Plus size model – say what!?

robynlawleyrobyn3robyn2

Photos by Pierre Toussaint

Elsker disse bildene av Plus Size-modell (!) Robyn Lawley, tatt av Pierre Toussaint GQ Spread. Men det er ikke kun for at jeg både digger dama og bildene at jeg poster dem her på bloggen. For det er jo ikke noe jeg gjør ofte, akkurat. Å poste bilder jeg liker, kun for at jeg liker dem. Nei, jeg har også en liten diskusjon å starte om denne dama. Hun går under kategorien PLUS SIZE-MODELL, og det syns jeg er helt insane. Galskap er det. Greit nok at hun ikke er spikertynn, men i ordet plus size forventer i alle fall jeg noen kilo over hva som kanskje sees på som normalvektig. Plus size, lissom. Plus! Denne dama har jo en fantastisk fin og slank kropp. Jeg ser ikke mye plus her jeg. Ikke mye på den kroppen hun bør slanke vekk.

Hver gang man åpner for en slik diskusjon, så kommer det alltid kommentarer som «ja, enn med de som er naturlig tynne! Skal man rakke ned på dem da, bare for at de er tynne?» Svaret mitt er nei. Det skal man ikke. Men i dag er det sånn at det nesten ikke er plass til plus size-modeller (som vakre Robyn ovenfor), mens det er et enormt fokus på å være tynnest mulig. Joda, jenter skal få være naturlig tynne uten å føle seg mobba av den grunn, men hvorfor trenger de være modeller? Altså, jeg mener… I dag sier man jo til jenter som denne dama at de er for tykke til å være det! Jeg stemmer heller for at man sier at noen er for tynne til å være modeller. Og for tykke. Robin Lawley er et perfekt eksempel på et perfekt kroppsideal for oss jenter. Ikke for tykk, ikke uoppnåelig og usunt tynn. Og da må det være lov å si at man heller skulle ønske slike jenter dominerte modellverdenen, som i dag domineres av langt tynnere jenter, uten å bli kalt diskriminerende ovenfor naturlig tynne jenter! Sånn. Da tror jeg at jeg har fått sagt nok om meningene mine rundt dette, om enn noe kronglete. Om du er sterkt uenig, så er du velkommen til å utdype hvorfor i kommentarfeltet. Er du enig, så er det også lov. Kjør debatt! 

Summer feel

kvadrat kvadrat2

Forstørra iPhonebilder, så kvaliteten er ikke helt topp. Sorriiii.

Jeg savner sommer. Herregud, som jeg gleder meg til det er vår og sommer igjen. I år skal jeg ha en bra sommer. En skikkelig bra sommer. Jeg har ingen planer what so ever, og kommer nok ikke til å reise på ferie eller noe sånt, men… Jeg skal ha en bra sommer allikevel. Det finnes ikke noen alternativer til akkurat det! Jeg skal sole meg, jeg skal sprade rundt i bikini og kort dongrishorts og føle meg superhot, jeg skal ha rosa lepper og et stort smil, jeg skal drikke utepils i sola på Solsiden i Trondheim og jeg skal være så mye som mulig med venner. Jeg gleder meg. Hvilke sommerplaner har du?

