Kjærleik er å vilja vel.

PhotobucketPhotobucketPhotobucket

Bildene er tatt av Marte og redigert av meg.

For et par dager siden hadde jeg og Vilja middagsbesøk av fine Marte, og siden Marte også er fotograf så knabba hun kameraet mitt og knipset noen finfine bilder av meg og lillesnupp. Greit å ha sånne folk på besøk altså, så blir jeg med på noen bilder jeg også! Veldig koselig å ha bilder av seg selv og jenta si sammen uten å måtte strekke ut arma så lang den er for å få tatt et bilde som med stor sannsynlighet bommer like mye med fokusen som Lars Berger gjør på standplass.

Såsånnerdeeet. Siden jeg har jobbet i hele dag omtrent, og ikke fått brukt en av ukas viktisgte dager sammen med jenta mi, så skal jeg, Vilja og Åse Kristine på tivoli på City Syd i morgen. Tenkte jeg skulle gjøre opp for tapt kvalitetstid med litt karusellkjøring og sukkerspinn. Alltid en vinner – hos meg i alle fall. Får håpe Vilja har arvet det av meg i det minste.

Black and white.

Photobucket

Julie og Silje.

Det har vært en sånn dag. En dag hvor mye (om ikke alt) går galt. Jeg har i det siste hatt litt vondt i det ene kneet, og tok det derfor rolig på styrketrening i dag. Jeg trente mest overkropp, og det gikk fint. Så gikk jeg til søstersen, og mens jeg går så skjer det noe i kneet som gjør at det går fra å være litt vondt til å bli kjempevondt. Det var vel på tide at dette kneet også fikk seg en trøkk, siden det andre allerede har blitt operert to ganger. Feilfordeling liksom. Apropos feilfordeling. På jobb mista jeg kameraet på tåa på den andre foten igjen, så nå er jeg blå på den også. Snakk om å være uheldig, dere! Eller kanskje er jeg bare klumsete. Kjipt er det uansett grunn, og jeg er sikker på at jeg snart kommer til å måtte bli en av de som er nødt til å gå i überstygge joggesko heeeeeele tiden, bare for at det er komfortabelt. Usj…

Men nok syt, og over til noe morsommere! Nemlig Vilja. Jeg er nødt til å filme henne mer fremover, så dere får se hvor flink hun er til å prate nå! Og hvor morsom hun er. Hvor rar hun er. Siden brødet var tørt så fikk Vilja Tom & Jerry-kjeks til frokost i dag, og da det bare lå igjen en liten kjeks i skåla hennes så ropte hun fortvilet: «Mamma! Det e MASSE tomt!» Jeg lo selvfølgelig, og hun lo også – bare for at hun elsker å være den som er morsom. Hun er seriøst herlig!

Photobucket

Vilja med lugg klipt av Kaj. Hehe.

Dreafoto.no

Photobucketwww.dreafoto.no. Trykk på bildet for å komme direkte dit!

Jeg holder på og fikser ny nettside, og nå kan dere få ta en titt! Den er ikke helt ferdigoppdatert enda, men det kommer fler bilder etterhvert. Du kan følge nettsiden min og få beskjed når jeg legger inn nye bilder om du følger meg på bloglovin her. Jeg blir selvfølgelig kjempeglad om dere orker å besøke den i blant, eller linke litt til den, eller like postene mine på bloglovin´. Målet mitt er å komme opp på førstesida på google når man søker på «fotograf i Trondheim», og for at jeg skal klare det så trenger jeg nesten litt besøk og litt linking och så der. Så om dere hadde orket å hjulpet meg; supert! Da blir jeg kjempeglad! Jeg håper på fler kunder fremover nå. Fingers crossed! Fortell meg gjerne om du liker nettsiden også, da. Feedback is good!

Blogglisten

Usexy ting med menn.

