Answers – Part 1.>

SPØRSMÅL OM VILJA / FØDSEL.

Dette er bare del 1 av spørsmålene. Resten kommer i en videoblogg litt senere, kanskje i morgen. Fant ut at det var like greit, så slipper innlegget å bli så innmari langt og tungt og kjedelig. Om jeg tørr å lage en video, selvfølgelig. Huff, jeg gruer meg. Jeg liker ikke å være på film. Jeg blir så falsk. Anyways. Her er noen svar i alle fall:

Hvordan er tiden etter fødselen? I fohold til kroppen/form/humør osv. Blir du ikke sliten? Svar: kroppen er selvfølgelig ganske så sliten og redusert etter en fødsel. Man har vondt du-vet-hvor, og jeg ble lett svimmel og sliten i flere dager etterpå. Så litt sliten er man nok, men det blir heldigvis bare bedre og bedre.

Hvor uregelmessige var riene dine i begynnelsen og hvordan kjentes din første ri ut. Hvor lang varte fødselen fra første ri til hun var ute? Svar: først var det tjue minutter mellom de små smertene jeg mistenkte var rier, så ble det tolv, deretter femten, så ni, deretter falt det helt ned i tre-fire minutter, og etterhvert stabiliserte det seg på fem-seks minutter. Det er vanskelig å vite hva jeg skal telle som den første rien, men den var i alle fall ikke vond. Jeg kjente den første «rien» i totida på natta, og ti over tre neste natt var Vilja ute. Man kan likevel ikke si at fødselen varte så lenge. Det blir feil.

Hvor lang tid gikk det fra dere bestemte dere for at dere ville ha barn, til du ble gravid, var det planlagt? Svar: jeg ble gravid med en gang. Første forsøk. Det ble jeg faktisk begge gangene jeg ble gravid, så det er tydeligvis ikke noe problem å bli gravid. Godt jeg har vært forsiktig tidligere! Og ja, det var planlagt. Heldigvis.

Hvor lang tid tok det før familie og venner visste at du var gravid? Svar: det tok ikke så veldig lenge. Jeg husker faktisk ikke helt, jeg. Familie og nære venner fikk vel vite det ganske raskt, men vi ventet til etter tolv uker før vi fortalte «alle» det.

Hva er det beste, og det verste, med å bli mamma? Svar: vel, nå har jeg ikke vært mamma så veldig lenge, så det er ganske vanskelig å svare på. Det verste må vel være at kroppen er veldig sliten etter fødsel. Det beste? Det meste.

Hva sa foreldrene dine da du ble gravid så ung? Svar: mamma sa at hun hadde forventet at jeg skulle bli gravid ganske ung, men hun ble vel likevel litt overrasket vil jeg tro. Men hun er selvfølgelig bare kjempeglad for det, og har vært positiv til det hele tiden. Mamma kjenner meg godt, og vet derfor at hun ikke har noe å bekymre seg for.

Hvordan skal du klare å forsørge et barn i så «ung» alder, er det kjæresten som forsørger? Svar: det er både jeg og kjæresten som forsørger oss. Kjæresten har selvfølgelig mer penger enn meg, da han jobber fulltid. Jeg har jobbet deltid og studert, men har likevel ganske så greit med penger. Det er altså ikke noe problem å forsørge et barn i så ung alder for min del. Vi er to om det.

Hva vil du si til andre som vil bli mor så ung som du er, uten utdanning, egen plass å bo osv? Svar: vel, nå har jeg det vel kanskje ikke som alle andre nittenåringer, og har dermed kanskje bedre forutsetninger for å få barn enn mange andre. Jeg og kjæresten har kjøpt hus sammen, og vi har penger nok til å ta oss av et barn. Jeg tror det er viktig å ha slike ting klart før man får barn; et sted å bo og litt penger til å klare seg. Jeg tror ikke det er noen hindring å ikke ha utdanning når man får barn. Det blir bare mer og mer lagt opp til at studenter har barn i dag, så det er ikke noe problem å studere selv om man er forelder lenger. Det blir bare mer og mer vanlig.

Står du for at det bare er fryd og gammen med barn, eller er det et slit også? Svar: selvfølgelig er det et slit til tider også. Vi er ikke kommet dit enda, for nå går alt veldig greit, men at det kommer til å bli slit er ingen hemmelighet. Det er sånn det er. Det skal være litt slitsomt å ha barn.

Etter dine egne erfaringer, vil du anbefale å få barn i ung alder? Svar: Tja, det er i grunn vanskelig å svare på. Det er svært individuelt om man er klar for å bli forelder i ung alder. Jeg tror det er viktig å tenke over om man virkelig vil ha barn, og ikke bare en søt baby. Man må tenke over hvordan livet blir endret, og om man føler man ikke går glipp av noe ved å gjøre den forandringen. Jeg følte meg klar, og hadde dessuten alt ganske så klart med både et veldig fint kjæresteforhold, hus og penger. Å få barn var noe jeg virkelig ville, og jeg føler ikke at jeg går glipp av noe i det hele tatt. Tvert om.

Tror du utdannelse bør gjøres ferdig før man får barn?  Svar: absolutt ikke. Hvorfor skulle man ikke klare å ta utdanning etter at man har fått barn? De som er ferdige med utdanninga si må jo uansett tilbake til jobb etter at de har fått barn, og i mine øyne er utdanning mer fleksibelt enn en jobb. Jeg vil dermed påstå at det faktisk er en fordel å få barn før man er ferdig utdannet.

Skal Vilja døpes? Svar: Vilja skal ikke døpes. Jeg er ikke døpt selv, er konfirmert borgelig og er absolutt ikke kristen. Kaj er heller ikke kristen,, så vi ser ikke poenget med å døpe henne.

Hvordan fant dere ut at hun skulle hete Vilja? Hvem sitt forslag var det? Var det vanskelig å velge navn? Jeg lurte på om Vilja har noen flere navn? Var dere helt enige om valget? Svar: det var nok mitt forslag, men Kaj ble raskt enig om at det var et nydelig navn. Jeg fant navnet på nettet, og ble forelsket i det med en gang. Det ble raskt favorittjentenavnet, og vi bestemte oss tidlig for at hun skulle hete Vilja om det var jente. Hun heter bare Vilja, men har selvfølgelig etternavn også. Og JA, vi var helt enige! Heldigvis.

Hvor hørte du navnet Vilja for første gang? Svar: på nettet! Falt for det med en gang.

 

MORE TO COME!>

Del

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.