DK
Bildegalleri

Hold my hand.>

Babyen sparker fremdeles som en tulling, og jeg får fremdeles den samme gode følelsen i kroppen hver gang det skjer. Jeg er så glad for at jeg og Kaj kan dele alt dette sammen. Jeg er så takknemlig for at han er så fantastisk som han er, og for at han elsker meg. Æsj, jeg liker egentlg ikke å skrive «elsker». Det høres så pompøst ut. Jeg er ikke særlig pompøs, og heller ikke spesielt fylt av klisjeer. Ikke egentlig, men av og til er det bare ikke til å unngå. Jeg har i grunn gått tom for originale skildringer og smarte metaforer. Jeg kan ikke gjøre annet enn å si det veldig enkelt;  det er godt å ha noen å dele alt med.

Forresten. I dag fikk jeg en pakke i posten. Jeg fikk fire eller fem nye parykker, og jeg gleder meg til å ta bilder med dem! Det blir gøy. Parykker er gøy. Plutselig kan jeg ha langt, krøllete hår, eller en helt hvit bob. Hvem vet? Men – det blir i morgen. Nå skal jeg slappe av. Virkelig slappe helt av. Tror nok jeg kommer til å sovne på sofaen straks. Og vet du hva? For en gangs skyld er det fortjent også.>

Life of Drea

Overprotective.>

Nå har jeg nesten fått gjort ferdig alt jeg hadde planlagt å gjøre i dag, og jeg har fått gjort litt jeg ikke hadde planlagt å gjøre også. Jeg hadde helt glemt at jeg skulle svømme før jobb, men fikk heldigvis en påminningsmelding i god tid. Jeg er fryktelig glemsk av meg. Det har jeg vel alltid vært. Og jeg er fryktelig dårlig til å rydde. Og lete. Sånn. Da har jeg fått ut litt kjipe sannheter om meg også.

Vi har begynt å la Rufus være ute alene nå. Han er egentlig ikke helt alene, for Sala er nesten alltid ute sammen med ham. Jeg tror morsinstinktet mitt har slått inn for fullt allerede, jeg. Jeg er overbeskyttende, og det trodde jeg aldri jeg skulle bli. Jeg biter nesten negler hver gang jeg ikke får øye på Rufus rett utenfor huset. Jeg er sikker på at jeg har sendt ham i døden hver eneste gang. Heldigvis har jeg ikke gjort det enda. Han storkoser seg, og vil heller være ute enn å blli overøst med kos og dull fra meg. Rare greier. Litt trist i grunn, men sånn er det vel når «barna» vokser opp og blir store. Høhø. Det nekter jeg å godta, så nå skal jeg tvinge Rufus til å kose med meg. Siden det blir vanskelig for deg å gjøre det samme, kan du heller trykke på playknappen i boksen under og høre enda en fantastisk fin sang. Om du vil, selvfølgelig.

Placebo – Pierrot the Clown.


Jeg kommer med enda et låttips i dag. Nydelig sang. Hmm. Er den litt emo? Forresten så hater jeg egentlig youtubefilmer på blogger. Likevel poster jeg en selv. Se på det som en slags «jeg-trenger-å-hate-bloggen-min-litt»-handling.

>

Bildegalleri

Morgenfugl.>


I dag ser jeg omtrent sånn her ut. Nå begynner hårfargen min å bli som jeg vil ha den. Bare litt mer oransje nå, så blir jeg superfornøyd!

God morgen!  I dag stod jeg opp ganske tidlig. Tidlig til å være meg. Jeg stod opp litt over åtte, og det rare er at jeg ikke var trøtt engang. Jeg har oppdaget fordelene med å komme seg opp av senga før halv elleve nå. Jeg har fått gjort mye allerede, og klokka er ikke tolv enda! Fantastisk. Jeg har fremdeles mye å gjøre, men før jeg begynner vil jeg gi dere et låttips. Denne sangen har jeg elsket siden jeg først hørte den på filmen Mr.Brooks. Fantastisk film, fantastisk sang. For en stemme. For en følsom sang. Ah, jeg elsker den.  (Ikke se på videoen, for den er ikke særlig bra. Fant ingen musikkvideo, så da tok jeg bare en greie.) Kos deg med sangen!

>

Outfits

Today.>


Lang genser fra Gina Tricot, skjerf fra husker ikke hvor, lakktights fra Cubus og sko fra Økonomi Sko, jakke fra Cubus.

