På lørdag kom William og Gina til Frøya de også, og i går ble det plutselig litt sommervær igjen. Det må man selvfølgelig utnytte med en is, og det så ikke ut til at disse to hadde noe imot det. Nå skal jeg begynne redigering av bilder fra helga – jeg hadde en kjempemorsom utefotografering med Sebastian på to år! Hugs.
Det er fint å ha evnen til å utfordre seg selv. Til å se sine egne negative sider uten å bli helt emo, og prøve å forbedre seg litt etter litt. Men – når man vet hva man selv mangler eller kanskje kan forbedre… hvordan gjør man det egentlig? Hvordan endrer man seg selv når man vet og skjønner at det beste hadd vært om man hadde vært litt annerledes, men allikevel bare… er sånn? Er man rett og slett bare nødt til å leve med sine dårlige sider, og bare skjule det så godt man kan for alle andre? Det slår meg i alle fall at det bør være et godt utgangspunkt å ha kommet så langt at man vet hva man selv mangler. Da mangler man det kanskje ikke helt hundre prosent i alle fall. For om man innser at disse sidene med seg selv faktisk ikke er så gode, så ligger det litt moral og integritet der et sted allikevel, tross alt. Og da er det håp.
Litt trist og lei. Det er ikke alltid like lett å være liten, altså! Men det er noe med grinebilder som bare fenger meg. Det er nydelig! Bare se på søteste Sofia. Vakker! Hugs.
Mormor og Vilja. Er det ikke herlig? Disse bildene er fra forrige helg, men nå er jeg og Vilja plutselig tilbake på Frøya igjen. Veldig godt å komme frem, for det var en laaaaaang tur. For det første; for å rekke båten halv fem måtte jeg ta bussen til barnehagen halv to. Så ventet vi i nesten en time på buss fra barnehagen og ned til sentrum, så gikk vi til piren. Der måtte vi vente i tre kvarter på båten, og så er det selve reisen. Tre timer. Og tre timer bruker da å gå ganske så fort, men i dag satt det en tonedøv dame ikke så langt unna meg. Grunnen til at jeg med sikkerhet kan si at hun er tonedøv er rett og slett for at hun snakket falskt. Er det mulig, liksom? Å snakke falskt? Det ante jeg virkelig ikke, men hun hørtes helt seriøst verre ut enn en oppspilt fjortistass midt i stemmeskifte. Og da kan man jo lure på hvor selvinnsikten har blitt av, for tror du ikke denne damen nynnet og småsang også? Jeg tror det var på Michael Jackson, men hvem vet. Kanskje var det Røyksopp. Eller Knutsen og Ludvigsen. Eller Tina Turner.
Men joda, vi er kommet oss til Frøya i (relativt) god behold, og jeg er klar for en del jobbing (hurra!) og masse kos og lek. Å være på Frøya har nesten blitt som å være på hytta nå etter at vi flyttet. Frøya er der man bare kan slappe av, gå på blades og kose seg! Herlig, herlig. Jeg får den derre hytteroen. Den etterlengtede hytteroen. Og apropos blades; jeg utnytter alle muligheter til en tur, så nå stikker jeg. Jeg gjentar meg selv (nok en gang); herlig!
Det er egentlig litt morsomt å tenke på hvor lite logisk hjernen (og hjertet) fungerer i blant. Jeg vet ikke om det er på grunn av vårt ønske om å aldri bli såra eller om det rett og slett bare er i god tro, men vi er flinke til å utsette smerten så lenge som mulig. At det er en dårlig forsvarsmekanisme er det ingen tvil om, men allikevel er det som om den dukker opp med ett varseltrekantene lyser rødere enn nesa til Rudolf. For du vet – av og til så vet man på forhånd hvor dårlige forutsetninger ting har. Innerst inne så vet man at dette bare er gøy for the moment, og at det er best å holde både følelser og tanker på trygg avstand, men det er som om denne formen for selvinnsikt forsvinner på de mest upassende tidspunkt. Og det er selvfølgelig da forsvarsmekanismen begynner å jobbe på spreng i helt motsatt retning. Vi fyller hodene våre med falske forhåpninger, falske følelser og drømmer som bare går i oppfyllelse i romantiske komedier med Julia Roberts i hovedrollen. Vi ignorerer alle tegn som tyder på at han faktisk ikke er så interessert, at han vil noe annet enn det vi vil, at han ikke ser på oss som vi ser på ham, på tross av hvor innlysende det egentlig er. For alle andre.
Så vi ringer venninna vår, bare for å få bekrefta at tegnene vi har plukket opp (som vi egentlig ikke vil innrømme at er så innlysende som vi egentlig vet at de er) bare er bullshit, og at det finnes en god forklaring på det meste. At det er mange logiske grunner til at det er du som har tatt kontakt med ham de siste ti gangene, at han har svart kort og rart eller at han ikke har hatt mulighet til å møte deg på en stund. Venninnen vår sier «han har sikkert vært veldig travel på jobben i det siste!» eller «han vil sikkert bare at du skal jage ham litt, han prøver bare å være litt hard to get! Go for it, go get him!» Well, guess what? Bare kaaaaanskje er han faktisk ikke så veldig interessert? Bare kaaaaanskje er han dritlei av at du poker ham på facebook til alle døgnets tider, at du på merkelig vis dukker opp med et scary stalkerglis på alle festene han er på, at du tekster han konstant? Bare – kanskje?
