Åjoda, jeg bruker da smokk!

Vilja bruker ikke smokk. Hun aner ikke hvordan man skal bruke den, og syns det er mye morsommere å hive den rundt enn å ha den i munnen. Dessuten er den mye morsommere når hun er glad og våken i utgangspunktet, og ikke som trøst når hun begynner å bli trøtt og sutrete. Jenta har ikke skjønt det. Og som du kan se på bildet så er handa mye bedre å tygge på. Jaja, vi slipper i alle fall smokkeavvenning.

Snart er studioet i garasjen ferdig også, så jeg skal se om jeg får slengt inn et par bilder av hvordan det ser ut nå i løpet av dagen. Det blir bra, og jeg gleder meg skikkelig til å teste det med Viljashoot. Håper jeg kan teste det i morgen! Men nå har jeg en god del bilder som må redigeres, og så skal jeg på jobb i et par timer litt senere. Derfor bør jeg vel begynne . Men først; ei skål med corn flakes. Ciao!

You make my world spin.

Jeg får nok ikke sagt hvor godt jeg har det, og hvor takknemlig jeg er for at jeg har vært så heldig. Selv om det er litt veldig skummelt å møte den man skal leve sammen med resten av livet som syttenåring, så er det fantastisk godt også. For det tror jeg faktisk, at vi kommer til å leve resten av livene våre sammen altså. Man kan vel aldri si alltid med hundre prosent sikkerhet, men jeg kan absolutt ikke se for meg et liv uten Kaj, og jeg kan ikke skjønne hva som plutselig skulle kunne endre det heller. Han er Mr. Big. Min Mr. Big. You still make my world spin.

This is what I love to do.

Nathaniel, snart 7 mnd.

Her er to bilder fra dagens shoot. Dette er altså Nathaniel, Berit og Espens herlige prins. Han var utrolig nydelig, og Berit og Espen var veldig koselige folk! Da er det jo ikke noe problem å ta bilder, da er det bare veldig, veldig gøy. Nå gleder jeg meg skikkelig til å ta bilder av Vilja i studio også, for det har jeg jo faktisk ikke gjort enda. Det gjøres innen… tja. Veldig snart. Anyways. (Jeg burde virkelig slutte å skrive det ordet. Det er irriterende, til og med for meg!) Nå skal jeg slenge meg ned på sofaen og slappe helt av. Jeg er faktisk litt småsliten etter en travel dag, og utrolig nok så føles det litt godt. Da blir det ekstra godt med kakao og Grey’s på tv også. Yammi! Ciao!

Changes.

Gammelt bilde av meg, redigert i dag.

Se, bloggen har blitt større. Jeg bestemte meg plutselig for at jeg ville ha større bilder, og dermed ble det plutselig slik. Føler jeg må teste det litt allerede i kveld, så her er et bilde av meg. Det som er veldig irriterende er at jeg ikke ser noen forskjell på skjermen min (noen som kan fortelle meg hvorfor?), men på alle andre pc-skjermer, så jeg aner egentlig ikke hvordan det ser ut. Derfor har det vært fint om du orker å fortelle meg om det ser bra ut hos deg. Hvordan ser det ut? Jeg skal selvfølgelig fikse ny header etterhvert også. Det må man ha. Nå ble den litt… lang og tom.

Anyways. Kveldens prosjekt har vært å rydde opp i bildene mine. Jeg har bilder liggende overalt. På tre forskjellige (eller er det fire?) pc’er, på to eksterne harddisker og… jeg vet ikke helt hvor i grunn. Jeg har bilder overalt. Nå skal det sorteres, slettes, ryddes og ordnes. Det kommer til å ta enormt med tid, men det er nok verdt det. Greit å ha nogenlunde oversikt over hva man har og ikke minst; hvor man har det. Men nå er det nok for ikveld. Øynene er trøtte, og det er i grunn resten av meg også. Natt, natt!

Seven months old.

Denne herlige, lille jenta har nå blitt over syv måneder gammel, og nå nærmer hun seg ni kilo. Hun er med andre ord ingen litenbaby lenger. På mandag skal studioet i garasjen omtrent være ferdig, så da skal jeg ta ordentlig fine studiobilder av klumpen. Jeg skal i alle fall prøve mitt beste for å få dem ordentlig fine, men om jeg klarer det aner jeg ikke. Noe bør jeg da få til.

Nå skal jeg ta meg en dusj, og deretter blir det jobb. Det er fredag, og derfor er jeg ekstra glad. Jeg er alltid ekstra glad på fredager, selv om jeg skal jobbe både i morgen og på søndag. Helg er helg allikevel, og ikveld skal jeg og Kaj kose oss med god mat og en god film. Eller noe. Kose oss skal vi i alle fall gjøre, film eller ikke film. Ha en herlig fredag.

Another one.

Smykke fra Oasis.

Nytt smykke kjøpt på Asos.com. Kom i posten i går. Jeg trenger egentlig ikke si dette, men jeg gjør det allikevel; det er så utrolig fint! Det gikk ikke opp for meg før i går at jeg har fått smykkedilla, men jeg skjønte det da Kaj utbrøt «enda et smykke!?» da jeg fortalte hva som befant seg inne i pakken. Enda et..?, tenkte jeg. Jeg har da ikke kjøpt mange, har jeg? Hm, la oss se. Det, det, det… ja, det… og det. Okei, kanskje et par…Det også ja… Joda. Smykkedilla.

