Doll me up.

Gina, storesøstra mi.

I dag har jeg fått tatt litt bilder av Gina, og selv om det slett ikke ble slik jeg hadde forestilt meg syns jeg det kom noen fine bilder ut av det. Jeg hadde tenkt å finne et sted med en litt røffere og kulere bakgrunn, men det var ikke så lett, så dermed ble det litt skog. Og vi rakk ikke ta så mye annet enn close-ups heller, for, som alle som er glad i å ta bilder vet, så flyr tiden altfor fort når man først begynner med noe. Men neste gang. Ja, da blir det ikke close-ups. Da blir det helportrett.

Mens vi er så godt i gang å prate om fotogreier; vi har bestemt oss for å lage studio i garasjen. Så om noen uker har jeg plutselig et hjemmestudio! Visstnok litt i det minste laget, men jeg får gjøre det beste ut av det. Det blir i alle fall bedre enn å ha studioutstyr til tretten tusen stående ubrukt. Jeg gleder meg! Nå er det kveldsmat og Little Britain her. Kanskje ikke en så veldig god kombinasjon, for jeg kommer til å le så brødsmulene fyker og melka spruter. Men det får bare være. Ha en fin kveld! Ciao.

One weekend away from home.

Etter ei helg uten internett var det godt å komme hjem til… internett som ikke fungerte. Great. Jeg som så gjerne ville dele bildene og skryte av kjæresten min som var så oppfinnsom å gi meg bursdagshangman over mobilen. Søt og morsom måte å røpe hva jeg kommer til å få i bursdagsgave når han ikke fant en gave han var fornøyd med før jeg hadde bursdag. Armbåndsur. Jeg får ei klokke! Gleder meg til å se hvilken han plukker ut til meg. Utrolig greit å ha en oppmerksom kjæreste som vet hva jeg ønsker meg.

Det var gøy å ha bursdag i år også, og jeg skal love deg at jeg spiste mye kake. Jeg la sikkert på meg minst fem kilo bare på lørdagen alene, og jeg må ærlig innrømme at det ble minst like mye kake på søndag også. Vi har hatt en fin tur til Steinkjer, og Vilja har fått kost seg masse hos oldemor. Og ja. Jeg har forresten også fått (eller rettere sagt kjøpt) et nydelig smykke fra Etsy.com (igjen) også. Sløyfesmykket du kan se på bilde fire. Er det ikke herlig så vet ikke jeg. Herlig, herlig. skal jeg kose meg med å lese bloggstoff jeg har gått glipp av i helgen. Ciao!

Red Lipstick.

EF50 mm f/1.4 USM   |  1/100 sek – f/2.2 – ISO 160

I dag har denne jenta bursdag! Hun blir faktisk tjue år, hurra! Gaver mottas med takk. Hihi, neida. Dagen feires med kake og brus hos farmor, og bilder kommer selvfølgelig senere. Nå skal jeg kaste meg over både kake og gaver, og være den bortskjemte jenta jeg faktisk er. Hurra for meg, til lykke med dagen og alt det der. Ciao!

Love. Captured.

Litt bilder fra i dag. Tok noen bilder av bror også, og de kommer antagelig litt senere. Må bare få litt mer tid til redigering først. Skal dra med meg Kaj på en liten shoot i morgen også, for i dag ble jeg misfornøyd med omtrent nitti prosent av bildene. Nesten godt gjort. Men så blir jo jeg aldri helt fornøyd med noen av dem uansett. Jeg er svært så kritisk av meg. Jeg kan bli fornøyd altså, det er ikke det, men det er alltid noe som kunne ha vært bedre. Men nå er det hjemmelaget pizza her, så hejdå! Ha en fin lørdagskveld.

Friendship.

Den signaturen er der egentlig bare for at jeg skal virke kul.

Dette bildet (av vakre Andrea og vakre Nora) er tatt for lenge siden, og jeg hadde jo egentlig ingen planer om å prøve å redigere engang, og jeg hadde i alle fall ingen planer om å poste det. Ikke for at jeg har noe i mot å poste bilde av disse to, men på grunn av at bildet i utgangspunktet er veldig uskarpt og dårlig. Det er tatt i farta, og altså ikke på noen planlagt photoshoot. Men i ettertid har jeg fått veldig lyst til å ha en lignende shoot med dem, med sola bakfra og en reflektor til å lyse opp ansiktene deres med. (Det hadde jeg jo selvfølgelig ikke på disse bildene.) Og tid til å stille inn kameraet godt, så bildene ikke blir uskarpe. Æsj, det er så innmari irriterende å se ting i ettertid. Etterpåklokskap er virkelig noe dritt. Men uansett. Jeg syns det er noe sjarmerende med bildet allikevel, med tanke på at det ikke er et planlagt bilde, så dermed blir det kanskje litt mer ekte. For ekte er det. Vakre jentene. Får håpe de blir med på en shoot en annen gang.

Tilslutt; jeg har klistret på en signatur på bildene mine nå, og jeg fant dessuten en fin action som ordnet en for meg også. (Selv om jeg ikke brukte den på disse bildene.)  Jeg har hermet litt etter Charlotte, ei dame som er utrolig flink til å ta bilder! Vil med det samme anbefale bloggen hennes til alle fotointeresserte. Der kan du finne masse god inspirasjon. Ciao!

My morning face.

