Black leather dress.

Fake leather dress from H&M, lace dress from Nelly.

Se, jeg fikk tak i kjolen allikevel! Men (det er jo alltid et men); jeg kjøpte den for stor. Det er så typisk meg. Jeg overvurderer meg selv. Så nå har jeg altså en superkul kjole som er for stor. Den glir ned med en gang, og da ser det ut som jeg har puppene langt ned på magen i stedet for der de skal være. Men uansett. Her er to bilder fra det ikke helt ferdige studioet. Vi har ikke fått hengt opp bakgrunnene enda, så dette er bare tatt mot veggen. Fungerer jo det også. Midlertidlig i alle fall. Nå: pipende Vilja. Må gå!

Look, I got the dress I wanted so bad afterall! But (there’s always a but, isn’t it?) it’s too big. It’s so typical. Anyways. Here are two photos from the studio which isn’t quite finished yet. This is just the white wall, but it works aswell. Temporary. Well, got to go! Vilja is weeping. Later!

Movies make me cry.

Heihei! I gårkveld så vi Bowling for Columbine, og jeg gråt. Igjen. Før jeg fikk Vilja kunne jeg telle filmer som har fått meg til å gråte på tre fingre. Løvenes Konge, Ronja Røverdatter og Requiem for a Dream. Etter jeg fikk Vilja? Jeg tror jeg har grått av hver eneste film jeg har sett omtrent. Og nei, jeg gråter ikke av fine ting, for slik kommer jeg nok aldri til å bli. (Om noe er fint er det da ingen grunn til å gråte! Da ler jeg heller. Eller smiler.) Tårene presser på fortere enn Bolt klarer å løpe. Og jeg hater det.

Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ser filmer som får meg til å gråte om jeg ikke liker det, om det drar meg ned og om det får meg til å hate verden litt, men jeg tror jeg har godt av det. I bunn og grunn så har vel de fleste godt av å se litt av andres virkelighet, og ikke bare innsiden av sin egen lille, lykkelige verden. Selv om det hadde vært deilig. Nei, nå skal jeg dra meg selv ut av denne tenkende tilstanden, og heller tøyse og leke litt med Vilja før hun skal sove igjen. Later.

Converse Love.

God morgen! Mine herlige Converse (ett av de mange parene jeg har, that is) har stått ubrukte altfor lenge nå. Jeg har rett og slett glemt å bruke Converse på… gud vet hvor lenge. Men fra av skal jeg huske dem. Alle. Forresten, det var ikke før jeg googlet Converse Love (jeg bruker å google titlene mine, bare for å se hva som popper opp) at jeg skjønte at dette ikke var noen original idè. Doh! Jaja. Ciao!

Pinkalicious.

Sen kveldsblogging. Jeg bør virkelig slutte med å blogge så sent. Det er så… teit. (Å jada, jeg har sterke ord på lager.) Men uansett. Her er to bilder av fine, søte og sinte Vilja fra i dag. Det var gøy å teste studioblitzen, selv om det ble en altfor kort shoot. Vilja ble sint, men jeg ble (for en gangs skyld) veldig fornøyd med resultatet. I alle fall disse to. Men nok om det. Nå skal jeg sove godt. Natta.

Here are two photos of my cute Vilja from the shoot today, and I’m very pleased with the result. Now it’s nighty night.

Drea goes international!

Vilja før leggetid. (Vilja before bedtime.)

I morgen er det tid for ny Viljashoot. Planlagt shoot, ikke bare «vanlige» bilder som blir tatt på måfå, som det ovenfor. Jeg skal prøve meg frem med blitzene mine, men har ikke tenkt å bruke hvit bakgrunn i studio. Jeg vil ha vanlig gulv og hvit vegg. Hvit vegg som kanskje kan se en anelse grå ut, om alt går etter planen. Nei, nå må jeg virkelig slutte å snakke om foto. Jeg er helt hekta. Jeg klarer jo nesten ikke tenke på noe annet. Hver gang jeg ser film tenker jeg «åh, det der hadde vært et fantastisk bilde!» minst hundre ganger. Kjører vi bil ser jeg steder jeg får lyst til å ta bilder på. Ser jeg mennesker som skiller seg ut ser jeg for meg hvordan jeg kunne fotografert dem på best mulig måte. Jeg tenker foto konstant, men det trenger vel ikke å bety at jeg skal plage dere med det hele tiden. Skjerpings! Og litt sånn forresten; jeg har tenkt å oppsummere innleggene litt på engelsk på slutten, selv om jeg har glemt hvordan man skriver på engelsk. Greit at unorske mennesker kan forstå noe av hva som står også, er det ikke?

