Her kommer tredje og siste del av spørsmålene jeg fikk i spørrerunden.

Rekker du å svare på alle disse spørsmålene? Svar: ja, det rekker man jo alltids når man tar seg god tid.

Jobber du? Hva jobber du som?  Svar: jeg jobber ikke nå, for nå har jeg mammapermisjon ei stund. Ellers så jobber jeg som badevakt, og kommer til å begynne å jobbe igjen om ikke så altfor lenge. '

Hva jobber Kaj som? Svar: Kaj jobber som formann i ei produksjonsbedrift som heter Bewi.

Hvilke blogger leser du? Svar: Svar: mange, mange, men det varierer veldig, avhengig av hvor mye tid jeg har og hvor interessert jeg er i å bruke tid foran pc'n. Jeg har et fåtall jeg leser fast. Jeg er egentlig ganske så kresen når det kommer til blogger, så det krever mye av en blogg for å få meg som fast leser.

Hva var det første du tenkte når du fikk Vilja i armene dine? Svar: det første jeg tenkte (og sa) var: «herregud!» Deretter tenkte jeg «oi, så liten hun er!», og etter det tenkte jeg «Viljaaaa!» Jeg tror jeg tenkte ganske mye egentlig. Og jeg var så utrolig glad!

Å føde – er det det vondeste du har opplevd, sånn fysisk sett? Svar: helt klart. Men det er vondt på en veldig betydningsfull måte, og det gjør det lettere å takle.

Hvor mye har du vokst som person av denne opplevelsen? Svar: jeg føler jeg har vokst ganske mye (vel, egentlig har jeg krympet. Med tanke på magen og sånn mener jeg…). Jeg føler jeg har en forståelse for noe helt nytt nå, og på den måten har jeg kommet inn i en ny «klubb». Et nytt fellesskap hvor man deler en forståelse for noe helt fantastisk.

Hvordan føles det egentlig å amme? Svar: vel, i begynnelsen gjorde det litt vondt etterhvert, for jeg fikk litt såre brystvorter. Men nå er det helt greit. Man kjenner i grunn ikke så veldig mye. Eller…tja. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, jeg.

Og hva er Kaj flinkest til som pappa? Svar: han er flink til det meste. Jeg har ikke merket noe han ikke er flink til i alle fall, så han er rett og slett super. Tror det var på tide at han ble far… Hehe.

Hvordan kommer du til å være med hensyn til alkohol og Vilja når hun blir såpass gammel at alkohol blir spennende? Svar: vel, det er litt vanskelig å svare på nå, med tanke på at Vilja er tre uker gammel. Men jeg tror nok at jeg kommer til å være omtrent som foreldrene mine har vært i forhold til alkohol og meg. De har satt grenser, men de har ikke vært altfor strenge heller. En fin mellomting er tingen.

Hva skulle babyens navn ha vært hvis det hadde blitt en gutt? Svar: det vet vi ikke. Guttenavn hadde vi ikke helt klart, men jentenavn har vært klart lenge. Så det var i grunn greit at det var ei jente altså.

Vil du ha flere barn? Hvor lenge vil du i tilfelle vente? Hvor mange barn ønsker du deg? Svar: ja, jeg vil ha fler barn, men jeg aner ikke når og hvor mange. Men fler skal det bli!

Vil du bli en «kul» eller «streng» mor når Vilja blir eldre? Svar: både og…? Heller streng enn kul. Det er ikke viktig for meg å være kul, men det gjelder å ikke være for streng heller. Som jeg har sagt tidligere; det gjelder å finne en mellomting.

Hvor mye lyd kom det når Vilja ble født? Svar: ehm, jeg er ikke helt sikker. Jeg tror ikke jeg fikk med meg hvor høyt jeg faktisk ropte, men det var nok noen desibel vil jeg tro. Det fungerer å bruke stemmekraft når man skal presse. Hihi.

Hvordan føltes det å bestemme seg for å prøve å lage barn? Svar: jeg var veldig glad og veldig spent. Jeg tenkte utrolig mye på det hele tiden, og var skikkelig spent på om tante rød kom på besøk eller ikke. Hun kom jo ikke, og plutselig så visste jeg at jeg var gravid. Jeg følte det på meg. Rare greier.

Hvordan visste du at dere var klare for å få barn? Svar: jeg tror man må være klar på flere måter før man får barn. For det første bør man være klar for det selv, og for det andre bør man være klar for det sammen. Det er jo noe man må være to for å få til, og jeg mener det er viktig at forholdet er såpass stabilt at man vet hvor man har hverandre. Det er litt greit at forholdet ikke tar slutt ei uke før fødsel… Hvordan visste jeg at vi var klare? Vel, det er vel noe man bare føler på seg. Jeg følte at jeg og Kaj hadde et forhold som var kommet langt nok til at vi kunne få barn sammen.

