Jeg, Kaj, Vilja og Sala har vært på en liten trilletur i dag, og jeg og Kaj tenkte vi skulle ta litt kjærestebilder ved vanntanken. Kjærestebilder ble det ikke noe av, det utsetter vi litt, men det ble et crazybilde av oss i stedet. Planen var å hoppe på bildet, men det er ikke så lett å vite når man skal hoppe når kameraet står på ti-sekunders selvutløser. Så dermed ble vi seende ut som et par tullinger i stedet, og det er forsåvidt greit. Se for deg dette scenariet: kameraet står på stativ og piper ned de ti sekundene. Det nærmer seg slutten på pipinga, og jeg hopper først. I det jeg lander hopper Kaj, og bildet blir ikke tatt før han lander. Så der ble vi stående og le da. Med skjegget i postkassa. Eller noe sånt. Ciao!

Nå skal vi se film, spise vannmelon og moreller. Endelig er det stille på soverommet vårt. Det er ikke lett å være liten å skulle sove altså. Den dagen Vilja finner ut at det er best å sove når man er trøtt… ja, da skal det feires. Ha en fin kveld! Hugs.

Se, Sala leker med Vilja. Borte…BØ! Okei, så er det kanskje ikke akkurat det som foregår. Sala kunne ikke brydd seg mindre om Vilja, og skulle vel helst ønske hun fikk all oppmerksomheten selv. Men jeg må si hun takler det bra allikevel. Hun har bare blitt mer oppmerksomhetssyk og diltete (er det et ord?) enn hun var før, og så lenge det ikke er verre enn det så er jeg fornøyd. Sala har jo alltid vært en diltehund. En koselig en, selv om det til tider kan være litt irriterende å snuble i den svære pelsdotten (altså Sala) som alltid ligger i veien. Men nå våknet Vilja igjen. De siste kveldene har hun brukt utrolig lang tid på å sovne. Hun finner ikke roen helt. Huff. Det er ikke alltid like lett.

Min lille muffins. Lua er kjøpt på Ebay, men er nok ganske mye for stor enda. Den blir passende til høsten/vinteren, og da kommer Vilja til å ha den kuleste lua av alle. Jeg skal bestille en til tenkte jeg, en som er litt mindre. Går det an å bli søtere? Jeg tror ikke det.

I dag har vi spist brownieskake, og anledningen var at Vilja er fire måneder i dag. Om jeg skal være helt ærlig, og det bruker jeg jo å være, så må jeg nok innrømme at vi antagelig hadde spist kake uansett. Men det er jo greit å ha noe å feire også, når man først skal spise kake mener jeg. I dag har vi, bortsett fra å spise brownies og tenke på hvor fort fire måneder har gått, gjort svært lite. Så jeg kommer ikke på noe interessant å skrive om.

Nei, vent! I dag fant jeg faktisk ut at jeg har lyst til å dra til Paris ei helg i sommer, men det er nok bare dagdrømming enn så lenge. Kanskje vi skal dra? Kaj? Da kan jeg prøve meg på litt fransk også. Alle som har hørt meg snakke fransk vet jo at det ikke kan gå bra. Jeg har nevnt det før, men jeg nevner det igjen; jeg snakker like dårlig fransk som Joey. Eller verre, om det er overhodet mulig. (Hvorfor sier vi overhodet? Over hodet? Jeg skjønner egentlig ikke sammenhengen. Kan noen fortelle meg det? Fill me in, please.) Tut e la fruit! Volle bolle vokko sesjoa! Nei, huff. Det går bare ikke. Og fransk som er så fint.

Å lære fransk står (også) på listen min over ting jeg skal lære, men som jeg aldri kommer til å lære allikevel. Ikke nødvendigvis for at jeg ikke ville ha klart det, men for at det bare er sånt man sier. «En dag skal jeg lære meg fransk. En dag skal jeg lære å spille gitar. En dag skal jeg ta baklengs salto fra en knaust på Mount Everest.» It's not gonna happen. It's just not gonna happen. Derfor skal jeg slutte å si sånt. Jeg skal aldri lære meg fransk.