I’m planning a shoot with Vilja tomorrow. I’m gonna use my studio flashes for the first time, but I’m not gonna use white boring background. I’m thinking… no. I must stop talking about photo all the time. I shouldn’t bother you with this crap. Anyways. I’ve just started to translate my posts into English! Now everyone can understand what I write. (If I remember how it’s done. Feel free to correct me, ’cause I haven’t written in English in a few years.) Great, huh?

Balloons are usually filled with simple hot air.

De tre første. Kommer nok fler bilder i løpet av de neste dagene tenker jeg, for det ble en god del bilder. Det var (som vanlig) veldig vanskelig å få det til akkruat som jeg hadde sett for meg, og det er ikke før det har gått opp for meg at det er rimelig umulig. Man kan selvfølgelig være heldig i blant, og treffe blink, men hva er sjansen? Jeg er både bak og foran kameraet, jeg holder tre ballonger i hånda som flyr hver sin vei, vinduet peker mot masse trær og hus som forstyrrer bildet og… ja. Det er noen av hindringene. Noen ble da heldigvis OK. Ikke supre, men helt ok. Men nå er det mat og X-factor. Hugs!

Pastels.

God dag! I dag har jeg prøvd meg frem og forberedt meg litt for noen bilder jeg har tenkt å ta av meg selv. Ovenfor kan du se testbildet, så det er noe i den stilen jeg har i tankene. Jeg får den effekten jeg har sett for meg, og det uten sollys. Jeg trodde jeg trengte sola, men den har jeg jo ikke tålmodighet til å vente på. Jeg kan røpe (wow, nå hørtes jeg viktig ut igjen) at det blir litt hjerteballonger og kattemasker. Litt sånn der pastellopplegg. Det er antagelig gjort hundrevis av ganger fra før, men det er ikke det som er poenget. Det er ikke poenget å være original akkuat nå. Jeg liker det, og that’s good enough for me.

We’re like… the coolest!

Bilder tatt på hytta sist vi var der.

Det regner og blåser, og det har det gjort i mange dager nå. Jeg savner sommeren bittelitt allerede, selv om jeg var lei av varmt vær og varmt soverom for mindre enn fire uker siden. Jeg krysser fingrene for at vi får en fin høst. Uten så mye vind og regn. Sannsynligheten for det? Nær null. Jeg tror faktisk det er større sjanse for å vinne i lotto, og det sies jo at det er større sjanse for å treffe en ball oppi ei bøtte som er plassert helt tilfeldig om du… hvordan var det der igjen? Det var noe med et tog, var det ikke? Uansett, poenget var; vi har (ganske så sikkert) en storm- og regnfull høst i vente. Mysigt.

Lunch is served.

I dag har jeg og Vilja vært på Bakeriet og spist lunsj med Gina. Vi spiste ciabatta med kylling, pratet og delte en donut. Donut må være det beste av alt godt. Jeg mener det. Den er nesten så god at jeg hadde spist den selv om jeg hadde vært døende feit. Men bare nesten. Men uansett. Det var skikkelig koselig å lunsje med søsteren sin, og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke gjør det oftere. Hun bor jo cirka fire minutter unna. Det får vi prøve å gjøre noe med. Neste gang spanderer jeg. Hører du? Hihi, hugs!

My sunshine.

Vilja i morgensola.

Jeg har så mange bilder å redigere, så mange fotoshooter å planlegge/forberede, jeg har helt glemt å sjekke shoppen på minst ei uke, jeg burde male i garasjen eller rydde stua, men vet du hva? Livet er ikke bare burde-burde (selv om mesteparten av det jeg nevnte nå er noe jeg syns er gøy å holde på med!), så jeg legger meg i stedet. Jeg er trøtt, og noe sier meg at jeg må opp i syvtiden i morgen også. Æsj, nå begynte Sex and the City på tv’n, og jeg klarer ikke løsrive meg fra det, på tross av at jeg har sett det minst hundre (okei, la oss være realistiske. Tjueåtte) ganger fra før. Jaja. God natt!