Masse bilder i dag. Føler jeg må ta igjen litt for i går, siden det ikke ble noen blogging da. Det var ikke min feil altså, for pc'n min tålte ikke rehabiliteringen. Etter at den ble formatert slo den seg bare av når det passet seg. Plutselig ble skjermen helt svart, og pc'n sluttet å puste. Veldig, veldig trist. Men nå er den endelig helt frisk. Hurra!

Vi har altså hatt litt besøk denne helga. Hanne (Kajs søster), John Ivar (kjæresten hennes) og Henrik (sønnen deres som fyller to år i sommer) har vært her, og det har vært veldig koselig. Jeg har spist i overkant mye godt denne påska, så nå er det stopp. Fra i morgen av. Da er det nok. Jeg føler jeg blir i dårlig humør av å spise usunt, jeg. Ikke for at jeg tenker på hvor usunt det er, for det gjør jeg ikke, men jeg har merket at det er en sammenheng mellom dårlige dager og godterispising. Kan det stemme? At man faktisk kan bli i dårlig humør av for mye sukker? Eller er det bare meg? Uansett. Fra i morgen av blir det gulrøtter og epler på meg. Nei, forresten. Fra i dag. Jeg begynner i dag i stedet. Hvorfor vente til i morgen når jeg i nåværende øyeblikk blir kvalm av å tenke på sjokolade, skumgummi og muffins? Ha en fin dag!

God morgen! Rufus ser alltid så sint ut, men han er bare veldig, veldig kosesyk. Jeg tror dette er sexyblikket hans eller noe i den duren. Eller kanskje han faktisk er så ond som det ser ut til også? «Kos meg, eller jeg vil virkelig ta rotta på deg.» Eller kanskje han bare myser på grunn av dårlig syn. Hvem vet. Forresten, who cares?

Min pørsjonal kåmpjuter har enda ikke vært på rehabilitering, men i dag blir det. På ordentlig. Jeg skal blogge ferdig dette innlegget, så skal jeg få Kaj til å gjøre det. (Jeg vet jo ikke hvordan man gjør alt det som må gjøres.) I dag skal jeg rydde litt hus, og i går bakte jeg (og Kaj) både boller og muffins. Snakk om å leve ut husmorrollen til det ytterste. Bollene ble kanskje i det tyngste og tørreste laget. og muffinsene sklei uttover stekebrettet så de ikke ligner på muffins overhodet, men alikevel. Jeg prøvde. Det er da noe. Men nå skal jeg komme i gang med ryddinga, for Vilja sover nå. Hugs.

I dag har jeg lekt litt i photoshop igjen, og dette er noe av det jeg har holdt på med. Teksten i bakgrunnen er fra Kaizers Orchestras Christiania, en helt nydelig sang jeg aldri slutter å elske. Jeg elsker forresten alle sangene til Kaizers, og det forandrer seg aldri. Helt enkelt, helt greit. Forresten så ble skjermen min blå da jeg redigerte bilder, og opp kom en skremmende advarsel. Så slo den seg av. Blå dataskjerm er aldri et godt tegn, så i dag skal pc'n min på rehabilitering. Det vil med andre ord si back-up og formatering. Det er virkelig på tide, for det trengs. Sårt. Da får vi vel bare ønske min pørsjonal kåmpjuter lykke til på rehab, og så skal vi ta i mot en (forhåpentligvis) frisk og rask pc med åpne armer når den tid kommer. Når den føler seg klar for å returnere til oss. Ciao!

I dag har tullipanene strekt seg så lange de er mot vinduene for å kjenne litt på sola som har strømmet inn. Jeg, Vilja og Sala har vært ute og trillet i det fine været, men det var ikke like varmt i luften som jeg kanskje hadde trodd. Kjære Kaj er på jobb, og vi savner ham masse. Snart er det fotballkamp på teven, og jeg skal spise et pølsebrød med nugatti til kvelds. De har verdens beste pølsebrød på ICA, og de smaker best med nugatti. Ikke pølse. Ha en finfin vårkveld. Hugs.