Jeg lurer på om Vilja gråter mye? Eller er hun veldig rolig? Svar: Vilja er veldig rolig. Hun gråter når hun vil noe, men ellers så ligger hun enten og sover eller så ser hun seg bare rundt – glad og fornøyd. Herlig!

Hvordan takla Kaj fødselen? Svar: han takla den veldig bra. Hva skal man i grunn si? Det var en stor opplevelse for oss begge, og vi takla det vel omtrent like bra vil jeg tro. Det er jo noe positivt, så det er i grunn ikke noe å «takle», selv om det hører med litt smerter og hyl… Sånt må man tåle.

Når var første gang du nevnte graviditeten på bloggen? Svar: her er innlegget.

Er dette den beste tida i livet ditt hittil? Svar: helt klart. Det er jo den største opplevelsen jeg har vært gjennom.

Hva mener du er det viktigste som må være på plass før man får et barn? Svar: kjærlighet og stabilitet mellom to mennesker, et sted å bo og nok penger til å forsørge seg selv og barnet. Det er vel det viktigste. 

Var Vilja det eneste navneforslaget om det skulle bli jente? Hvis nei, hvilke andre forslag var det? Svar: jeg hadde ei liste med navn jeg likte, men med en gang jeg fant Vilja bestemte vi oss. Om det var jente skulle det bli Vilja. Vilja var perfekt!
>

Frokosten min i dag. Havregryn med sukker og melk og et stort glass O'boy. Jeg har blitt helt avhengig av ett glass O'boy med masse pulver i bunnen til frokost. Det er så godt å spise opp pulveret som ligger i bunnen med en skje etter at man har snurpet i seg O'boyen gjennom sugerøret. Namnamnam. O'boy er for godt.

I dag var Vilja veldig fornøyd der hun lå på stellebordet. Jeg tok av bæsjebleien, og skulle akkurat til å tørke rumpa da hun begynte å tisse. Samtidig begynte hun også å gulpe. Jeg måtte le litt der jeg stod. Hun så litt skyldbetinget ut, selv om dette selvfølgelig er bare noe jeg innbilte meg. Hun så i alle fall veldig lur ut der hun lå. Jeg tok på ny bleie, og akkurat i det jeg skulle til å ta på buksa hennes kom det jaggu meg masse prompelyder også. Ny bæsj, ny bleie. Igjen. Jeg har hatt en herlig morgen i dag også. Det er ikike noe problem å stå opp klokka åtte når man har et så fantastisk, lite menneske å ta vare på. Hvordan har din morgen vært?

>

SPØRSMÅL OM VILJA / FØDSEL.

Dette er bare del 1 av spørsmålene. Resten kommer i en videoblogg litt senere, kanskje i morgen. Fant ut at det var like greit, så slipper innlegget å bli så innmari langt og tungt og kjedelig. Om jeg tørr å lage en video, selvfølgelig. Huff, jeg gruer meg. Jeg liker ikke å være på film. Jeg blir så falsk. Anyways. Her er noen svar i alle fall:

Hvordan er tiden etter fødselen? I fohold til kroppen/form/humør osv. Blir du ikke sliten? Svar: kroppen er selvfølgelig ganske så sliten og redusert etter en fødsel. Man har vondt du-vet-hvor, og jeg ble lett svimmel og sliten i flere dager etterpå. Så litt sliten er man nok, men det blir heldigvis bare bedre og bedre.

Hvor uregelmessige var riene dine i begynnelsen og hvordan kjentes din første ri ut. Hvor lang varte fødselen fra første ri til hun var ute? Svar: først var det tjue minutter mellom de små smertene jeg mistenkte var rier, så ble det tolv, deretter femten, så ni, deretter falt det helt ned i tre-fire minutter, og etterhvert stabiliserte det seg på fem-seks minutter. Det er vanskelig å vite hva jeg skal telle som den første rien, men den var i alle fall ikke vond. Jeg kjente den første «rien» i totida på natta, og ti over tre neste natt var Vilja ute. Man kan likevel ikke si at fødselen varte så lenge. Det blir feil.

Hvor lang tid gikk det fra dere bestemte dere for at dere ville ha barn, til du ble gravid, var det planlagt? Svar: jeg ble gravid med en gang. Første forsøk. Det ble jeg faktisk begge gangene jeg ble gravid, så det er tydeligvis ikke noe problem å bli gravid. Godt jeg har vært forsiktig tidligere! Og ja, det var planlagt. Heldigvis.

