DK
Bildegalleri

Wehey!

Photobucket

Tjohei! Jeg har vært litt fraværende i det siste (men det ser jo ikke akkurat ut til å bry noen noe særlig, heldigvis), men det er bare for at jeg plutselig har gått fra å være mamma i fulltidsjobb til studentmamma i fulltidsjobb. Så der har du forklaringen. Og jeg har meldt meg inn på Kaliber, så nå kan treningen starte på ordentlig også! For real, med litt personal trainer og hele pakka. Ja, klart jeg har blitt inspirert av BestisNora! Ble dessverre ei litt kort (men hard) treningsøkt i dag. Fikk plutselig skyer og fargeklatter foran øynene, og det er som regel et sikkert tegn på at migrene er på vei. Og jeg får bare migrene etter hard trening. Så jeg løp hjem og kastet i meg en proteinshake, og tror jammen jeg klarte å stoppe driten. Jeg har ikke fått vondt enda i alle fall… Fingers crossed!

Og, ja. Jeg skulle jo vel egentlig vært full og fin på fadderuke as we speak, men istedet stikker jeg til fineste Marte. Jeg skal overnatte der siden jeg for øyeblikket er husløs (takk, skjønne!), og skal bruke kvelden på jobb. Så kan jeg kanskje kose meg på Pstereo med god samvittighet på fredag og lørdag. Høres ut som en god plan, ikke sant? Det er i alle fall det jeg overbeviser meg selv om, så jeg slipper å innse det faktum at jeg er festbrems uten like. For en gangs skyld.

Bildegalleri

Mamma/mormor-date.

PhotobucketPhotobucket

I dag møtte jeg og Vilja mamma/mormor nede i byen, deretter dro vi til Solsiden og passet William. Vi fire har selvfølgelig hatt det kjempegøy, men nå er jeg rimelig kaputt kjenner jeg. Energien har helt klart blitt brukt opp i dag, så nå skal jeg ikke gjøre stort mer enn å ta en dusj før jeg lager meg litt kveldsmat og  dumper ned i sofaen med en film og en kopp te. I kveld skal jeg slappe av totalt, uten å i det hele tatt tenke på noe som så mye som minner om stress. Det er mulig det der hørtes veldig overbevisende ut, men det er sikkert bare for at jeg prøver å overbevise meg selv i samme slengen. Jeg klarer aldri å holde meg helt unna jobben i løpet av en kveld hjemme. Aldri. Ha en fin kveld, alle!

Life of Drea

Kaizerskonsert på stua.

Photobucket

Kaizers @ Øyafestivalen, sendt på p3.no.

I går inviterte jeg Øyafestivalen og Kaizers Orchestra inn i stua mi, samtidig som jeg prøvde å jobbe litt ved siden av. (Nerd, jeg?!) Men, som du kanskje skjønner så er det vanskelig å være på konsert og jobbe samtidig, så for å være ærlig så ble det mest konsert og (falsk) synging fra sofaen. Siden jeg ikke kunne komme til Øya, så måtte Øya komme til meg. Det er jo faktisk nødvendig med tanke på hvor få Kaizerskonserter jeg, en Kaizersfan av dimensjoner, har vært på i år. To… Snufs. Jaja, jeg fikk i alle fall hørt alle de nye låtene (som kommer på plate i november), og jeg har til og med sett gjennom konserten på nytt i dag også. Nye låter må jo likes og læres så raskt som mulig! Jeg skal ikke være idioten på første rad som med gullfisklignende bevegelser skviser ut ord fra munnen som overhodet ikke stemmer med teksten (eller en gang eksisterer), for å si det sånn. For det er teit, og jeg ler høyt hver gang jeg ser en slik. Muhahaha. Rock on.

Bildegalleri

Frøyafestival.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Litt minglebilder fra helgen, bare for at vi rocker. Håvard (nest siste bilde) har nesten gjort det til en tradisjon å stikke hodet så langt oppi kameraet som mulig, og han ser like full og blid ut hver gang. Morsomt! Som dere kan se så var det ei helg med god stemning, godt humør og fint vær. Akkurat slik en festivalhelg skal være. Musikken? Ehm. Jeg er altfor opptatt med å være blid og sosial til å få med meg så altfor mye av musikken, men jeg hørte Åge Aleksandersen og The Spirit of Pink Floyd. Og det jeg fikk med meg var i alle fall bra! Nå er sommeren offisielt snart over. Litt trist, men hey. Da kan jeg se frem til vinter, hyttetur og slalom! Ikke så altfor ille det heller. Hugs!

Bildegalleri

Golf.

Photobucket
Tina in action! Okei, hun bare poser. Det ser man jo på teknikken.


I går prøvde jeg golf for første gang! Vi stod bare og slo på Driving Range´en (som det så fint heter), men det var knallgøy! Selv om jeg raskt fikk lyst til å prøve golf på ordentlig. På bane. Føles litt meningsløst å bare stå å slå også. Det er litt for lite konkurranse i det, liksom. Det holder ikke for konkurransemennesker som meg! Jeg vil konkurrere. Godte meg når jeg vinner. For det skulle jeg jo ha gjort, selvfølgelig. Vunnet altså. Anyways, igår dro jeg til Frøya, så i helga blir det liv på Frøyafestivalen. Det er jo sånne ting man bare er nødt til å dra hjem for å være med på. Når det først skjer noe her ute, og alle folk samles – da vil selvfølgelig jeg også være med! Skal prøve å ta litt minglebilder, så får dere et lite inntrykk av hvordan det er å være på Frøyafestival. So long!