En forsvarsmekanisme skal jobbe mot trusler. Mot ting vi helst vil unngå. Mot sårede følelser. Det er derfor det er litt komisk at vi til stadighet lurer oss selv, på tross av at vi egentlig kunne ha sluppet så utrolig mye billigere unna! Med ett man får en liten magefølelse på at ting ikke er som man ønsker så bør man stole på det. Stole på den lille følelsen, selv om den kanskje bare dukker opp i et lite millisekund og forsvinner like raskt igjen. Du vet hva de sier – ingen røyk uten ild. Men igjen; kanskje er dette bare nok et eksempel på daglig, følelsesmessig masochisme. Det man tror man ikke kan få virker alltid litt mer fristende enn hva det nødvendigvis er, og jeg lever i troen om at det er akkurat derfor det gjør så vondt også. Vi tror vi går glipp av den o´store kjærleik, mens sannheten er, mine venner… Sannheten er at om vi hadde fått det, så hadde det ikke vært så big allikevel. Det er nederlaget som gjør vondest. At man faktisk aldri får vite hva ting kunne ha blitt. Om ting kunne ha blitt så bra som vi har sett for oss, fantasert og drømt om. Det gjør rett og slett vondest at vi aldri får komme langt nok i forholdet til å vite at ting ikke hadde blitt så fantastisk som vi har sett for oss. Med andre ord; det er troen på det vi går glipp av som sårer oss mest – og ikke det vi går glipp av i virkeligheten.
Og siden noen trodde jeg var trist og lei nå; hahahaha. Ikke misforstå sånn, da. Jeg er kjempeglad og tar livet som det faller seg. Ting jeg skriver om handler ikke alltid om meg selv. Av og til er det bare generelle observasjoner. Dessuten – sånne ting interesserer meg. Hvorfor folk gjør hva de gjør er spennende!
Her kommer noen bilder av Vilja igjen. Det blir tatt noen bilder av henne kan man si… Men nå skal jeg skynde meg på barnehagefotografering! Deretter tar jeg turen til Trondheim igjen ikveld, og fyker rett på MR-undersøkelse av kneet klokka 21.45. 21.45, dere! For en tid å ta MR på. Rart. Men, det skal bli greit å få gjort det, og forhåpentligvis finner de noe de kan fikse inni der. Fingers crossed! Hugs.
Hva skal du tatovere?
Time will show! Vanskelig å forklare en tatovering, men dere skal selvfølgelig få se bilder. Hihi, gleeeder meg!
Lurer på hvordan det går med bosituasjonen din, jeg. Blir du ikke veldig sliten?
Jeg bor fremdeles både i Kajs leilighet og hos søstersen, og jo, det er jo litt tungvindt. Det er litt stressende, men det går jo faktisk greit. Må innrømme at jeg er litt lei av å ta buss med en drittung bag, veske og databag, da. Det er ikke så veldig gøy.
Hva er det beste med å være mamma?
Det beste er jo at vi har det så gøy sammen! Jeg elsker å leke og tulle, og det er ingenting som kan få meg til å smile og le mer enn det Vilja gjør.
Ooog kan du begynne med outfit igjen?
Nå har jeg helt ærlig ikke vært så veldig fashionable i det siste. Jeg har brukt mye av de samme klærne, og har gjort det ganske enkelt med jeans, t-skjorte, en genser og et par converse. Det er liksom ikke så veldig spennende. Også har jeg ikke shoppet noe på en hel evighet heller. Men jeg skal prøve å poste litt outfit så fort jeg har på noe som kan være verdt å vise frem.
Da lurer jeg på om fregnebildet er av deg? Det var i hvert fall et nydelig bilde!
Fregnebildet er av meg, ja! Og takk!
Kan du anbefale noen gode actions til photoshop?
MCP Actions har veldig mange bra actions! Må kjøpes, men er verdt det.
Hvordan ser du på kjærlighet? som noe skummelt du holder deg unna eller som noe du hopper inn i uten å tenke deg om?
Vel, jeg er ganske så kynisk i grunn. Det er ikke det at jeg ikke tror på kjærlighet, men… Tja. Hva skal man si? Jeg holder meg verken unna eller hopper inn i det uten å tenke meg om. Blir man forelska så er det jo i grunn bare å hoppe i det, og satse på at det ordner seg. Jeg er i alle fall ikke redd for å bli såra, for det er jo noe man må (og kanskje også bør) gå gjennom i løpet av livet. Det hører med! Så svaret er vel egentlig at jeg hopper inn i det når det passer seg sånn. Høhø. Også mener jeg det handler veldig om kjemi. Og jeg tror det finnes mange som kan passe «perfekt» sammmen, og ikke at det bare er en «rett» til hver. Det er bare tilfeldig hvem man møter på og hvordan ting utvikler seg. It´s all about coincidences!