Hvor lang tid tok det før familie og venner visste at du var gravid? Svar: det tok ikke så veldig lenge. Jeg husker faktisk ikke helt, jeg. Familie og nære venner fikk vel vite det ganske raskt, men vi ventet til etter tolv uker før vi fortalte «alle» det.

Hva er det beste, og det verste, med å bli mamma? Svar: vel, nå har jeg ikke vært mamma så veldig lenge, så det er ganske vanskelig å svare på. Det verste må vel være at kroppen er veldig sliten etter fødsel. Det beste? Det meste.

Hva sa foreldrene dine da du ble gravid så ung? Svar: mamma sa at hun hadde forventet at jeg skulle bli gravid ganske ung, men hun ble vel likevel litt overrasket vil jeg tro. Men hun er selvfølgelig bare kjempeglad for det, og har vært positiv til det hele tiden. Mamma kjenner meg godt, og vet derfor at hun ikke har noe å bekymre seg for.

Hvordan skal du klare å forsørge et barn i så «ung» alder, er det kjæresten som forsørger? Svar: det er både jeg og kjæresten som forsørger oss. Kjæresten har selvfølgelig mer penger enn meg, da han jobber fulltid. Jeg har jobbet deltid og studert, men har likevel ganske så greit med penger. Det er altså ikke noe problem å forsørge et barn i så ung alder for min del. Vi er to om det.

Hva vil du si til andre som vil bli mor så ung som du er, uten utdanning, egen plass å bo osv? Svar: vel, nå har jeg det vel kanskje ikke som alle andre nittenåringer, og har dermed kanskje bedre forutsetninger for å få barn enn mange andre. Jeg og kjæresten har kjøpt hus sammen, og vi har penger nok til å ta oss av et barn. Jeg tror det er viktig å ha slike ting klart før man får barn; et sted å bo og litt penger til å klare seg. Jeg tror ikke det er noen hindring å ikke ha utdanning når man får barn. Det blir bare mer og mer lagt opp til at studenter har barn i dag, så det er ikke noe problem å studere selv om man er forelder lenger. Det blir bare mer og mer vanlig.

Står du for at det bare er fryd og gammen med barn, eller er det et slit også? Svar: selvfølgelig er det et slit til tider også. Vi er ikke kommet dit enda, for nå går alt veldig greit, men at det kommer til å bli slit er ingen hemmelighet. Det er sånn det er. Det skal være litt slitsomt å ha barn.

Etter dine egne erfaringer, vil du anbefale å få barn i ung alder? Svar: Tja, det er i grunn vanskelig å svare på. Det er svært individuelt om man er klar for å bli forelder i ung alder. Jeg tror det er viktig å tenke over om man virkelig vil ha barn, og ikke bare en søt baby. Man må tenke over hvordan livet blir endret, og om man føler man ikke går glipp av noe ved å gjøre den forandringen. Jeg følte meg klar, og hadde dessuten alt ganske så klart med både et veldig fint kjæresteforhold, hus og penger. Å få barn var noe jeg virkelig ville, og jeg føler ikke at jeg går glipp av noe i det hele tatt. Tvert om.

Tror du utdannelse bør gjøres ferdig før man får barn?  Svar: absolutt ikke. Hvorfor skulle man ikke klare å ta utdanning etter at man har fått barn? De som er ferdige med utdanninga si må jo uansett tilbake til jobb etter at de har fått barn, og i mine øyne er utdanning mer fleksibelt enn en jobb. Jeg vil dermed påstå at det faktisk er en fordel å få barn før man er ferdig utdannet.

Skal Vilja døpes? Svar: Vilja skal ikke døpes. Jeg er ikke døpt selv, er konfirmert borgelig og er absolutt ikke kristen. Kaj er heller ikke kristen,, så vi ser ikke poenget med å døpe henne.

Hvordan fant dere ut at hun skulle hete Vilja? Hvem sitt forslag var det? Var det vanskelig å velge navn? Jeg lurte på om Vilja har noen flere navn? Var dere helt enige om valget? Svar: det var nok mitt forslag, men Kaj ble raskt enig om at det var et nydelig navn. Jeg fant navnet på nettet, og ble forelsket i det med en gang. Det ble raskt favorittjentenavnet, og vi bestemte oss tidlig for at hun skulle hete Vilja om det var jente. Hun heter bare Vilja, men har selvfølgelig etternavn også. Og JA, vi var helt enige! Heldigvis.

Hvor hørte du navnet Vilja for første gang? Svar: på nettet! Falt for det med en gang.

MORE TO COME!>