Siden jeg nå er singel så nyter jeg å bare kunne sitte i byen og se på mennesker, inkludert… ja, mannfolk. Ikke noe for det, se på mennesker gjør man jo uansett om man er i et forhold eller ei, men… du skjønner. Nå ser jeg litt mer. Ikke for at jeg leter etter noe spesielt (eller noen spesielle), men mest for å bare se om det faktisk er noe der ute. Til en senere anledning, liksom. Om det finnes håp for meg når jeg først finner ut at det er på tide å forlate singeltilværelsen. Om det er håp har jeg ikke funnet ut av, men jeg har lagt merke til veldig mye annet. Jeg har lagt merke til hva jeg mener er usexy med menn. Dette høres ut som et veldig fint listetema. Du vet, lister er gøy. Lister holder oversikt! Here we go:

1. Menn som sminker seg.

Jada, helt greit at også menn vil se så bra ut som mulig, men det er allikevel skikkelig turn off. Å se en mann bruke blyant på øyenbryna og som koster mineralfoundation i ansiktet med fine sirkelbevegelser får meg ikke akkurat på gli, uansett hvor kjekk han enn måtte være.

2. Menn som skryter av hvor mange de har hatt sex med…

… og som allikevel kaller jenter som har hatt sex med like mange for horer. Come on. Om du syns det er greit at du gjør det selv, så bør det være greit for deg at andre gjør det også. Sådetså. Forøvrig, hadde jeg pult trehundreogfemti stykker hadde jeg skjemtes og aldri snakka om det. I alle fall ikke på tv, Niklas Vindel.

3. Menn som tror de har rett til å høylydt dømme jenters utseende…

… og som tilsynelatende glemmer at de ser ut som troll selv.

4. Menn som gråter LETT eller FOR mye.

Mannfolk har selvfølgelig også følelser, og de skal få grine i blant de og. Men… å se at typen vedsiden av deg i kinosalen tørker tårer av den rørende slutten på filmen er rett og slett litt usexy. I can´t help it.

5. Menn med rosablogg.

Jeg tror jeg er litt «gammeldags», men jeg er veldig for den der «la menn være menn.» Rosablogginga kan vi jenter ta oss av. Dere menn kan blogge om bil, motorsag og skrujern. Sånne manneting, vet du. Om dere trenger å blogge overhodet.

6. Menn som trener helt feil med vekter.

Nå er jo ikke jeg noen proff på trening med vekter altså, og det er fullt mulig jeg gjør mye feil selv også, men å tydelig se at menn gjør helt feil på øvelser er skikkelig turnoff. Om ei jente gjør feil så er det jo bare en god unnskyldning for gutta å komme litt nærmere for å hjelpe, men om ei jente må hjelpe en mann med styrketrening… ja, da mister det sjarmen.

Heldigvis har jeg ikke så veldig mange mannlige lesere, så da er det vel ikke så veldig mange som vil føle seg truffet av dette. Og de som faktisk gjør det; sårri. Sånn er det bare. Min mening teller jo ikke så mye i det store og hele uansett, så det er fullt mulig for dere å finne dere damer allikevel. Bare ikke meg. Og til størsteparten av mine lesere, nemlig det kvinnelige kjønn; hva mener du er mest usexy med menn? Og hvor mye har det å si, i det store og hele? Kjør debatt!

Lese bok – helt selv.

Photobucket

DA tror jeg endelig bloggen fungerer sånn nogenlunde igjen. Det går i alle fall an å kommentere, og jeg har fått postene opp på bloglovin´ igjen også. Ikke verst! Derfor vil jeg vise dere ett av mine favorittbilder av fine Filippa. Jeg syns det ble kjempesøtt, og jeg går egentlig bare rundt og tripper mens jeg håper på fler bestillinger på hjemmefotograferinger. Det er noe ekstra spennende med å få dokumentere barn slik de er i vante omgivelser.  Det er… fint. Veldig fint.

Søndag.

PhotobucketPhotobucket

Her er to bilder fra i går. Det ble grilling på Marinen med Jørgen, Mattias, William (alle tre kan dere se på bildene over), Gina og litt fler folk. Herlig! Det var sol og skyfri, blå himmel, så kroppen fikk da litt sol også. Selv om det ikke vises. Jeg har faktisk funnet ut at jeg bør nomineres som vinnerkandidat til Miss Bleik og Blid! Tror ikke mange slår meg der, altså.