Unpublished, part uno

påkonsertdreatitteiiidreapåbaddreaupub
Hver gang jeg kobler telefonen til macen, overfører den alle mobilbildene inn i ei mappe som heter Camera Uploads. I den mappa ligger det nå 5000 filer, og siden humøret mitt ikke er helt på topp i dag – som det aldri er dagen derpå – har jeg brukt kvelden på å bla gjennom mobilbilder fra 2013. Da fant jeg noen bilder jeg ikke har vist på bloggen, som jeg tenkte jeg kunne slenge opp nå istedet. Det er et merkelig fenomen at man ikke syns noe er bra nok i nåtid, men i retrospekt blir så mye bedre. Sånn er det ofte med ens eget utseende også, har jeg merket. Ikke at jeg syns jeg er stygg eller tjukk til vanlig altså, men når jeg ser på disse bildene så syns jeg at jeg ser bedre ut enn jeg følte meg der og da. Der og da ville jeg antagelig ha en helt annen hårfarge, jeg hadde kanskje litt for mye sideflesk, jeg hadde ikke klær å ha på meg og… Ja, du skjønner sikkert. Og siden jeg nå gjorde denne oppdagelsen, skulle man kanskje tro at jeg lærte litt av det. At jeg kan føle meg mer vel i øyeblikkene fremover, og ikke føle meg mer vel i retrospekt. Men neida. Sånn er det ikke. Nå tenker jeg at jeg antagelig har lagt på meg litt i forhold til hvordan jeg var på de bildene, at jeg må gå ned litt og at jeg hadde mye mer klær å velge i før, at håret var finere og til og med smilet var finere. Så sånn fungerer det. Fantastisk fenomen…

iPhone pics

mobildreaaa

Søndag. Sløv sådan. Jeg dro på fest på Frøya i går, hadde en helt grei kveld og kom meg hjem ikke så altfor seint, men våkna trøtt og sliten i dag allikevel. Haff. Jeg hater søndager som er ødelagte på grunn av en fest man egentlig ikke fikk sånn veldig mye ut av. Selv om kvelden var helt grei, lissom. Men jaja! I morgen er det mandag og ny uke. Og det er ei uke med Viljahelg og Viljabursdag! Fem år. Fem år blir storjenta mi! Tenk det. Jeg gleder meg til bursdagsfeiring med Vilja og mamma i Molde. Vi skal på jentetur. Da blir det godtespising i hotellsenga for alle penga! Det tror jeg blir en fin helg. Hugs. 

Miss the city

redhead2

I dag tenkte jeg egentlig å ta turen til T-town (altså Trondheim) for å feste med fine jenter, men… Sånn ble det ikke allikevel. Jeg har så innmari lyst! Når man bor på småsteder som Frøya, er man avhengig av å kunne ta seg en bytur i ny og ne. Jeg er i alle fall det. Treffe masse folk, ha litt valgmuligheter når det kommer til utesteder, treffe nye folk, se ting, gå i butikker, drikke kaffe (uten kaffe i) på Starbucks… Du skjønner. Jeg liker by. Men, jeg får utsette byturen til en helg litt senere, også får jeg heller ta en fest her ute på øya ikveld. Det får duge! Blir sikkert morsomt det og. Jeg hadde heldigvis så flaks at en gjeng faktisk har organisert noe her ute, for en gangs skyld. Så litt flaks har jeg jo! Hugs. 

Hejhejhallå

dreacapsen elle

Jeg tror kroppen min er bipolar fysisk og, jeg. I helga hadde jeg feber og vondt i bihuler og ører, men så ble det bedre til tirsdag og onsdag. Feberen forsvant, og jeg hadde ikke like mye vondt heller. Jeg trodde jo jeg holdt på å bli frisk, men i gårkveld satt jeg her med dritvonde ører og feber igjen, da. Og det fortastte uttover natta, og har jammen ikke forandret seg noe særlig uttover dagen i dag heller. Hva er det liksom? Nå kan jeg jo ikke dra til legen å høre heller. Litt teit å få seg time i morra, også er det plutselig ikke vondt mer overhodet da. Jeg skjønner ingenting jeg. Jaja. Jeg får se det an. Anyways. Dagen har gått med til bilderedigering, lese gamle Elle-blad, se svenske Paradise Hotel og sløve på sofaen med  joggebukse på og de nye tøflene på beina. Sånn kan det gå når kroppen ikke spiller helt på lag… Hugs!