I dag har jeg vært på jobb på SFO, og det er like gøy hver gang. Unger er så søte. De kommer med så mange morsomme kommentarer ut fra ingenting! Som for eksempel «Jeg kan se at du har på deg rouge i dag.» Haha, jeg gleder meg til å bli mor selv. Apropos det å bli mor; nå kjenner jeg spark hver dag! Det er helt utrolig. Hver gang jeg føler en dytt innenfra, blir jeg lykkelig. Jeg blir helt satt ut hver gang. Det er utrolig hvor godt det kjennes nå. Kaj kjente det for første gang i går også. Jeg aner ikke hvor godt han kjente det, men han kjente det. Snart er jeg faktisk halvveis i svangerskapet også. Tenk det…

I kveld skal jeg kose med med druer og Top Model. Jeg er avhengig av Top Model, og har vært det siden første sesong ble sendt fra Amerika. Jeg har sett nesten alt. Canada, America, Australia, Norge… Jeg er avhengig. Jeg er ikke spesielt interessert i modeller og slikt, men jeg elsker å se hvordan fotografene jobber. Hvor stilige bilder de får til, og hvor stor forandringen er. Av og til er det godt å se hvor mye retusjering de faktisk bruker. Hihi. Det er godt å se de ganske så normale fjesene blir sminket opp til modeller. Det er sånn det er. Fåtallet av dem er fantastisk pene uten sminke, og det gjør selvfølgelig godt for selvtilliten i ny og ne. Ha en fin kveld!

>

Outfits

Let’s roll!>


Nei, jeg faller ikke. Jeg er proff.
Nye treningsklær fra Craft.

Nå skal jeg og Nora ut og gå på blades. Sala skal selvfølgelig også få bli med. For dere som ikke har prøvd blades før; PRØV! Det er utrolig gøy, og dessuten er det utrolig god trening. Trening er gøy! Vi skal gå akkurat nå, så jeg rekker vel egentlig ikke si så mye mer. Hade!

Update: det ble ingen super treningstur, men det ble en rolig og behersket sladretur. Minst like godt. Kroppen var ikke innstilt på en hard treningsøkt i dag. Siden dette innlegget ble ganske så kjedelig, spør jeg: Hvor ofte trener du?

>

Life of Drea

Where did they go?>

Husker du appelsinsjokoladen man måtte slå hardt i bordet for at den skulle dele seg opp i sjokoladebåter? Den deilige smaken av appelsinsjokolade? Ah, jeg elsket den sjokoladen. Den ble selvfølgelig bare spist i juletider, og var med på å skape julestemning hvert år. Nå har jeg ikke smakt den på mange, mange år, og jeg lurer; hvor i all verden ble den av? Hvorfor stoppe å selge noe så fantastisk? Ekle mennesker. Nå er den borte. Bare borte.

Husker du Fanta Shokata? En brus jeg var utrolig glad i. Fanta Shokata minner meg om snowboard på Oppdal sammen med Jannicke, ei venninne jeg har kjent i veldig mange år. Smaken av hylleblomst og…et eller annet var fantastisk. Jeg er ikke særlig glad i brus, i hvertfall ikke ofte, men denne.. Den var fantastisk, rett og slett.  Hvor ble den av? Den ble borte. Bare borte.

Husker du når Twix ikke het Twix, men Raider? Da var sjokoladen tusen ganger bedre. Raider. Der ser man hvor viktig navnet er. Raider er tusen ganger kulere enn Twix, så hvorfor bytte? Hvor ble Raider av? Den ble borte. Bare borte. Noe lignende skjedde med Lion også, men der ble ikke navnet endret. Nei, der ble selve smaken og innholdet endret. Hvorfor? Hvorfor endre noe som i utgangspunktet fungerer knall? Ekle mennesker.

Jeg hadde egentlig planer om å komme opp med fler slike godiser jeg savner, men jeg kommer ikke på fler. Likevel. Det er ille nok. Jeg kunne betalt ganske mange penger for å smakt appelsinsjokoladen på julaften igjen. Og Fanta Shokata i snowboardpausene på Oppdal. I stedet må jeg sitte her og tenke på dem. Savne dem. Fantasere om smaken. It sucks. Come back to me!

For å ikke drukne i godterisavn og fråtseri; nå skal jeg ut og gå tur med Sala. Senere i kveld skal jeg ta en tur på blades med staver. Det har jeg aldri prøvd før, så det blir gøy! Så skal jeg se første omgang av Manchester United – Liverpool. Andre omgang går jeg glipp av, for jeg må på jobb. Synd. Vel, hadebra!>

Bildegalleri

As times fly by.>

Photobucket Image Hosting
Se! En flyvende klokke!

Tiden går så fort for tiden. Tiden flyr! Snart er det fjerde oktober, og da drar jeg to uker til Kreta. Jeg har allerede nå funnet ut at det er trådløst internett på hotellet vi skal på, så blogging blir heldigvis ikke noe problem. Ja, jeg tenker på det allerede nå. Ikke på grunn av at jeg føler at det sitter så mange rundt omkring i Norge og er avhengige av at jeg blogger, men for at jeg er sikker på at jeg kommer til å ta mange fine bilder der nede. Bilder jeg vil dele på bloggen. Da er det greit å hive ut litt bilder regelmessig i løpet av de to ukene, i stedet for å komme med en alt for lang bildeserie når jeg har kommet hjem igjen. Smart, hæ?

Jeg trives med studiene også forresten. Utrolig morsomme oppgaver som jeg virkelig koser meg med. Akkurat nå skriver jeg første kapittel til en roman, og det er så spennende! Kanskje jeg skal fortsette med andre og tredje kapittel også, så kanskje jeg til slutt har en hel bok? Det hadde vært spennende, det.

