I går laget jeg Smoothie for første gang. Ja, jeg veit at det var på tide. Jeg har selvfølgelig smakt det før, men jeg har aldri laget det selv. Dette på tross av at vi har hatt blender siden jul, minst. Det var altså i går jeg plutselig, etter flere måneder med muligheten, bestemte meg for å lage en av disse berømte Smoothiene. Jeg stod på kjøkkenet, spent og begeistret da jeg trykka på knappen så alt inni der snurret seg rundt til en god og flytende konsistens. Jeg følte lykke av å trykke på knappen. Jeg var i kontroll over denne snurringa. Jeg hadde kontroll over om og når bærene skulle smoothes sammen til en drikkende gjørme. Jeg elsker å trykke på knappen til blenderen. Det er gøy.

smoothie copy

Etter noen minutter med barbarisk bærpining bestemte jeg at smoothien var ferdig. Nå var det på tide å tømme over gusjet (jeg kaller alt som er av den konsistensen for «gusj») i glass. Jeg løfta på den greia. Hva kaller man det? Mikseren? Jeg løfta i hvertfall det store begeret av mikseren, og rosa guffe (det er det andre ordet jeg bruker om slik konsistens) tøyt ut fra alle kanter. Jeg slengte meg bort til vasken og holdt det over. Jeg var lettere forskrekket. Hvorfor lak blenderen? Den var jo helt ny, eller rettere sagt; helt ubrukt! To glass med smoothie ble fyllt i en fart, og jeg bestemte meg for å reparere dingsen med det samme. Jeg skrudde og skrudde. Plutselig kunne jeg kjenne kald smoothie over hele handa. Jeg hadde skrudd feil vei. Nå lå hele min dyrebare jomfrusmoothie i vasken. (Nesten) alt gikk i vasken, bokstavlig talt. På benken stod to ensomme glass fylt med kald, rosa gugge. Kald, rosa og deilig gugge. Jeg ville ha mer. Jeg har nå funnet ut at jeg også elsker smoothie, og om du ikke blir fristet av dette glasset kan du bare komme til meg så skal du få slikke opp Smoothien fra vasken.

>

Photoshoot er alltid gøy, selv om det bare er med meg. Selv om det er ganske så selvsentrert å poste alle disse bildene av meg selv, og kanskje har ingen av dere interesse av å se så mange bilder av meg heller. Likevel poster jeg dem, rett og slett for at jeg syns de ble ganske kule. (Det må vel være lov å si, uten å høre oppblåst ut?)
Utrolig morsomt å lage reklamer. I dag var det den nye parfymen min som fikk gjennomgå. Utrolig god parfyme, forresten, det må sies. Kjøpte den på taxfree, og ja; jeg vet at den er gammel. Jeg har hatt den flere ganger før, men jeg blir rett og slett ikke lei av den. Den lukter så…så meg.

Jeg må bare få klage litt på blogg.no også. Utrolig irriterende at det tok hele to timer før jeg kunne laste opp bildene. Vel, nå er de her, og nå skal jeg legge meg. Natta.
dreaparfymereklamedreaescadatffdjeaogbamsendreadrea1234
dreamedbrillerdrea89

>

(Overskrifta er på grunn av en Kaizersplakat som hang på Vega.)

Da har vi kommet oss hjem fra Køben. Jeg er trøtt, utmattet og sulten, så hvordan jeg skal klare å lage et godt innlegg nå aner jeg ikke. Jeg prøver likevel, for jeg er sikker på at om jeg utsetter det kommer det nok til å bli utsatt helt til i morgen – og det vil jeg ikke. At jeg er trøtt, utmattet og sulten er vel kanskje ikke det største problemet heller, faktisk. Det største problemet er hvordan jeg skal angripe dette innlegget. Det er virkelig vanskelig å skrive om en slik helg. Ikke for at den har vært så kjedelig at det ikke er noe å skrive om, men tvert i mot. Jeg er sikker på at innlegget kunne blitt så langt at bare jeg selv hadde gidda å lest hele, men jeg skal prøve å beherske det siden jeg gjerne ønsker andre besøkende enn meg selv.

