Som du kanskje ser i tittelen handler dette innlegget om hårfjerning. Jeg er sikkert ikke den eneste som har alt for dårlig tålmodighet til å barbere leggene jevnlig. Jeg innrømmer det. Jeg gidder ikke, rett og slett. Jeg overlever heller et par hårstubber på leggene enn å barbere dem annenhver dag. Vel, det var før jeg hadde testet Velvet Touch. Ja, jeg er fullt klar over at jeg høres ut som en dårlig tv-reklame nå. Jeg er fullt klar over at du sikkert ser for deg ei dame som står og prater på et helt annet språk enn hva det stemmen sier; denne irriterende dubbinga du blant annet kan se på reklamen for et eller annet rengjøringsmiddel jeg ikke kan komme på navnet på engang. Den rosa greia. Uansett. Det er egentlig ikke meningen. Jeg lover. Men denne Velvet Touch-greia var rett og slett morsom. Det var fascinerende. Jeg skjønner ikke hvordan hårene forsvant, men det gjorde de i allefall. Det gjorde de døde hudcellene også, og glattere legger har jeg aldri hatt. Jeg mener det. Denne greia liker jeg.
velvet touch
Det er ganske enkelt. I en slik pakke er det tre hansker. Du tar på deg en hanske og bruker roterende bevegelser på leggene. Mer trengs ikke. Hårene forsvinner, døde hudceller forsvinner. *Poff*

Som all annen hårfjerning tar dette selvfølgelig litt tid. Med litt tid mener jeg ca. tre-fire minutter på hver legg. Det er da vel ikke så mye? Det tar garantert ikke lengre enn å barbere dem, og leggene blir mykere. Greit for meg!
Jeg skal definitivt begynne å kjøpe sånn. Ja til myke og hårløse legger!

En pakke inneholder som sagt tre hansker. Det vil si ca. 12 behandlinger. En pakke koster 99 kr. Du kan kjøpe det her.

>

Da har jeg vært til frisøren. Altså, jeg har selvfølgelig ikke vært der helt til nå, jeg hadde jo time klokka tre. Nei, det jeg mente var at jeg ikke har satt meg ned foran dataen før nå.djeaermeg Nå er jeg endelig her. Endelig får dere bilder! (?) Jeg er kjempefornøyd selv! Jeg er skikkelig fornøyd. Hva syns du om håret? Hadde testen jeg tok rett? (Testen kan du forøvrig finne ved å trykke her.) Kler jeg det? Det er desverre ikke helt rent i dag, så det ser ikke HELT topp ut. Blir bedre imorra. Jeg ser også litt fjern ut på bildene, men det får bare være. Det er håret som er viktig.

Det er virkelig uvant å ha så kort hår. Kortere hår har jeg bare hatt èn gang før, og det var den gangen jeg begynte å gråte (les: hulket) i samme øyeblikk som jeg gikk ut døra fra frisørsalongen. Da var jeg vel kanskje tolv år. Jeg var flatbrysta, hyper og spilte fotball på guttelag. Jeg var i tillegg god i fotball også. Og veldig, veldig korthåra. I ettertid synes jeg kanskje ikke det er så rart at både fotballtrenerne og spillerne på motstanderlaget ropte “takle den gutten der!” om meg, men på den tida var det krise. Den gangen ble jeg forbanna. Jeg var da ingen gutt, og jeg skjønte overhodet ikke hvordan noen kunne ta meg for å være en gutt! Jeg var kanskje korthåra, flatbrysta og minst like god som de fleste guttene til å spille fotball, men det fikk da være måte på! Gutt!? Vel, nå skjønner jeg. Derimot tviler jeg på at noen kommer til å ta meg for å være en gutt denne gangen. Heldigvis.

massedrea

>

Det jeg skal si nå er noe alle bare må vite om meg, til og med du. Det har ingen betydning om du kjenner meg fra før eller ikke. Jeg kødder ikke. Om noen hadde gitt meg en svær, rød og saftig vannmelon i bursdagsgave hadde jeg helt oppriktig blitt kjempeglad. Hver gang jeg er på butikken løper jeg optimistisk mot fruktavdelingen for å finne vannmelon. Hver gang håper jeg på at èn liten bit ligger der og venter på meg. Bare meg. Det hadde selvfølgelig vært best om det hadde vært fler vannmeloner der også, gjerne kjempestore og saftige, men synet av èn tørr, liten vannmelonbit er nok til å få meg ekstaseglad. Ekstaseglad.

