er altså ganske heldig med huden min, men bør vel kanskje ta mer vare på den.

Hvilken tv-serie er din favoritt?
– Tre stykker. Black Books, Sopranos og Nip/Tuck.

Hvilken av de kjolene du eier er din favoritt? Kan du evt. vise den frem? :)
– Favoritten er fra Anna Sui, og du kan se bilde av meg med den på her.

Hei… Tenger litt hjelp hehe… Når du skal ha sånn svart ramme rundt som du har.. Åssen gjør du det? Jeg er såå dårlig på sånt:P
– Hm. Spørs hvordan stilsett du bruker. Prøv å ta enn titt på denne siden.

Har du et nært forhold til moren din? Hva sa hun til at du valgt å få barn i så ung alder?
– Ja, det har jeg. Det har jeg alltid hatt. Mamma er supermamma! Mamma har ikke sagt noe negativt om at jeg velger å få barn i så ung alder. Hun støtter meg fullt ut, og jeg er sikker på at hun gleder seg til å bli bestemor. Mamma kjenner meg utrolig godt, og hun VET at jeg VET hva jeg holder på med. Vi stoler på hverandre!

Hahaha. Dere får ikke is likevel. Muhahaha. Kjøp en selv.
>