Først må det sies at jeg har hatt min første vårdag. Været i Køben var fantastisk. Jeg gikk faktisk i t-skjorte hele dagen. Sol, varme og shopping er ikke akkurat så veldig ille, selv om føttene mine tidlig sa i fra om at de ikke ville være med på noen lang og hektisk dag. Føttene hadde selvsagt ikke noe de skulle ha sagt, og det ble en lang dag med mye gåing. Bilder av mine kjøp kommer i morgen.
På min første vårdag sier det seg (nesten) selv at soft-is er et must. Jeg og Kaj sto derfor i ei enormt lang kø for å få de etterlengta soft-isene våre. Vi var tydeligvis ikke de eneste som forbinder sol med soft-is. Legg spesielt merke til at jeg spiser soft-is med hele ansiktet. (Se nesen.)

kajogdrea
meriskbenhavndreaogkajmedis

Etter en lang dag med shopping ble det altså Kaizerskonsert. Jeg skal ikke skrive langt om dette, for det er faktisk umulig å beskrive Kaizerskonserter. Det var fantastisk bra, som alltid, og jeg må bare få sagt at Geoff Berner er utrolig bra som oppvarming. Morsom mann med morsom musikk. Så, over til Kaizers: det er faktisk rart at jeg har stemme igjen etter en slik konsert, men det har jeg altså. De åpna med Maskineri og avslutta med Die Polizei, og jeg tror jeg snakker helt sant om jeg sier at jeg sang nok for alle Kaizersfans som ikke var på konserten. Jeg gjorde i allefall mitt beste.

janovefinere
helgewoohookaizerskonsert
geirogjanoveyourturnjanoveogtnna

Bildene sier ikke nok om hvor fantastisk denne konsertopplevelsen var, men jeg filma heldigvis litt også. Lyden ble overraskende bra, noe som fikk meg til å irritere meg over at jeg ikke filma mer. Har planer om en liten, kort videoblogg, men da må jeg først få snudd filmen. Jeg filma nemlig feil vei. Noen som vet noe om dette?
Til så lenge kan dere misunne meg ved synet av disse bildene jeg tok med det nye kameraet mitt. Gud, hvor jeg savna speilreflekskameraet mitt, men bildene ble for all del ikke så verst. Mange av de ble faktisk ganske kule. Jeg skulle ønske jeg hadde pressekort. Jeg skulle ønske det var meg som løp både foran og bak scenen og trykket febrilsk på et speilreflekskamera. Jeg vil, jeg vil!


UPDATE: Jeg fant ut hvordan jeg roterer filmer. Jippi!

>

blomstermedreammeFørst vil jeg bare innrømme at det ikke er internett som har ødelagt bildekvaliteten på dette bildet; det klarte jeg fint selv. Du skjønner, med nytt kamera og greier var jeg så oppspilt at jeg glemte å stille ned ISO-innstillinga før jeg tok bilder ute – og jeg oppdaga det selvfølgelig nå. Nå som jeg har lagt inn bildene og ligger henslengt på sofaen. Typisk. Vel, jeg gleder meg til det vokser mange fine, fargerike blomster ute. Da skal jeg ta nye bilder, og da skal jeg huske å stille inn kameraet helt rett. Det lover jeg meg selv.

