Da har jeg vært hos frisøren, og jeg ble kjempefornøyd! Fargen ble litt mørkere, men fremdeles oransje, og jeg fikk tilbake den etterlengtede luggen. På disse bildene ser man kanskje ikke håret så veldig godt, men jeg måtte bare ta litt persiennebilder i dag, for nå har vi endelig fått tak i og fått dem opp. Jeg gleder meg til å ta bilder av noen andre i slikt lys. Det er en god del lettere enn å ta bilder av seg selv. Poster vel noen slike bilder i farger litt senere også.

Nå er det på tide å leke litt med Vilja før hun skal i seng. Resten av kvelden skal jeg bruke til å spise vannmelon og slite hull i sofaen. Okei, det blir kanskje ikke hull i sofaen av at jeg sitter i den, men det er jo bare sånt man sier. Jeg skal med andre ord drive sofadank foran tv’n. Og om det ikke er noe gøy på tv (det er vel Top Model, right?), så finner jeg vel på noe annet. Ha en fin kveld du også! Hugs.

Bilder fra huset til Kajs besteforeldre.

Det er noe spesielt med gamle hus det bor gamle mennesker i. Stilen, bildene på veggen, den gamle radioen, lampeskjermene, tapeten, vegg til vegg-teppene. Flisa på badet, lukten, opplevelsene. Alt er der. Alle gamle hus det bor gamle mennesker i minner meg om farmor og farfars hus, som igjen minner meg om da jeg var ei lita jente og Jørgen var en liten gutt, og vi satt vedsiden av hverandre i den samme lenestolen. Vi hadde hver vår skål med cheese doodles på fanget, og barne-tv stod på. Ikke vanlig barne-tv, men barne-tv fra spennende kanaler vi ikke hadde hjemme. Av farmor fikk vi se så mye vi ville. Det ble mye tv-titting.

Alle gamle hus det bor gamle mennesker i minner meg om huset til farmor og farfar. Den bratte trappa, det lille badet, de tidlige morgenene, kortspillingen, hjemmebakte brødskiver med leverpostei og sjokolademelk ved siden av, som forresten alltid var å finne ved både frokostbordet og kveldsbordet hos farmor og farfar. Vi fikk aldri O’boy hjemme, men farmor kjøpte alltid inn til vi kom. Av farmor fikk vi drikke så mye vi ville. Det ble mye sjokolademelk.

Det er noe spesielt med gamle hus det bor gamle mennesker i. De forteller så mye. Veggene preges av bilder og liv, det er nesten så hele huset lever. Det er ikke bare menneskene som blir eldre og innholdsrike. Husene  følger også med, og man kan se, lukte og kjenne det.

Bildet av meg og Vilja er tatt av Nora. Resten er tatt av meg.

God dag! Da har vi kommet oss hjem igjen, og her er noen bilder fra turen. Det har vært en fin tur, selv om det blåste for mye og jeg glemte å ta med meg jakke. Vind og ingen jakke betyr at det ble litt kaldt, og dessuten hadde jeg null kontroll over håret mitt. Men slikt bør man egentlig regne med på forhånd, for det er sjelden det ikke blåser der ute, og dermed huske å ta med hårstrikk. Anyways. I morgen skal jeg jo til frisøren, så da blir det hårfarging og klipping av lugg. Gleder meg, gleder meg, gleder meg! Later!

Et gammelt bilde. Eller… gammelt og gammelt. Det er i alle fall ikke tatt i dag, og heller ikke i går. Og ikke dagen før der. Og så videre, og så videre, helt til vi kommer til den dagen det faktisk ble tatt, men det aner jeg ikke når var. Jeg har forresten bestemt meg for å klippe lugg igjen. Merker at jeg ikke kler å ikke ha lugg. Hver gang jeg klipper den tenker jeg alltid at jeg skal spare den, men jeg ombestemmer meg alltid. Ahrg. Hår altså. Plagsomt. Natta!

Nora, is, Vilja og Nora. (Nora tok bilder av meg og Vilja også, men det ble så dårlig lys på de bildene (lysets feil, ikke Noras feil), så det er altså derfor jeg ikke poster noen av dem.)

I dag er Vilja fem måneder gammel, og det feiret vi med lunsj og is med Nora. Lunsjen vår varte i omtrent to timer, så man kan kanskje kalle det en lang lunsj. Det er alltid så koselig å være med Nora. Vi har jo alltid kjent hverandre så godt, og jeg er glad for at det ikke endrer seg. Jeg er så glad for at hun fremdeles er bestevennen min, og at vi ikke vokser fra hverandre – på tross av hvor forskjellige vi har blitt. Slike venner får man ikke mange av i løpet av et liv. Anyways. Vilja er altså fem måneder gammel i dag, og nå har hun begynt å prate mer. «Da-da» er et populært uttrykk for tiden, og «agooo» er fremdeles et spennende ord. Jeg prøver iherdig å lære henne «mamma», men det er visst ikke så lett enda. Mihi. Ciao!

Det har virkelig vært sommer denne helgen. Det har nesten vært tredve grader, sol hele tiden, solkrem med høy faktor (jeg brukte faktisk sunblock på armene, jeg fikk jo utslett etter en time i sola), rekekveld, litt øl (jeg tok også en faktisk!), is og grillmat. Det har vært en veldig fin helg, men den har gått altfor fort. For min del kunne den godt ha vart i et par dager til.