I dag lå det faktisk fire-fem stykker der. De var sånn passe store og sånn passe saftige. Jeg kjøpte to. Tenk deg hvor glad jeg ble av det synet, når synet av en eneste bit gjør meg ekstaseglad. Nå er jeg beyond glad. Jeg er lykkelig. Jeg lever på vannmelonrus. Jeg har to vannmelonbiter! Skulle ønske den var evig. Både rusen og vannmelonen. Desverre kan jeg banne på at det er tomt for vannmelon på butikken neste gang jeg er der. Butikken er teit. Eller kanskje det ikke bare er jeg som elsker vannmelon?

(Sjekk blikket. Om blikk kunne snakke hadde mitt sagt “Om du rører denne er du død!”
kontrast

Uansett. I kveld skal jeg altså kose meg med vannmelon. Jeg har fremdeles ikke spist noen av bitene jeg kjøpte i dag, jeg har bare posert med den ene. (Huff, når jeg leser dette hører jeg hvor gal jeg høres ut. “I dag har jeg posert med en vannmelon.”) Jeg regner med at Kaj skal se Liverpoolkamp på tvn (jeg trenger vel ikke nevne at United er det eneste engelske laget som er verdt å se på?), så det betyr at jeg får god tid til å slafse i meg vannmelon og snike på mange, mange, mange blogger. Det må vel være en fornuftig greie å bruke tid på, don't you think?

>

snnhrskaldjeahaImpulsiv som jeg er har jeg nå bestilt meg frisørtime. Akkurat nå faktisk. Jeg skal klippe håret kort. Chin length bob it is. Jeg tok en test skjønner du, og resultatet ble chin length bob. Det skal jeg visstnok kle veldig godt, og det tror jeg faktisk på også. Du skjønner, jeg hadde håret i en flette her en dag, men etterhvert falt mye av håret ut av strikket. Da ble det bobsveis på meg, og jeg syntes jeg kledde det. I dag må jeg derfor ta masse før-bilder. I morgen blir det etter-bilder. Fantastisk. Gleder meg. Forandring fryder alltid, og forandring er noe jeg trenger ofte. Veldig ofte. Kanskje litt for ofte? Nei, akkurat passe ofte. Omtrent sånn skal det bli (se bildet), men jeg skal selvfølgelig være blond.
Gled deg til før-og etter bilder i morgen!

Og forresten: om du ikke har sett filmen jeg har laget, sjekk innlegget under. Den MÅ du se.
>

Ok, denne filmen er kanskje litt drøy. Kanskje ikke en barnereklame? Om du ikke skjønner poenget med denne reklamen regnes du herved som barn. Sådetså. Om du ikke syns den er bra regnes du selvfølgelig også som barn. Vi snakker om SMÅbarn her, ikke barn-barn. Vil du være et lite barn?

Forresten så glemte jeg desverre å nevne et navn. Even Julian var med på denne filmen. Han bidro med veldig overbevisende mannesexlyder. Takk for det, Even.

video:mllerstran

>

sintedjeaJeg hater første april. Ikke for at jeg blir lurt trill rundt, for det blir jeg faktisk ikke. Veldig sjelden i hvertfall. Nei, problemet med første april er meg selv. Jeg har så store ambisjoner om å lure noen. Jeg vil lure noen. Hvorfor er jeg født uten evne til å lyve? Hvorfor er jeg født uten evne til å være naturlig i unaturlige situasjoner? Det er feigt. Jeg forventer selvfølgelig ikke skuespillerprestasjoner på Oscarnominasjonsnivå, men det får da finnes grenser for hvor dårlig jeg skal være! En tidel av Adam Sandlers “talent” hadde faktisk vært nok (og Adam Sandler er absolutt ingen god skuespiller!). En tidel av Adam Sandlers skuespillerevner og jeg hadde vært fornøyd. Det er vel ikke så mye forlangt? Men, nei. Jeg eier rett og slett ikke skuespillertalent. På grunn av det får jeg veldig lyst til å være skikkelig barnslig, og si at alle som lager gode videoblogger og alle som kommer på supermorsomme aprilspøker er skikkelig teite, selv om det aldeles ikke er sant. Men det ska jeg ikke si. Det skal jeg for all del ikke gjøre.