Så, over til mottoet «Ut på tur, aldri sur». Jeg og Kaj klarte den biten fint. Det var verre med Sala, som her på bildet sikler etter en katt. Jeg vet ikke helt om sur er det rette ordet akkurat, men hun var nok litt…ivrig? Litt…bøllete? Litt…irritert? Jeg vet ikke. Sala er en luring.
Apropos luring. Nå jeg bare fortelle en liten hundehistorie, og jeg lover at det er det siste jeg skal skrive om dyr på lenge. Sala er litt typisk blond og dum, egentlig. Litt lik meg får jeg høre, men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Tilbake til historien: jeg og Sala var ute og jogget en dag for lenge siden, og vi jogget forbi bussplassen. Der sitter det et par mennesker og venter på bussen. Nysgjerrig som Sala er følger hun menneskene med blikket samtidig som hun løper videre. Det betyr at hun ikke ser helt hvor hun løper, så plutselig: PANG! Sala krasjet hodet inn i en stolpe. Hun satte seg på rompa og ristet forskrekket på hodet, før hun tok seg igjen og tasset videre. Jeg kunne ikke la være å legge merke til to fnisende tilskuere fra bussplassen.

Nok dyreprat. Forresten, når jeg tenker meg om; nok prat, rett og slett.
Skal bare (jeg heter Albert Åberg) fortelle litt om hvorfor jeg liker tentamener så godt som jeg faktisk gjør. Jeg liker tentamener på grunn av at tentamener = veldig korte dager. To-timersdager, for å være nøyaktig. Er det noe å ikke like? Hvilken levende, oppegående og smart person sier nei takk til en to-timersdag? Ikke jeg. Jeg sier hurra! Jeg sier jippi! (har tenkt mye over ordet «jippi» siden jeg skreiv det i forrige innlegg, og konklusjonen er at det er et utrolig rart ord. Jippi? Jeg syns det er litt rart.) Finnes det ingen politiker der ute som vil innføre tentamener hver dag? Om det gjør det så får du min stemme. Lett.>

Kaffe og PacManKake. Farlig fælt og farlig godt. Dette er to av mine fiender. Gulkaken (her i PacMan-form) er min fiende på grunn av den utrolig gode smaken. Når det kommer til denne kaka er jeg kakemonster. Skikkelig kakemonster. Kaffe derimot. Jeg er absolutt ikke noe kaffemonster. Jeg hater kaffe. Jeg blir aldri voksen nok til å like kaffe, selv om jeg febrilsk prøvde å presse i meg en kopp da jeg var fjorten, bare for å virke voksen. Utrolig dumt gjort. Tror jeg var kvalm i flere timer etterpå. Jeg hater kaffe. Jeg hater iskaffe. Jeg skal aldri lære meg å drikke kaffe, og jeg skal aldri presse i meg en kopp bare for å virke voksen igjen. Aldri.

Hva av mat liker du kjempegodt? Hva liker du absolutt ikke?
kaffeogkake1234

Forresten. Jeg bil bruke dette ellers så fine blogginnlegget, med bilde av kake og greier, til å ytre noen meninger. Siden jeg er så godt i gang med å fortelle at jeg ikke liker kaffe har jeg bestemt meg for å fortelle om fler ting jeg ikke liker. Ting som irriterer meg smått. (jeg irriterer meg aldri stort over småting, men jeg kan irritere meg smått over dem. Det er da lov?)
For det første: jeg liker ikke å få kommentarer som ikke har noe med bloggen min eller innlegget å gjøre. Om du skal skrive «takk for kommentaren» eller noe lignende kan du for guds skyld skrive det i din egen blogg (da får du fler kommentarer også, tenk på det.) Slike kommentarer blir slettet på min blogg. Om du ikke finner noe du syns er bra nok til å kommentere på bloggen min skal du få slippe. Ingen kommenteringstvang her. (Føler meg litt slem nå, så jeg må nesten si unnskyld i parentes. Unnskyld. Det er ikke meningen å virke kvass.)
Jeg svarer altså på spørsmål jeg får i mitt eget kommentarfelt, for det ønsker jeg at andre skal gjøre. Da må dere dessuten komme tilbake til bloggen min for å få svar. Det er vel ikke så dumt. Markedsføring, dere. Markedsføring.
For det andre. Jeg liker ikke overlegne bloggere. Jeg liker ikke bloggere som forventer å få kommentarer når de ikke kommenterer på noen blogger selv. Svelg stoltheten deres, vær så snill. Du blir ikke mindre stjerne av å gi en kommentar eller to. Det tar det to sekunder å skrive en liten kommentar, og kanskje to til for å poste den. Det har du vel tid til?
For det tredje. Ikke overdriv videoblogginga. Videoblogger trekker selvfølgelig fler lesere, men om du poster fem hver dag mister du nok den virkningen. Man skal ha noe å glede seg til, ikke sant?