Hva synes du om at Kaizers er blitt en identietsgreie?
Hva mener du med identitetsgreie?
Yndlingsfarge?
Tja. Har egentlig ingen yndlingsfarger. Jeg liker de fleste farger, men er faktisk ikke så glad i lilla. Er veldig glad i rosa da, selvfølgelig! Det er en farge jeg blir veldig glad av. Og rødt er jo også rimelig sterkt og fint.
Hvordan har du det med deg selv, for tiden?
Jeg har det veldig bra med meg selv for tiden! Jeg har blitt treningshekta igjen (hurra!), så jeg føler jeg sprek i alle fall. Og det er godt.
Kan du skrive mer om hverdagen din med Vilja?
Det kan jeg vet du!
Skal du og Kaj fortsette og dele 50-50 når Vilja blir eldre også? Med tanke på skole osv? Men dere bor kanskje tett nok?
Ja, vi skal nok fortsette med det, ja. Vi vil jo begge ha henne så mye som mulig, så da er 50-50 fair. Og vi får vel bosette oss ganske så tett, så vi gjør det lettest mulig for lilletupp.
Hva gjør du når du ikke har Vilja?
Jobber, tar en fest om jeg orker, trener, treffer venner. Egentlig ikke så mye mer enn det, haha!
Har du noen tips til redigeringsprogram som er gratis og helt okei og bruke?
Niks, jeg har dessverre ikke peiling. Jeg har alltid brukt photoshop, og kjenner ikke til noe annet.
Hvilke nettsider har du brukt mest når det kommer til Photoshop-redigering?
Jeg søker bare om det er noe jeg lurer på, også finner jeg det. Har liksom ikke brukt noen spesielle sider. Bortsett fra YouTube, da. Der finner man mye!
Og hvilke tips har du når det kommer til å ta bilder av barn som er rundt 3-5 år? Løper du rundt etter dem og gjøgler, eller holder du deg litt på avstand?
Jeg løper etter. Kan ikke holde meg så mye på avstand siden jeg bare har 50mm-objektiv, så jeg løper etter og knipser i vei. Noen ganger prøver jeg å få oppmerksomheten til barnet, men ofte lar jeg bare barnet holde på med sitt, også snikknipser jeg litt.
jeg lurer på om du kan skrive litt om hvordan du redigerer portretter? Får frem de rette fargene, osv?
Det spørsmålet har jeg fått ganske mange ganger før, men jeg vet egentlig aldri helt hva jeg skal svare. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal orke å legge ut slike innlegg eller ikke. Så vi får se!
Når du har bestilt varer på kaffebrus.com, må du betale toll og moms da? Hvordan er fraktkostnadene?
Vet du, det husker jeg faktisk ikke, men siden det sendes fra utlandet så regner jeg med det. Nesten alt som kommer inn i Norge må man jo betale moms og toll for, så. Fraktkostnadene husker jeg heller ikke, men det står vel der du bestiller?
Når det kommer til bryllupsfotografering, tar du bildene mellom kirken og middag? Eller før brudeparet drar til kirka?
Som regel rett etter de har vært i kirka.
Tjohei! I fare for at dere kan begynne å tro at bloggen har falt tilbake til gamle (dårlige) vaner; her kommer bare et lite oppdateringsinnlegg. Jeg må få unnskylde meg og i samme slengen fortelle at jeg har to-tre innlegg liggende som utkast – de trenger bare litt mer tid og jobb. Tekster kan ta tid å skrive, og av og til så er ikke tid det man har mest av. Du vet helt sikkert hvordan det er. Anyways, jeg og Vilja dro til Frøya i går, og i dag har vi vært på Frøyadagene. Vilja hoppet i hoppeslott og vi var late tilskuere til Tour de Frøya. Jeg elsker når det skjer ting her! Det er så gøy å se mange mennesker samlet på en plass på lille Frøya. Det er så… koselig. Kanskje er det mye derfor sommeren er så fin.
Anyways. Jeg er nettopp ferdigdusja etter trening, og kan derfor gjøre meg klar til kamp, øl og vin ikveld. For som mange av dere antagelig vet så er det Champions League-finale ikveld. Og om dere har vært flinke og lest bloggen min en stund så vet dere selvfølgelig også at jeg er Unitedfan (og har vært det siden jeg var seks år), så det blir ekstremt spennende! Jeg vet jo at Barcelona er litt av en utfordring, men jeg har stor tro på at det kan bli seier til «oss» allikevel. Iiik. Gøy blir det uansett hvordan det går… Man har jo alltids øl! Hejdå!
Jeg har lyst til å investere i filmutstyr. Etterhvert. Og lage en ordentlig film, og ikke bare av random klipp jeg har liggende på macen. En dag. En dag.
Her kommer noen bilder fra søndag – da jeg, Åse Kristine og Vilja lekte oss i barnehagen rett ved her. Jeg syns det er så fint å ta bilder ute når barn leker, jeg! Finnes ikke noe morsommere heller omtrent. Kjempegøy! Og ja, før jeg stikker til barnehage, jobb og trening – husk spørsmålsrunden! Got to go! Hugs.