En rumpeåpenbaring.

Photobucket
Jeg tror alle jenter gjør det. Jeg gjentar; jeg tror alle jenter gjør det. Forskjellen er bare måten det gjøres på. Enten gjøres det med tvil og usikkerhet, eller det gjøres med den største selvsikkerhet i universet. Eller noe midt i mellom. Eller… ja, på alle andre mulige måter. Poenget er – alle gjør det nok. Du kjenner sikkert til det. Du går på gata. Du går ikke alene der, men allikevel setter du deg selv i sentrum. Du er i midten, alle andre er bare rundt omkring deg. Du går, og mens du går tenker du veldig på hvordan du ser ut når du går. Hva de bak deg tenker om rumpa di. Går jeg fint? Går jeg rart? Ser jeg bra ut? Ser jeg feit ut? Humper rumpa mi opp og ned verre enn Spaceshot på Tusenfryd? Burde jeg kledd meg i noe annet? Burde jeg egentlig tatt på meg en svær hettegenser for å skjule litt mer?

Jeg tenkte i alle fall sånn i dag. Etter å ha druknet meg selv i påskegodt og i overkant mye karbs i hele påska (og lenge før påska startet, bare for at «påska nærmer seg…») så har kroppen pltuselig blitt litt mer… klumpete. Da drar jeg ikke på meg treningstightsen med den samme selvtilliten som før. Selv om den kjennes akkurat like behagelig ut så vet man jo aldri om det ser like behagelig ut, om du skjønner hva jeg mener. Og når man ser slanke, spreke jenter strutte selvsikkert rundt i akkurat den samme tightsen så angrer man kanskje litt på alle kosestundene foran tv´n man i øyeblikket satte så veldig pris på. Det er min første tanke. Deretter får jeg en åpenbaring. En rumpeåpenbaring, ut av intet. Plutselig ler jeg nesten høyt av meg selv hvor teit jeg er som anstrenger meg fælt for å gå slik at rumpa mi disser minst mulig. Jeg ler høyt av hvor teit jeg er som har brukt unødvendig hjernekapasitet på noe latterlig unødvendig.

Åpenbaringen, ja. Tilbake til den. Plutselig slo det meg; siden det florerer av jenter (i alle størrelser) i treningstights rundt omkring i byen for tiden, så er det vel antagelig ingen som gidder å bry seg om hvordan rumpa mi ser ut, hvordan jeg går eller hvordan jeg ser ut. Med tusenvis av jenter i treningstights så er jeg vel neppe den med størst rumpe. Neppe den med rarest gange. Neppe den med så unormalt bra rumpe at alle bare se på den og tenke «wow!». Hva har jeg egentlig bekymret meg for? For når jeg tenker over det; hvor ofte bryr jeg meg om hvordan alle andre ser ut i treningstights? Hvor mange sekunder tar det før jeg har glemt vedkommende etter å ha observert og konkludert med kroppsfasong og «karakter»? Ikke sant. Hvorfor skal min egen selvopptatthet ødelegge min egen selvtillit?

Så nå strutter jeg altså rundt i treningstightsen min uten å tenke på hvordan jeg ser ut. Jeg smiler til alle som tilsynelatende har vært litt mer sparsommelig på påskegodtet enn meg selv, uten å tenke at «doh, de ser jo mye bedre ut enn meg!». Jeg dropper å bruke unødvendig tid og kapasitet på å vurdere meg selv og måten jeg går på. Nå går jeg bare. Slik det faller seg naturlig. Selvsikkert nok til å vise verden at om noen, mot all formodning, skulle se på rumpa mi og tenke «æææsj», så driter jeg i det. For sannheten er at ingen (andre enn meg selv) verken bryr seg (eller har brydd seg tidligere) i mer enn maks to sekunder. At the most.