>

annececiliedjeaogandrea

Da er altså musikalen ferdig. Helt ferdig. Det er faktisk litt trist, selv om jeg fra nå av ikke har lange onsdager på skolen lenger. Nå slutter jeg tidlig på onsdager, og godt skal vel det bli. Likevel er det trist. Jeg vil opptre mer! Det var morsomt. Trodde ikke jeg var av typen «jeg-syns-det-er-morsomt-å-stå-på-en-scene», men det er jeg altså. Se, jeg har til og med lært noe om meg selv! Ikke ille.

Her kommer bilder fra festen. Jeg var der visstnok ikke så veldig lenge, men lenge nok til å ta mange, mange bilder. Og, om du skulle være interessert i å se deler av musikalen kan du bare trykke her. Jeg er med på alle scenene.Først kan du se meg ganske langt til venstre. Så kan du se meg danse litt bak der, og du kan også se meg stå helt til høyre på slutten. Jeg har på dongeriskjørt, svart gensergreie, converse og svart caps. Feel free til å kommentere dansinga mi! Jeg er flink.

>

Hadde ikke planlagt sein onsdagsblogging, men det var før denne lille krabaten dukka opp på stuegulvet. Ja, jeg er klar over at det er litt drastisk å ty til en hammer for å drepe en edderkopp, men jeg er sikkert ikke den eneste som hater å skvise en svær edderkopp mellom fingrene i et dopapir. Den lille «plopp»-lyden av knust edderkopp er mer enn hva jeg kan tåle. Det må sies at denne edderkoppen var større enn den ser ut på bildet.

svarthvit

Hva forventer du? Den var stygg.>

Da har jeg vært til frisøren. Altså, jeg har selvfølgelig ikke vært der helt til nå, jeg hadde jo time klokka tre. Nei, det jeg mente var at jeg ikke har satt meg ned foran dataen før nå.djeaermeg Nå er jeg endelig her. Endelig får dere bilder! (?) Jeg er kjempefornøyd selv! Jeg er skikkelig fornøyd. Hva syns du om håret? Hadde testen jeg tok rett? (Testen kan du forøvrig finne ved å trykke her.) Kler jeg det? Det er desverre ikke helt rent i dag, så det ser ikke HELT topp ut. Blir bedre imorra. Jeg ser også litt fjern ut på bildene, men det får bare være. Det er håret som er viktig.

Det er virkelig uvant å ha så kort hår. Kortere hår har jeg bare hatt èn gang før, og det var den gangen jeg begynte å gråte (les: hulket) i samme øyeblikk som jeg gikk ut døra fra frisørsalongen. Da var jeg vel kanskje tolv år. Jeg var flatbrysta, hyper og spilte fotball på guttelag. Jeg var i tillegg god i fotball også. Og veldig, veldig korthåra. I ettertid synes jeg kanskje ikke det er så rart at både fotballtrenerne og spillerne på motstanderlaget ropte «takle den gutten der!» om meg, men på den tida var det krise. Den gangen ble jeg forbanna. Jeg var da ingen gutt, og jeg skjønte overhodet ikke hvordan noen kunne ta meg for å være en gutt! Jeg var kanskje korthåra, flatbrysta og minst like god som de fleste guttene til å spille fotball, men det fikk da være måte på! Gutt!? Vel, nå skjønner jeg. Derimot tviler jeg på at noen kommer til å ta meg for å være en gutt denne gangen. Heldigvis.