Meg tidlig i dag. Cirka klokka ni, om jeg ikke husker helt feil. Uten sminke (om du ser bort fra gamle mascararester), trøtt og… tja. Sint kan det se ut til. Men det var jeg selvfølgelig ikke. Jeg liker å tro at dette er sexylooken min, selv om det overhodet ikke stemmer. Uansett. Det var sol i morges (morgensola er så fin å ta bilder i), men nå er det plutselig høst igjen. Og jeg som hadde store planer om å ta bilder av Jørgenbror ute i dag. Jeg får lure ham med meg allikevel. Det er tross alt bare litt regn og vind, og ikke noe verken han eller jeg ikke har overlevd før. Nå: knekkebrød med leverpostei, O’boy og Viljakos. Hugs.

Autumn?

Høstens første dag er her, og det har mildt sagt vært svært varierende vær. Det er iskaldt i huset, så nå har vi faktisk tent opp i peisen også. Det er da man skjønner at sommeren er over. Og det verste er vel at det ikke plager meg noe særlig. Det er helt greit liksom. Høsten er jo vakker, og har sin sjarm, så hvorfor ikke? Jeg må dessuten innrømme at jeg gleder meg til å kunne se noe bra på tv igjen også. Sommeren suger jo når det kommer til tv. Hvor lei er det mulig å bli av Cold Case? Jeg vet ikke, men jeg er sikker på at om jeg ser et par episoder til så finner jeg ut av det. Nå skal jeg gjøre ett av mine mange daglige ritualer. Nemlig sjekke alle nettbutikker jeg vet om for å se om jeg finner noe jeg har lyst på. Ciao!

Kjærlighetserklæring.

Har du noengang holdt en så myk og god kattepus at du har fått lyst til å bare klemme så hardt du kan, mens du har tenkt: «aw, pusen, du er bare så god!»? Jeg husker jeg holdt Rufus slik en gang. Da jeg var gravid. Så sa jeg til Kaj: «Tenk hvor glad jeg kommer til å bli i babyen da, når jeg er glad i Rufus. Tenk hvor flat jeg får lyst til å klemme den, du!»

Jeg hadde rett. I gårkveld lå Vilja på senga vår, og jeg lå vedsiden av henne. Jeg så på henne. Hun smattet godt på dyna, for alt er jo bedre enn smokke. Med jevne mellomrom så hun bort på meg og lo. Det er i slike øyeblikk, og dem er det mange av, man får den jeg-har-så-lyst-til-å-klemme-deg-flat-følelsen. Det er litt rart, men hun er så god at jeg må bite tennene sammen i blant, bare for å la være å ta et godt bestemortak i de herlige bollekinnene hennes.

Sånn er det i grunn med Kaj også. I blant er han så snill og god og søt at jeg får lyst til å klemme ham litt flat. Som den gangen da jeg fant mange koselige meldinger skrevet på post it-lapper hengende på badespeilet. Til meg. Eller den gangen denne samtalen foregikk. Eller hver gang jeg ser ham leke og tulle med Vilja. Jeg kan nevne så mye. Jeg skjønner egentlig ikke hva godt jeg har gjort for å fortjene så fine mennesker i livet mitt. Og nå slår det meg forresten hvor teit alt høres ut når jeg snakker om kjærlighet. Kjærleik. Det er mulig kjærlighet høres mye bedre ut på nynorsk, men jammen føles det ikke minst like godt på trøndersk også.

The day after sunday.

Stavanger, kjøkkenutsikten vår og Stavanger igjen.

Jeg liker jo å prøve nye ting, og ikveld bestemte jeg meg for å prøve en ny sort redigering. Jeg juksa en hel del, og kan egentlig ikke påstå at jeg har gjort noe veldig krevende, men jeg poster resultatet allikevel. Senere skal jeg komme med ordentlige slike bilder. Gjort på ordentlig vis. Jeg må bare finne noe spennende å ta bilder av først. Kreativiteten er ikke på topp, og jeg føler jeg har gått tom for spennende ting å ta bilder av rundt her. Det er fordelen med å bo i by. Der er det så enormt mye (mer) å ta bilder av! Anyways. Nok fotobabbel. Nå skal jeg og Kaj spille bowling på Wii, og jeg skal knuse ham. Muwaha! Ha en herlig mandagskveld, dere!

Déjà vu.

Det er jo ikke akkurat lenge siden jeg postet dette bildet, men nå poster jeg det i en ny variant. Nyredigert i kveld, siden jeg ikke har stort annet å finne på enn å kose meg med redigering før So you think you can dance begynner. Jeg tenkte jeg kunne guide dere litt gjennom hvordan jeg har redigert dette bildet, for det har vært etterspurt lenge nå. Here we go! (Bra eller ikke bra? Let me know!)

Først minsker jeg bildestørrelsen til 600 x 400 px, og deretter dupliserer jeg bildet ved å trykke ctrl + j. Så jukser vi litt. Last ned denne action’en, og kjør den. Flatten image (høyreklikk på et layer og trykk flatten image), og trykk ctrl + j igjen. Deretter går du på filter -> other -> High Pass. Sett den på 42 pixler (om du har samme bildestørrelse som bildet mitt), og trykk OK. Dette ser jo ikke så bra ut, så det neste du må gjøre er å endre layerstyle fra normal til overlay. Flatten image igjen, og trykk ctrl + j. Gå (nok en gang) til filter -> stylize -> glowing edges. Jeg brukte innstillingene 1-2-3. Endre layerstyle fra normal til soft light. Flatten image, og gå til filter -> sharpen -> smart sharpen. Jeg brukte innstillingene 34% og 3,0 pixler. Der det står remove skal det stå Lens Blur. Det siste vi skal gjøre er å lage litt mørke kanter i bildet. For å få denne effekten går du til filter -> distort -> lens correction. Prøv deg frem med innstillingene under Vignette, og voilà! En kool effekt. Enjoy!