Nei, nå er det på tide å komme seg ut igjen. Alle trøndere vet at man må utnytte de få dagene med sol, for snart snør det plutselig igjen, og da blir det ikke like gøy å ligge ut på gresset med ei bok og litt vannmelon. Sjarmen med det forsvinner liksom litt om sola forsvinner. Så, ut i sola med seg – mens man enda kan! Hugs.

Bloggissues.

PhotobucketPhotobucket

One.com har major issues for tiden, så det går dessverre ikke an å kommentere på bloggen min nå. Men jeg kan jo blogge allikevel, jeg, og fortelle at jeg meldte meg inn på et treningsstudio denne uka! Club Fitness er plassen man bør dra for å trene i Trondheim. Det koster 299,- i måneden, uten innmeldingsavgift og bindingstid. Passer meg perfekt! (Om du får lyst til å joine meg; send meg en mail så kan jeg verve deg!) Dessuten er det akkurat passe størrelse på det (så man slipper å rote seg bort mellom hundrevis av tredemøller), og klokka halv åtte i gårmorrest fikk jeg faktisk hele treningssenteret for meg selv. Det passet meg veldig fint, for da kunne jeg se på de ulike apparatene og bli litt kjent med dem. Og teste frem til hvor store (les: små) vekter jeg klarer å bruke på de ulike øvelsene. På arnoldpress og sånn for eksempel. Høres ikke jeg proff ut nå, så vet ikke jeg.

I dag stod jeg derimot ikke opp for å trene klokka halv åtte. Jeg våkna klokka halv syv og vurderte det, men så tenkte jeg at jeg faktisk kunne sove lenge denne ene dagen i uka uten at det ødelegger noe som helst, så jeg snudde meg og sov litt mer. Det er godt med en søndag uten noen planer som helst i ny og ne, forutenom grilling i sol og herlig vårvær.

 

Update: NÅ går det an å kommentere igjen! Så post gjerne noen kommentarer altså. Både her og på innlegget under. Så trist at det er null kommentarer syns jeg. Snufs.

Venninnekos på Solsiden.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Andrea og (An)Drea.

Det er noe med at med en gang det blir varmere i lufta så blir det så mye lettere å ta vare på vennskap. Man treffes mer. Man ler mer. Man koser seg mer. Det er så mange fler valgmuligheter til hva man kan finne på. Man blir rett og slett mer sosial, og det er det beste med både våren og sommeren. Hurra for at en kald og lang vinter med kakaokoppen ved min side er over. Nå kan vennskap og sosiale begivenheter ta over. Ja til mer sladring over en brus (eller utepils) på Solsiden. Ja til grilling på Marinen. Ja til øredøvende latter som gir oss rare blikk. Ja til en evigvarende sommer som, i likhet med alle foregående somrer, skal bli den beste sommeren – ever.

Og btw – bloggen er nede store deler av tiden for tiden. Jeg håper det blir fiksa og back to normal snarest! Plutselig var themet mitt forsvunnet også, så jeg måtte bruke en gammel versjon av designet mitt. Derfor ser det litt annerledes ut nå. Jeg prøver å fikse ting litt etter litt, men jeg er ikke akkurat dreven på html-koder lenger. Anyways, det har gått to dager uten blogg og jeg har blitt så frustrert at jeg nesten har fått lyst på røyk. Og jeg har aldri røyka. Det sier litt om hvor frustrerende det faktisk er, og det er i grunn ganske så skremmende. Jeg er avhengig av en… blogg.

En rumpeåpenbaring.

