DK
Bildegalleri

Teach me

fixedrea

Jeg bobler over av motivasjon og inspirasjon og lyst rundt foto for tiden. Motivasjon og lyst til å bli best! For om man sikter seg inn på å bli best, så kommer man – med mye jobbing – uansett langt på vei mot å faktisk bli det. Og på god vei til å bli best = ganske så god! Så da er det kanskje ikke så farlig om man ikke blir aller, aller, aller best og rikest og mest famous, så lenge man blir dritgod allikevel!

Jeg er dessuten veldig glad for at jeg ikke gikk på skolen da jeg egentlig skulle. Jeg søkte i 2010, og kom inn da og. Da var jeg ung, dum og med et ego og en selvtillit som fungerte som skylapper. Jeg var best, jeg visste best og jeg skulle bli famous. Ferdigsnakka. Jeg så ingen feil med bildene jeg tok som jeg likte. Hadde jeg fått kritikk på den tiden, hadde jeg aldri klart å bruke den konstruktivt som jeg klarer i dag. Nå gleder jeg meg til å få kritikk! Kritikk er det beste hjelpemiddelet for å bli bedre i det man driver med, og selv om jeg ikke er like blind på mine egne feil og mangler nå lenger, så er det ikke alltid like lett å sette fingeren på akkurat hva som er feil eller hva som kan forbedres. At noen kan hjelpe meg med den delen ser jeg på som den største fordelen med å i det hele tatt gå skole.

Jeg fikk skryt her om dagen, og da kom spørsmålet hvordan blir det når du får kritikk da? Det ble visstnok sagt med litt spøk i stemmen, men jeg svarte seriøst; Jeg gleder meg til å få ordentlig kritikk, for da skal jeg først bli litt forbanna på meg selv, så skal jeg løpe ut og ta nye, bedre bilder med en eneste gang – som jeg selvfølgelig skal klaske i bordet og samtidig si SÅNN DA! Og klarer jeg det ikke da heller, så repeteres den runden der helt til jeg får en stor tommel opp. Jeg vil bli så god som det overhodet er mulig at jeg blir, og jeg er villig til å jobbe veldig hardt for å komme dit. Jeg tror aldri jeg har satt så stor pris opp-og nedturer, og den livserfaringa det har ført med seg, som nå. Å få kritikk på bildene mine av dyktige mennesker som vet hva de prater om og som har holdt på med foto i mange, mange år, er absolutt ingen sak å takle satt i kontrast til alt annet jeg har av utfordringer. Dette er dessuten selvvalgt. Dette er bare gøy. Kritikk er ingen utfordring – det er det beste læringsverktøyet jeg vet om.

Make-Up!

Make it up

makeupmekka

Sminke i posten! Wihuu! Det er alltid like gøy. Det er egentlig alltid like gøy å få pakke i posten, uansett hva det er. Anyways! I går var det fest på skolen (ja, for vi har jo en fin bar og greier!), og siden jeg drakk et glass rødvin – selv om jeg visste at jeg ikke burde – har jeg pittelitt vondt i hodet i dag… Rødvin og meg fungerer dårlig sammen, og det vet jeg jo, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg bare ikke har vett nok til å la være! Ja, ja. Livet, dere. Liiiivet. Og ellers? Tja. Ellers går det fint. Og nå skal jeg straks stikke til skolen igjen og. Andreklassingene har aktutstilling, og jeg skal være vakt. Man må hjelpe til litt! Anbefaler forresten alle i Trondheimsområdet å ta en tur innom for å se. Veldig mye fint! Hugs.

Foto

Bokassa & Hold Fast

1ny2ny3ny6ny8ny5ny

Vi har jobbet med en dokumentaroppgave på skolen i det siste, og jeg skulle i utgangspunktet ha om noe helt annet enn to punkband, men kameraet klikka og en uke med fotografering gikk bort. Derfor byttet jeg etterhvert tema, og tok for meg konsert med disse to banda – Bokassa og Hold Fast. Det var en morsom konsert, så jeg hadde det veldig gøy! Og noen av bildene ble da ikke så ille. Hugs.

