På grunn av at vi ikke fikk til nettet før nå, kommer gårsdagens innlegg nå. Det vil altså bety at jeg kommer tilbake senere i dag, med bilder og hele pakka!

Dette innlegget er skrevet i tretida i går, altså søndag.

>

Vi sitter på bussen. To bønder i Trondheim. Meg og Kaj. Mennesker stiger på, og jeg legger merke til ei jente. Hun er pen, og jeg tenker med ett at hun er kul. Hun er slank og velkledd, og har all grunn til å være selvsikker. Jeg tenker ikke mer på jenta eller førsteinntrykket jeg fikk av henne, men to sekunder senere kommer samme jenta fram i bussen igjen. «Denne går til sentrum, sant?» spør hun bussjåføren usikkert. Ja, det gjør den, tenker jeg. Det står SENTRUM med store bokstaver på den, gjør det ikke? Med ett har førsteinntrykket mitt av jenta forandret seg. Nå er hun ikke lenger den selvsikre, pene jenta. Hun er den usikre, den som andre kan se ned på, den som unnskylder sin eksistens. Nå er hun den jeg ler litt av. Hun er den ensomme, den depressive.

Det er da jeg begynner å tenke på hva jeg nettopp har gjort. Jeg har skapt historier jeg ikke vet om er sanne. Jeg har skapt et helt liv for et ukjent menneske, just like that. Det er sånt jeg gjør. Ser på mennesker, og tror jeg kan lese hele livshistorien deres ut av ingenting. Jeg skaper usannheter og løgner om mennesker jeg overhodet ikke kjenner. Heldigvis vet de ikke hva jeg tenker. Heldigvis vet jeg ikke hva andre tenker når de ser meg. For ja, den tanken har slått meg. Det kan da umulig bare være jeg som gjør sånt. Noen på den bussen tenkte garantert tanker om meg også. Ut av førsteinntrykk. Ut av utseendet. Ut av ingenting. Hjelp. Kanskje jeg bare skal slutte med det? Eller kanskje jeg skal kalle meg ei spåkone, skape fremtidshistorier i stedet for fortidshistorier, og heller ta penger for det?>

Åh, jeg stresser sånn. Det er bare fire dager til vi drar til Kreta, og jeg bør gjøre ferdig to innsendingsoppgaver før den tid. Nå har jeg nettopp vært på jobb også. Så er det den berømte pakkinga. Jeg er så dårlig på å pakke. Jeg får aldri med meg det jeg vil, og jeg tar alltid med for mye. Nå skal vi faktisk være borte i to uker, så nå trenger jeg antagelig mer enn jeg får plass til i kofferten. I morgen tidlig drar vi til Trondheim for å shoppe noe av det som trengs. En bikini for eksempel. Puppene mine har forlengst blitt for store for den gamle (woho!), og magen begynner å presse på bikinibuksa også. Det med at magen har begynt å vokse er egentlig ganske spennende, og at puppene har vokst enormt er absolutt ikke noe jeg klager over. Hihi.

Nå skal vi spise middag, for det har vi ikke rukket før i dag. Gleder meg til shopping i morgen! Men, først vil jeg komme med et tips. Jeg vil anbefale absolutt alle til å se Black Books. Black Books er en fantastisk morsom tv-serie med fantastiske skuespillere. Du kan se et klipp her. Det er helt fantastisk. Seriøst. Trust me! Jeg har likt den utrolig lenge, men det var ikke før i dag jeg kom på å nevne den her.SE DEN! So long.>

Nam! Og ja; jeg søler med melis. Det er kult.

Forresten. I går fikk jeg en gladmelding på kommentar. Jeg fikk nemlig høre at jeg hadde fått en bloggpris borte hos Esquil. Jammen var ikke det rett. Bloggen min ble kåret til Trøndelags beste blogg! Må si jeg ble litt stolt av det også. Utrolig morsomt! :) Ta en titt innom Esquil. Så! Nå skal jeg spise boller og se tv. Hejdå!>