massedrea

>

Det jeg skal si nå er noe alle bare må vite om meg, til og med du. Det har ingen betydning om du kjenner meg fra før eller ikke. Jeg kødder ikke. Om noen hadde gitt meg en svær, rød og saftig vannmelon i bursdagsgave hadde jeg helt oppriktig blitt kjempeglad. Hver gang jeg er på butikken løper jeg optimistisk mot fruktavdelingen for å finne vannmelon. Hver gang håper jeg på at èn liten bit ligger der og venter på meg. Bare meg. Det hadde selvfølgelig vært best om det hadde vært fler vannmeloner der også, gjerne kjempestore og saftige, men synet av èn tørr, liten vannmelonbit er nok til å få meg ekstaseglad. Ekstaseglad.

I dag lå det faktisk fire-fem stykker der. De var sånn passe store og sånn passe saftige. Jeg kjøpte to. Tenk deg hvor glad jeg ble av det synet, når synet av en eneste bit gjør meg ekstaseglad. Nå er jeg beyond glad. Jeg er lykkelig. Jeg lever på vannmelonrus. Jeg har to vannmelonbiter! Skulle ønske den var evig. Både rusen og vannmelonen. Desverre kan jeg banne på at det er tomt for vannmelon på butikken neste gang jeg er der. Butikken er teit. Eller kanskje det ikke bare er jeg som elsker vannmelon?

(Sjekk blikket. Om blikk kunne snakke hadde mitt sagt «Om du rører denne er du død!»
kontrast

Uansett. I kveld skal jeg altså kose meg med vannmelon. Jeg har fremdeles ikke spist noen av bitene jeg kjøpte i dag, jeg har bare posert med den ene. (Huff, når jeg leser dette hører jeg hvor gal jeg høres ut. «I dag har jeg posert med en vannmelon.») Jeg regner med at Kaj skal se Liverpoolkamp på tvn (jeg trenger vel ikke nevne at United er det eneste engelske laget som er verdt å se på?), så det betyr at jeg får god tid til å slafse i meg vannmelon og snike på mange, mange, mange blogger. Det må vel være en fornuftig greie å bruke tid på, don't you think?

>

sintedjeaJeg hater første april. Ikke for at jeg blir lurt trill rundt, for det blir jeg faktisk ikke. Veldig sjelden i hvertfall. Nei, problemet med første april er meg selv. Jeg har så store ambisjoner om å lure noen. Jeg vil lure noen. Hvorfor er jeg født uten evne til å lyve? Hvorfor er jeg født uten evne til å være naturlig i unaturlige situasjoner? Det er feigt. Jeg forventer selvfølgelig ikke skuespillerprestasjoner på Oscarnominasjonsnivå, men det får da finnes grenser for hvor dårlig jeg skal være! En tidel av Adam Sandlers «talent» hadde faktisk vært nok (og Adam Sandler er absolutt ingen god skuespiller!). En tidel av Adam Sandlers skuespillerevner og jeg hadde vært fornøyd. Det er vel ikke så mye forlangt? Men, nei. Jeg eier rett og slett ikke skuespillertalent. På grunn av det får jeg veldig lyst til å være skikkelig barnslig, og si at alle som lager gode videoblogger og alle som kommer på supermorsomme aprilspøker er skikkelig teite, selv om det aldeles ikke er sant. Men det ska jeg ikke si. Det skal jeg for all del ikke gjøre.


Oppdatering: Jeg lurte mamma pittelitt. Jeg ringte og spurte om hun hadde penger å låne meg, på tross av at jeg nettopp har hatt mye penger på sparekontoen. De hadde jeg brukt opp. Jeg sa jeg trengte fem tusen. Mamma ble ganske forferdet, kanskje til og med litt forbanna. Jeg filma hele greia, men tviler på at jeg legger det ut. Jeg klarte ikke å holde meg så lenge. Synd. Jeg trenger skuespillertalent NÅ!
Noen som ble lurt i dag? Hvordan?

(BIldet: Her er forresten meg med brunt hår. Jeg syns jeg kler blondt bedre.).
>