To bilder av Vilja i sin fine solhatt. Hun koste seg ute i solen i går, og det var deilig å se henne le uten stopp. Det ble selvfølgelig filmet, og vi skal ikke se bort i fra at det kommer en film med diverse klipp av Vilja i nærmeste fremtid. Jeg tror seriøst det ikke finnes noe bedre enn å høre babyen sin le altså. Ingenting er så nydelig som det. Det er skikkelig klisjè, og jeg hater egentlig klisjeer (for hvem vil vel være som alle andre, hvem vil vel si noe tusentalls har sagt før?), men det bare er sånn. Det er sant. Gleden sprer seg med ett rundt omkring i hele kroppen, og jeg føler på meg at jeg har verdens største tannkjøttglis. Det er ikke mulig å la være. Men nå er det badetid. Hejdå!

Litt bilder fra i går. Jeg hadde det kjempegøy på vorspiel hos Andrea og Richard (som dessverre ikke er avbildet ovenfor), og kjente virkning etter en halv halvliter. Det sier kanskje litt om hvor lenge det er siden jeg har rørt alkohol. Vel, uansett. Hadde det som sagt utrolig koselig, og fikk snakket masse med venner jeg ikke har sett på en stund. Vi dro derfra i tolvtiden, og jeg var hjemme klokka ett. Det var med andre ord ikke særlig gøy «ute på byen». Jeg dro hjem til Kaj og Vilja, og i veska hadde jeg tre øl. Det ble bare tre halvlitere og en halv drink på meg, og glad er jeg for det. Nå er formen finfin, Vilja har fått mat på den ordentlige måten og jeg har energi nok til å være mamma i dag også. ♥

I dag er det tjueto grader i skyggen, lett bris og stekende sol. Det er også jordbær, vannmelon, solkrem, grillmat og trilletur. For en herlig lørdag, dere! Vilja var også med ut på verandaen en liten tur i dag, før hun ble trøtt og sint og lei. Nå ligger hun og slapper av i armene mine, og jeg benytter sjansen til å blogge et av mange planlagte innlegg for dagen. For ja, jeg har mer. Jeg tror bloggemotivasjonen kom sammen med det fine været, jeg! Og det er herlig. Av og til kan jo blogging bli mer stress enn gøy, men nå er det virkelig gøy igjen. Hurra for det, hurra for fint vær og hurra for Viljanusk som er så god. Og Kaj selvfølgelig, som er så flink til å bygge platting. Later! ♥

God morgen! Eller rettere sagt dag. I dag sov vi lenge, for jeg var for trøtt til å stå opp. Godt å sove litt ekstra en gang i blant. Men nå skal jeg rydde hus, for det er mildt sagt skittent og rotete her. Åh, jeg er så dårlig på sånt. Jeg bestemmer meg for å holde det ryddig, rent og pent, men etter to dager er det like ille igjen. Jeg syns det er så lettvint å hive alt som ligger i veien på spisebordet for eksempel. Eller legge fra meg klærne på badegulvet. Eller sette fatet og glasset mitt på kjøkkenbenken i stedet for i oppvask- maskina. Jeg må skjerpe meg, og tar gjerne i mot tips til hvordan jeg kan klare det. Når det ikke kommer naturlig, er man fint nødt til å tvinge det frem. Som sagt; gi meg gjerne tips om du er flink til å rydde, vaske og legge ting på plass. Ciao!

Slenger bare ut et bilde av meg og Kaj fra i oktober i fjor – da vi var på Kreta. Vi hadde jo toårsdag i går, så da passer det vel godt å legge ut et gammelt favorittbilde. Det er stort sett det jeg rekker å poste nå, for vi skal nemlig til Trondheim en liten tur igjen. Skal dra hjem igjen i dag også da, så det blir bare en liten dagstur. Nå drar vi! Ciao.