For et par dager siden fikk jeg dette fine armbåndet i posten. Jeg vant det i en konkurranse hos Therese, og jeg liker det kjempegodt! Herlig rosafarge på kulene. Aw.

God dag! Endelig fredag. Kjærestekos, Viljakos, norske talenter og safarikjeks skal prege fredagskvelden min. Små ting som norske talenter og safarikjeks får meg faktisk til å smile. Jeg elsker slike program, det er så…så typisk fredag. Safarikjeks trenger jeg ikke si mer om, for alle vet jo at det smaker namnam. Jeg gleder meg alltid til fredager. Det er så kos. I helgen kommer farmor og tante på besøk. De har ikke sett Vilja enda, så det blir skikkelig koselig. Jeg gleder meg til å vise henne frem. Men nå er det tid for lunsj. Hugs!

>

I dag er det første april, og jeg skal absolutt ikke komme med en spøk om at jeg slutter å blogge eller noe i den duren. Sånt er jo ikke morsomt. Sjansen for at noen kaster seg ut fra ei bro eller finner frem pistolen på grunn av en slik nyhet fra meg er ganske så stor, så jeg tørr rett og slett ikke. Mine hender skal forbli rene for blod. Jeg er ingen morder.

Utrolig nok har ingen prøvd å lure meg enda heller. Bortsett fra Kaj da, som bare lurte meg på liksom. Han sa at han skulle jobbe tolv timer overtid, men akkurat det var så usannsynlig at han ikke prøvde å lure meg på ordentlig engang. Aprilsnarr er oppskrytt. Det skal i alle fall veldig mye til for at jeg syns en aprilspøk er morsom, og det er ikke på grunn av min mangel på humor. For jeg mangler ikke humor, fortenk. Jeg har humor. I blant i alle fall. Kanskje ikke akkurat nå, for nå er jeg så sulten at jeg kunne ha spist en hel elg. MÅ. HA. MAT. Heldigvis står Kaj på kjøkkenet og lager pitapizza i dette øyeblikk, som den flinke og snille kjæresten han er. Jeg sitter på stua med Vilja i armene, og tørr i grunn ikke reise meg i frykt for å besvime. Jeg har ikke spist nok mat i dag. Fy skamme seg. Men nå klarer jeg ikke skrive et ord til før jeg har spist, alt går bare i surr. Hugs.>

For å høres urovekkende materialistisk ut; jeg har så lyst på disse to par skoene jeg fant på nettet tidlig i morrest! Åh. Det er lenge siden jeg har kjøpt meg sko nå. For lenge. Jeg har utrolig lyst på en knallrød og fiiiin jakke også. Jeg vet hvordan den ser ut, men jeg finner den ingen steder. Jeg har den bare i hodet mitt. Den er perfekt. Kanskje jeg burde lage den selv? Hadde jeg vært flink til sånt skulle jeg gjort det, men sannheten er at jeg ikke har peiling. Jeg kunne strikke en gang i tiden, men det er det eneste. Og det er lenge siden. Det får man dessverre ingen fin og rød jakke av så vidt jeg vet. Nuvel. Nå er det slutt på å snoke rundt i alle slags netbutikker med alle fristelser for i dag (i alle fall for noen timer), for nå er det noen andre som vil ha min fulle oppmerksomhet. Ciao.

>

Nå er det jammen blitt tirsdagskveld igjen også, og da er det snart helg. Haha, tenker du kanskje nå, du kan å spøke og le du, Drea! Men jeg mener det. Det er snart helg igjen, for dagene går så fort at jeg alltid tror det er dagen før dagen det virkelig er. Som for eksempel i dag. Jeg var sikker på at det var mandag, men det er jo tirsdag. Så sannelig. (Nå hørtes jeg ut som en gammel dame.)

I dag er det tirsdag, min yndlingsukedag. Det er så mye gøy på tv! (Nå hørtes jeg ut som en feit, slapp tv-slave.) Og siden Vilja uansett blir veldig, veldig sinna om jeg legger henne fra meg kan jeg liksågodt sitte foran tv'n med henne i armene hele kvelden. Jeg elsker å holde henne når hun sover, og jeg vil jo ikke at hun skal bli lei seg heller. (Nå hørtes jeg ut som en typisk mamma.) Det er tirsdag, og jeg har skrevet saker og ting som får meg til å høres ut som en gammel, feit, slapp, og typisk tv-slavemammadame. Ja, jeg tror det oppsummerte dette innlegget ganske så godt.