Vi har fått en stykk gigababy opp på veggen i dag, og det ble kjempefint. Hun henger rett over tv'n, så de svære øynene hennes stirrer på oss omtrent hele tiden. Herlig. Kaj var i byen og kjøpte nytt salongbord og en god stressless-lignende stol også, så nå har vi fornyet stua litt. Ikke nok med det, for i morgen kommer familiebildet opp på veggen i tillegg. Jeg gleder meg.

Ellers? Jeg har hatt en dårlig dag, og humøret har ikke vært på topp. Det er heldigvis ikke ofte jeg har slike dager, så jeg skammer meg ikke over å innrømme det. Det er lov i blant. Jeg satser på at en god natts søvn hjelper, og at jeg har ny energi i morgen. Nå skal jeg bruke resten av kvelden til å slappe av, så får jeg heller komme sterkt tilbake senere. Forhåpentligvis i morgen. Hugs.

I går oppdaget jeg plutselig at håret mitt hadde blitt en anelse grønt, og at jeg hadde så mye ettervekst at jeg nesten ikke kunne kalle det ettervekst lenger. Da var det ikke annet å gjøre enn å farge håret. Jeg har et hat/elsk-forhold til det å farge hår. Jeg elsker forandring, men jeg hater å bli misfornøyd. Heldigvis gikk det greit denne gangen. Jeg fikk piffet opp fargen, ble kvitt både grønt hår og ettervekst, men beholdt likevel samme fargetype. Jeg ble altså ganske fornøyd. Håret mitt har dessuten blitt langt nok til å ha det i strikk! Hurra! Endelig. Men nå er det nok hårprat her. Herregud, så kjedelig jeg er.

I går (på selveste to-månedersbursdagen til Vilja) var June her for å besøke Vilja og meg, og hun tok litt bilder av oss. (Jeg liker forresten å si at folk besøker meg også, og ikke bare Vilja, selv om det er det de i hovedsak gjør.) Dette bildet er det jeg likte best, for se så søt Vilja er og hvor lykkelig hun gjør meg. Selv om det bare vises en liten del av meg kan man se hvor glad og lykkelig jeg er, og det sier jo litt. Utrolig fint bilde. June er flink.

Nå har Vilja nettopp vært skikkelig sinna, for det blir hun alltid rett før hun sovner. Hun liker tydeligvis ikke å være trøtt. Nå sover hun så søtt og stille at jeg har vanskeligheter for å tro at det var hun som lagde alle ulydene nå nettopp. Det er utrolig hvor mye lyd det kan komme ut av et så lite menneske. At en liten baby kan rape og fise som en voksen mann (eller kvinne for den del, her skal vi ikke diskriminere) er helt utrolig, og hver gang blir jeg like sjokkert over at det faktisk er lille Vilja lydene kommer fra.

Nå er det kveld, og jeg skal se Glamourjentene etterfulgt av Ungkaren. (Haha, isn't it ironic… Nå ser jeg for meg Ungkaren løpe etter Glamourjentene.) Jeg bør vel bli litt flau nå, men jeg blir ikke det heller. Det er litt underholdning i slike drittserier. Det er det.

Slik så jeg ut om baby. Jeg er så glad i babyalbummet mitt, så nå har jeg kjøpt rosa album til Vilja også. Jeg gleder meg til å begynne å ordne det. Fikk endel bilder i går, så jeg kan i grunn begynne når som helst. Når jeg har tid til det. Hun skal bli like glad i albummet sitt som jeg er i mitt. Basta.

I dag tok jeg forresten masse bilder av Vilja når hun smilte. Hun smiler jo så mye nå, og det er så deilig å se på! Hun blir bare nydeligere og nydeligere for hver dag som går, hun. På onsdag er hun to måneder gammel, og jeg kan nesten ikke slutte å tenke på hvor mye vi har å se frem til i tiden som kommer. Vi er så heldige. ♥

Det er lørdag og jeg svimser rundt i min nye bukse. Klokka er ni, men jeg har vært våken siden syv-halv åtte. Disse morgentimene har vart i en liten evighet allerede, og frokostappetitten har enda ikke meldt sin ankomst. Den trenger ikke komme før om ei lita stund heller, jeg stresser jo ikke akkurat. Vi har dessuten nettopp sett Lassie, og jeg undrer over et av de virkelig store spørsmålene her i livet; tisser Lassie aldri?