Nå er vi altså hjemme igjen. Vilja leker på den nye lekematta si, og jeg skal prøve mine nyinnkjøpte klær og sko. Det gjør jeg alltid etter shopping, bare for å sjekke om jeg faktisk gjorde et bra kjøp. Slikt er vanskelig å vite når man står der inne i prøverommet. En dag kan alt se fint ut, den neste passer «ingenting». Du vet antagelig hvordan det er. Jeg har mange ganger vært så fornøyd i butikken, men ved neste prøving (som gjøres hjemme) blir det bare helt feil, og plagget legges bakerst i klesskapet. Uten å bli brukt. Ever. Jeg lurer på hvor mange slike plagg som tar plass i klesskapet mitt for øyeblikket… Jaja, det får jeg bare lure litt på ei god stund til, for jeg har ingen planer om å rydde det med det første. Ciao!

Bilde av meg og Nora er tatt av Andrea.

Tidlig i dag var jeg hos tannlegen. Jeg dro dit uten vondt i tennene, og nå sitter jeg her med vondt i tennnene. Er ikke det litt rart? Skal det ikke være omvendt? Jaja, om det ikke er bra til i morgen får jeg ringe på å spørre om det skal være sånn. Aaaanyways. (Føler jeg har snakket FOR mye om tannleger i det siste…)

Senere i dag kom Kajs foreldre på besøk, og vi grillet ute på terassen. Klokka sju dro jeg til Nora, for hun har bursdag i dag. Tjue år og greier, hipp, hipp, hurra! Vi hadde en liten jentegathering (selv om Åge, Noras kjæreste, snek til seg noen minutter sammen med oss i ny og ne, men det var bare koselig), og ovenfor kan du se et par (eller ni) bilder fra kvelden vår. Jeg storkoste meg virkelig. Det er så deilig å bare prate (les: sladre) om alt og alle, le masse og spise fruktsalat, vannmelon, smågodt og cookies. Det har vært en herlig dag, men jeg har blitt solbrent på armene og kanskje litt i kinnene. Auau. Nå: sove. God natt!

God morgen! Et par bilder av skyggemeg. Gøy å leke med skygger. Jeg prøvde å lage en kanin også, og mange andre dyr, men det ble ikke helt suksess. Man kunne lett se at det var fingrene mine, og ikke en kanin. Anyways. Vilja sover enda, men jeg har stått opp for å gjøre meg klar til tannlegen. Æsj, jeg gruer meg litt. Ikke på grunn av tannlegeskrekk, for det har jeg jo ikke, men jeg kan ikke akkurat si at det er behagelig å gape som en tulling samtidig som kjeften er fyllt med ekle instrumenter. Blant annet den derre sugeren som skal fjerne alt spyttet. Den er verst. Dessuten blir jeg alltid så flau, for hver gang får jeg høre at jeg må bruke tanntråd hver dag. Og bruker jeg tanntråd hver dag, kanskje? Næh. Not really. Ciao!

Da var det på tide med mitt første innlegg på min nye blogg, og vet du hva? Jeg er skikkelig fornøyd. Herlig å eie sin egen blogg, for å ikke snakke om hvor fin den ble utseendemessig også. Jeg prøvde å få til alt selv først, men når det ikke fungerte helt slik som jeg ville, så fikk jeg hjelp av flinke Thomas. Dagen ble reddet, og bloggen ble fin. Jeg er veldig fornøyd. Hva syns du om bloggen og hele flyttinga?

I dag var vi altså i Trondheim, og ovenfor kan du se to bilder fra dagen. Vilja fikk litt behandling for vondt i nakken, og så dro vi hjem igjen. Ingen lang bytur med andre ord, men i helgen blir det nok morsommere. Da blir det nok mange, mange, mange bybilder vil jeg  tro. Jeg liker bybilder, men det er kanskje ikke så rart. Jeg bor jo på ei øy med fire tusen mennesker. Det er ikke store greiene. Vel, vel. Ha en fin kveld!

Forresten. Følg meg på bloglovin’!´

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat. (Blah, blah, blah, men det må gjøres.) Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Mars 08.

Siden jeg er sliten og lite kreativ i kveld (på grunn av leggeproblemer med Vilja), så poster jeg to gamle bilder av meg som blond. Syns det er litt gøy å se hvor annerledes jeg så ut med blondt hår. Mye meg på bloggen i det siste, men hei. Det er jo min blogg. Vil jeg klæsje (kult ord?) trynet mitt over hele bloggen så må jeg nesten få lov til det. Right?

Syns du jeg kler blondt eller oransje hår best? Jeg har ingen planer om å gå tilbake til blondt igjen altså, men det var jo ikke så ille, var det? Vel, når jeg tenker tilbake på platinafarget tyggishår som måtte klippes ganske kort; det var kanskje litt ille. Jeg husker Storåsfestivalen for tre år siden. Det regnet enormt (da snakker vi mengder med vann!) og håret mitt ble av den grunn så ekkelt å ta på at jeg vurderte å skinne meg der og da. Og for å gjøre historien enda bedre; jeg hadde brunt underhår. (Hvor mange år er det siden det var populært igjen?) Og for å gjøre det enda-enda bedre; jeg veide på det tidspunktet femten kilo mer enn jeg gjør i dag. Det er like mye som da jeg gikk høygravid.

Vel, nok om det. Nå skal jeg lage meg en kopp med kakao (det gjør jeg jo nesten aldri, så hvorfor ikke?), og jeg skal blaffre gjennom alle kanalene vi har på jakt etter en eller annen form for underholdning. God natt everybody! (Uttales som raringen i Simpsons sier det.)

>