Overprotective.>

Nå har jeg nesten fått gjort ferdig alt jeg hadde planlagt å gjøre i dag, og jeg har fått gjort litt jeg ikke hadde planlagt å gjøre også. Jeg hadde helt glemt at jeg skulle svømme før jobb, men fikk heldigvis en påminningsmelding i god tid. Jeg er fryktelig glemsk av meg. Det har jeg vel alltid vært. Og jeg er fryktelig dårlig til å rydde. Og lete. Sånn. Da har jeg fått ut litt kjipe sannheter om meg også.

Vi har begynt å la Rufus være ute alene nå. Han er egentlig ikke helt alene, for Sala er nesten alltid ute sammen med ham. Jeg tror morsinstinktet mitt har slått inn for fullt allerede, jeg. Jeg er overbeskyttende, og det trodde jeg aldri jeg skulle bli. Jeg biter nesten negler hver gang jeg ikke får øye på Rufus rett utenfor huset. Jeg er sikker på at jeg har sendt ham i døden hver eneste gang. Heldigvis har jeg ikke gjort det enda. Han storkoser seg, og vil heller være ute enn å blli overøst med kos og dull fra meg. Rare greier. Litt trist i grunn, men sånn er det vel når «barna» vokser opp og blir store. Høhø. Det nekter jeg å godta, så nå skal jeg tvinge Rufus til å kose med meg. Siden det blir vanskelig for deg å gjøre det samme, kan du heller trykke på playknappen i boksen under og høre enda en fantastisk fin sang. Om du vil, selvfølgelig.

Placebo – Pierrot the Clown.


Jeg kommer med enda et låttips i dag. Nydelig sang. Hmm. Er den litt emo? Forresten så hater jeg egentlig youtubefilmer på blogger. Likevel poster jeg en selv. Se på det som en slags «jeg-trenger-å-hate-bloggen-min-litt»-handling.

>

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.