Psykisk helse

Sentimental-torsdag

kampklar
Litt dårlig kvalitet, siden jeg bare lagra bildet fra bloggen og forstørra det i PS. Aner ikke hvor originalbildet ligger…

I dag har jeg bladd gjennom gamle Vilja-bilder og blogginnlegg fra da vi bodde på Heimdal, og det førte til et grinehelvete uten like. Det startet med å lese dette blogginnlegget, for det er mye av det som står der som gjør meg veldig, veldig trist nå også – på samme måte som det gjorde den gangen. Jeg savner Vilja så utrolig mye hver eneste ukedag og hver eneste helg jeg ikke har henne. Jeg skulle ønske jeg leverte henne på skolen, hentet henne, lagde middag, hjalp til med lekser, kjørte henne på overnatting hos venner, ble med på svømmekurs og så videre, og så videre. Den type mamma har jeg ikke muligheten til å være nå, uansett hvor mye jeg vil.

Jeg klikket meg videre i bloggen, og fant innlegg som dette og dette, som skildrer gode øyeblikk med mor/datter-kontakt og mamma-mestring. Hverdagslivet som jeg så stort savner. Jeg blir så trist av å tenke på at ting har blitt som de er, når jeg helst skulle ønske de var helt annerledes. Det er så mye jeg vil endre, men så aner jeg ikke om det kan gå eller hvordan. Så har vi frykten for våren, som jeg nevnte tidligere her i bloggen. Høsten er en bipolardepresjon-fri periode for meg, men nå føler jeg at jeg sliter på den helt vanlige, normale måten i stedet. Sånn som det skal være. At vonde ting skal gjøre vondt. At ting skal gå litt opp og ned. At man som helgemamma skal savne og være trist over å savne. Det som er så tungt med det er at dette vanligvis er tiden jeg har å ha det bra på, og nå virker det som at jeg går glipp av det og. Til våren har det tidligere blitt skikkelig ille, og selv om jeg ikke vet om det blir sånn til neste år, så er det det jeg er mest redd for i hele verden.

Jeg vil avslutte med en video av Vilja som jeg laget for flere år siden. Den har dårlig kvalitet og er ikke bra laget overhodet, men den er av Vilja, har en nydelig sang og er ganske så trist. Og trist er vel stikkordet i dag, er det ikke? Hugs.

Shopping

Black shoes

shoeeeees

Jeg trenger noen svarte sko, og sliter med å velge! Så da trenger jeg hjelp. Jeg vet jo at to av disse ikke akkurat er høstvennlige, men… Jeg liker dem så godt! De er fra Eshoes.no, så om du vil se litt mer nøye på dem, kan du gå inn der og se. Jeg heller mot de øverst til høyre. De ser dritvarme og gode ut! Jeg hater å fryse på tærne… Hvilken av disse fire liker du best?

Jeg har dessuten veldig lyst på nye tøfler nå som det går mot vinter, og jeg har en forkjærlighet for varme, fluffy tøfler som er dritmyke inni. Da er Uggs rimelig gode alternativer. Klikk her for å se et bra utvalg! Jeg elsker shopping, og jeg har seriøst alt for lite sko og klær nå, så det er på tide å ta et lite shoppe-raid! Det er ikke så dumt å sitte hjemme i sofaen og handle på nett heller, spesielt ikke når man er student og travel som jeg plutselig har blitt. Hugs!
Billede - NO

Foto

Fashion-ish

nataliefashion

Her er to bilder til lysoppgaver på skolen. Vi har sikkert tatt hundre bilder (okei da, ikke så mange) i forskjellig lys. Direkte sollys, baklys, bilder med reflektor (i alle verdens farger) og… Ja. Det har blitt mange bilder. Ivrig som jeg er så vil jeg jo gjerne at bildene skal se litt bra ut og, så jeg og Natalie gikk rundt og poserte og dirigerte hverandre på Ila i hele dag. (Skal se om jeg får tak i noen av bildene Natalie tok av meg og!) Og selv om jeg ser endringer jeg ville ha gjort om det faktisk hadde vært en «ordentlig» shoot, så liker jeg bildene. Men nå skal jeg slappe av. Etter klokka ni er det nemlig ikke lov til å stresse med noe som helst. TV og Smoothie – here I come!

Psykisk helse

Frykt

_MG_5498-as-Smart-Object-1

Hele dette året har vært helt annerledes med tanke på psyken min enn tidligere år. Høsten har alltid vært en bra tid, hvor jeg har glemt alt som heter depresjon og angst. Jeg har trodd at jeg aldri skal bli deprimert igjen noen gang, og at alt egentlig har vært over. I år vet jeg at det antagelig ikke er sant. Nå tenker jeg mye på neste vår. Jeg tenker mye på om jeg kommer tilbake til den tilstanden jeg har vært i en periode på seks måneder i strekk de siste årene. Det gjorde jeg for så vidt i begynnelsen i fjor og, men det gikk liksom over utover høsten. Nå er jeg livredd. Jeg er virkelig livredd for at jeg skal miste lysten til å leve igjen, og at jeg en dag skal «lykkes» i å gjøre slutt på det hele. Nå vet jeg at jeg ikke ønsker å dø, men jeg vet også at det lett glemmes når ting står på som verst. Det er akkurat derfor frykten er så stor nå. Hva om det faktisk går galt til slutt?