Unavailable.

Gina.

Æsj, det er så irriterende når internett ikke fungerer. Telenor har tydeligvis store problemer her ute, for internett har vært borte i lange perioder flere ganger den siste tiden. Inkludert mesteparten av dagen i dag. Så telenor; skjerp dere! Fix it. Hvis ikke kommer jeg løpende og denger dere hardt med pc’n min. Jeg kødder ikke. Jeg mener det.

Det var enormt godt å komme hjem i gårkveld, og dagen i dag har vært ekstra god. Vilja har vært skikkelig koseklump i hele dag, og begynte å sutre hver gang jeg prøvde å legge henne fra meg. Jeg tror hun har savnet meg litt, selv om hun selvfølgelig har hatt det supert med pappaen sin. Jeg liker i alle fall å tro det, for jeg savnet henne enormt på de tjuesju timene jeg var borte. Men nå skal jeg faktisk sove snart. Føler jeg må ta igjen litt tapt søvn. Nattinatt!

Alcohol makes people drunk.

KaChing! Her er mange bilder fra i gårkveld. Av en eller annen merkelig grunn tilbringte vi mesteparten av tiden på kjøkkenet. Det er kanskje ikke så merkelig allikevel når jeg tenker meg om, for det var rimelig fullt av folk på stuene. Dessuten er kjøkkenet praktisk. Iskald øl rett fra kjøleskapet, uten å gå en meter! Herlig. Som dere kanskje også legger merke til har jeg farget håret. Brunt it is, og jeg liker det. Hva syns du?

Workshoppen med Bjørn Opsahl ble jeg dessverre litt skuffet over. Jeg sitter ikke igjen med så mye etter åtte timer med skitprat, tøysing, tulling og prating om Bjørns liv. Dessverre. For all del, han er en flink og morsom mann som har opplevd mye som er gøy å høre om, men de åtte timene var nok ikke verdt 1750 kroner etter min mening. Jeg hadde store forventninger om å lære endel. Det jeg føler jeg har lært i løpet av dagen er at det kan lønne seg å være flink fotoassistent for en eller annen fotograf, at det er forbanna vanskelig å få publisert bilder i Elle og at Bjørn Opsahl ikke liker Mira Craig. Jaja, det er da noe. Nå er det tid for kakao. Ciao!

Home alone.

I dag drar jeg til byen (roadtrip med Åse Kristine, hurra!), og etterlater Kaj og Vilja alene hjemme helt til sent på søndagskvelden. Det vil med andre ord si at jeg ikke får sett Vilja før mandagsmorgen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal greie det. Heldigvis blir det to innholdsrike dager i Trondheim, så tiden kommer nok til å fly avgårde. I kveld blir det innflyttingsfest hos blant annet June og Christina (pluss tre andre jenter om jeg har forstått det rett), og i morgen er det som kjent workshop med Bjørn Opsahl. Jeg gleder meg skikkelig, både til fest og workshop. Kamera er selvfølgelig med, så dere skal nok få se hvordan alt går! Nå skal jeg begynne å finne frem litt klær. What to wear!? Alltid like vanskelig. Later.

Det man ikke kan forberede seg på.

Da jeg så krysset lyse opp mot meg følte jeg en overveldende glede. Jeg lo, og ikke klarte jeg å slutte heller. Jeg tror faktisk jeg lo hele den dagen. Kaj også. Vi lo sammen. Denne gangen skulle det gå. Jeg skulle bli mamma.

Jeg skjønte at det kom til å bli litt slit i blant, slik alle fortalte meg. Lite nattesøvn og travle dager. Det var det de sa. Ingen av dem nevnte frykten. Ikke en eneste en nevnte nevnte hvor redd og engstelig man kan bli av å bli mamma. Ingen nevnte at jeg fra da av skulle reagere med tårer og hulk hver eneste gang jeg så triste nyheter på tv, spesielt om det var barn involvert. Ingen fortalte meg at jeg kom til å føle meg maktesløs, redd og forbanna for at jeg er uten evne til å kontrollere hva som kommer i fremtiden. Ingen fortalte meg at jeg skulle bli hysterisk engstelig over småting jeg ikke engang enset før.

Ingen fortalte meg noe av dette, og jeg forstår hvorfor. Man kan ikke forberede seg på disse overveldende følelsene. Plutselig er de der, og man blir tvunget til å takle dem. For meg, som har en tendens til å tenke for mye i blant, er det ikke så lett. Jeg ser inn i de store, blå øynene og kan ikke la være å tenke «hva skulle jeg gjort uten deg? Hva hadde jeg gjort om noe hadde hendt deg?» Herfra utvikler tankene seg. Eskalerer. Blir grusomme og deprimerende. Jeg ble fortalt at det ikke bare var lett å bli mor. Jeg ante virkelig ikke at det var på denne måten de mente det. Jeg ante ikke at det var sånn det føltes.

Heldigvis klarer jeg å brøyte meg vekk fra frykten mesteparten av tiden, og bare glede meg over det som er i dag. Nyte hvert eneste sekund med glede og lykke. Legge meg om kvelden og tenke at det ikke er mulig å elske Vilja mer enn jeg gjør nå, for så å våkne opp hver morgen med en følelse av at jo, det er faktisk det, og tenke at jeg sannelig må være en av verdens heldigste mennesker. Og det er jeg faktisk. På tross av denne enorme, uforberedte frykten.