Oppdatering: Jeg lurte mamma pittelitt. Jeg ringte og spurte om hun hadde penger å låne meg, på tross av at jeg nettopp har hatt mye penger på sparekontoen. De hadde jeg brukt opp. Jeg sa jeg trengte fem tusen. Mamma ble ganske forferdet, kanskje til og med litt forbanna. Jeg filma hele greia, men tviler på at jeg legger det ut. Jeg klarte ikke å holde meg så lenge. Synd. Jeg trenger skuespillertalent NÅ!
Noen som ble lurt i dag? Hvordan?

(BIldet: Her er forresten meg med brunt hår. Jeg syns jeg kler blondt bedre.).
>

Selv om det ikke skal bli en vane å legge ut soveromsbilder av Kaj, føler jeg at jeg bare må fortelle om sovesofaen vi måtte ligge på natt til søndag. Den var nemlig veldig kort. Veldig, veldig kort. Ok, jeg er ikke lav heller. Jeg er ganske høy. Jeg er en meter og syttifem centimeter, og Kaj er circa fire centimeter høyere enn meg. Likevel skulle man vel tro at det finnes sovesofaer som er lange nok for oss også? Jeg er sikker på at jeg har sett mange. Farmors sovesofa var ikke det. Ikke i nærheten. Se for deg en sovesofa like bred som den er lang. Se for deg to par føtter henge utenfor madrasskanten. Dyna var heldigvis i normal størrelse. Putene også. Tenk om dyna og putene hadde vært like dårlig proporsjonert som sovesofaen! Det hadde vært hysterisk. Da hadde jeg følt meg som ei gedigen dukke i ei mye mindre dukkeseng. Vel, jeg syntes hele denne sovesofa-greia var hysterisk morsomt nok i seg selv. Du kan da se det selv. Ser det ikke totalt idiotisk ut så vet ikke jeg.

PS: Jeg sov heldigvis kjempegodt og fikk meg en god latter i tillegg. Det var altså ikke så ille. Takk, Farmor!

kajsftter

Nå vil jeg bare tilføye en liten ting som ikke har noe med saken å gjøre: Om du ikke har hørt “What's on your mind” av Madrugada bør du virkelig høre den. Virkelig utrolig bra. Ja, den fortjener faktisk både ordet “virkelig” og “utrolig” i en og samme setning. Det er ikke verst.

>

kajdjeaJeg skal fortelle litt om hvordan jeg har råd til å kjøpe hus siden jeg fikk så mange spørsmål om dette i et tidligere innlegg. Jeg har ikke vunnet i lotto, og jeg er ingen richbitch. (Veldig stilig ord!) Hvordan jeg har råd til å kjøpe hus er egentlig ganske enkelt. For det første så er kjæresten min ferdig med videregående for endel år siden, så han jobber og tjener godt. Det gjør plutselig utsikten for å få et huslån i banken betydelig lysere. Der har vi vel egentlig svaret på hvordan jeg har råd til å kjøpe hus også. Jeg er sammen med en som er endel år eldre enn meg (tolv år, for å være nøyaktig), og før du får eventuelle fordommer mot meg eller kjæresten min av den grunn vil jeg bare si at det ikke er noen form for utnytting verken den ene eller den andre veien. Det er verken snålt eller unormalt. Vi trives veldig godt sammen, og om du i det hele tatt skal sette spørsmålstegn til hvorfor vi er sammen syns jeg du heller bør ofre tankene dine til par som er sammen på tross av konstant utroskap og krangling. Det er ikke meningen å virke veldig forsvarsposisjonert her nå, men jeg skjønner om noen tenker noen av disse tankene før de er blitt kjent med oss.