Sånn helt forresten på slutten her. June Sundet har en ganske så interessant avstemning på bloggen sin i dag. Hun har satt i gang en bloggkåring hvor det store bloggforbildet skal kåres. Jeg er en av de nominerte, så om du mener jeg er et godt bloggforbilde hadde jeg blitt ekstra glad om du hadde orket å stemme på meg her. Jeg er glad fra før også altså, men da hadde jeg blitt ekstra glad. Og creds til June som kommer på en slik morsom kåring! Nå begynner tirsdagens tv-maraton snart, så nå jeg skal ta meg et glass O'boy og kose meg. (Har mest lyst på kakao, men jeg tar ikke sjansen på å drikke kakao med Vilja i armene. Jeg søler alltid.) Ha en fin kveld!>

Nå er det plutselig ikke vår ute alikevel. Det finns ikke snev av vårfølelse i meg lenger, for den forsvant i det regn og haggel pøste ned sidelengs. Det blåser. Det er kaldt. Det er skikkelig grått og trist. Været er som en irriterende og ondskapsfull skapning som vifter med en sjokolade rett foran nesen på et godterisykt barn, for så å røske den vekk og kaste den så langt vekk at det er umulig for barnet å få tak i den. Jeg så sjokoladen; akkurat i det jeg trodde våren var på anmarsj ble sjokoladen kastet vekk fra meg, om du skjønner hva jeg så fint prøver å metaforere. (Metaforere er antagelig ikke et ord engang. Jeg fant det på selv. Det er gøy å skape ord.) For å si det enkelt; jeg trodde våren var her, jeg, men jeg tok sannelig feil. Da får vi vente på våren litt til.

I dag har vi vært på seksukerskontroll med Vilja. Alt gikk veldig fint, så jeg har egentlig ikke så mye å fortelle om det. Vilja smiler mer og mer, og nå har vi nettopp smilt og kost oss masse på gulvet hele gjengen. Men nå må jeg leke butikk litt også. Har noen pakker som må pakkes og sendes i dag. Ha en herlig dag, selv om våren er langt unna!>

Sitronvann. Nam.

Surt sitronvann, ei smilende, glad Vilja og en oppmerksomhetssyk hund er hva jeg har våknet opp til i dag. Sala har diltet etter meg hele denne morgenen, så det er tydelig at hun ikke er særlig begeistret for at hun nå må dele oppmerksomheten med  både en katt og en baby. Vilja har begynt å smile til meg, sånn helt på ordentlig, og hun er så nydelig med det lille smilet sitt. Vi (Vilja og meg that is. Kaj sover, for han har jobbet i hele natt) har spist frokost og sett Ellen DeGeneres på tv. Jeg liker ikke programmet hennes, og jeg liker heller ikke måten hun hele tiden skal danse på. Noen burde seriøst fortelle henne at hun er en crappy danser. For det er hun virkelig. Men nå skal jeg finne meg litt lunsj. Mat må man ha. Og litt O'boy. Hugs!>

Dagen i dag har egentlig gått i ett, og det har vært en veldig fin dag. Mesteparten av dagen har gått med til Vilja (selvfølgelig), og innimellom har jeg også prøvd å få gjort litt småting som må gjøres. Blant annet litt shoparbeid. Jeg har vel egentlig ikke fått gjort så mye som jeg helst skulle ha gjort, men sånn er det når man har ei lita jente som helst vil ligge i armene mine hele tiden. Eller vi kan omformulere det; sånn er det vel når man har blitt ei mor som helst vil ha jenta si i armene hele tiden.