Photobucket
Jeg tror alle jenter gjør det. Jeg gjentar; jeg tror alle jenter gjør det. Forskjellen er bare måten det gjøres på. Enten gjøres det med tvil og usikkerhet, eller det gjøres med den største selvsikkerhet i universet. Eller noe midt i mellom. Eller… ja, på alle andre mulige måter. Poenget er – alle gjør det nok. Du kjenner sikkert til det. Du går på gata. Du går ikke alene der, men allikevel setter du deg selv i sentrum. Du er i midten, alle andre er bare rundt omkring deg. Du går, og mens du går tenker du veldig på hvordan du ser ut når du går. Hva de bak deg tenker om rumpa di. Går jeg fint? Går jeg rart? Ser jeg bra ut? Ser jeg feit ut? Humper rumpa mi opp og ned verre enn Spaceshot på Tusenfryd? Burde jeg kledd meg i noe annet? Burde jeg egentlig tatt på meg en svær hettegenser for å skjule litt mer?

Jeg tenkte i alle fall sånn i dag. Etter å ha druknet meg selv i påskegodt og i overkant mye karbs i hele påska (og lenge før påska startet, bare for at «påska nærmer seg…») så har kroppen pltuselig blitt litt mer… klumpete. Da drar jeg ikke på meg treningstightsen med den samme selvtilliten som før. Selv om den kjennes akkurat like behagelig ut så vet man jo aldri om det ser like behagelig ut, om du skjønner hva jeg mener. Og når man ser slanke, spreke jenter strutte selvsikkert rundt i akkurat den samme tightsen så angrer man kanskje litt på alle kosestundene foran tv´n man i øyeblikket satte så veldig pris på. Det er min første tanke. Deretter får jeg en åpenbaring. En rumpeåpenbaring, ut av intet. Plutselig ler jeg nesten høyt av meg selv hvor teit jeg er som anstrenger meg fælt for å gå slik at rumpa mi disser minst mulig. Jeg ler høyt av hvor teit jeg er som har brukt unødvendig hjernekapasitet på noe latterlig unødvendig.

Åpenbaringen, ja. Tilbake til den. Plutselig slo det meg; siden det florerer av jenter (i alle størrelser) i treningstights rundt omkring i byen for tiden, så er det vel antagelig ingen som gidder å bry seg om hvordan rumpa mi ser ut, hvordan jeg går eller hvordan jeg ser ut. Med tusenvis av jenter i treningstights så er jeg vel neppe den med størst rumpe. Neppe den med rarest gange. Neppe den med så unormalt bra rumpe at alle bare se på den og tenke «wow!». Hva har jeg egentlig bekymret meg for? For når jeg tenker over det; hvor ofte bryr jeg meg om hvordan alle andre ser ut i treningstights? Hvor mange sekunder tar det før jeg har glemt vedkommende etter å ha observert og konkludert med kroppsfasong og «karakter»? Ikke sant. Hvorfor skal min egen selvopptatthet ødelegge min egen selvtillit?

Så nå strutter jeg altså rundt i treningstightsen min uten å tenke på hvordan jeg ser ut. Jeg smiler til alle som tilsynelatende har vært litt mer sparsommelig på påskegodtet enn meg selv, uten å tenke at «doh, de ser jo mye bedre ut enn meg!». Jeg dropper å bruke unødvendig tid og kapasitet på å vurdere meg selv og måten jeg går på. Nå går jeg bare. Slik det faller seg naturlig. Selvsikkert nok til å vise verden at om noen, mot all formodning, skulle se på rumpa mi og tenke «æææsj», så driter jeg i det. For sannheten er at ingen (andre enn meg selv) verken bryr seg (eller har brydd seg tidligere) i mer enn maks to sekunder. At the most.

Filippa, hjemmefotografering.

PhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucketPhotobucket

Påskeferien er over, og jeg sitter på kontoret og redigerer bilder igjen, og tenkte derfor at jeg kunne poste en god del bilder fra hjemmefotograferingen jeg hadde litt før påske. Jeg var hjemme hos Filippa og foreldrene hennes, og jeg må bare si det; hjemme/utefotograferinger er noe av det gøyeste som finnes! Spesielt når man må løpe etter hovedpersonen til man blir helt svett. Det er gøy! Og dessuten får man jo helt personlige bilder også. Bilder ingen andre har lignende av, og man kommer helt klart utenom de typiske, veldig oppstilte bildene. Jeg liker det! Dette vil jeg helt klart gjøre mer av. Hugs!