Fra skolestart og til nå har ting gått i ett. Og jeg har hatt det kjempebra, og kost meg med alt jeg har hatt å gjøre. Når jeg nå først setter meg ned og tar en liten pause, kjenner jeg plutselig hvor sliten jeg faktisk er. Hvor stressa jeg egentlig har vært i det siste, og at det kanskje har vært litt i det meste laget – spesielt med tanke på at jeg ble utskrevet fra DPS dagen før skolestart, etter en fire måneders lang innleggelse. Det er ikke så lett å komme ut av den der onde sirkelen, når man først har slitt med skikkelig tunge og alvorlige depresjoner i flere år. Tenk hvor lang tid jeg har vært deprimert til sammen, når jeg i seks måneder i året har vært deppa! Det blir flere år med depresjon, det.

Det er dette jeg kjenner til. Det er dette livet jeg har blitt «vant» til nå. En bra høst og en jævla tung vår. Slik har det vært i seks-syv år. Hvorfor skal det endres nå? Hvorfor skal neste år bli et godt år uten alvorlig depresjon og innleggelser? Jeg kjenner jeg blir sliten av å tenke så mye på det. Jeg blir nesten deprimert av å tenke på at jeg en dag kommer til å bli skikkelig deprimert, og det er egentlig en ironisk vri på det hele. Jeg blir deppa av å tenke på om jeg kommer til å bli like deppa som før igjen. Dette er en høyst dødelig sykdom. Kommer jeg noen gang til å få noen år uten tunge, alvorlige depresjoner, selvmordsforsøk og innleggelser? Eller kommer jeg faktisk til å dø av denne lidelsen? Tanker om depressive tanker skaper depressive tanker. Men allikevel klarer jeg ikke la være. Jeg er redd. Jeg er sjitredd, som vi sier her i Trondheim, og det er tungt å gå rundt og tenke på det nesten konstant hver eneste dag.

Bildegalleri

Skrekkblandet fryd

viljaogduer2skrekkblandetfrydviljasøtviljaogduer

Vilja ville dele litt Tom&Jerry-kjeks med en ensom, liten due som trippet rundt oss der vi satt på benken på Trondheim Torg. Jeg advarte og sa at det antagelig lokke frem en hel del fuglevenner til denne lille krabaten, men det var ikke noe problem for lillefrøkna. Helt til det plutselig flakset måker og duer overalt! Haha, jeg lo og tok bilder, og hun ropte «Mamma, hjelp mæ, HJELP MÆ DA!» Til slutt hørte jeg på stemmen at det faktisk var nok, så da la jeg vekk kameraet, tok henne i hånda og så løp vi vekk derfra med kjekspakken i hånda. Og sånn ellers har vi hatt ei superfin helg, og nå – når hun er tilbake hos pappaen sin – så savner jeg henne ekstremt allerede. Buhu. Hugs.

Bildegalleri

Drama

oppgaveskolealiceinwonderland

To bilder jeg har levert på skoleoppgaver denne uka. Og nå ble det endelig helg. Tidligere har jeg ikke vært så glad for at lørdag og søndag og skolefri plutselig var der, men nå – nå trengte jeg det. Ikke at det blir en så veldig rolig helg, da. I dag hentet jeg Vilja, og nå er vi på overnatting hos bror. Søstersen er her også, så nå er vi samla hele gjengen. Og på søndag skal jeg ta fler bilder. Igjen. Haha! Det blir mye bilder, og det er veldig mye å gjøre hver eneste dag. Veldig gøy, men så er det veldig godt med helg i blant og. Nå: Senkveld! Hugs.

Outfits

Clothing

bloggedreasmillllldreanyeklær
I dag kjøpte jeg meg en god og myk ullkåpegreie. Kjempefin og kjempegod! Kjøpt på Carlings. Nå skal jeg hive i meg litt mat før jeg må stikke ned til frisøren. Blir digg å bli litt ordentlig på håret igjen, føler meg som et troll for øyeblikket!