Bildegalleri

Utavdegsjælopplevelse.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Jeg hater når jeg våkner til og oppdager at jeg ikke er meg selv. At jeg våkner med dyna over hodet på en måte. Panikken sprer seg, og jeg prøver febrilsk å røske av dyna som bare virker mer og mer kvelende samtidig som jeg prøver å få oversikt over hvilken vei som er hva og hva som er hvor og… ja. Jeg prøver å få oversikt nok til å komme meg ut av det kjappest mulig. Så får jeg endelig hodet over dyna, men da er alt annerledes rundt meg. Jeg vet omtrent ikke hvor jeg er lenger. Ting står ikke lenger der de alltid har stått. Det er som å være hos en fremmed. Jeg tror jeg sov lenger enn jeg burde.

Bildegalleri

Laurdag.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket
Blemma har sprukket, og jeg sitter nå igjen med hånda full av kjøttsår. Ajaj. Om du har lyst til å se hvordan såret under den ene blemma ser ut, så ta en titt her. (NB! Ikke for sarte sjeler, som for eksempel sånne som meg som besvimer av et lite kutt i fingeren.) Ellers er alt som normalt her. Vi leker og koser oss om dagene, og er mye ute på lekeplassen. Eller på hoppeduna, som er Viljas ord for trampoline. Hejdå!

Life of Drea

And it burns, burns, burns…

Photobucket
Jeg har brent meg, så nå er hånda mi full av ekle, svære og vonde blemmer. Og det mest irriterende med det hele er at det er høyrehånda, så jeg er jo rimelig handikappa. Jeg får jo ikke til å holde Mr.Canon engang, jo! Det er nedtur. Sånn går det når jeg lager mat. Klarte å søle varmt smør på hånda, og det var ikke spesielt godt. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen; jeg er så klums. Jeg er så irriterende klumsete at jeg får vondt i hodet av å tenke på det. Om noen holder workshops på hvordan man kan skjerpe seg og få litt kontroll på ting; let me know. Count me in.

Bildegalleri

Weekends don’t count unless you spend them doing something completely pointless.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Bilder tatt med nytt objektiv! Canon 20mm f/2.8. Elsk.

Helgen i bilder. På fredag dro vi på bowling, og i går var det bursdagsfest for Stig (bilde nummer tre fra nederst). Jeg var i tvil om jeg i det hele tatt skulle bevege meg ut av huset i går, men klarte rett og slett ikke bare sitte hjemme og se på Nyhetene mer. Så vi samlet oss, gråt litt, prata litt og tok deretter litt pause fra den onde virkeligheten, og tok heller et besøk inn i den fine virkeligheten vi er vant til, med koselige folk og god vin. Det valgte vi å gjøre i går. Og det var fint.

Life of Drea

I sjokk.

Først og fremst; jeg fatter ikke hva som skjer med verden, jeg er kvalm og uvel og vil helst verken se på tv, åpne ei avis eller surfe gjennom nettaviser overhodet. Men jeg gjør det allikevel. Jeg er i sjokk, og fatter ikke hva som får et menneske til å gjøre noe så uvirkelig og fælt. Jeg tenker på ungdommene på Utøya, og jeg tenker på frykten. Jeg tenker på foreldre som mister barna sine på en sånn måte. Så unødvendig, så kaldt og så totalt meningsløst. Jeg tenker på sinne de må sitte igjen med resten av livet, og det går opp for meg at massakren er langt fra over. Det er ikke bare de drepte i går som mister livet. Ufattelig mange fler liv går tapt nå i ettertid – på andre måter. I mangel på bedre ting å si, så vil jeg si det alle sier; jeg tenker på alle inolverte og alle som sitter igjen.

Så vil jeg ta opp noe jeg mener er utrolig unødvendig. Når noe skjer, er folk alltid raske med å sette seg selv inn i bildet, enten det er via en bekjent som var der, en venn som kjenner noen som er der, at man har vært der selv før eller… på alle andre mulige måter. Privatpersonens personifisering kan man vel kanskje kalle det. Når noe skjer, tar det ikke mange timene før alle har delt sin mening om det på både facebook og twitter, og det tar ikke mange minuttene før det hagler beskyldninger, rasisme, anklagelser og antagelser. Som i går. Ikke lenge etter at det bare ble opplyst om en eksplosjon i Oslo, så florerte det av facebookstatuser om «helvetes innvandrere» og naive nordmenn. Av og til får jeg bare lyst til å rope ut at når sånt skjer, så bør man kanskje slutte å fokusere på seg selv, og heller tenke på alle. Snakke om alle, og ikke bare på den ene man kanskje kjenner bittelitt som var hundre meter unna når det smalt, bare for at man skal involvere seg selv i Norges største og verste tragedie noensinne. Jeg får lyst til å rope at man kanskje bør holde meningene sine for seg selv til fakta er på bordet, selv om det selvfølgelig er lov å både tro og mene alt man vil. Å fokusere på å skylde på en hel gruppe mennesker før man i det hele tatt vet noe om det, er unødvendig. Å fokusere på å slenge ut anklagelser mot folk basert på hudfarge og kultur når det ligger minst 80 døde ungdommer på Utøya, er ekstremt… Respektløst. Jeg er kvalm, både av det som har skjedd, det som skjer, det som kommer i ettertid for så mange og hvordan folk oppfører seg når noe så ufattelig skjer.