Etter at Kaj kom hjem fra jobb hadde jeg photoshoot med Maria, og det var skikkelig morsomt. Det ble endel stilige bilder om jeg får si det selv. (Og det får jeg jo. Det er jo min blogg.) Det er så gøy å ta bilder av andre at jeg kunne ha gjort det hele tiden. Fikk plutselig en god idè til familiebilder også, så på søndag skal jeg samle familien min for å ta litt fine bilder vi kan henge på veggen. Alle skal være med. Meg, Kaj, Vilja, Sala og Rufus. Herlig. Anyways. Tilbake til dagen min. Etter shooten ble det Norske Talenter og middag, og vips så ble det kveld. Nå er jeg så trøtt at jeg skal finne senga. (Jeg vet hvor den står, så jeg slipper å lete lenge. Heldigvis, for det hadde jeg ikke orket nå.) God natt!>

Jeg må rette en stor takk til June Sundet for denne nye, fine headeren! Den har hun fikset til meg skjønner du, og det var jammen på tide med forandring. Selv har jeg ikke hatt mye tid til å lage en, så det var utrolig greit å få en i mailboksen i dag. Sånn helt plutselig. Nok en gang; tusen takk! Hva syns dere? Gå gjerne innom bloggen hennes og si hva dere mener også. Da blir hun sikkert glad. Hun fortjener all skryt hun kan få. Tenk, så snill hun er! Jeg er glad, glad, glad.

Vel, nå er det fotball på tv'n, så da må jeg nesten følge med litt. Jeg liker jo fotball, men for å være helt ærlig har jeg mer lyst til å se Frustrerte Fruer. Det kommer nok ikke på tale, for Kaj er Liverpoolfan. Jeg er Unitedfan, så jeg driter egentlig i hvordan det går med Liverpool. Jeg bryr meg mye mer om hvordan det går i Wisteria Lane. Noen som vil ha besøk av en stakkars tv-slave? Nei, nei. Jeg får vel bare klare meg med fotball i kveld, da. Eller jeg kan se på Vilja. Ha en fin kveld folkens!>

God morgen! Nå er vi i Trondheim, og her skal vi være til i morgen. I dag skal vi til Ikea og City Syd. Shopping, hurra! Gøy å være på tur med Vilja. Man blir litt lei av å bare sitte hjemme hele tiden også. Blir spennende å se hvordan det går på shoppingrunde. Tror det skal gå greit. Vilja er fornøyd så lenge hun får mat, hun, og det skal hun da få. Vel, nå stikker jeg. Kommer antagelig tilbake senere i dag med litt bilder. Ha en fin dag da, dere!

Forresten. For de som venter på pakke fra shoppen min; jeg har hatt litt problemer med nettbanken lately, så pakkene blir dessverre ikke sendt før mandag. Beklager så mye, men det er sånt som skjer i blant. >

I natt var jeg i en by laget av godteri. Se for deg en så fargerik landsby at du ikke vet hvor du skal se. Se for deg masse glade mennesker som smiler så bredt at du ikke vet om ansiktene deres er brede nok til å dekke smilene deres. Se for deg karuseller laget av polkastenger. Karuseller som er så pene å se på at du ikke vet om du ville ha spist polkastenger noen gang igjen. Se for deg store og fargerike muffins med melis og bringebær på toppen, så store at du kunne ha brukt dem som hoppeslott, så fargerike og pene at du ikke vet om du ville ha hoppet på dem likevel. Se for deg at det regner tyggiskuler i alle regnbuens farger ned på deg, og alt du trenger å gjøre er å gape, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel i frykt for at det ikke smaker så søtt som det ser ut til å gjøre, for kanskje er det sur nedbør i dag.

Se for deg biler laget av hvit sjokolade med seigmenn som sjåfører. Svære, glade seigmenn. Og seigdamer. Du vil gjerne sitte på, men du vet ikke om du ville ha gjort det likevel, for alle er jo nakne. Se for deg grønne halsdrops vokse på trær laget av brun sjokolade. Se for deg skyer av rosa sukkerspinn og fugler av skumgummi. Se for deg denne fantastiske verdenen. Gå litt rundt i den. Smak på den.

Se for deg at du sakte blir dratt ut av denne landsbyen. Du forsvinner baklengs ut av den, og øynene dine åpnes langsomt. Det tar ei lita stund før du skjønner hva som dro deg ut av denne vakre verdenen, men plutselig kan du høre babygråt. Du setter deg opp i senga. Du ser bort på barnesenga som står i enden av din egen seng, og du har forlengst glemt den herlige godteverdenen du nettopp ble dratt ut av. Du forstår at du ikke trenger noen godteby med karuseller laget av polkastenger eller skyer av rosa sukkerspinn. Du har jo verdens beste og søteste sukkerklump i samme rom som deg. Det er deilig å våkne. >