Oransje hår

hårfargedagen

Jada. Jeg har kjørt på igjen med dette håret mitt, jeg. Dagen min startet ganske bra skjønner du, men så ble jeg plutselig bare sittende i sofaen og tenke igjen, sånn som man fort gjør. Og da måtte jeg gjøre noe. Så da ble det hårfarging. Jeg dro på butikken… Nei, jeg dro på butikkene. Jeg var innom hele tre butikker før jeg fant en farge jeg ville prøve. Eller, det vil si… Jeg fant to-tre. Jeg hadde tenkt å holde meg til planen om å velge en kald farge, da det er det jeg tror jeg passer best til. Kald brun, lissom. Men helt sånn ble det ikke. Da jeg så det stod «warms up skintone», så tenkte jeg at denne også må passe til kalde hudtoner, da. Og varme den opp? Ja takk! Derfor ble det altså denne. Og her er resultatet:

nyyyyyyyy2 nyyyyyy

Hva syns dere? Jeg ble veldig fornøyd jeg, selv om det er litt ujevnheter her og der – med tanke på at jeg jo hadde ombre OG ettervekst, og en slags mellommørkblond farge i mellom. Jeg føler meg i alle fall ny og fresh allikevel, og syns det var utrolig godt å fikse håret så det ikke bare føles skittent og uggent hele fuckings tiden. Forandring fryder, eller?

Photobooth

webcam1webcam2

To gamle webcamerabilder av meg og Gizmo. Fra da han fremdeles hadde lang pels. Fnis. Og jeg tror jeg holder på å få ørebetennelse, for det gjør sykt vondt i ørene omtrent hele tida. I går fikk jeg mamma til å komme til meg med paracet, haha. Så nå lever jeg på det. Jada, jada, jeg klager fælt her nå, men litt flaks skal man jo ikke ha da. Bah. Anyways. Jeg syns jeg blogger og blogger og blogger, uten å egentlig vite om det overhodet finnes interessant. S derfor lurer jeg litt på hva dere få som leser egentlig vil lese her? Hva vil dere se? Hva er gøy? Hva er ikke gøy? Tell me! Hugs. 

Innemandag

sykmandag2 sykmandag

Jeg har blitt sjuk, så jeg ligger godt under varmepleddet mitt, ser Bloggerne og Sirkus Northug på TV og blar i gamle bilder på eksterne harddisker. Så mye bilder jeg har liggende. Det er ekstremt. Og som jeg skjemmes og. Så mye fæle bilder. Huff. Finner heldigvis mye gøy inni der og, og av og til et par bilder jeg får lyst til å redigere på nytt. Kanskje dukker det opp et par tilbakeblikk i løpet av de neste dagene. Jeg skal jo holde meg til sofaen, så! Med tekoppen og varmepleddet!

Throwback

njey

Siden det er helg, passer det godt med en liten throwback til en spillerfest under poker-NM i Dublin i fjor. En utrolig morsom fest, selv om vi ankom endel seinere enn de fleste andre, da vi ble sittende i en limousin sammen med Thomas Myhre og vente på Alexandra Joner. Kan røpe at det gikk med noen sjampisflasker i løpet av ventetida, som ikke akkurat var kort. Etter nattklubbinga, dro jeg og Martin (ekskjæreste) tilbake til hotellet hvor all pokeren foregikk, og gikk på leting etter nattmat i pokerlokalet. Da vi passerte en svær skål med isvann, sier Martin; skal vi konkurrere om hvem som klarer å holde hånda lengst i isvannet? Uten å nøle sier jeg ja, og vips! så står vi med ei hånd hver i det iskalde vannet. Etter en stund sier jeg; skal vi kalle det uavgjort, og ta opp hendene på tre? Martin var enig. 1-2-3. Martin drar opp hånda, men jeg lar være. I win. Like etterpå kommer det bort en random fyr og sier; herregud, så epic! Først hører jeg du spørre henne om dere skal holde hendene i iskaldt vann, og hun bare «ja, why not», helt uten noe men. Hvem gjør sånt, lissom?! Og SÅ hustler hun deg og vinner! Haha, epic! Hadde ikke denne fyren kommet bort og sagt det der, så hadde vi aldri tenkt over hvor snål settinga var. Et lite innblikk i vår ege, sprø tilværelse der, altså… Haha, lenge leve veddemål og konkurranser. Uansett hva. Hugs!