Hva syns du om aldersforskjeller i forhold? Jeg er bare veldig nysgjerrig. Jeg forstår at mange andre har andre meninger enn meg, og det er selvfølgelig lov til å ytre disse på bloggen min. Jeg blir faktisk veldig glad for å høre andres meninger om saker og ting. Føl deg som hjemme i kommentarfeltet mitt, om du skjønner hva jeg mener.
>

Først og fremst vil jeg bare si: jeg har ikke vært overlegen. Jeg har vært i Steinkjer på besteforeldrebesøk i hele går og helt til nå. Så, om du føler at jeg har vært skikkelig overlegen de siste dagene må jeg bare unnskylde. Det fantes desverre ingen teite nordtrøndere som ikke hadde sikra nettet sitt. Teitinger. Har faktisk savna hele bloggsamfunnet veldig. Jeg har mye lesing å ta igjen nå…

Over til Ida Wulff og hennes geniale videoblogg. Jeg må bare si at om jeg hadde hatt på nå skulle jeg selvfølgelig tatt den av. Utrolig genial videoblogg, Ida. Jeg ble utrolig overrasket over å få en telefon fra en “fan” på lørdagskvelden. Jeg var selvfølgelig litt skeptisk på grunn av det skjulte nummeret, og det forklarer også hvorfor jeg bare lo litt før jeg slengte på røret etter det pinlige spørsmålet om vi skulle møtes. Det var virkelig ikke meningen å være ondskapsfull. I frykt for at noen holdt på med en eller annen spøk der ute valgte jeg å legge på. Jeg ville ikke drite meg ut maksimalt. Nå skulle jeg selvfølgelig ønske jeg hadde gjort det. Både for min og Ida sin skyld.

Jeg må også innrømme at jeg faktisk trodde at det var en eller annen tolvåring som faktisk likte bloggen min som ringte. Ja, ida; du hørtes ut som en ivrig tolvåring. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg la på ovenfor denne tolvåringen. Skuffelsen ble faktisk veldig stor da jeg fant ut at det bare var Ida Wulff som gjorde gjøn med meg. Neida, jeg lo godt. Det var utrolig morsomt. Jeg syns jeg er heldig som fikk være med i filmen. Takk!

Aner du ikke hva jeg prater om? Ta en titt på www.caffelatte.blogg.no>

Her er noen nye bilder fra stua vår. For dere som ikke vet det; jeg og kjæresten min, Kaj, har nettopp kjøpt oss hus. “Nettopp” er for kanskje snart to måneder siden? Det må vel sies å være ganske nettopp, vel?
Vi er fremdeles ikke helt ferdig. Vi har det ikke helt som vi vil enda. Et eksempel på det er vel at de gardinene som hang på stua da vi kjøpte det henger her fremdeles. (!) Vel, dette skal endre seg snart. Gardinene er heldigvis ikke kjempestygge (se bildene.).Da hadde jeg selvfølgelig skifta med en gang, men de skal byttes ut. Jeg lover!
Her er i allefall bildene. Syns det begynner å bli fint. Bare vent til hvordan det skal bli!

jepege
jejejejestuenlitebildet

Fredagskvelden min.
Nå har jeg sett Norske Talenter. Jeg har alltid likt slike program. Da jeg var lita fikk jeg alltid motivasjon til å utvikle “mine” talenter etter et sånt program- synd det ikke var mine talenter jeg prøvde meg på. Jeg prøvde meg selvfølgelig på alt det jeg så på tvn. Jeg skulle bli slangemenneske, superturner, en fantastisk danser. You name it. Jeg skulle bli alt. Jeg løp ivrig ut på plena og satte i gang. En halvtime seinere fant jeg vel ut at det ikke fungerte. Jeg var kanskje ikke født til å bli slangemenneske, superturner eller en fantastisk danser.
I dag gjør jeg ikke sånt. Jeg løper ikke rundt omkring på stua og viser frem mine fantastiske talent. Nå sitter jeg bare her og tenker: hva er mitt talent? Hvorfor har ikke jeg et talent som utmerker seg? Urettferdig… Neida, jeg er ikke bitter for det. Jeg er da vel flink til noe jeg også. Selv om det kanskje ikke er så fantastisk å se på som kustene et slangemenneske, en superturner eller en fantastisk danser kan vise.

>