Nå skal jeg snart til bassenget. Jeg skal svømme en time før det åpner, og det blir utrolig godt. Svømming er deilig trening, spesielt når jeg har en nerve i klem som gjør til at jeg til tider har vondt i korsryggen. Sånn er det å være gravid, men det er absolutt verdt det. Jeg gleder meg til magen er kjempestor! Vel, ha det!

>

Bildegalleri

Prince Charming.>

I dag tok jeg magebilder. Magen vokser! Det er utrolig. Den vokser raskt nå, og det er fantastisk. Likevel tror jeg at jeg holder bildene for meg selv. Jeg føler det blir litt for personlig, på en måte. Dessverre. Dere får klare dere med bilder av meg og Rufus, kattepusen som ikke lenger er liten og søt. Nå er han stor og søt, men fremdeles like rampete. Jeg håper inderlig han vokser fra bitinga, kløninga og alt det der snart, så jeg slipper å se ut som en selvskader på hendene. Det er ikke helt min stil. (Ja, Rufus er bittelitt perser. Han er nuuudelig!)

Photobucket Image Hosting

Nå skal jeg, Tina og June en tur til Nora for å ha jentekveld. En jentekveld inneholder obligatorisk sladder, Mean Girls og noe godt. Vel, jeg vet ikke om vi skal ha noe godt, men jeg skal ta med epler. Epler er godt. Nå kom jeg på at jeg har Safarikjeks i skapet også, så da har vi plutselig mye godt også. Med andre ord; det blir garantert en vellykket jentekveld. Ha en finfin kveld, for det skal jeg!>

Life of Drea

Meningsfylt sludder.>

Jeg prøver ikke å fremstille livet mitt som perfekt på bloggen. (Sa hun ut av intet…)
Æsj, det går ikke an å skrive dette innlegget uten at det blir feil. Helt feil. Jeg mener… jeg vet ikke helt hva jeg skal si til kommentarer som inneholder ordene «liv» og «perfekt». Det er to ord som ikke går i samme setning etter min mening. Et perfekt liv finnes nok ikke. Ikke se på andre og tro at de lever det perfekte liv. Ikke se på andre og hele tiden tro at de setter opp en fasade så du skal tro det heller. Det er ikke alltid slik. Jeg lever ikke et perfekt liv, og jeg setter aldeles ikke opp en fasade for at du skal tro det.

Ikke misforstå meg. Jeg har et veldig godt liv, og jeg trives med hvem jeg er, hva jeg har og det meste rundt meg. Ikke nødvendigvis for at alt alltid er supert, men for at jeg går inn for å se positivt på ting. Jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg vet hvor viktig det er å føle seg vel med seg selv hver dag. Jeg ser ikke på andre og tror at de har det perfekt. Jeg leser ingens blogg, og tenker: «Wow. Så perfekt hun/han må ha det! Tenk å leve sånn. Hvorfor har ikke jeg det der?». Jeg fokuserer heller på å se positivt på mitt eget liv. Fokuserer på alt det gode jeg har. Jeg tror ikke automatisk at alt er mye bedre på den andre sida av gjerdet. Dermed klarer jeg å leve godt. Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt, og det skinner vel kanskje rett gjennom hele meg. Kanskje så mye at noen misforstår, og kommenterer livet mitt som «perfekt».

Dette ble meningsfylt sludder. Om du skjønner hva jeg mener. Men, som i enhver god britisk dramakomedie har jeg et poeng. Se på alt det du har og vær fornøyd med det. Ikke lev et helt liv hvor du står med hodet over hekken til naboen og snuser. Ikke studer naboens gress for å se om det er grønnere enn det på din side. Se heller på ditt eget gress, og se hvor fantastisk det faktisk er.

Eller du kan selvfølgelig la være. Det er ikke sikkert jeg aner hva jeg snakker om.>

Bildegalleri

Let this moment last forever.>

I går var jeg og Kaj hos mamma og kjæresten hennes. De ville vise frem det nyferdige grillhuset de har bygd i hagen, og der ble vi sittende hele kvelden. Vi drakk barnevin, spiste kjeks med ost og druer, pratet, viste frem ultralydbilder og koste oss skikkelig. Knitringa fra peisen og lyden av det rennende vannet fra fontenen var vel bare prikken over i'en. Skulle virkelig ønske det der var min hage. Den er fantastisk. Jeg fikk virkelig følelsen av å sitte ute i sydenland en varm sommerkveld, og man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det er positivt.

Jeg har også blitt litt småsyk, men det gjør ingenting. Jeg smiler fremdeles. Gårsdagens opplevelse dreper all sutring fra min side. Dessuten går det antagelig raskt over. Jeg er aldri syk så veldig lenge. Nå må jeg jobbe med studier, for jeg må bli ferdig til i morgen. Om et par timer skal jeg ta friminutt, og da blir det selvfølgelig en kopp kakao og en episode av Sex and the City. I mens kan dere prøve å forestille dere hvor koselig vi hadde det i går ved hjelp av disse bildene. Ha det bra!

>