Del

17 Kommentarer

  1. april 28, 2011 / 10:47

    Det jeg pleier å tenke på er at ingen bryr seg om hvordan jeg ser ut. Folk er for opptatt av seg selv :-)

  2. Drea
    april 28, 2011 / 10:53

    Luna Anette: sant! Sånn tenker jeg også! :)

  3. april 28, 2011 / 10:54

    Herlig innleg, Drea! Du skriver så bra, og du har et godt poeng! Du ser forresten råbra ut, så don’t worry ;)

  4. april 28, 2011 / 11:15

    Veldig bra innlegg! Det er nok lett for å tenke slik når en går alene, slik glemmer man når man går med andre. Men det er sant som du sier, «jeg» er bare en i mengden, selv om «jeg» i hodet er sentrum, hvis du skjønner ;) Jeg glemmer hva vennene mine hadde på seg dagen før (ehe), så hvorfor skulle folk man ikke kjenner engang gå rundt og bry seg om hva vi går med? ;)

  5. april 28, 2011 / 12:05

    Amen! Bortsett fra at trange treningsbukser fortsatt er min største skrekk.

  6. Pingback: Born this way «
  7. april 28, 2011 / 13:24

    Så bra skrevet. Jeg er HELT enig.. Tenker ofte samme tanke, og det er jo totalt bortkastet tid! INGEN bryr seg, hvert fall ikke mer enn i 2 sekunder som du skriver, så hvorfor skal jeg henge meg opp i det? Nei, vi jenter har mange rare tanker i hodet om dagen.. :)

  8. april 28, 2011 / 13:36

    Bra åpenbaring, denne burde jeg huske når jeg er ute å går!

  9. april 28, 2011 / 14:01

    det er bare å begynne igjen det ; ) blir nok en stund til neste gang her nå..det hadde vært artig, du er jo så flink! : ) hvor holder du til akkurat nå forresten?
    -Natalie-

  10. silje
    april 28, 2011 / 14:11

    Du skriver akkurat det jeg tenker! Kudos ;)

  11. april 28, 2011 / 15:15

    Åh, så bra innlegg! Tror nok at alle jenter tenker sånn, oftere enn vi legger merke til selv. Det er en innebygd greie ;) Men utrolig bra at du har funnet selvtilllitten din igjen :D

  12. Drea
    april 28, 2011 / 17:48

    Helle: selvtilliten har egentlig aldri vært borte, da. Men jeg kan jo ikke legge skjul på at jeg til tider er som jenter flest jeg også! ;)

  13. april 28, 2011 / 21:08

    Ja, se der ja. Det var jenta si det. Dritbra innlegg! Godt skrevet! Og ja, alle går nok og tenker slike teite tanker av og til. Ganske gjenkjennelig det der :D

    Supert at du slengte inn en kommentar hos meg ang retusj. Men hvem er det egentlig som bestemmer og definerer hva som ‘hører med’? Du er så talentfull, en dag er det kanskje DU som definerer hva som hører med. Og da håper jeg du ikke tenker som Bjørn Opsahl som kaller halsen til ei jente på 22 år for KJØTTKAKEHALS. Herregud! Det har ikke slått deg at Bjørn Opsahl er en mannssjåvenistisk dust? :D

    Utrolig fint bilde av Jørgen og Vilja under her. Et blinkskudd.
    Ellen :)

  14. Drea
    april 28, 2011 / 22:13

    Ellen: hehehehe! :D Heldigvis tar ikke JEG meg nær av sånt, men han burde nok være litt forsiktig med hva han sier til unge jenter, ja.

    Og ja, hadde jo vært flott om reklame og fashion kunne komme uten retusj, men jeg tenker også litt sånn at det er kunst. Det trenger ikke være EKTE. Det er ikke portrettbilder. Det er ikke bilder som skal vise mennesker for det de er. Kunst finnes jo i så veldig mange former, og i mine øyne finnes det «verre» kunst enn retusj, om du skjønner meg! :)

  15. Kristin
    april 28, 2011 / 22:19

    Jeg gikk forbi deg på solsiden i dag, og jeg synes du så helt fin ut i treningstights jeg! :) bra innlegg!

  16. Drea
    april 28, 2011 / 22:21

    Kristin: hehehehe, takk for det du! Føles veldig godt å ha kommet ordentlig i gang med å spise sunt og trene igjen da, etter en lang periode med det motsatte… :b Så snart blir jeg forhåpentligvis smashing i treningstights! ;)

  17. mai 2, 2011 / 20:31

    Fantastisk innlegg Drea! :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.