Hold my hand.>

Babyen sparker fremdeles som en tulling, og jeg får fremdeles den samme gode følelsen i kroppen hver gang det skjer. Jeg er så glad for at jeg og Kaj kan dele alt dette sammen. Jeg er så takknemlig for at han er så fantastisk som han er, og for at han elsker meg. Æsj, jeg liker egentlg ikke å skrive «elsker». Det høres så pompøst ut. Jeg er ikke særlig pompøs, og heller ikke spesielt fylt av klisjeer. Ikke egentlig, men av og til er det bare ikke til å unngå. Jeg har i grunn gått tom for originale skildringer og smarte metaforer. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si det veldig enkelt;  det er godt å ha noen å dele alt med.

Forresten. I dag fikk jeg en pakke i posten. Jeg fikk fire eller fem nye parykker, og jeg gleder meg til å ta bilder med dem! Det blir gøy. Parykker er gøy. Plutselig kan jeg ha langt, krøllete hår, eller en helt hvit bob. Hvem vet? Men – det blir i morgen. Nå skal jeg slappe av. Virkelig slappe helt av. Tror nok jeg kommer til å sovne på sofaen straks. Og vet du hva? For en gangs skyld er det fortjent også.>

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.